Fakta om ventetider

Når noe er galt og vi trenger helsehjelp, ønsker vi det så raskt som mulig. Dersom fastlegen ikke kan hjelpe oss å løse problemet, blir vi gjerne henvist til spesialisthelsetjenesten.

Ofte må vi vente på utredning og eventuell behandling. Ved ufarlige problemer kan litt ventetid noen ganger være fornuftig, men generelt er det et mål at ventetidene ikke skal være for lange.

Hvor lenge den enkelte kan eller må vente, blir vurdert ut fra faste prioriteringskriterier og medisinskfaglige vurderinger (helsedirektoratet.no).

Men hva snakker vi egentlig om når vi snakker om ventetider – og hvordan måles det?

Ulike typer ventetider

Det er flere typer ventetider i spesialisthelsetjenesten. Noen er interne i sykehusene, mens andre gjøres tilgjengelige hver tredje måned (offisielle data) og månedlig (foreløpige data) på Helsedirektoratets nettsider (helsedirektoratet.no).

Denne statistikken baserer seg på rapportering fra sykehusene til Norsk pasientregister og utgjør den nasjonale ventelistestatistikken. Den omfatter ventetid i planlagte pasientforløp. Øyeblikkelig hjelp er ikke er en del av statistikken.  

Dette er tallene vi følger med på fra nasjonalt hold:

Gjennomsnittlig ventetid påbegynt helsehjelp

Hovedtallet myndighetene følger med på, er den gjennomsnittlige tiden fra sykehuset har mottatt en pasienthenvisning til helsehjelpen er påbegynt. Denne indikatoren kalles «Ventetid ordinært avviklede» i statistikken. Dette er hovedindikatoren for ventetider fordi:

• Det er et tall som er relevant for alle pasienter som henvises til spesialisthelsetjenesten for planlagt behandling.
• Det kan sammenlignes bredt på tvers av diagnoser og pasientgrupper, og mellom sykehus.
• Det er en god indikator på spesialisthelsetjenestens evne til å håndtere pasientene som er henvist til sykehus.

Fra 1. juni 2024 ble det gjort endringer i registreringen på denne indikatoren. Tidligere ble ventetiden registrert inntil «starte behandling» eller «starte utredning». Dette ble 1. juni endret til «start helsehjelp». Formålet med endringen er at det skal bli lettere å forstå når pasienten har rett til helsehjelp, tidsfristen for når nødvendig helsehjelp senest skal være påbegynt og tidspunktet for oppstart av helsehjelpen vil finne sted.

Endringen kan resultere i at gjennomsnittlig ventetid går litt ned. Helsedirektoratet beregnet i 2019 at den foreslåtte endringen vil innebære at den registrerte ventetiden anslagsvis går ned med om lag 0,5 dag. Dette vil ikke være en reell nedgang i ventetid, men en konsekvens av endret regelverk.

Gjennomsnittlig ventetid ventende

En annen indikator for ventetid er knyttet til pasientene som er henvist fra fastlege, men som ennå ikke har fått påbegynt helsehjelpen i spesialisthelsetjenesten.

Disse pasientene venter fortsatt på at helsehjelpen skal starte. Indikatoren kalles «Gjennomsnittlig ventetid ventende» og sier noe om hvor lenge de som fortsatt venter på helsehjelp i gjennomsnitt har ventet.

Beregningen gjøres for alle som er på venteliste ved utgangen av hver måned, og også dette tallet kan man følge på Helsedirektoratets nettsider (helsedirektoratet.no).

Ventetider varierer med fagområder

Hvor lange den gjennomsnittlige ventetiden er, varierer etter hva pasienten er henvist for.

Gjennomsnittlige ventetider er forskjellig innenfor somatikk (fysisk helse), psykisk helsevern, rusbehandling osv. Det overordnede tallet, er alle kategoriene samlet.   

Gjennomsnittlig ventetid kan gå opp før den går ned

Når det settes i gang tiltak for å redusere ventetidene og de pasientene som har stått lengst på venteliste får startet sin helsehjelp, vil de flyttes fra statistikken «Gjennomsnittlig ventetid ventende» til statistikken «Gjennomsnittlig ventetid ordinært avviklede/påbegynt helsehjelp».

De vil da bidra med mange dagers ventetid inn i gjennomsnittstallet for de som har fått påbegynt helsehjelp.

Det betyr at ventetiden myndighetene følger med på, øker i stedet for å gå ned i begynnelsen av en periode med tiltak for å få ned ventetidene.

Langsiktige mål for ventetider i Nasjonal helse- og samhandlingsplan

Det er et mål at Norges befolkning skal ha rask tilgang til helsehjelp. Likevel har ventetidene i sykehusene økt jevnt siden 2017, og etter pandemien har de økt ytterligere. Det er flere årsaker, men etter pandemien er hovedårsaken at det fortsatt er mange pasienter som ikke fikk startet opp sin behandling fordi sykehusene stengte mye av aktiviteten ned under pandemien.

I Nasjonal helse- og samhandlingsplan, som ble lagt fram 1. mars i år og gjelder for perioden 2024-2027, ble det definert langsiktige mål for gjennomsnittlig ventetider:

Ventetidene skal ned og være under:

• 35 dager i psykisk helsevern for barn og unge
• 40 dager i psykisk helsevern for voksne
• 30 dager for rusbehandling
• 50 dager i somatikk

Ventetidsløftet

13. mai i år lanserte helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre Ventetidsløftet (PDF), sammen med Fagforbundet, Norsk Sykepleierforbund, Den norske legeforening, Delta, Psykologforeningen, Spekter, Virke, NHO Geneo og de regionale helseforetakene.

Ventetidsløftet er et forpliktende samarbeid om å ta i bruk alle mulige virkemidler og tiltak for å snu trenden og sørge for en markant nedgang i ventetidene allerede i 2024 og 2025. 

• Les mer om regjeringens Ventetidsløfte