Ekspertutvalg for å vurdere sterkere tematisk organisering i psykisk helsevern

Utvalget skal utrede mulighetene for en sterkere tematisk organisering av psykisk helsevern. Målet er å forbedre kvaliteten i behandlingen og bidra til at pasientene kommer raskere til riktig behandling.

Utvalget skal svare på:

  • Hvilke pasientgrupper/tilstander kan nyttiggjøre seg mer spesialisert organisering?
  • Hvordan legge til rette for at kunnskap og forskning ligger til grunn for behandlingen?
  • Hvordan organisere dette slik at tjenestene blir koordinerte, helhetlige og av god kvalitet for pasienter og pårørende?
  • Hvordan organisere dette slik at tjenestene blir best mulig i stand til å samarbeide med kriminalomsorgen og andre tjenester med ansvar for grupper hvor psykiske lidelser er utbredt og slik at innsatsen overfor disse gruppene blir styrket?

Formålet med utredningen er å bidra til at pasientene får tilgang til den beste kompetansen og behandlingen for sin lidelse, samtidig med at fagfolkenes kompetanse benyttes best mulig.

Tjenestene skal være godt organisert med sikte på rask tilgang til riktig hjelp. Tilgang til kunnskap om virksom behandling, systemer for måling av kvalitet og faglige fellesskap som legger til rette for fagutvikling og kompetanseheving er viktig for kvalitet i tjenestetilbudet, samt for å rekruttere og beholde fagfolkene. Hvordan dette kan styrkes vil være en viktig oppgave for utvalget å utrede.

Utvalget må legge til grunn at det skal være et godt helhetlig tilbud i psykisk helsevern, at psykiske helsetjenester skal ha god kvalitet, være godt koordinerte og tilgjengelige og nær der folk bor, samtidig som det legges til rette for mer spesialiserte tjenester der dette er hensiktsmessig for å oppnå gode behandingsresultater. Et premiss skal være at behandling så langt det er mulig og hensiktsmessig skal være nært tilgjengelig og at pasientene skal tilbys et helhetlig tilbud og kontinuitet i behandling.

Utvalget skal vurdere hvem som kan nyttiggjøre seg sterkere tematisk organisering. Noen eksempler kan være enkeltdiagnoser/tilstander, lavfrekvente lidelser og komplekse tilstander. Utvalget bes blant annet om å vurdere om tjenester til barn og unge tematisk kan organiseres bedre for å oppnå best mulig behandlingsresultat.

Inkludering og avgrensninger

Utvalget skal se på tjenestene pasientene i psykisk helsevern tilbys i dag, både generelle og spesialiserte tjenester som gis som tilbud ved sykehusene og DPS/BUP og som er organisert som døgntilbud, polikliniske tilbud, digitale tjenester og spesialiserte team rundt pasienten. Det er et viktig premiss at spesialisert kompetanse skal være tilgjengelig for alle som har behov for det, uavhengig av bosted, for eksempel for barn i barnevernet og personer under kriminalomsorgens ansvar.

Utvalget skal vurdere hvordan en sterkere tematisk organisering av psykisk helsevern kan innrettes for at tjenestene skal bli best mulig i stand til å samarbeide med andre relevante sektorer med ansvar for grupper hvor psykiske lidelser er utbredt.

Hvilke pasientgrupper/tilstander kan nyttiggjøre seg sterkere tematisk organisering?

Utvalget må vurdere hvilke pasientgrupper/tilstander som kan nyttiggjøre seg mer spesialisert tilbud. En del av pasientene som henvises til psykisk helsevern har flere samtidige lidelser og behov for et godt breddetilbud og helhetlige og koordinerte tjenester. Andre kan få bestbehandlingsresultat av mer spesialiserte tilbud. Noen trenger begge typer tilbud. Dette vil være knyttet til pasientens behov og funksjonsnivå og må vurderes individuelt. Noen eksempler kan være behandling for enkelte tilstander (enkelte tvangslidelser, spiseforstyrrelser mv), lavfrekvente lidelser hvor det er behov for å etablere tilbud med spesialisert kompetanse eller komplekse lidelser (for eksempel personer med alvorlige og komplekse lidelser/sykdommer som trenger at spesialisert kompetanse sentreres rundt dem heller enn å måtte oppsøke mange ulike aktører). 

Kunnskapsbaserte tjenestetilbud

Kunnskap om anbefalte behandlingsmetoder og -forløp, hva som gir økt utbytte av behandling og for hvilke pasienter, samt informasjon om innhold i og resultat av behandlingen er viktig for både ledere, behandlere, pasienter og pårørende. Dette gir føringer for hvordan helsepersonellets kompetanse utvikles og benyttes best mulig, noe som blir særlig viktig framover i og med økt behov for tjenester.

Utvalget bes vurdere hvordan det kan legges til rette for at kunnskap, forskning, fagutvikling og kontinuerlig forbedring ligger til grunn for behandlingen.

Videre bes utvalget om å vurdere hvordan tiltak innen kompetanseutvikling, utdanning og oppgavedeling mellom personellgrupper kan understøtte en bedre pasientbehandling, organisering og bedre kapasitet i tjenestene.

Organisering av tjenestene

Måten spesialisert kompetanse organiseres på kan ha betydning for den enkelte pasient, fagfolk og for det generelle tilbudet i psykisk helsevern. Organiseringen må innrettes slik at den fremmer kvalitet i utredning, behandling og oppfølging, samtidig som tilgjengelighet, kontinuitet og kvalitet i både de generelle og mer spesialiserte tilbudene ivaretas.

Utvalget bes innhente og se hen til eksempler fra utlandet og fra spesialisering i helseforetakene i dag, for eksempel gjennom organisering av døgn- og poliklisk behandling, spesialiserte team, fagnettverk, tyngdepunktfunksjoner, bruk av kommunikasjonsteknologi, kompetansemiljø mv. Utvalget anbefales videre å ta kontakt med SANKS og Sametinget for å få innspill til hvordan det samiske perspektivet kan innarbeides i arbeidet.

Utvalget må vurdere hvordan man best mulig kan organisere spesialiserte tilbud og samtidig ivareta behovene for koordinerte og helhetlige tjenester. Utvalget bes vurdere fordeler og ulemper ved ulike organisatoriske løsninger.

Vurdering av fordeler og ulemper og generelle krav til utredningen

Det er fordeler og ulemper for den enkelte pasient, for fagfolk og for breddetilbudet i psykisk helsevern ved å spesialisere kompetanse. Utvalget må drøfte fordeler og ulemper ved økt spesialisering, og se på løsninger som kan motvirke ulemper som følge av spesialisering.

Utvalget bør også foreta vurdering av risiko og utilsiktede følger, f.eks. skjevfordeling/ dreining, interne ventetider, bytter av behandlere mv.

Utvalget forutsttes å benytte seg av tilgjengelig kunnskap som er relevant for utvalgets arbeid.

Utredningen skal følge kravene i utredningsinstruksen med de føringer og avgrensinger som følger av mandatet. Det vil blant annet være viktig å vurdere alternative tiltak for å kunne realisere mål for utviklingen av tjenesten og vurdere økonomiske konsekvenser av ulike tiltak. Utvalget skal legge til grunn at foreslåtte endringer skal kunne gjennomføres innen eksisterende økonomiske rammer både for spesialisthelsetjenesten og på kommunenivå.

Involvering

Utvalget må sikre at tjenestene og brukerne opplever å være en del av prosessen og at det etableres et kunnskapsgrunnlag om behovet.

Frist

Utvalget skal innen 31. desember 2022 levere en delrapport som innspill til arbeidet med opptrappingsplan for psykisk helse. Endelig rapport skal leveres innen 1. juni 2023.

Utvalgets medlemmer

  1. Benedicte Thorsen-Dahl (leder), divisjonsdirektør psykisk helsevern ved Sykehuset Innlandet, Gjøvik
  2. Ester Marie Stornes Espeset, psykologspesialist/PhD ved BUP Helse Fonna, Kopervik
  3. Jon Tomas Finnsson, avdelingsdirektør i helsefagavdelingen i Helse Nord, Bodø
  4. Ane Bekkestad Fjose, enhetsleder ved BUP Gjøvik, Gjøvik
  5. Bjarne Kristian Aaslie Hansen, professor ved senter for krisepsykologi ved Universitetet i Bergen, Bergen
  6. Kim Edgar Karlsen, fagsjef i Norsk psykologforening, Oslo
  7. Lars Lien, leder i Norsk psykiatrisk forening, Hamar
  8. Anne Kristine Nitter, kommuneoverlege i Fredrikstad kommune, Moss
  9. Espen Gade Rolland, leder av faggruppe innen psykisk helse og rus i Norsk sykepleierforbund, Drammen
  10. Karl Olaf Sundfør, brukerrepresentant, sentralstyremedlem Mental Helse, Sauda
  11. Elin Ulleberg, klinikksjef psykisk helsevern, allmenn rehabilitering og sikkerhet ved St. Olavs hospital, Trondheim