Talen som fremført (utdrag, transkribert)

Kjære alle sammen,

Sist gang jeg var i en ‘bakgård’ som her på Røros – det var litt utpå ettermiddagen, under ‘Rørosmartnan’ og det var en hyggelig opplevelse. Jeg har vært her på Røros mange ganger – men da fikk jeg med meg ‘martnan’ og det som skjedde. Og nå – det å komme her i dag og få med meg en liten prøvesmak på ‘Spelet om Elden’, og få beviset på at Røros er Norges kulturkommune.

Det er veldig stort. Men la meg igjen bare si at i en tid som vi lever i nå; jeg vet ikke hvordan det er med dere, men denne sommeren har vært flott, værmessig, for mange – men jeg tror også at mange – og i alle fall jeg – har hatt en ‘uggen’ følelse også, fordi vi lever i en verden som er slik som den er akkurat nå. – Vi tenker på folk i Ukraina – jeg har vært der flere ganger – kjenner folk der, de går i tilfluktsrom om kvelden og opplever at det bombes om natten. – Og marerittet og katastrofen Gaza.

Det er jo ikke her, men jeg har lyst til å dvele ved dette, for når vi er her så skal vi jo også verdsette det at vi har en sommer med kultur, med frivillighet, med engasjement.

I dag har jeg vært i debatt med Erna Solberg foran Nidarosdomen og foran 2000 mennesker, og for meg så var det riktig å si at Erna og jeg vi er jo motstandere i denne valgkampen, men vi er ikke ‘fiender’. – Fordi det er de der ute, andre steder. Og nå skal vi ha en valgkamp, de neste 38 dagene, som skal handle om politikk og forskjeller, og folk skal velge, men det skjer tross alt på en måte hvor vi også står sammen.

Og jeg synes at det som vi ser her på Røros i så mange sammenhenger – dette samspillet, som er så fint og ‘norsk’ – med frivilligheten og næringslivet og myndighetene og kulturlivet – som gjør at det er gode liv å leve i landet vårt. Så det er min lille innledning om det.

Trygg økonomisk styring

Vi sier at det viktigste i livet skal være det viktigste i politikken. Vi sier for det første – at man skal ha trygghet for økonomien. Høsten 2021, da jeg ble statsminister, så hadde det gått noen uker, og så begynte renten å gå opp, strømprisen gikk opp, inflasjonen kom. Da Erna la fra seg statsbudsjettet den høsten, så sa hun at neste år blir prisstigningen 1,3 prosent – men den ble nesten 7. Og vi fikk krig i Ukraina og vi fikk pandemien tilbake, og det var en krevende tid vi gikk inn i.

Og for mange så var det noen år som gjorde at økonomien ble enda vanskeligere – matvareprisene særlig – men renter på boliglån og så videre har gått rett inn i hverdagen for mange. For oss så har det vært helt avgjørende å komme dit; at vi får prisstigningen ned – og det skal være slik, at når du jobber så skal du få et lønnsoppgjør som ligger over prisene, for å få økt kjøpekraft.

Og jeg pleier å gjenta det når jeg er ute og reiser; at noen forteller meg at det høres greit ut at de skal få bedre råd, men har vi ikke større visjoner enn det – i den verden vi lever i? Jo, vi har det. Men jeg vil minne om at vi er i bergstad hvor det er gjort mye arbeid opp igjennom århundrene, som her for Røros; at hvis det er slik at ærlige folk som går på jobb – som kjører bussen eller jobber på sykehjemmet – opplever at for det samme arbeidet så sitter de igjen med litt mindre og mindre, år for år – ja, da er det fare på ferde.

I USA så har arbeiderklassen og middelklassen knapt hatt kjøpekraftforbedringer siden 1970-tallet, mens de på toppen har dratt i fra. Jeg sier ikke mer. Vi skal ikke dit. Og derfor så er det så viktig for oss å sørge for at vi har kontroll på økonomien, trygg økonomisk styring, og nå begynner også renten å gå ned.

Og så har vi valgt å bruke politikken – for velferdsstaten er ikke til pynt – med å gjøre noen særlige løft.

Det ene har vært å avhjelpe småbarnsfamilienes økonomi. De har mindre fleksibilitet, de har unger i barnehage og på skolefritidsordning. Nå er skolefritidsordningen gratis – første, annen og tredje klasse – og fra i dag så koster barnehagen 1 200 kroner i de store kommunene og ned mot 800 kroner i de kommuner med minst befolkning – og dette er en av de kommunene. Og det betyr at en familie med to barn kan spare rundt 40 000 kroner pluss i året på dette. – Det er en innsats vi har gjort. Alternativet er at vi skal tilbake igjen til over 3 000 kroner for plassen.

Vi har bedret studentenes økonomi, pensjonistene har fått et oppgjør med kjøpekraftforbedringer, og til høsten, første oktober, kommer norgesprisen for strøm. Da kan du velge å tegne en norgespris, som betyr at du får en pris på 40 øre pluss moms for strømmen.

Så dette er tiltak som viser at politikk nytter.

I denne urolige tiden – i det siste døgnet – så har dere sett tollsatsene fra USA. Vi lever i en urolig økonomisk tid. Bare det at vi er der, at USA – som har ledet verden til å bygge tollsatsene ned, for all handel – og dette har vært til fordel for andre – nå bruker toll, som jo er skatt på handel mellom land – det er negativt.

Vi er imot det, vi er kritiske til dette, og det som ble innført i natt er en ensidig amerikansk beslutning. Men vi skal nå forhandle og gjøre det vi kan for å få til en avtale, for å se om vi kan få forbedret dette, men dette er det som gjelder nå.

Så – trygg økonomisk styring, det er en hovedsak for oss.

Skole

Så er det avgjørende i de neste fire årene at vi har en god politikk for barn og unge. Jeg møtte en 100 år gammel dame i Stjørdal i dag, i dag tidlig da jeg kom opp fra Oslo; hun fyller 100 år i september, og jeg spurte henne – hva er forskjellen på å være ung i dag og da du var ung? Da sa hun Jorunn, 100-åringen at – ja, det er jo selvfølgelig et hav av forskjeller, men jeg er ikke sikker på om ungdommen i dag er noe mindre bekymret enn det jeg var, kanskje mer, sa hun.

Og jeg vet ikke hvordan det er med dere, om dere har barn og barnebarn – men de som vokser opp nå – med sosiale medier – med sammenligninger, delinger, et enormt press, det er mye å ta tak i.

Og særlig i skolen. – Siden 2015 har resultatene gått ned, og særlig innen lesing – det mest elementære – norske elever leser dårligere; 15 000 av dem som går ut av grunnskolen har svært mangelfulle leseegenskaper. Det er veldig alvorlig for lesning i seg selv, selvfølgelig, men all annen kunnskap er jo avhengig av hvordan du leser.

Så nå skal vi ha et leseløft; vi skal bevilge penger til bedre skolebøker, i bibliotekene og skolene. Og det første elevene skal møte er en bok – ikke en skjerm. Vi har tatt mobiltelefonen ut av skolen, og vi sier at læreren skal være sjefen i klasserommet.

Og hva betyr det? Faktisk så var det ikke slik – jeg vet ikke om det er noen lærere her i bakgården, jo det er sikkert noen – for i alle fall ble jeg ganske sjokkert, jeg har jo hatt unger i barnehage og skole og har gått på skole selv – men hva en lærer ikke kunne gjøre i klasserommet – hvis det var bråk eller hvis det var elever som filmet hverandre eller som drev og lagde ugagn – så kunne man knapt gjøre noe. Nå er det endret. Nå har læreren anledning til å holde orden og det er veldig viktig. – Så for barn og unge så er det viktig å komme med dette løftet.

Og yrkesfagene skal få et løft. Nå er det et flertall av elevene som søker på yrkesfag. Vi kommer til å trenge det i landet vårt, dere, for vi kommer til å mangle folk før vi går tom for penger. Og vi trenger folk i nesten alle næringer. Alle steder jeg reiser, om det er på et sykehjem eller i en bedrift, hvor enn det skal være, så er det mangel på folk med kunnskaper som vi trenger, i skolene og i barnehagene.

Så det å gi barn og unge en trygg oppvekst, nok kunnskap til å gå videre, det er en oppgave for hele landet vårt.

Helse

Og så følger det også at vi skal ha en trygghet som skal være rettet inn mot våre eldre. Vi blir jo flere eldre. Det er bra – det er en av velferdsstatens gode resultater. Men så er det sånn at jeg tror man nesten kan slå fast at en gruppe 80-åringer har større mangfold seg imellom enn en gruppe seksåringer. – Vi blir mer forskjellige ettersom vi lever. En 80-åring kan ha ikke noe behov for assistanse, eller litt behov eller veldig mye behov, og alle skal få ha en trygghet for at de er dekket. Og jeg tror at Isak (Veierud Busch, ordfører) vet at det å sikre eldreomsorgen er en av de største og mest krevende oppgaver for kommunen.

Men vi må sørge for å prioritere og jobbe med kommuneøkonomien, hvor det er mulig. Målet er at det er nok ansatte. Målet er at det er heltidsstillinger og ikke deltidsstillinger.

Så vil jeg også gi et veldig klart budskap om trygghet for helse; for alle valg handler jo egentlig om helse; det er jo det vi er mest opptatt av, alle sammen. Vi har alle et ansvar for egen helse, men poenget med politikken er vi har alle også et ansvar for alles helse, for vi er nødt til å ta noen grep sammen.

Og da er det to ting vi har vært opptatt av:

Vi skal styrke fastlegene. Fastlegene løser 80 % av de helseproblemene vi har – de ordnes hos fastlegen eller man blir henvist videre, om det er et større problem. For oss har det vært en stor snuoperasjon, som gjør at nå har 150 000 flere fått fastlege. Og det skal vi fortsette med; å utdanne flere allmennleger, å få flere til å velge allmennlegeyrket, og du skal også kunne nå din fastlege digitalt.

Og så skal vi få ventetiden ytterligere ned. Vi satte et mål om få ned ventetidene, som skjøt i været fra 2017 og særlig under pandemien, fordi nesten alle behandlinger da ble satt på vent og nedprioritert. Og vi satte et mål om å komme tilbake til et nivå før Covid ved utgangen av 2025, men vi kom dit nå allerede før sommeren 2025.

Det er fordi vi brukte den norske modellen. Vi jobbet med de ansatte i sykehusene, vi jobbet på nye måter, legene, sykepleierne, helsefagarbeiderne, de ansatte, vi brukte sykehusene flere timer om dagen og fikk ventetidene ned.

Og så tror jeg vi står overfor en ganske stor oppgave innenfor vårt helsevesen med ny teknologi, og hvor vi også skal føle – som innbyggere i dette landet – at vi ikke faller mellom noen stoler, mellom det kommunene har ansvaret for og det staten har ansvaret for, sykehusene. Vi må se på disse modellene med nye øyne, for at folk skal få et godt tilbud.

Vi bruker mye penger der, og jeg vil fortsatt si at den modellen vi har, om at dette er en del av fellesskapet, velferdsstaten, spleiselaget, det må vi holde fast ved. For hvis det går over til å bli at det lommeboka som avgjør hvilke helsetilbud du har råd og anledning til, så trekker det oss i helt gal retning.

Trygghet for landet

Og så er det selvfølgelig det området som heter trygghet for landet. Og jeg pleier å si, fra den tiden hvor jeg var utenriksminister, at utenrikspolitikkens mål er å gjøre innenrikspolitikken mulig; det å ha rom til at vi kan velge politikk her, på kommunenivå, på landsnivå.

Fortsatt så er det trygt å bo i vår del av Europa, men det er et annet Europa nå enn det var, 10-15 år tilbake. Vi har altså en nabo som har gått til fullskala angrepskrig mot en annen nabo, riktignok et stykke unna oss, men med noen forferdelige utrygge resultater som jeg synes er veldig skremmende.

Det er et autoritært og totalitært regime, og for meg er det egentlig en utrolig trist opplevelse fordi jeg som utenriksminister forhandlet fram en avtale i 2008-2010 med samme mann (Lavrov) som sitter og er med på å styre Russland i dag, i autoritær retning, og går til krig for å løse problemer.

Og det er derfor vi nå har kommet dit at vi skal styrke forsvaret vårt. Vi har et enstemmig Storting om å gjøre det, det er veldig bra; det er ingen andre land som har klart det på denne måten. Så det må vi prioritere fremover.

Vi må alle ta ansvar for beredskapen, beredskapen inn i hverdagen, i forhold til ekstremvær og andre ting som kan slå ut eller falle ut. Og truslene i dag, gode venner, det er ikke det gamle bildet at du kan stå overfor et angrep hvor noen rykker over grensen din, men det er mye mer uklart enn det. Det er det vi kaller sammensatte trusler; det kan være hacking, sabotasje, strøm som blir borte, mer uklare ting. For når er du da egentlig ‘under angrep’.

Det betyr at hver og en av oss også må ta et ansvar i våre egne lokalsamfunn, blant annet om nyhetene vi får. – Er dette sant? Skal vi tro på det?

Og derfor så er frivilligheten og den kraften som er i det – slik vi ser det her på Røros – både en veldig viktig del av kulturlivet, men også av samfunnsberedskapen.

Og vi skal ta godt vare på norsk økonomi; vi er kanskje den mest utadvendte økonomien som er, i verden. Og i en verden hvor det kommer tollsatser, så er det selvfølgelig ikke bra for norsk økonomi, men vi skal prioritere å jobbe godt med det.

Så her er det vi prioriterer – når vi sier trygghet for framtiden.

Takk for oppmerksomheten.