Regulering av makrell i 2023

Dette innholdet er mer enn 1 år gammelt.

Nærings- og fiskeridepartementet har i dag fastsatt en midlertidig kvote på makrell for 2023 på 100.000 tonn. Den midlertidige prøveordningen med kvotesamarbeid videreføres i 2023.

– I påvente av en avklaring av fordelingsspørsmålet for makrell fastsetter vi en midlertidig kvote på starten av året, slik at vi sikrer at den delen av flåten som starter sitt fiske tidlig får anledning til det. Den endelige kvoten vil bli fastsatt i god tid før hovedfiskeriet starter opp, sier fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran.

Kvoter

Ringnot- og trålgruppen er regulert med fartøykvoter på samme måte som i fjor. Lukket kystgruppe reguleres som én gruppe også i 2023, og departementet gjør oppmerksom på at fartøykvotene samt maksimalkvotetillegget i gruppen vil være lavere enn vanlig på grunn av den midlertidige lave norske kvoten. Når endelig norsk totalkvote for 2023 er fastsatt vil fiskeridirektoratet ha dialog med næringsorganisasjonene når det gjelder overreguleringsgrad for maksimalkvotetillegget. I åpen gruppe reduseres fartøykvoten med fem tonn fra i fjor, og utgjør i år 20 tonn.

I 2022 har avsetningen i åpen gruppe blitt overfisket. Fiskeridirektoratet viser til at fangst i åpen gruppe har variert fra år til år og vært avhengig av blant annet tilgjengelighet, og mener at størrelsen på avsetningen kan videreføres, men at nivået på fartøykvoten må settes noe ned i 2023.

Prøveordninger videreføres

Prøveordningen for kvotebelastning som følge av fangst ut over kvote videreføres for enda ett år. En oversikt fra Fiskeridirektoratet viser en markant nedgang i antall fartøy som har rapportert inn fangst ut over 110 prosent.

- Dette kan tyde på at prøveordningen har hatt en disiplinerende effekt. Samtidig har det de siste årene vært en ekstraordinær kvotesituasjon, så vi tenker det er fornuftig å videreføre dette som en prøveordning slik at vi får et enda bedre grunnlag for en beslutning, sier Skjæran.

Prøveordningen for bruk av snurrevad i makrellfisket videreføres også i 2023. Fiskeridirektoratet vil i samråd med Havforskningsinstituttet evaluere prøveordningen i forkant av reguleringen for 2024.  Det tidsbegrensede fritaket fra kravet til låssetting i makrellfisket videreføres.

Midlertidig kvotesamarbeidsordning for makrell videreføres ett år 

Etter en evaluering av ordningen som ble innført i 2022, er det besluttet at ordningen videreføres for ett år.

- Vi samarbeider godt med næringa, og lytter til fiskerne. Alle tilbakemeldinger jeg har fått fra fiskerne er at denne midlertidige ordningen har fungert godt. Den har vært en økonomisk suksess for fiskerne, og de har spart mye bunkers, sier fiskeri- og havministeren.

Ordningen administreres av Norges Sildesalgslag, og fiskerne oppfordres til å sette seg godt inn i vilkårene for å delta i ordningen, og hvordan ordningen fungerer.

Fakta om kvotesamarbeidsordningen

Kvotesamarbeidsordningen er en samfiskeordning som kommer i tillegg til den tradisjonelle pelagiske samfiskeordningen. Kvotesamarbeidsordningen er kun tilgjengelig for kystfartøy i lukket gruppe som ikke har tilgang til strukturkvoteordningen[1]. Videre må fartøyet ha en faktisk lengde under 15 meter for å ha tilgang til ordningen.

I kvotesamarbeidsordningen er det et krav om at fartøyet som ikke fisker skal ligge passivt så lenge samfisket foregår – dette i motsetning til den tradisjonelle pelagiske samfiskeordningen hvor det nettopp er et slikt aktivitetskrav til begge fartøyene i samfiskelaget.

Det innføres ikke kvotesamarbeidsordninger for andre fiskeslag.

[1] Det vil si fartøy under 13 meter hjemmelslengde i kystnotfiske etter makrell og under 11 meter hjemmelslengde i fisket etter makrell med garn og snøre.

Fotnoter

Faktisk lengde

Et fartøys faktiske lengde i dag, som på grunn av ombygging eller utskifting av fartøy, eller tillatelse til overføring av deltakeradgang mellom fartøy (splitting), kan være forskjellig fra hjemmelslengden til deltakeradgangene som fartøyet måtte være tildelt.

Hjemmelslengde

Den lengde som et fartøy hadde da vedkommende kystfiske ble adgangsregulert og som er grunnlaget for den enkelte deltakeradgangs kvotefaktor.

Kvotesamarbeidsordning for makrell

Midlertidig samfiskeordning for  kystfartøy i lukket gruppe som fisker makrell. Ordningen forutsetter at det andre fartøyet legges passivt så lenge det fiskes på ordningen. Ordningen tillater at flere kvoter blir fisket med ett fartøy, og den kan kombineres med «Samfiskeording pelagisk fisk».

Lukket gruppe

I en lukket gruppe i fiskeriene er det nødvendig at fartøyet har deltakeradgang for å delta. Det er et begrenset antall deltakeradganger pr. lukket gruppe. Antallet reduseres ved bruk av strukturkvoteordningen.

Samfiskeordning

Samfiskeordning hvitfisk
Midlertidig ordning for fartøy i lukket gruppe under 11 meters hjemmelslengde som fisker torsk, sei og hyse nord for 62° N. Ordningen tillater at to kvoter blir fisket med ett fartøy. 

Samfiskeordning pelagisk fisk
Midlertidig ordning for notfartøy i lukket gruppe under 15 meter kan samarbeide om gjennomføringen av notkast og låssetting av fangst av pelagisk fisk. Samarbeidet forutsetter at begge fartøyene deltar aktivt ved gjennomføringen av notkast og låssetting av fangst.

Åpen gruppe

I en åpen gruppe i fiskeriene er det ikke nødvendig å ha deltakeradgang/konsesjon for å delta. Fartøyene i en åpen gruppe tildeles kvote i mange viktige kvoteregulerte fiskerier, som blant annet torsk, sei og hyse nord for 62 grader nord, NVG-sild (norsk vårgytende sild), makrell og kongekrabbe. Det er åpen gruppe i torskefisket i nord som er den største åpne gruppen. Åpen gruppe ble tidligere kalt gruppe II.