Utenriksminister Huitfeldt i Moldova

Dette innholdet er mer enn 1 år gammelt.

Utenriksminister Anniken Huitfeldt deltar i dag på nordisk-baltisk utenriksministermøte i Moldovas hovedstad Chisinau. Det er første gang Huitfeldt og de øvrige ministrene besøker Ukrainas naboland etter at krigen brøt ut.

Bilde av de nordiske og baltiske utenriksministrene som sitter i skinnstoler med avstand på mørkegrønt teppe
De nordiske og baltiske utenriksministrene møttes i Moldova. Foto: Laura Celmina. Latvian MFA

Moldova er et av Europas fattigste land, og det nabolandet som er sterkest preget av krigen i Ukraina. Huitfeldt og utenriksministrene i de øvrige nordiske og baltiske landene reiser til landet for å vise sin støtte. Utenriksministrene skal ha møter med president Maia Sandu, statsminister Dorin Recean, utenriksminister Nicu Popescu og lederen av landets nasjonalforsamling.

Så langt har rundt 790 000 flyktninger kommet fra Ukraina til Moldova, og fremdeles oppholder rundt 103 000 flyktninger seg der, ifølge FNs høykommissær for flyktninger.

– Moldovas solidaritet med de ukrainske flyktningene er imponerende. Den moldovske befolkningen har bokstavelig talt åpnet sine hjem i solidaritet med Ukraina. Ifølge FN huser over 22 000 moldovske vertsfamilier ukrainske flyktninger, sier utenriksminister Huitfeldt.

Moldova vil motta midler fra Norge gjennom den store Nansen-pakken på 75 milliarder kroner som ble lansert i vinter, men landet har allerede mottatt midler fra Norge etter krigens utbrudd.

– Vi har hittil gitt 472,4 millioner kroner i bistand til flyktningkrisen i landet. Dette sikrer at sårbare familier får direkte nødhjelp. Norsk støtte går også til de 22 000 moldovske vertsfamiliene som gir husly til kvinner, barn og eldre på flukt fra Ukraina. De norske pengene går via FN og norske humanitære organisasjoner.

– Myndighetene i Moldova jobber godt sammen med FN og oss givere for å sikre at flyktningene integreres i samfunnet, skal kunne gå på skole, ta arbeid, og få tilgang til helsehjelp og sosiale tjenester, sier Huitfeldt.

Samtidig arbeider de for å styrke landets egen kapasitet for å kunne ivareta behovene til sårbare moldovske familier. Derfor lanserte de i mars et midlertidig støtteprogram for disse formålene.

Norges støtte til Moldova har de siste årene konsentrert seg om demokrati, rettstat og menneskerettigheter samt støtte til energieffektivisering, klima og miljø. Etter Russlands angrep på Ukraina har Norge trappet støtten kraftig opp med fokus på humanitær støtte til flyktninger og til moldovske vertsfamilier. Norge har også gitt 150 millioner kroner i budsjettstøtte gjennom Verdensbanken i 2022.

Moldova har tatt et valg om euro-atlantisk integrasjon. Fra 2014 har Moldova hatt en assosieringsavtale med EU, som etablerer et «Deep and Comprehensive Free Trade Area» (DCFTA). I juni 2022 fikk Moldova sammen med Ukraina kandidatstatus til EU.

– Norge støtter dette helhjertet. Stabilitet og demokrati i Moldova er viktig for hele Europa. Støtte til Moldova bidrar til å styrke europeisk sikkerhet, sier Huitfeldt.

Moldova står overfor en rekke store sikkerhetsutfordringer. Russiske missiler har flere ganger krenket Moldovas luftrom og falske bombetrusler har medført midlertidig stenging av flyplassen i Chisinau. Landet utsettes jevnlig for cyberangrep, russisk propaganda, falske nyheter samt uro knyttet til utviklingen i den frosne konflikten i utbryterregionen Transnistria.

Fakta om norsk støtte til Moldova

  • Norge ga i 2022 i alt 150 millioner kroner i støtte til statsapparatet i Moldova.
  • Norge ga også humanitær bistand på i alt 261,9 millioner kroner i 2022 og til sammen 476 millioner for 2022 og 2023.
  • Moldova er omfattet av Nansen-programmet, noe som vil øke norsk støtte ytterligere utover året.