Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

MeldSt. 13 (2009-2010)

Presesfunksjonen i Bispemøtet i Den norske kirke

Til innholdsfortegnelse

1 Sammendrag

Bispemøtet i Den norske kirke består av samtlige biskoper og skal samordne biskopenes gjøremål. Møtet ledes av preses, som velges av og blant biskopene. Preses har også visse oppgaver utenfor Bispemøtet.

Bispemøtet og Kirkemøtet har påpekt at det er behov for å styrke presesfunksjonen, og prinsippspørsmålet ble tatt opp i Ot.prp. nr. 34 (2008-2009). Det framkom der at «[d]>epartementet er innstilt på å styrke presesfunksjonen. Dette omfatter også å opprette et tolvte bispeembete». Stortingets kirke-, utdannings- og forskningskomite ba i Innst. O. nr. 57 (2008-2009) regjeringen «fremlegge egen sak for Stortinget» etter at kirken har tatt stilling til hvilke modeller den mener er mest aktuelle for styrking av presesfunksjonen. Departementet har innhentet uttalelser fra Bispemøtet og Kirkemøtet om saken.

Bispemøtet og Kirkemøtet går inn for at presesvervet organiseres som et eget bispeembete, med en egen tilsynstjeneste. De kirkelige instansene har samlet seg om et forslag som blant annet tar stilling til hvilke oppgaver det nye bispeembetet skal ha, hvordan den nye biskopen skal utpekes, og hvor biskopen skal lokaliseres.

Departementet er innstilt på å følge opp dette og opprette et nytt og tolvte bispeembete. Formålet med å opprette et nytt embete er i denne omgangen å styrke den eksisterende presesfunksjonen, med i hovedsak de samme oppgavene som i dag.

Bispemøtet og Kirkemøtet anbefaler at det nye bispeembetet lokaliseres i Oslo og legger vesentlig vekt på at de konkrete oppgavene tilsier at embetet bør samlokaliseres med den øvrige kirkeledelsen.

Etter en samlet vurdering går departementet inn for at det nye embetet lokaliseres i Trondheim, og at biskopen får tilsyn med et geografisk område i Nidaros bispedømme knyttet til Nidaros domkirke. Departementet legger vesentlig vekt på hensyn som knytter an til historie, tradisjon og symboler. En tydelig forankring av embetet i Nidaros domkirke og Erkebispegården vil synliggjøre - og kunne forsterke - bevisstheten om kirkens tusenårige historie i landet og styrke Trondheim som et nasjonalt kirkesenter. Departementet har også merket seg at et betydelig mindretall i Kirkemøtet og Nidaros biskop går inn for lokalisering i Trondheim.

Bispemøtet og Kirkemøtet har foreslått at den tolvte biskopen nomineres og utnevnes blant de sittende biskopene ved at Bispemøtet skal nominere tre kandidater, tilsynsområdet og Kirkerådet gir uttalelse og Bispemøtet fremmer forslag til departementet om den kandidaten som anbefales utnevnt. Når den nye biskopen er utnevnt, nomineres og utnevnes det ny biskop i bispedømmet vedkommende biskop er hentet fra.

Departementet går inn for at den tolvte biskopen utnevnes blant de sittende biskopene etter en forutgående kirkelig prosess som omfatter nominasjon og uttalelse eller lignende fra relevante organer, og som leder fram til forslag om tre kandidater i prioritert rekkefølge.

Departementet legger til grunn at en ordning med et nytt, fast embete bør følges opp med ressurser til styrking av Bispemøtets sekretariat.

Departementets vurderinger og forslag er påvirket av at ordningen som foreslås etablert, nødvendigvis vil ha et midlertidig preg. Flere av elementene i ordningen vil måtte vurderes på nytt på et senere tidspunkt. Det gjenstår også noen spørsmål som må avklares før den foreslåtte ordningen kan tre i kraft. Etter Stortingets behandling av denne meldingen vil departementet følge opp saken.

Etableringen av et tolvte bispeembete i Trondheim og styrking av Bispemøtets sekretariat har budsjettmessige og administrative konsekvenser, og departementet vil på vanlig måte komme tilbake til de budsjettmessige konsekvensene i budsjettsammenheng.

De administrative konsekvensene av et tolvte bispeembete vil ikke være omfattende og vil ellers bero på den konkrete utformingen av ordningen.

Til toppen
Til dokumentets forside