Ifølge rapporten er det ikke én bestemt type arbeidstaker som blir utnyttet. Det handler særlig om situasjoner der arbeidstakere blir satt i en avhengighetssituasjon. De som rammes er en sammensatt gruppe, men med fellestrekk som begrenset kjennskap til egne rettigheter, svake språkferdigheter og få alternative nettverk.

– Dette er viktig kunnskap. Det skal være trygt å jobbe i Norge, uansett bransje og uansett hvor man kommer fra. Derfor må det jobbes målrettet gjennom forebygging og tilsyn for å hindre at det skjer, og fange opp dem som rammes. Regjeringen har systematisk styrket Arbeidstilsynet og fått strammet inn lovverket de siste årene, men som rapporten viser må det jobbes mer på dette området, sier arbeids- og inkluderingsminister Kjersti Stenseng.

Antall arbeidsforhold med risiko for utnytting økte fram mot 2022, men har etter det avtatt noe. Rapporten fra Fafo peker blant annet på at innstrammingene i innleie fra bemanningsforetak i 2023 kan ha bremset veksten i noen områder.

Gjennom handlingsplanen mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet  jobbes det med flere tiltak rettet mot sårbare arbeidstakere. Straffebestemmelsen av lønnstyveri skal evalueres, og det er satt i gang et arbeid for å utvide og skjerpe straffebestemmelsen om utnyttelse av utlendinger.

– Utnytting av sårbare personer og menneskehandel er alvorlig kriminalitet. Vi har flere tiltak for å ivareta ofre, og må samtidig sørge for at bakmenn blir avdekket og stilt til ansvar. Derfor har vi styrket innsatsen hos Arbeidstilsynet og politiet. Dette handler om å ivareta grunnleggende menneskerettigheter og verdighet. Rapporten gis oss viktig kunnskap for å videreutvikle denne innsatsen, sier justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen.

Kriminelle aktører

Rapporten viser at utnytting ofte kan utvikle seg gradvis og at arbeidsforhold som i utgangspunktet fremstår ordinære, over tid blir mer utnyttende etter hvert som arbeidstakeren blir økonomisk, sosialt eller praktisk avhengig av arbeidsgiveren.

Arbeidsgiversiden er også sammensatt, med både bevisst kriminelle aktører og virksomheter som opererer i en gråsone mellom lovlig og ulovlig praksis. Lange kontraktskjeder, uklart ansvar og svak kontroll gjør det vanskelig å skille mellom seriøse og useriøse aktører.

– Det skal aldri lønne seg å bryte loven, og vi skal beskytte de mest sårbare gruppene i arbeidslivet. De seriøse bedriftene skal løftes i konkurransen med de useriøse. Fra i fjor er arbeidsmiljøloven skjerpet, noe som gir Arbeidstilsynet mer makt og sterkere virkemidler overfor de mest useriøse virksomhetene, sier Stenseng.

Behov for helhetlig bistand

Felles for mange saker er at arbeidstakere havner i avhengighetsforhold til arbeidsgiver eller mellomledd – for arbeid, bolig, transport eller dokumentasjon – noe som begrenser muligheten til å protestere eller forlate situasjonen. Økonomisk press, gjeld og frykt for å miste arbeid eller bolig bidrar til at mange blir værende i utnyttende forhold.

Ideelle organisasjoner og fagforeninger er ofte første kontaktpunkt for utsatte arbeidstakere. Rapporten peker på at tilgang til bolig og økonomisk trygghet er avgjørende for at personer skal kunne bryte med utnyttende arbeidsgivere og eventuelt gå videre med en straffesak. Samtidig er hjelpetilbudet ujevnt fordelt geografisk, og kompetansen er samlet hos få miljøer. Utnyttingssaker er ofte komplekse og krever sammensatt og langvarig oppfølging.