Regjeringen vil innføre krav om kjønnsbalanse i styrer

Dette innholdet er mer enn 1 år gammelt.

Regjeringen foreslår å innføre krav om at begge kjønn skal være representert med minst 40 prosent i styrene i norske selskaper. Kravene skal sikre bedre kjønnsbalanse i selskapenes ledelse og at næringslivet bruker den samlede kompetansen i samfunnet.

Anette Trettebergstuen og Jan Christian Vestre
Kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen og næringsminister Jan Christian Vestre. Foto: NFD


– I dag er bare to av ti styremedlemmer i private selskaper kvinner. Syv av ti aksjeselskaper har kun menn i styret. Dette er ikke i tråd med tiden vi lever i, og det er ikke i tråd med forventningene samfunnet har for lik vurdering av evner og kompetanse i befolkningen. Jeg er opptatt av verdiskaping, både for næringslivet og samfunnet som helhet. Næringslivet er ikke flinke nok til å bruke kompetansen til begge kjønn. Tiden er inne for å få en endring på dette nå, sier næringsminister Jan Christian Vestre.

Regjeringen foreslår nå å stille krav til større aksjeselskaper, ansvarlige selskaper, samvirkeforetak, stiftelser og boligbyggelag om at hvert kjønn skal være representert med minst 40 prosent av medlemmene i styret. De nye kravene skal kombineres med en frivillig sertifiseringsordning for mangfoldsledelse.

– Vi skal føre en offensiv likestillingspolitikk, blant annet fordi altfor få kvinner er representert i maktstrukturene i samfunnet. Forslagene til tiltak som vi sender på høring nå, skal bidra til et mer likestilt arbeids- og næringsliv. Det tjener vi alle på. sier kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen.

– For 20 år siden hadde vi 15 prosent kvinnelige styremedlemmer i aksjeselskapene, nå er det 20 prosent. Det har altså tatt hele 20 år å øke 5 prosentpoeng. Fortsetter vi i dette tempoet, kommer vi aldri i mål. Derfor trengs det mer innsats og bedre kultur for likestilling og mangfold, sier Vestre.

 

Vil ikke gjelde de minste bedriftene

– Det er viktig at tiltakene vi foreslår er treffende og ikke mer omfattende enn nødvendig. Vi har fått tilbakemelding om at forslaget ikke bør omfatte de små selskapene. Det har vi lyttet til. Vi inviterer nå til en åpen høring og det er mulig å foreslå både lavere og høyere terskler enn det regjeringen presenterer, sier Vestre.

Forslaget inneholder kriterier for hvilke selskaper som skal omfattes av lovkravene. Driftsinntekter og finansinntekter eller antall årsverk brukes for å vurdere selskapenes størrelse. Forslaget vil gjelde mellom 10 000 og 25 000 aksjeselskaper. Det utgjør rundt 3-7 prosent av aksjeselskapene.

 

Dette er forslagene for bedre kjønnsrepresentasjon

  • Krav om representasjon av begge kjønn i styret i aksjeselskaper, ansvarlige selskaper, stiftelser, boligbyggelag og samvirkeforetak.
  • Kravet til antall styremedlemmer av hvert kjønn avhenger av det totale antallet styremedlemmer. I styrer med tre medlemmer skal begge kjønn være representert, i styrer med fire eller fem medlemmer skal hvert kjønn være representert med minst to osv.
  • Gjeldende regler om kjønnsrepresentasjon i styrer i allmennaksjeselskaper m.fl. videreføres.
  • I høringen bes det om innspill til om terskelen for foretak som skal omfattes bør settes til 50, 70 eller 100 millioner kroner i samlede drifts- og finansinntekter eller 20, 30 eller 50 årsverk.

Tall og fakta om kjønnsbalanse i selskapsledelsen

Tall fra Core Topplederbarometer og SSBs statistikk for rolleinnehavere i næringslivet viser følgende:

  • I de 200 største selskapene i Norge er 84,5 prosent av de administrerende direktørene og 87 prosent av styrelederne menn.
  • I allmennaksjeselskaper er ca. 43 prosent av styremedlemmene kvinner og 9 prosent av de daglige lederne er kvinner.
  • I aksjeselskaper er 20 prosent av styremedlemmene og 17 prosent av de daglige lederne kvinner.
  • Kun 1 av 4 gründere er kvinner.