Svarbrev til FNs uavhengige spesialrapportør for menneskerettighetssituasjonen i de okkuperte palestinske områdene
Nyhet | Dato: 30.05.2025 | Finansdepartementet
I brev til finansminister Jens Stoltenberg 30. april og 20. mai 2025 uttrykker FNs spesialrapportør Francesca Albanese bekymringer om Statens pensjonsfond utlands investeringer. Finansministeren har i dag sendt sitt svar der han uttrykker at norske myndigheter er trygge på at Norge gjennom pensjonsfondet ikke bidrar til Israels folkerettsbrudd.
- Letter to Minister of Finance of Norway – from Francesca Albanese 30.04.25 (PDF)
- Letter to the Minister of Foreign Affairs and Minister of Finance of Norway – from Francesca Albanese 20.05.25 (PDF)
Svarbrevet:
– Den norske regjeringen har et klart budskap: Volden må opphøre, alle gisler må løslates snarest, og Israel må umiddelbart legge til rette for full og uhindret gjenopptakelse av humanitær bistand til Gaza. Israels fortsatte tilstedeværelse i de okkuperte palestinske områdene er ulovlig og må ta slutt, sier finansminister Jens Stoltenberg.
– Norske myndigheter vurderer fortløpende Norges forpliktelser etter folkeretten, og særlig tatt i betraktning den siste utviklingen både i Gaza og på Vestbredden samt Den internasjonale domstolen sin rådgivende uttalelse 19. juli 2024. Finansdepartementet er trygge på at pensjonsfondets investeringer ikke bryter med Norges forpliktelser etter folkeretten, spesielt forpliktelsene som påhviler alle tredjestater som følger av ulovlig tilstedeværelse av Israel i de okkuperte palestinske områdene, sier Stoltenberg.
I finansministerens brev gjøres det oppmerksom på at Statens pensjonsfond utland er en finansiell investor. Pensjonsfondet var ved utgangen av 2024 investert i rundt 70 markeder i nærmere 9 000 børsnoterte selskaper, med virksomhet og verdikjeder over hele verden. Fondet er en minoritetsaksjonær og eier i gjennomsnitt 1,5 prosent av aksjene i et enkeltselskap. Selv om fondet er stort – både i verdi og når de globale investeringene ses samlet, så er eierskapspostene i enkeltselskapene relativt små. I praksis forvaltes fondet som et stort, globalt indeksfond.
Det vises i finansministerens svarbrev til at rammene, styringen og forvaltningen av fondet er basert på et helhetlig og anerkjent system for ansvarlig investeringspraksis inkludert en mekanisme for observasjon og utelukkelse av selskaper basert på etiske kriterier. Det fremkommer også at de etiske retningslinjene for pensjonsfondet stiller strengere krav til investeringene enn det som ville vært tilfelle dersom kravene var kun basert på vurderinger av hva som er nødvendig for å ivareta Norges folkerettslige forpliktelser.
Pensjonsfondets formål og legitimitet er grunnleggende. Etikkrådet har en grundig metode og prosess for å vurdere hvorvidt fondet er investert i selskaper som medvirker til Israels folkerettsbrudd. Etikkrådet anser det som avgjørende om et selskaps aktiviteter har betydning for at folkerettsbruddet kan finne sted eller opprettholdes, og om aktivitetene er sporadiske eller om de har en form for mer permanent tilknytning. Videre spiller det inn om produkter eller tjenester er spesielt tilpasset bruk i området. Og – uavhengig av graden av medvirkning – må det være sannsynlig at virksomheten vil fortsette.
Så langt er 11 selskaper utelukket fra fondet på grunn av virksomhet på Vestbredden. Den siste utelukkelse ble offentliggjort 11. mai. Etikkrådet fortsetter å følge utviklingen nøye og vurderer fortløpende om det er grunnlag for å anbefale utelukkelse av ytterligere selskaper fra fondet.