Omstillingen 2009–2012 i rute

Forsvarssektorens langtidsplaner siden 2001 har lagt grunnlaget for en dyptgripende reform som har resultert i dagens innsatsforsvar. Med noe over ett år igjen av gjeldende langtidsperiode er et flertall av målene i planen allerede nådd.

Forsvarssektorens langtidsplaner siden 2001 har lagt grunnlaget for en dyptgripende reform som har resultert i dagens innsatsforsvar. Med noe over ett år igjen av gjeldende langtidsperiode er et flertall av målene i planen allerede nådd.

Litt over halvveis i langtidsperioden 2009–2012 er hovedmålet om et forsvar i mer varig balanse ved utgangen av 2012, innenfor rekkevidde. Allerede er alle organisasjonsendringer som ble skissert i langtidsplanen, gjennomført. Perioden har også sett innfasing av nye kapasiteter som C130J transportfly, Skjold-klasse fartøyer og fregatter i Fritjof Nansen-klassen, samt en videreført modernisering av Kystvakten, Etterretningstjenesten, spesialstyrkene og en rekke andre felleskapasiteter. Samtidig ligger alle styrkeprodusentene i stort an til å nå målsettinger for øving og trening i 2011. Årsverksforbruket er under kontroll, og Forsvaret er i ferd med å vri ressursene over til prioriterte områder. Selv om det blant annet for Hæren gjenstår noen utfordringer, anses strukturutviklingen i hovedsak som god. Dette vil ha et positivt utslag på Forsvarets evne til å ivareta sine pålagte oppgaver.

Regjering og storting har til nå tilført forsvarssektoren om lag 550 mill. av de 800 mill. 2008-kronene som langtidsplanen forutsetter skal tilføres i løpet av perioden. Forsvaret selv har i tillegg frigjort hele 420 mill. 2008-kroner, av totalkravet på 600 mill. kroner, gjennom effektivisering av virksomheten. Dermed følger både politisk nivå og forsvarssektoren selv opp langtidsplanen i henhold til forutsetningene. 

Samtidig har Forsvaret så langt i langtidsperioden ligget på et noe høyere nivå enn planlagt knyttet særlig til bemanning og materielldrift. Dette har gitt utfordringer knyttet til den planlagte personelløkningen i ”den spisse ende” samt økt øving og trening for operative avdelinger. For å nå forutsatt aktivitetsnivå og operativ evne i løpet av den gjenværende del av langtidsplanen, har det derfor vært kritisk viktig å rette opp skjev fordeling av driftsmidler, både samlet i Forsvaret og innenfor enkeltavdelinger.  Dette arbeidet har høy prioritet hos forsvarsledelsen og er i god gjenge.

Forsvarssektorens evne til å følge opp langtidsplanen legger grunnlaget for nye målsettinger. Fremover vil Forsvaret måtte fortsette å omstille seg for kontinuerlig å møte og løse utfordringer. Noen av disse vil være:

  • Å balansere årsverksforbruk og kompetanse i henhold til de høyest prioriterte oppgavene
  • Å omsette investeringsmidler raskt og til de mest nødvendige kapasiteter
  • Å sikre kontroll på og god planlegging av driftsutgifter for nytt materiell og nye bygg og anlegg
    Disse utfordringene vil bli behandlet grundig også i arbeidet med langtidsplanen for forsvarssektoren for 2013-2016.

Allerede rundt halvveis i langtidsperioden 2009-2012 kan det slås fast at alle eller de fleste sentrale mål for forsvarssektoren som Stortinget vedtok i 2008, vil bli nådd. En kan nå – kanskje for første gang – si at Forsvaret kommer til å innfri de vesentlige målsettingene som Stortinget vedtok for perioden 2009–2012. Dette vitner både om regjeringens prioritering av forsvarssektoren, og om god virksomhetsstyring og prioritering internt i forsvarssektoren. Den felles målsettingen om å oppfylle langtidsplanen er altså godt i rute.

Til toppen