Nye ventetidstall for april 2025:

Ventetid for påbegynt helsehjelp ned seks dager, for ventende ned 22 dager og det er 64 200 færre som venter

– Jeg er glad for at Ventetidsløftet har effekt og vil takke alle ansatte og ledere som hver dag bidrar til at innbyggerne våre skal få raskere helsehjelp. Kombinasjonen av en lang rekke tiltak gir gode utslag i april-tallene. Det var forventet og er absolutt gledelig, men innsatsen fortsetter på alle fronter, for ventetidene skal ytterligere ned gjennom 2025 og videre, sier helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre.

Det er ett år siden Ventetidsløftet ble etablert som et partnerskap mellom regjeringen, sykehusene og de største arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjonene i offentlig og privat sektor. Ventetidene begynte å øke i 2017 og målet med partnerskapet er å snu denne trenden og få til en markant nedgang i ventetidene gjennom 2025.

Ved utgangen av april 2025 er den gjennomsnittlige ventetiden for påbegynt helsehjelp for landet som helhet seks dager kortere enn på samme tid i fjor, mens ventetid ventende er redusert med hele 22 dager sammenlignet med i fjor. Fristbruddene går også ned. Samtidig er det 64 200 færre som venter på å få startet helsehjelp, slik at det nå er 196 700 pasienter som venter. Det er over 40 000 færre som venter på helsehjelp enn i oktober 2021.

– Ventetidsløftet har hele tiden handlet om å skape varig positiv endring og permanent kortere ventetider. Det har vært og er fremdeles nødvendig med ekstrainnsats for å gi behandling til mange som har ventet lenge. Samtidig gjennomføres det en lang rekke tiltak som vil gi varige gevinster. Eksempler på dette er bedre oppgavedeling, ny teknologi, mer effektive pasientforløp, fjerning av tidstyver og mer samarbeid med private aktører. Alt dette vil komme pasientene våre til gode fremover, sier Vestre.

I partnerskapet Ventetidsløftet følges flere indikatorer nøye, for å være trygg på at innbyggerne får raskere helsehjelp. En av disse indikatorene er «andel passert tid», som betyr pasienter som ikke får behandling innen planlagt tid.

– Vi skal sørge for gode pasientforløp i hele tjenesten. Derfor prioriterer vi også innsats for at dem som er hentet inn ikke venter for lenge på operasjon og videre oppfølging. Foreløpig viser ikke tallene at det skjer, men her følger vi nøye med for å sikre at det er kapasitet til å behandle alle som trenger det, sier Vestre.

Ventetid ventende og ventetid påbegynt helsehjelp – redusert ventetid

Mange som har ventet lenge har fått påstartet helsehjelpen denne vinteren og våren. Det gjør at de som fortsatt venter, har ventet vesentlig kortere enn tidligere. Den gjennomsnittlige ventetiden for dem som fortsatt venter på helsehjelp (ventetid ventende) er redusert med 22 dager sammenlignet med april i fjor, og er på samme nivå som i april 2019.

Når disse får startet sin helsehjelp vil de på tidspunktet de starter behandling i snitt ha ventet kortere enn hva som har vært tilfelle tidligere, og gjennomsnittlig ventetid for påbegynt helsehjelp vil dermed gå ned. Når ventetiden for ventende nå er redusert med 22 dager og er sju dager kortere enn ventetiden for påbegynt helsehjelp, betyr det at vi kan forvente en videre reduksjon i gjennomsnittlig ventetid for påbegynt helsehjelp de neste månedene.

Hvordan fungerer dette i praksis?

Utviklingen ved Haraldsplass Diakonale Sykehus i Bergen illustrerer sammenhengen mellom ventetiden for pasienter som venter og dem som har fått påstartet helsehjelpen. Sykehuset hadde en gjennomsnittlig ventetid ventende på 96 dager i desember 2024. I januar satte sykehuset fart på arbeidet med å starte behandlingen for mange av de som hadde ventet lenge. Dette førte til at ventetiden for påbegynt helsehjelp ble veldig høy i januar. Gjennomsnittlig ventetid for påbegynt helsehjelp var i januar på hele 128 dager. Haraldsplass fortsatte innsatsen i månedene etter og dette førte til at den gjennomsnittlige ventetiden for ventende falt kraftig og ble redusert til 45 dager ved utgangen av mars. Nå kan Haraldsplass endelig se effekten av det gode arbeidet som er gjort ved at ventetiden for dem som har startet helsehjelpen i april er redusert til 57 dager. Det vil si en nedgang på 71 dager i løpet av tre måneder.

Noen eksempler fra sykehusene

  • I Helse Sør-Øst peker Oslo Universitetssykehus, Ahus og Sunnaas seg positivt med 14–21 dager kortere ventetid for påbegynt helsehjelp enn for ett år siden.
  • I Helse Vest peker Haraldsplass seg positivt ut med 21 dager kortere ventetid for påbegynt helsehjelp enn for ett år siden.
  • I Helse Midt-Norge peker St. Olavs hospital seg positivt ut med 12 dager kortere ventetid for påbegynt helsehjelp enn for ett år siden.
  • I Helse Nord peker Finnmarkssykehuset seg positivt ut med sju dager kortere ventetid for påbegynt helsehjelp enn for ett år siden.

Noen nøkkeltall i april

  • For landet som helhet er den gjennomsnittlige ventetiden 68 dager i april 2025 for påbegynt helsehjelp. Dette er seks dager kortere enn april 2024, tre dager kortere enn april 2023 og elleve dager over nivået i april 2019.
  • Gjennomsnittlig ventetid for ventende er 22 dager kortere i april 2025 sammenlignet med april 2024 og på tilsvarende nivå som april 2019.
  • Ventetiden for ventende er sju dager under ventetiden for påbegynt helsehjelp, noe som legger et godt grunnlag for å klare styringsmålet i juni.
  • Antallet ventende var 196 700 ved utgangen av april. Det er en nedgang på om lag 64 200 sammenlignet med april i fjor og er også lavere enn antallet ventende ved utgangen av april 2019.
  • Av 196 700 ventende ved utgangen av april 2025, har over 159 000 eller 81 prosent ventet under to måneder.
  • Andelen fristbrudd for ventende var på 4,4 prosent mot 9,1 prosent i april i fjor. Andelen fristbrudd for påbegynte var 7 prosent mot 9,4 prosent i april i fjor.

  • I 2024 fikk om lag tre millioner pasienter oppfølging i spesialisthelsetjenesten (ikke unike pasienter). Hver enkelt pasient kan ha én eller flere konsultasjoner/kontakter, det vil variere. Samlet var det om lag 13,6 millioner kontakter i poliklinikk i spesialisthelsetjenesten og om lag 5,4 millioner oppholdsdøgn. I 2024 var det om lag 904 000 antall døgnopphold i somatikken, ifølge statistikk fra FHI (fhi.no).
  • Rundt tre fjerdedeler av innleggelsene innen somatikk i sykehusene er definert som «øyeblikkelig hjelp». Disse pasientene legges inn umiddelbart, uten ventetid.
  • I arbeidet med Ventetidsløftet er målet at gjennomsnittlig ventetid for oppstart av helsehjelp for tilstander som ikke innebærer behov for øyeblikkelig hjelp skal reduseres markant. Følgende indikatorer er relevant for å følge for å forstå utviklingen:
  • «Ventetid for påbegynt helsehjelp» viser gjennomsnittlig antall kalenderdager fra en henvisning er mottatt til helsehjelpen har startet. Styringskravet for 2025 er formulert slik: «Gjennomsnittlig ventetid i 2025 skal være lik eller under 61 dager i somatikken, 44 dager innen psykisk helsevern voksne, 45 dager innen psykisk helsevern barn og unge og 33 dager innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB).» For å forstå hvordan indikatoren «Ventetid for påbegynt helsehjelp» utvikler seg framover følger RHF-ene med på hvor mange og hvor lenge pasientene har ventet på helsehjelp.
  • «Ventetid ventende» er ventetider for pasienter som er henvist fra fastlege, og som fortsatt venter på at helsehjelpen skal starte. Beregningen gjøres for alle som er på venteliste ved utgangen av hver måned.
  • «Antall ventende» viser hvor mange som ventet på å få startet sin helsehjelp på en gitt dato. Noen vil ha ventet en dag eller to, mens andre har ventet vesentlig lengre. 30. april hadde 81 prosent av dem som ventet, ventet under to måneder.
  • Det var 196 700 som ventet ved utgangen av april 2025.
  • Så lenge vi har hatt målinger for antallet ventende har det aldri vært færre enn 190 000 som venter på helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten og vi må forvente ventende omtrent på dette nivået. Det vil og skal alltid være pasienter på venteliste blant annet fordi noe utredning og behandling krever forberedelser, fordi man av medisinske årsaker bør avvente situasjonen og for å unngå overkapasitet og overbehandling.