Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

5.11. Garantiordninger...

5.11. Garantiordninger for eksport av skip og skipsutstyr

Eksportkreditter
Garantiinstituttet for Eksportkreditt, GIEK, er en forvaltningsbedrift og har som hovedoppgave å fremme norsk eksport. Dette gjøres ved å tilby gode eksportkreditter. Ordningene er i samsvar med reglene som er avtalt innen OECD.
GIEK har ingen særskilte garantiordninger for skipsengasjementer, men gir garantidekning for eksport av skip og skipsutstyr under sin alminnelige garantiordning, fra 01.01.94 under Samfunnsdelen for engasjementer med kredittid utover ett år, og under SUS/Baltikum-ordningen. Den alminnelige garantiordningsramme er 30 mrd. kroner, og SUS/Baltikum-ordningen har en ramme på 1,8 mrd. kroner.
Fra mai 1993 ble norsk skipsbyggingsindustri gitt samme mulighet som den øvrige eksportindustri til å få garantier for eksportkreditter, slik forholdet også er hos våre naboland. Endringen ble gjort i forbindelse med behandlingen av St.prp. nr. 64 januar 1992-93 om nye rammevilkår for GIEK. Dette vil si at de generelle reglene for GIEK-garantier ved eksport av kapitalvarer nå også gjelder for levering av skip til utlandet. Prorata-prinsippet for risikodeling ble samtidig opphevet som obligatorisk prinsipp. GIEKs styre har nå ansvaret for å vurdere garantivilkårene i det enkelte tilfelle, og i den forbindelse også vurdere eventuelle former for risikodeling. I en del saker kan det være nærliggende for GIEK å la andre finansinstitusjoner vurdere prosjektene.
Etter innføringen av disse nye rammevilkårene har GIEKs medvirkning i skipsengasjementer økt betraktelig. Både i 1994 og i 1995 var nye garantier på skip omkring en tredjedel av det samlede langsiktige nye garantiansvar. Garantier er gitt både under den alminnelige garantiordning (Samfunnsdelen) og under SUS/Baltikum-ordningen, som etter opphevelsen av det obligatoriske kravet om statlig motgaranti fra kjøperlandet følger av at krav om statlig motgaranti fravikes, er det under SUS/Baltikum-ordningen opprettet et risikoavsetningsfond som for 1996 er satt til 100 mill. kroner. Fondet benyttes i stor grad for skipsbyggingsprosjekter, spesielt for levering til Nordvest-Russland.
Tatt i betraktning engasjementenes betydelige størrelse og det høye risikonivået, legger GIEKs styre spesielt stor vekt på å følge opp garantistillelse ved eksport av skip.

Byggelånsgarantiordningen
Ordningen med statsgaranti for norske låneopptak i utlandet og for lån i fremmed valuta som gis av norske banker til bygging av skip og borefartøyer ved norske verft ble etablert ved Stortingets vedtak av 29. april 1975, jf. St. prp. nr. 110 og Inns. S. nr. 153 for 1974-1975.
Målsettingen med ordningen er å sikre kontrakter ved norske verft. På grunn av verftenes svake stilling ble det fra bankenes side krevet sikkerhet som vilkår for byggefinansiering. Siden etableringen har ordningen bidratt til å sikre kontrakter ved norske verft for ca. 17 mrd. kroner. Staten har regress mot verftet for et eventuelt tap under garantien. Ved konkurs eller lignende situasjon ved verftet skal Staten ha rett til dividende av hele regresskravet i verftets bo.
Statens garantistillelse av byggelånet varierer, avhengig av verkstedenes økonomisk styrke, eierforhold, teknisk kapasitet og erfaring m.v. Som utgangspunkt kan Staten garantere for inntil 50 prosent av de enkelte lån eller dellån på proratabasis med en finansinstitusjon. Dersom en finansinstitusjon garanterer for verkstedets forpliktelser ovenfor långiver, kan staten på tilsvarende måte kontragarantere for inntil 50 prosent av finansinstitusjonens garantiforpliktelser på proratabasis. Unntaksvis kan Staten stille garantier for inntil 75 prosent av det enkelte lån eller dellån, såfremt det ansees absolutt nødvendig for å få gjennomført prosjektet. Det vil si at av ethvert tap som oppstår vil staten bli belastet for sin prorataandel som maksimalt vil utgjøre 75 prosent.
Det legges alltid til grunn at bankene må ta en reell tapsrisiko på proratabasis med den statsgaranterte delen av byggelånet. Dette innebærer at særskilte sikkerheter som etableres i forbindelse med det enkelte prosjekt må deles på proratabasis.
Garantiprovisjonen har tidligere vært 1 prosent p.a. av den del av garantien som til enhver tid er utnyttet. Fra 1. januar 1993 vurderes imidlertid garantiprovisjonen særskilt i hver enkelt garantisak.




5.12. Nærings- og distriktspolitiske virkemidler

I Ot.prp. nr. 57 for 1991-92 fremmet Regjeringen forslag om omorganisering og forenkling av store deler av det næringsrettede virkemiddelapparatet. Statens nærings- og distriktsutviklingsfond SND ble etablert 1. januar 1993. Dette er i stor grad en samling av en vesentlig del av det næringspolitiske og det distriktspolitiske virkemiddelapparatet under en ledelse.
SNDs formål er å fremme bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsom næringsutvikling. Virksomheten er delt i fire: bedriftsfinansiering og veiledning, aktør på egenkapitalmarkedet, pådriver for nyskaping, utvikling og omstilling, og premissgiver for utvikling av nærings- og regionalpolitikken.
SND er i hovedsak næringsnøytral slik at fondet med visse unntak omfatter all næringsvirksomhet. Unntakene gjelder forsikring, finansieringsvirksomhet, rederivirksomhet og olje- og gassutvinning. Fondet skal heller ikke bidra til økt virksomhet innen offentlig forvaltnings- eller forretningsvirksomhet. Det var også lagt til grunn at det ikke ble skapt et overlappende statlig virkemiddelapparat i forhold til landbruk og fiske.
SND har kunnet finansiere deler av maritim sektor og har da særlig vært engasjert i verft og i utvikling av maritim informasjonsteknologi. Unntaket for rederivirksomhet begrenser imidlertid mulighetene for å se maritim sektor i en større sammenheng. Næringen har påpekt at det er behov for å øke kompetansen i kystflåten og å øke bedriftssamarbeidet. Det skaper også vridninger mellom sjø og landeveis transport at den ene transportformen er utelukket fra SNDs virkemidler.
Regjeringen vil vurdere om at rederivirksomhet med skip i norsk ordinært skipsregister bør tas inn under SNDs virkeområde. Utgangspunktet for denne vurdering er at disse skipene har nær tilknytting til fastlands-Norge. Det anses derfor ikke hensiktsmessig å unnta denne virksomheten fra statens vanlige virkemidler. Det tenkes ikke etablert egne programmer, men at SNDs vanlige tilbud skal bidra til å øke den enkelte bedrifts konkurranseevne og lønnsomhet. Forsknings- og utviklingsprogrammer kan være særlig aktuelle tiltak. Regjeringen vil komme nærmere tilbake til hvordan utvidelsen av SNDs virkeområde eventuelt tenkes utformet og gjennomført.



5.13. Beredskap

Den norske handelsflåten inngår i NATOs forsvarsplanlegging. Fra norsk side er dette et viktig bidrag til forsvarssamarbeidet i NATO. Det er utformet et omfattende planverk for mobilisering og bruk av den norske flåten under krig eller krisetilstand. Den praktiske håndteringen av dette arbeid foretas i Beredskapssekretariatet som er organisert som en egen enhet i Norges Rederiforbund. Sekretariatet er underlagt Utenriksdepartementet. Foruten å ivareta det løpende beredskapsarbeid er sekretariatet rådgivende organ for Utenriksdepartementet og skipsfartsnæringen i spørsmål knyttet til krisehåndtering.
Den sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa har endret seg etter omveltningene i Øst-Europa. Samarbeidet i NATO føres imidlertid videre. For sjøtransport blir planene opprettholdt og eventuelt ajourført med mindre justeringer. I 1995 ble Beredskapsrådet for skipsfarten og Skipsfartsstyret sammenslått til et nytt Skipsfartsstyre, da det ikke lenger var hensiktsmessig å ha to separate råd. Beredskapsrådets hovedoppgave var knyttet til generelle beredskapsspørsmål, mens Skipsfartsstyrets virksomhet var mere rettet mot en krigssituasjon. Det nye Skipsfartsstyret vil dermed ivareta både fredstid- og krigstidplanlegging. Styret vil bli oppnevnt i 1996.
I det nye sikkerhetspolitiske bildet blir det arbeidet med hvordan skipstransportkapasiteten i NATO-landene kan nyttes i kriser av begrenset omfang hvor et eller flere NATO-land er involvert.



5.14. Koordinering av maritime saker

Under arbeidet med denne meldingen har det fremkommet at det er klare koblinger og felles interesser mellom de maritime næringer. De maritime næringer har selv ved opprettelsen av Maritimt Forum innsett at de forskjellige deler av miljøet har fordeler av samspill. Det er gjort felles eksportfremmende fremstøt, sammensetting av pakker med utstyr for salg, det er satt i gang nærskipsfartsprosjekter, og bransjens problemer er klarlagt i en rekke utredninger. Videre har organisasjonen sørget for å følge med i og å påvirke utviklingen innen EU på maritim sektor. Utenriksdepartementet sammen med Maritimt Forum har dessuten i lengre tid deltatt på møter og dekket maritime spørsmål i EU-forumet Europeiske Maritime Industrier.
Arbeidet i de multilaterale samarbeidsorganisasjonene har fått stadig større betydning for de maritime næringers rammevilkår. Det skipsfartspolitiske samarbeidet i OECD har vært hovedgrunnlaget for Norges deltaking i utformingen av felles internasjonale regler. I de siste årene har utviklingen av en felles politikk innen EU for skipsfart fått økende tyngde, og OECD har i større grad arbeidet for å utbre de etablerte prinsippene til nye land.
Tjenesteavtalen General Agreement on Trade in Services, GATS i WTO om liberalisering av internasjonal tjenestehandel omfatter også skipsfartstjenester. Det pågår fortsatt forhandlinger om de enkelte lands liberaliseringsforpliktelser for skipsfart. Det er også under utvikling internasjonale regler og normer for utstrakt fra adgang til investering på tvers av landegrensene. EØS-avtalen har allerede avanserte regler på dette området.
Det internasjonale regelverket om sikkerhet til sjøs er grunnlaget for norske regler og berører flere departementer.
Både de maritime næringene og myndighetene vil ha nytte av god kontakt når det gjelder spørsmål knyttet til eksport, internasjonalisering og det multilaterale rammeverk. I forbindelse med omorganiseringen av Norges Eksportråd og den eksportfremmende virksomheten, opprettet Regjeringen 11. mai 1995 et utvalg ledet av Utenriksdepartementet for å ivareta koordineringsfunksjoner knyttet til eksport og internasjonalisering. Utvalget skulle i hovedsak ha som oppgave å foreta samordningen hjemme i forhold til de viktigste offentlige eksport- og internasjonaliseringsfremmende organer (Utenriksdepartementet, Nærings- og energidepartementet, Norges Eksportråd, NORTRA, TI/NIA). Med de utfordringer de maritime næringer står overfor med hensyn til internasjonalisering og utvikling av det multilaterale regelverk, vil utvalget også kunne drøfte enkelte spørsmål knyttet til disse næringene. Ved slike drøftinger bør utvalget møtes med en endret deltakerkrets, tilpasset de spørsmål som da blir tatt opp.




5.15. Oppsummering av tiltak

Regjeringen vil gi kompetanseoppbygging innen den maritime sektor gjennom utdanningstilbudene i videregående skole, den sjømilitære utdanning og de maritime høyskoler økt oppmerksomhet. Fagprofil og arbeidsdeling innen ingeniørutdanningen, IT-utdanningen og maritim høyskoleutdanning vil bli vurdert. Den langsiktige rekrutteringen av norske sjøfolk skal styrkes. Spesiell vekt vil bli lagt på motivering, rekruttering og tilrettelegging for kvinner innen utdanning og yrkesutøvelse.
Refusjonsordningen for sysselsetting av sjøfolk føres videre med to parallelle regelverk. Det ene vil gjelde det nåværende dekningsområdet, hovedsakelig NOR-flåten, med basis i bevilgningen for 1996 på 339 mill. kroner. Det andre vil dekke en ytterligere del av NIS-flåten med en finansiell ramme på 75 mill. kroner på årsbasis, og i forbindelse med Revidert Nasjonalbudsjett for 1996 vil Regjeringen foreslå en bevilgning for annet halvår 1996 på 37,5 mill. kroner til dette. Den nye del av ordningen innrettes på å styrke rekrutteringen til opplæringsstillinger og lavere offisersstillinger på NIS-skip. Norske sjøfolk som er bosatt i utlandet, men skattepliktig til Norge vil bli omfattet av ordningen. Regjeringen tar sikte på å legge om ordningen til en fast prosentsats for refusjon.
Skipsfartsforskningen vil bli styrket ved en særskilt bevilgning over Utenriksdepartementets budsjett.
Regjeringen vil ut fra Norges særlige ansvar som ledende skipsfartsnasjon fortsatt gi høy prioritet til det nasjonale, regionale og globale sjøsikkerhetsarbeid. Regjeringen har iverksatt de aller fleste og viktigste anbefalingene etter granskningen av Scandinavian Star-ulykken. Det er etablert et meget tett samarbeide mellom de nordiske lands sjøfartsadministrasjoner for å trekke erfaringer fra Estonia-ulykken i 1994 og forebygge lignende ulykker. Norge innførte i august 1995 nye forskriftskrav om forbedret stabilitet for norske ro-ro ferger i internasjonal fart. En regional løsning i Nord-Europa om sikkerheten ombord på ro-ro passasjerferger ble inngått i februar 1996.
For å styrke redningstjenesten vil et av Forsvarets redningshelikoptre bli plassert på Rygge i løpet av 1996. Et utvalg er nedsatt for å vurdere helikopterberedskapen generelt. Utbyggingen av en elektronisk sjøvei basert på elektroniske sjøkart og satelittbasert posisjonsbestemmelse vil fortsette. Kystradiotjenesten er under modernisering og rasjonalisering.
Regjeringens arbeide for å bidra til en mer miljøvennlig maritim næring vil bli basert på det internasjonale samarbeide hvor Norge fortsatt skal spille en aktiv rolle. Dette gjelder blant annet reduksjon av utslipp av nitrogenoksider og svoveloksider fra skip til luft. Norge vil følge opp sitt initiativ for internasjonale regler for et miljøindekseringssystem som grunnlag for en differensiering av forsikringspremier og havnestatsavgifter.
Regjeringen forbereder en melding til Stortinget om grunnlaget for samferdselspolitikken. Denne vil også dekke havner og annen infrastruktur langs kysten.
Regjeringen vil følge opp forslagene fra en tverrdepartemental arbeidsgruppe om tiltak i forbindelse med anløp i Norge av lavstandard skip, herunder en presisering av agentens ansvar. Norge vil arbeide aktivt internasjonalt for innføring av tvungen ansvarsforsikring for skip. Mer effektive varslingsrutiner for all slepetrafikk ut fra Nordvest-Russland er avtalt med russiske myndigheter.
Regjeringen vil legge frem en proposisjon for Stortinget om endring av regelverket for norsk internasjonalt skipsregister NIS med en presisering av forhandlingsretten som er regulert i NIS-lovens ¤6, 2. ledd. Endringen innebærer at tariffavtale ikke kan inngås uten at vedkommende norske fagforening har hatt anledning til å delta i forhandlingene, gjøre seg fullt ut kjent med forslagene og legge frem sine synspunkter. Regjeringen er enig i den presisering av NIS-lovens ¤1, 2. ledd om krav om drift fra Norge som er foreslått av de berørte organisasjonene og vil orientere Skipsregisteret om dette.
Regjeringen har truffet tiltak for å stramme inn adgangen til å bruke utenlandske skipsførere på skip registrert i NIS og vil vurdere ytterligere tiltak dersom utviklingen endrer seg i negativ retning.
Regjeringen foreslår i Ot.prp. nr 36 for 1995-96 at avskrivningssatsen for skip i NIS økes fra 20 til 23 prosent. Regjeringen foreslår videre at skattereglene for norsk-kontrollerte selskap i utlandet endres slik at disse reglene først kommer til anvendelse dersom selskapet har vært norsk-kontrollert over to årsskifter i stedet for over ett årsskifte. Endringen gjelder hvor den norske eierandelen svinger mellom 40 og 60 prosent av selskapets aksjer.
Regjeringen nedsetter en ekspertgruppe som skal belyse norsk næringslivs generelle konkurranseevne overfor andre land og vurdere den økonomiske politikken. Vurderingen skal omfatte konkurranseutsatt virksomhet generelt, både i forhold til produksjon i og driftssted fra Norge, samt utenlandsetablert norsk virksomhet.
Regjeringen vil ta et initiativ til at OECD iverksetter en studie av rammevilkårene for internasjonal skipsfart i medlemslandene, med sikte på en internasjonal nedbygging av støtteordninger.
Regjeringen vil komme tilbake til spørsmålet om en fastrente-finansiering for skip, inklusive GIEK-garantier, med utgangspunkt i OECD-avtalen om ÈNormale konkurransevilkår i skipsbyggingsindustrienÈ når avtalen er trådt i kraft og når det er bedre klarlagt i hvilken grad andre land innfører nye ordninger på dette området.
Regjeringen vil komme nærmere tilbake til hvordan en utvidelse av Statens Nærings- og Distriktsutviklingsfond SNDs virkeområde til rederivirksomhet med skip i norsk ordinært skipsregister NOR eventuelt tenkes utformet og gjennomført.
Regjeringen opprettet i 1995 et utvalg for å ivareta koordineringsfunksjoner knyttet til eksport og internasjonalisering. Dette vil kunne drøfte enkelte spørsmål knyttet til de maritime næringer.

Utenriksdepartementet
tilrår:

Tilråding fra Utenriksdepartementet av 15. mars 1996 om Hvor fartøy flyte kan ... blir sendt Stortinget.







Kapittelsider:
[Hovedside][Forord][1. Innledning og sammendrag][2. Målsetting og næringspolitisk bakgrunn]
[3. Utviklingen innen de enkelte maritime næringer][4. Den internasjonale utviklingen]
[5. Tiltak for styrking av de maritime næringer]
Til toppen