Prop. 1 S KUD (2014–2015)

FOR BUDSJETTÅRET 2015 — Utgiftskapitler: 300–342 Inntektskapitler: 3300–3342 og 5568

Til innholdsfortegnelse

Del 1
Innledning

1 Regjeringens kulturpolitikk

Regjeringens kulturpolitikk tar utgangspunkt i den unike egenverdien kultur har for den enkelte. Et mangfoldig kulturliv gir mennesket muligheter til utvikling både gjennom opplevelser så vel som gjennom egen deltagelse. Kunnskap om og opplevelse av vår felles kulturarv styrker identitetsfølelse og tilhørighet til samfunnets ulike fellesskap. Kunnskap om egen og andres kultur utvider forståelsen av det samfunnet vi er en del av, og skaper identitet og engasjement. Dette gir trygghet og gode forutsetninger for å møte påvirkning utenfra på en konstruktiv måte. Et rikt og mangfoldig kulturliv er derfor en viktig forutsetning for et godt samfunn med skapende mennesker som bidrar til vekst på alle nivåer.

Kulturen er der folk er. Regjeringens kulturpolitikk skal stimulere til et kulturliv som vokser ut fra et lokalt engasjement. Gjennom bevisst fordeling av midler, ønsker regjeringen å dyrke frem sterke regioner i norsk kulturliv som kan gi flere fagmiljøer større tyngde. Ved å stimulere skapende, kreative miljøer og institusjoner i regionene, ønsker regjeringen å bidra til økt konkurranse og bedre kvalitet i hele kulturlivet.

Regjeringens kulturpolitikk skal legge til rette for et rikt kulturliv preget av mangfold, frihet og integritet. Skal kunsten utfordre, berike og gi rom for ettertanke, må kunstneren stå fritt til å speile og kritisere det samfunnet hun er en del av. En stadig mer ensidig offentlig finansiering kan imidlertid svekke dette premisset, fordi kunsten i økende grad blir maktavhengig.

Velferdsutvikling, globalisering og digitalisering har grunnleggende endret befolkningens forbruk av og forhold til kunst og kultur. Et større marked for opplevelser og begivenheter gir økt tilstrømming av utøvere og økt kunst- og kulturproduksjon. I NOU 2013: 4 Kulturutredningen 2014 påpeker Enger-utvalget at ivaretakelse av kunstnernes levekår ikke utelukkende er offentlige myndigheters ansvar, og at kunstfeltet lenge har vært orientert mot offentlige midler. Løsningen på utfordringene for kunstnernes levekår kan med andre ord ikke ligge i at staten skal lønne alle som ønsker å leve av kunsten, men at flere kunstnere må kunne fungere kommersielt. Dette vil gi kunstnere og kulturutøvere bedre levekår og møte økt etterspørsel etter kunst- og kulturprodukter. Enger-utvalget anbefaler å styrke lokal kommersiell kulturproduksjon.

Regjeringen har iverksatt en utredning om kunstnerøkonomien for å innhente oppdatert informasjon om kunstnernes inntekts- og næringsgrunnlag. Utredningen skal peke på sentrale utfordringer fremover, og komme med forslag til hvordan kunstnerpolitikken bør utvikles for å bidra til et bredere økonomisk grunnlag for kunstnere. Regjeringen vil legge til rette for at kunstnere får bedre muligheter til å leve av kunstnerisk virksomhet. Større uavhengighet fra bevilgende myndigheter vil samtidig styrke kunstens uavhengighet.

Enger-utvalget påpeker også behovet for å dyktiggjøre kunstnere og kulturutøvere i forretningsutvikling, og anbefaler en sterkere satsing på å fremme lønnsomhetsutvikling og vekst i kulturnæringene. Regjeringen har opprettet et nytt virtuelt kunnskapssenter for kulturnæringene, og Kulturdepartementet vil løpende vurdere behovet for videreutvikling av kulturnæringssatsingen.

Regjeringen vil rette økt oppmerksomhet mot den omfattende delen av norsk kultur- og opplevelsesøkonomi som bygger på private investeringer og donasjoner, kunstnernes egeninnsats og kulturbrukernes egenbetaling. Publikum og marked utgjør grunnlaget for kulturlivets kommunikasjon med brukerne. Markedsmekanismene gir dynamikk og innovasjonskraft som øker tilpasningsevnen. Bredere finansiering av kulturlivet vil kunne bidra til maktspredning, som igjen kan bidra til et rikere og mer mangfoldig kulturliv. Regjeringen vil derfor styrke og videreutvikle gaveforsterkningsordningen, og vil vurdere nærmere ulike skatteinsentiver og gaveforsterkningsordninger som kan utløse mer privat kapital i kulturlivet.Regjeringen ser samtidig at markedet ikke alene kan sørge for den bredde, kvalitet og mulighet til deltagelse innbyggere i det moderne Norge vil ha. Disse begrensningene blir tydelige i et lite marked som det norske er. Regjeringen legger derfor også i årene som kommer opp til en vesentlig statlig deltagelse i finansieringen av kulturlivet, og vil fortsatt bidra til å opprettholde viktige kulturtilbud som ikke kan klare seg uten offentlig støtte.

Regjeringen vil bidra til utviklingen av nye norske kunstnere ved å starte en målrettet satsing på talentutvikling.

Regjeringen vil i 2015 også videreføre satsingen på korfeltet ved å styrke alle ledd fra amatører og opp til profesjonelt nivå.

Regjeringen vil legge til rette for et sterkt sivilsamfunn som kan være en motvekt til statens makt. Idrettens og frivillighetens mangfold av ulike fellesskap utgjør viktige arenaer for innbyggerne. Frivilligheten skaper mangfold, den utfordrer og gjør en forskjell i våre liv. Deltakelse i frivillig aktivitet er viktig både for den som bidrar med og den som mottar frivillighetens innsats. For å styrke frivilligheten og dens egne løsninger, vil regjeringen legge vekt på forenkling samt å legge til rette for stabile rammebetingelser. Regjeringen vil gjennom en intensjonserklæring beskrive sin politikk for dialog og samarbeid med frivillig sektor.

Bibliotek, museer og arkiv er nasjonens kollektive hukommelse og vesentlige bærere av vår kulturarv. Regjeringen vil i 2015 styrke utvalgte museer i ulike deler av landet, videreføre og styrke satsingen på folkebibliotekene og ordboksarbeidet innenfor bokmål.

Tros- og livssynsfrihet er en grunnleggende menneskerettighet og en forutsetning for et fritt samfunn. Utviklingen av et flerreligiøst og mangfoldig samfunn øker behovet for dialog og for et lovverk som gjenspeiler et flerkulturelt samfunn. Regjeringen vil utarbeide en helhetlig lov om tros- og livssynssamfunn. Regjeringen vil støtte dialog og forebyggende innsats mot radikalisering. Tros- og livssynsdialog fremmer forståelse og respekt mellom ulike mennesker. Dette er avgjørende for å bevare og fremme de felles prinsipper som ligger til grunn for et fritt og demokratisk samfunn. Regjeringen vil støtte opp under Den norske kirke som folkekirke og mener at både samfunnet, kirken og staten er best tjent med et tydelig skille mellom kirke og stat. Et forslag til en kirkelig forvaltningsreform som skal etablere Den norske kirke som et selvstendig rettssubjekt utenfor staten, er nylig sendt på høring.

Regjeringen vil modernisere det mediepolitiske virkemiddelapparatet ved å notifisere en felles, lav merverdiavgiftssats på 8 pst. for papir- og e-aviser. NRK er Norges kanskje viktigste kulturformidler. Departementet arbeider med å legge fram en stortingsmelding om NRK.

Departementet arbeider også med en stortingsmelding om film. Det er et mål at filmpolitikken bidrar til en bærekraftig bransje.

Regjeringen vil fornye, forenkle og forbedre. I forslaget til statsbudsjett for 2015 er samtlige budsjettposter og tilskuddsposter under Kulturdepartementets budsjett gjennomgått for å fremme forenkling og god og effektiv ressursbruk. I 2015 vil departementet fortsette forenklingsarbeidet for frivilligheten, og legge til rette for å forenkle og effektivisere tilskuddsforvaltningen i Norsk kulturråd og Norsk filminstitutt.

1.1 Hovedprioriteringer 2015

Ny tippenøkkel

Regjeringen fullfører opptrappingen av ny tippenøkkel, som innebærer følgende fordeling av Norsk Tipping AS’ overskudd i 2015:

  • 64 pst. til idrettsformål

  • 18 pst. til kulturformål

  • 18 pst. til samfunnsnyttige og humanitære organisasjoner

I henhold til prognose for spilloverskuddet, gir dette følgende økte tildelinger til idrett, kultur og samfunns- og frivillighetsformål utenfor statsbudsjettet i 2015 sammenliknet med 2014:

  • 332 mill. kroner til idrettsformål

  • 122 mill. kroner til kulturformål

  • 19 mill. kroner til samfunnsnyttige og humanitære formål

Regjeringen foreslår i tillegg en økning til merverdiavgiftskompensasjon ved bygging av idrettsanlegg på 16,8 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2014. Dette gir et samlet forslag til bevilgning på 72,6 mill. kroner.

Talentutvikling

Regjeringen setter av 30 mill. kroner til en målrettet satsing på talentutvikling innen ulike kunstfelt. Målgruppen for satsingen er enkeltpersoner og grupper med anlegg for en langsiktig karriere innen kunst og kultur på høyt internasjonalt nivå. Satsingen er tenkt gjennomført i nært samarbeid med private aktører og supplert med private bidrag.

Regional satsing

Kulturdepartementet ønsker å prioritere det regionale kulturlivet over hele landet. Dette skjer gjennom en prioritering av viktige institusjoner lokalt/regionalt som sikrer at kulturen bygges med en lokal forankring. Dette gjelder blant annet programmerende scener, teatre, orkestre, museer mv., jf. omtale under kap. 320, 323, 324 og 328.

Bibliotek

Regjeringen viderefører og styrker satsingen på folkebibliotek og foreslår for 2015 betydelig støtte til fortsatt utvikling av folkebibliotekene. Regjeringen vil i 2015 fortsatt bidra til at Nasjonalbiblioteket kan legge til rette for innovasjon, kompetanseheving og utvikling av folkebibliotekene.

Gaveforsterkning og skatteinsentiver

I Sundvolden-erklæringen vil regjeringen styrke den private finansieringen av kulturlivet gjennom blant annet gaveforsterkningsordninger og bedre tilrettelegging for private fond og stiftelser.

Regjeringen ønsker mer privat finansiering i norsk kulturliv. Flere finansieringkilder vil gjøre kulturlivet sterkere, mer uavhengig og sikre maktspredning.

Regjeringen innførte i 2014 en gaveforsterkningsordning for å stimulere til økt privat finansiering av kunst og kultur gjennom pengegaver. På grunn av stor interesse og oppslutning om ordningen i 2014, vil regjeringen styrke og videreutvikle ordningen i 2015. Kulturdepartementet foreslår at formålet styrkes med 20 mill. kroner, som gir et samlet forslag til bevilgning på 30,3 mill. kroner i 2015.

Regjeringen vil i 2015 vurdere ulike skatteinsentiver og gaveforsterkningsordninger for å utløse mer privat kapital til kulturlivet.

Visuell kunst

Det visuelle kunstfeltet har gjennom lang tid vært et område med lav prioritet i norsk kulturpolitikk. Det har skjedd store endringer på dette feltet de seneste årene, bl.a. på grunn av utpreget internasjonalisering. Et annet forhold som begrunner en økt innsats på dette feltet, er at kunstnerne på det visuelle feltet ikke er ansatt ved institusjonene. Regjeringen foreslår økte bevilgninger på 16,5 mill. kroner til visuell kunst, som fordeles til følgende formål:

  • arrangører og opprettelse av arrangørstøtteordning for visuelle kunstnere

  • utstillingshonorarer for visuelle kunstnere

  • Nordnorsk Kunstmuseum, ny filial på Svalbard

  • Ny ordning for galleristøtte/utenlandssatsing forvaltet av Office for Contemporary Art Norway (OCA)

  • Styrking av kunstnerisk aktivitet ved Bomuldsfabriken Kunsthall og OCA

Satsingen på visuell kunst er et ledd i å fremme den visuelle kunsten, samt forbedre kunstnernes økonomiske vilkår.

Merverdiavgift på aviser

Regjeringen har som mål å modernisere det mediepolitiske virkemiddelapparatet gjennom økt likebehandling av mediene, uavhengig av teknologisk plattform. Det følger av Sundvolden-erklæringen at regjeringen vil likestille papiraviser og e-aviser gjennom å etablere en felles, lav merverdiavgiftssats. Regjeringen har derfor satt i gang en prosess med sikte på å notifisere en felles sats på 8 pst. for papir- og e-aviser til EFTAs overvåkningsorgan (ESA).

Regjeringen ønsker å innføre en overgangsordning for papiravisene med varighet på 5 år. En lav felles merverdiavgiftssats for papir- og e-aviser vil måtte godkjennes av ESA før ikrafttredelse. Regjeringen vil i denne sammenheng bl.a. vurdere nærmere hvordan e-aviser skal avgrenses og hvordan overgangsordningen for papiravisene skal utformes.

Filmmelding

Kulturdepartementet arbeider med en stortingsmelding om film. Meldingen vil gjennomgå de filmpolitiske målene og de statlige tilskuddsordningene. Det er et mål at filmpolitikken bidrar til en bærekraftig bransje.

NRK

Kulturdepartementet arbeider med å legge fram en stortingsmelding om NRK. Meldingen skal bl.a. omfatte NRKs finansiering, mandat og grenseflater mot kommersielle aktører.

Kor og sang

Kulturdepartementet foreslår i 2015 en styrking av kor- og sangfeltet over hele landet, fordelt på følgende tiltak:

  • Det Norske Solistkor

  • Edvard Grieg Kor

  • aktivitetsmidler for kor, herunder en satsing på kor på særlig høyt nivå

  • krafttak for sang.

Frivilligheten

Regjeringen vil beskrive sin politikk knyttet til dialog og samarbeid med frivilligheten i en intensjonserklæring for samspillet mellom regjeringen og frivillig sektor. Erklæringen skal være en anerkjennelse av frivillighetens egenart og selvstendige verdi og bidra til forutsigbarhet i samarbeidet med statlige offentlige myndigheter.

Kulturdepartementet foreslår å fjerne innmeldingsavgiften til Frivillighetsregisteret fra 2015, slik at det blir gratis innmelding for de frivillige organisasjonene. Bevilgningen til frivilligsentraler foreslås styrket med 6,9 mill. kroner i 2015 til en samlet bevilgning på 125,4 mill. kroner.

Ordboksarbeid

Kulturdepartementet foreslår i 2015 tilskudd til å fullføre det store ordbokprosjektet Norsk Ordbok 2014 ved Universitetet i Oslo. Regjeringen vil videre trappe opp tilskuddet til arbeidet med Det Norske Akademis Store Ordbok (NAOB).

Kulturvern, museer

Som arenaer for kunnskapsopplevelser og formidlere av kulturarv er museene møteplasser for et stort og bredt sammensatt publikum. Godt organiserte museer med bred faglig kompetanse er en forutsetning for god formidling. Flere museumsbygg er under oppføring, og i 2015 foreslås også tilskudd til nye prosjekter. Likeledes foreslås driftstilskuddet til en del museer i ulike deler av landet styrket. Den samlede bevilgningen til museene i Det nasjonale museeumsnettverket øker med 46,7 mill. kroner.

Forenkling og forbedring

Regjeringen har som mål å forenkle samhandlingen mellom offentlig og frivillig sektor og redusere tiden frivillige bruker på administrasjon, slik at tid frigjøres til frivillig aktivitet. Kulturdepartementet vil i 2015 arbeide med bl.a. følgende tiltak som vil støtte opp under dette målet:

  • forenkling av statlige tilskuddsordninger for frivillige organisasjoner. Tiltakene vil bli synliggjort på en egen nettside

  • iverksette en helhetlig gjennomgang av statlige tilskudd til frivillige organisasjoner

  • forenkle innrapporteringen av data til Frivillighetsregisteret.

Forenkling av støtte- og tilskuddsordninger under Norsk kulturråd

For en mer helhetlig og dynamisk kunstfaglig begrunnet tilskuddsforvaltning foreslår Kulturdepartementet fra og med budsjettåret 2015 en omlegging av postene som forvaltes av det kollegiale organet Norsk kulturråd. Forslaget innebærer følgende endringer:

  • Bevilgningen til Norsk kulturfond samles på én post, post 55, under de respektive fagkapitlene. Midlene kan nyttes til enkeltstående og flerårige prosjekter og til tiltak av mer varig karakter. De fordeles på bakgrunn av kunst- og kulturfaglige vurderinger. Dette innebærer en avvikling av post 56 under kapitlene 320, 323 og 324.

  • Kap. 320, post 74 foreslås avviklet, og tiltak og tilskuddsmottakere som er egnet for en kunstfaglig vurdering, vil fra 2015 bli lagt til fondet. Øvrige tiltak på posten overføres til andre poster på statsbudsjettet eller til finansiering under spillemidlene.

Forenkling av tilskuddsforvaltningen under Norsk filminstitutt

Kulturdepartementet foreslår at tilskuddsforvaltningen på filmområdet forenkles fra budsjettåret 2015 ved at Norsk filminstitutt selv skal fastsette fordelingen av midler mellom sine tilskuddsordninger. Endringen vil gi Norsk filminstitutt frihet til å disponere midler etter behov, og styrke fleksibilitet og effektivitet i tilskuddsordningene. I tillegg samles de fleste tilskuddene som forvaltes av Norsk filminstitutt på kap. 334, post 50.

1.2 Avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform

Den årlige produktivitetsveksten er viktig for velstandsøkningen i et land. Regjeringen følger dette opp i Sundvolden-erklæringen og har nedsatt en egen produktivitetskommisjon. Regjeringen vil bygge sin politikk på en effektiv bruk av fellesskapets ressurser. Regjeringen forutsetter at alle statlige virksomheter gjennomfører årlige tiltak for å øke produktiviteten. For å gi insentiver til mer effektiv statlig drift og skape handlingsrom for prioriteringer innføres det en avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform. Deler av gevinstene fra mindre byråkrati og mer effektiv bruk av pengene overføres i de årlige budsjettene til fellesskapet. Denne innhentingen settes til 0,5 pst. av virksomhetenes driftsutgifter. For å sikre forutsigbarhet i ordningen er beregningsgrunnlaget saldert budsjett året før. Ordningen er nærmere omtalt i Gul bok 2015.

For Kulturdepartementet innebærer dette at utgiftsrammen reduseres med 15 mill. kroner i forhold til 2014.

1.3 Nøytral merverdiavgift

Fra 2015 innføres nøytral merverdiavgift for ordinære statlige forvaltningsorganer. Denne ordningen innebærer at betalt merverdiavgift som hovedregel ikke lenger skal føres som en driftsutgift på virksomhetenes egne budsjettkapitler, men i stedet belastes sentralt på kap. 1633 Nettoordning, statlig betalt merverdiavgift, post 01, Driftsutgifter. Driftspostene 01–49 budsjetteres fra 2015 uten merverdiavgift.

Ordningen fjerner en konkurranseulempe for private aktører. For å unngå nye konkurransevridninger som går ut over private aktører, holdes enkelte forvaltningsorgan utenfor ordningen. Ordningen er nærmere omtalt i Gul bok 2015.

For Kulturdepartementet innebærer dette at utgiftsrammen reduseres med 54 mill. kroner i forhold til 2014. Netto vil dette ikke få noen budsjetteffekt for virksomhetene.

1.4 Anmodningsvedtak

I denne proposisjonen omtales følgende anmodningsvedtak, jf. omtale under programkategori 08.20 Kulturformål:

Vedtak nr. 74, 4. desember 2013:

«Stortinget ber regjeringen stadfeste lokalisering av nybygg for Arkivverkets sentraldepot og Norsk helsearkiv på Tynset, forutsatt at fullført kvalitetssikring av styringsunderlag og kostnadsoverslag tilsier bygging av et eventuelt nybygg.»

2 Idrettspolitikken

Regjeringen legger idrettens egenverdi til grunn for idrettspolitikken. Gjennom deltakelse i trening eller konkurranser utvikles enkeltmennesket både fysisk og mentalt. Idrett er en kilde til glede og overskudd, fysisk og psykisk.

I et overordnet samfunnsperspektiv ønsker regjeringen å legge til rette for et sterkt sivilsamfunn som kan balansere statens makt. Idrettens mangfold av ulike fellesskap utgjør viktige ikke-statlige arenaer for innbyggerne. Som vesentlig aktør i den frivillige sektoren, er idretten en viktig bidragsyter til en god balanse mellom enkeltmenneskets ulike behov og offentlig tilrettelagte fellesskapsløsninger. Regjeringen anerkjenner det betydelige frivillige arbeidet som nedlegges i idrettslagene og også idrettsorganisasjonenes tilrettelegging for å styrke kompetansen hos de frivillige.

Idrettens virke utgjør en del av det frivillige velferdstilbudet og medvirker til et mangfold som gir gode korrektiver både for offentlig sektor og markedsaktørene. Regjeringen vil derfor legge vekt på å utvikle rammebetingelsene, slik at idrettsbevegelsen selv kan utvikle de gode løsningene.

Regjeringen vil gjennom idrettspolitikken legge til rette for at alle som ønsker det, skal ha mulighet til å delta i idrett eller drive egenorganisert fysisk aktivitet. Barn og ungdom, personer med nedsatt funksjonsevne og inaktive er prioriterte målgrupper.

De viktigste finansieringskildene for idretten gjennom den statlige idrettspolitikken er

  • andelen av overskuddet fra Norsk Tipping AS til idrettsformål (spillemidler)

  • ordningen merverdiavgiftskompensasjon til frivillige organisasjoner (statsbudsjettet)

  • ordningen merverdiavgiftskompensasjon ved bygging av idrettsanlegg (statsbudsjettet)

Den statlige finansieringen av norsk idrett skjer hovedsakelig gjennom en andel av Norsk Tipping AS’ overskudd som fordeles til idrettsformål. Etter omtale i idrettsmeldingen ble det under behandlingen av statsbudsjettet for 2013 fremmet forslag om at andelen av Norsk Tipping AS’ overskudd til idrettsformål skulle økes med 18,5 pst., til 64 pst. fra og med 2015. Etter at forslaget ble vedtatt i Stortinget, økte andelen til 47,9 pst. i 2013 og 56 pst. i 2014.

Regjeringen fullfører nå opptrappingen og fremmer forslag om lovendring slik at tippenøkkelandelen til idrettsformål øker til 64 pst. fra 2015.

Idrettslag og –foreninger som er registrert i Frivillighetsregisteret kan også motta finansiering gjennom grasrotordningen. I ordningen kan spillere hos Norsk Tipping AS velge at en viss andel av egen spillerinnsats skal tilfalle et bestemt lag eller forening. Grasrotandelen trekkes ut av Norsk Tipping AS’ overskudd før fordelingen av spillemidler beregnes.

De viktigste virkemidlene i den statlige idrettspolitikken er

  • tilskudd til aktivitet i idrettslagene

  • tilskudd til anleggsutbygging

  • tilskudd til Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (NIF)

Spillemidlene skal først og fremst komme den frivillige, medlemsbaserte idretten til gode. I tillegg skal midlene stimulere til og legge til rette for egenorganisert fysisk aktivitet.

Toppidretten er en kulturell identitetsskaper i det norske samfunnet. De statlige midlene skal også bidra til at toppidretten drives innenfor faglige og etisk forsvarlige rammer. Toppidrett er uttrykk for en positiv prestasjonskultur som har fellestrekk med og overføringsverdi til andre samfunnsområder. Den norske toppidrettssatsingen inkluderer også utøvere med nedsatt funksjonsevne.

Det er viktig å motvirke all form for diskriminering innenfor idretten. Alle skal i størst mulig grad gis mulighet til å delta i organisert idrett, uavhengig av bl.a. kjønn, etnisk eller kulturell bakgrunn, funksjonsevne, seksuell orientering eller økonomi.

Idrettsaktivitet

Idrett er en sentral del av livet til store deler av befolkningen. Idretten er en arena for lek, spenning, utfordringer og opplevelser. Idrettsglede skal være den viktigste drivkraften til alle som deltar i aktiviteter, enten som utøvere, trenere, dommere, frivillige, foresatte eller supportere.

Spillemidler til aktivitetsrettede formål blir i første rekke fordelt gjennom Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (NIF).

NIF er den største frivillige organisasjonen i Norge. I det årlige tilskuddsbrevet til NIF er det formulert overordnede mål for tilskuddet. Målene er i første rekke knyttet til virksomheten i idrettslagene. Det er lagene som står for idrettsaktiviteter og som er arena for den frivillige innsatsen innenfor idretten. Det er en forutsetning at organisasjonsleddene som mottar tilskudd, retter virksomheten inn mot idrettslagenes behov.

Tilskuddet av spillemidler til NIF, som tildeles etter søknad, deles inn i fire rammetilskuddsposter: grunntilskudd til NIF sentralt og regionalt, grunntilskudd til særforbund, tilskudd til aktivitet for barn, ungdom og breddeidrett samt tilskudd til toppidrett.

Departementet har en løpende dialog med NIF om søknad og rapportering. NIF rapporterer blant annet på overordnet måloppnåelse samt måloppnåelse innenfor hver av tilskuddspostene. Det foretas også eksterne evalueringer i tillegg til den ordinære rapporteringen.

Den organiserte idretten har størst oppslutning blant barn. Idrett er den organiserte fritidsaktiviteten med flest medlemmer også blant ungdom. Samtidig vet vi at svært mange ungdommer endrer aktivitetsvaner i løpet av tenårene. Departementet er opptatt av å styrke og utvikle ungdomsidretten. Dette er i tråd med idrettens egne mål.

En stor andel av spillemidlene til aktivitetsformål fordeles gjennom ordningen tilskudd til lokale lag og foreninger. Denne tilskuddsordningen skal støtte opp om og stimulere til økt aktivitet i den lokale medlemsbaserte idretten. Tilskuddet går til lagenes primæraktiviteter og fordeles av idrettsrådet i den enkelte kommune.

Lokale idrettslag mottar også betydelige midler fra grasrotandelen.

Grupper med spesielle behov, for eksempel personer med nedsatt fysisk og/eller psykisk funksjonsevne, skal gis et tilbud om idrett og fysisk aktivitet. Departementet støtter NIFs arbeid med inkludering av personer med nedsatt funksjonsevne.

Regjeringen vil fremheve idrettens betydning som sosialt fellesskap også for personer med nedsatt funksjonsevne. I tillegg til å gi bedre fysisk helse bidrar idrettens mange og mangfoldige fellesskap også positivt til psykisk helse og tilhørighet.

For å bidra til økt aktivitet for personer over 26 år med nedsatt funksjonsevne, har Regjeringen fra og med juli 2014 endret regelverket slik at også disse kan få tilskudd til aktivitetshjelpemidler via NAV.

Gjennom tilskuddsordningen for spillemidler til utstyr har departementet for 2014 også øremerket midler til utstyr til personer med nedsatt funksjonsevne.

Turtradisjoner har en sterk posisjon i det norske samfunnet, er en sentral del av norsk kulturarv og en kilde til flotte naturopplevelser. Egenorganisert fysisk aktivitet i form av friluftsliv når samtidig andre grupper enn den organiserte idretten, og har positiv innvirkning både på fysisk og psykisk helse.

Friluftslivet er tradisjonelt og i hovedsak egenorganisert aktivitet, samtidig utgjør organiserte felles friluftslivstiltak lavterskelaktiviteter som bidrar til å få flere inaktive i aktivitet. Gjennom støtte til nærmiljøtiltak for å fremme fysisk aktivitet får man, gjennom samarbeid mellom offentlige og frivillige aktører, til gode og kostnadseffektive løsninger, som samtidig kan bidra til å nå grupper som ikke finner et tilbud innenfor den organiserte idretten.

I motsetning til fjellhytter har overnattingshytter andre steder ikke vært spillemiddelberettiget selv om de inngår i turruter eller kystled. Regjeringen har i 2014 i første omgang endret regelverket slik at hytter langs kysten også kan få spillemiddelstøtte.

Departementets tilskuddsordning for inkludering i idrettslag har som formål å inkludere nye grupper i idrettslagenes ordinære aktivitetstilbud. Ordningen bidrar til å motvirke økonomiske og kulturelle barrierer som kan være til hinder for å delta i organisert idrettsaktivitet. Tiltakene rettes mot barn og ungdom med minoritetsbakgrunn – med særlig vekt på jenter, og barn og ungdom fra familier med lav betalingsevne.

Flere idretter og aktivitetsformer basert på egenorganisering og alternative medlems- og deltakerstrukturer er i sterk vekst. Regjeringen ønsker å legge til rette for at den norske idrettsmodellen også ivaretar idretter og aktivitetsformer som øker mangfoldet i idrettsfellesskapet. Departementet vil vurdere behovet for pilotprosjekter som kan øke kunnskapen om hvordan ungdommens egenorganiserte idrett på best mulig måte kan utvikles innenfor den organiserte idretten. Departementet vil, i samråd med idretten, også vurdere om dagens systemer i tilstrekkelig grad ivaretar egenarten i de egenorganiserte idrettene.

Idrettsanlegg

Tilgjengelighet til idrettsanlegg er viktig for å kunne utøve et mangfold av idretter. Samarbeid, god planlegging og prioritering ved anleggsutbygging sikrer at de statlige midlene går til idrettsanlegg som både idretten og kommunene ønsker.

Idrettsanleggene fungerer som gode sosiale møteplasser i lokalsamfunnene. For barn og ungdom er det viktig med anlegg i nærmiljøet. Det er et mål at idrettsanleggene inspirerer til økt fysisk aktivitet.

En av forutsetningene for tildeling av spillemidler er at anlegget er del av en vedtatt kommunal plan som omfatter idrett og fysisk aktivitet. Idrettsanlegg som har status som interkommunale anlegg kan fra tildelingen i 2014 motta ekstratilskudd på inntil 30 pst. av ordinær tilskuddssats.

Gjennom et anleggspolitisk program fordeler departementet ekstraordinære tilskudd til særlig kostnadskrevende anlegg i hele landet, i dialog med Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (NIF). Siden 1997 har det eksistert en ordning med nasjonalanlegg. Denne ordningen blir gjennomgått høsten 2014 etter at NIF har gitt sitt innspill.

Spillemidler til idrettsanlegg tildeles etter søknad. Krav til søknaden og om man er søkeberettiget framgår av departementets «Bestemmelser om tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet (V-0732)». Bestemmelsene revideres årlig.

Etter gjeldende bestemmelser er det kun eieren av anlegget som kan søke om tilskudd fra spillemidlene. Overføring av driften av anlegget fra tilskuddsmottaker til andre kan skje etter skriftlig forhåndssamtykke. Regjeringen ser at idrettslag, -klubber og andre frivillige organisasjoner kan utgjøre et verdifullt bidrag.

Tilskuddssatsene for en rekke anleggstyper er økt, gjeldende fra tildelingen av spillemidler i 2014. Svømmebasseng er prioritert som anleggstype ved at tilskuddssatsene har økt betydelig. Departementet har fjernet de estetiske reguleringene som i en årrekke har hindret at overtrykkshaller for tennis har kunnet søke om spillemidler. Fra 2014 er regelverket endret slik at denne anleggstypen er tilskuddsberettiget.

Det er etablert en rammestyrt ordning for kompensasjon av merverdiavgift ved bygging av idrettsanlegg. Alle som oppfyller vilkårene for å motta spillemidler til idrettsanlegg, med unntak av kommuner, fylkeskommuner og kommunale foretak, vil kunne få kompensert en andel av merverdiavgiften. Andelen bestemmes av den årlige budsjettrammen i statsbudsjettet. Departementet ser at regelverket for ordningen kan slå uheldig ut for tilskuddsmottakerne og vil gjennomgå dette regelverket med sikte på forenkling og økt forutsigbarhet.

Fordelingen av anleggsmidler i hvert enkelt fylke foretas i dag av den enkelte fylkeskommune, uten en helhetlig koordinering av behovet for ulike anleggstyper. Departementet vil i samråd med idretten vurdere behovet for koordinering av nasjonale og regionale planer for idrettsanlegg.

Idrett og utdanning

Det er viktig for idretten at toppidrettsutøvere skal kunne ha et helhetlig trenings- og utdanningstilbud både sentralt, regionalt og lokalt. Olympiatoppen legger til rette for å gjøre dette mulig innen de kravene som høgskoler og universiteter setter til studentene.

Departementet er kjent med at flere høgskoler som har idrettsfag, er i gang med å koordinere sitt faginnhold med idrettens kompetansekrav. Departementet vil se på mulighetene for bedre integrering mellom idrettens egen trenerutdanning og høgskolenes og universitetenes tilbud innen idrettsfag. Departementet anerkjenner idrettens egen gjennomgang av trenerutdannelsene og den vedtatte felles rammeplanen for et kompetanseløft av trenerutdanningene, «Trenerløypa».

Forskning og utvikling

I hovedfordelingen av spillemidler til idrettsformål avsettes det årlig midler til forskning og utvikling.

Hoveddelen av departementets tilskudd av spillemidler til forskning på idrettsfeltet er knyttet til forskningsmiljøer med høy idrettsfaglig kompetanse. Senter for idrettsskadeforskning ved Norges idrettshøgskole (NIH), Forskningssenter for barne- og ungdomsidrett ved NIH og Senter for idrettsanlegg og teknologi ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) mottar grunnstøtte.

Departementet fordeler også prosjektmidler til annen forskning, utredning og evaluering på idrettsfeltet.

Antidoping

Antidopingarbeid er en sentral oppgave innenfor idrettspolitikken. Stiftelsen Antidoping Norge (ADN) har som formål å bekjempe doping ved å fremme en ærlig og dopingfri idrett. ADN mottar spillemidler til dopingbekjempelse innenfor den organiserte idretten.

Gjennom årlige finansielle bidrag til det internasjonale antidopingorganet World Anti-Doping Agency (WADA) medvirker departementet til en styrking av det internasjonale antidopingarbeidet.

Kampfiksing

Regjeringen har fokus på forebygging og bekjempelse av kampfiksing. Som ledd i oppfølgingen av nasjonal handlingsplan mot kampfiksing i idretten, er det opprettet et samarbeidsforum mot kampfiksing i Norge. Her deltar Lotteri- og stiftelsestilsynet, Norsk Tipping AS, NIF, Norges Fotballforbund, Norsk Rikstoto, Det Norske Travselskap, Kripos og Kulturdepartementet.

Norge har også deltatt aktivt i forhandlingene i regi av Europarådet om en internasjonal konvensjon mot kampfiksing. Konvensjonen ble signert ved den europeiske idrettsministerkonferansen i Magglingen i Sveits i september 2014.

Boksing

Regjeringen vil fremme forslag om å oppheve lov om forbud mot profesjonell boksing. En oppheving av proffbokseloven innebærer at proffboksing blir regulert av knockoutloven og knockoutforskriften. All kampaktivitet der knockout er tillatt vil da bli regulert av én og samme lov.

Internasjonalt

Norsk innflytelse og gjensidig utvikling ivaretas på idrettsområdet gjennom flere bilaterale samarbeidsavtaler og nordisk samarbeid samt gjennom representasjon i internasjonale fora som UNESCO, Europarådet og International Anti-Doping Arrangement (IADA).

Departementet har deltatt aktivt i arbeidet i Europarådets utvidete delavtale for idrett (EPAS). Gjennom dette engasjementet drøftes sentrale europeiske idrettspolitiske problemstillinger som idrettens autonomi, manipulering av idrettsresultater, ulovlig spillvirksomhet, korrupsjon og menneskehandel av unge idrettsutøvere. Gjennom EPAS arrangeres også europeiske idrettsministermøter.

Det gjennomføres jevnlig en rekke internasjonale mesterskap og andre idrettsarrangementer i Norge. Internasjonale mesterskap og konkurranser er en naturlig del av idrettens utstrakte samarbeid over landegrensene og er begivenheter som markerer det ypperste av idrettsprestasjoner innenfor én eller flere idrettsgrener. Internasjonale idrettskonkurranser i Norge gjennomføres som hovedregel uten tilskudd fra spillemidlene til selve gjennomføringen av arrangementene. Det er en etablert praksis at det ikke ytes særskilt tilskudd til arrangøren av mesterskap i enkeltidretter. Statlig tilskudd vil kun være aktuelt i helt spesielle tilfeller, som for eksempel gjennomføring av olympiske og paralympiske leker.

Olympiske og paralympiske leker 2022

Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (NIF) og Oslo kommune har søkt staten om statsgaranti og statstilskudd for å kunne arrangere olympiske og paralympiske leker (OL/PL) i Oslo i 2022. Regjeringens vurdering av søknaden vil bli lagt fram for Stortinget i løpet av høsten 2014.

3 Oversikt over budsjettforslaget for 2015

Utgifter fordelt på kapitler

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2013

Saldert budsjett 2014

Forslag 2015

Pst. endr. 14/15

Administrasjon

300

Kulturdepartementet

120 329

136 905

137 910

0,7

Sum kategori 08.10

120 329

136 905

137 910

0,7

Samfunns- og frivillighetsformål

310

Tilskudd til trossamfunn m.m.

245 769

281 818

320 098

13,6

314

Kultursamarbeid i nordområdene og kulturnæring

63 087

36 440

25 586

-29,8

315

Frivillighetsformål

1 230 702

1 579 730

1 656 083

4,8

Sum kategori 08.15

1 539 558

1 897 988

2 001 767

5,5

Kulturformål

320

Allmenne kulturformål

868 603

883 150

703 250

-20,4

321

Kunstnerformål

423 461

451 745

472 987

4,7

322

Billedkunst, kunsthåndverk og offentlig rom

436 546

418 010

477 350

14,2

323

Musikkformål

1 014 892

1 053 653

1 153 454

9,5

324

Scenekunstformål

1 873 748

1 971 663

2 042 692

3,6

326

Språk-, litteratur- og bibliotekformål

881 602

908 562

878 577

-3,3

328

Museums- og andre kulturvernformål

1 020 900

1 089 193

1 127 142

3,5

329

Arkivformål

372 296

369 106

366 973

-0,6

Sum kategori 08.20

6 892 048

7 145 082

7 222 425

1,1

Medieformål

334

Film- og medieformål

737 196

737 161

737 763

0,1

335

Mediestøtte

348 175

353 156

314 571

-10,9

337

Kompensasjon for kopiering til privat bruk

43 823

45 357

45 354

0,0

339

Lotteri- og stiftelsestilsynet

77 907

74 084

71 288

-3,8

Sum kategori 08.30

1 207 101

1 209 758

1 168 976

-3,4

Den norske kirke

340

Den norske kirke

1 653 241

1 732 499

1 847 667

6,6

342

Kirkebygg og gravplasser

60 840

121 015

126 524

4,6

Sum kategori 08.40

1 714 081

1 853 514

1 974 191

6,5

Sum utgifter

11 473 117

12 243 247

12 505 269

2,1

Veksten i budsjettforslaget er 2,6 pst. justert for reduksjon ved innføring av nøytral merverdiavgift, jf. omtale under punkt 1.3.

I tillegg vil spillemidler til kultur-, idretts- og frivillighetsformål i 2015 få en økning på anslagsvis 473 mill. kroner, hovedsakelig grunnet endring av tippenøkkelen. Kulturdepartementets budsjettforslag og økte spillemidler til idrett, kultur og frivillighet gir dermed en samlet økning i 2015 på 5,2 pst.

I tillegg til de midlene som foreslås bevilget under Kulturdepartementets budsjett, blir det under Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett også foreslått 475,9 mill. kroner til et nytt bygg for Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design og 15 mill. kroner til detaljprosjektering av løst brukerutstyr, der det foreslås en samlet kostnadsramme på 555 mill. kroner.

Utgifter fordelt på postgrupper

(i 1 000 kr)

Post-gr.

Betegnelse

Regnskap 2013

Saldert budsjett 2014

Forslag 2015

Pst. endr. 14/15

01–01

Driftsutgifter

2 851 640

2 844 593

2 852 755

0,3

21–23

Spesielle driftsutgifter

147 481

160 523

160 566

0,0

30–49

Nybygg, anlegg m.v.

31 770

35 647

30 208

-15,3

50–59

Overføringer til andre statsregnskap

1 160 920

1 135 106

1 356 507

19,5

60–69

Overføringer til kommuner

13 595

69 830

88 850

27,2

70–89

Overføringer til private

7 267 611

7 997 548

8 016 383

0,2

90–99

Utlån, avdrag m.v.

100

Sum under departementet

11 473 117

12 243 247

12 505 269

2,1

Inntekter fordelt på kapitler

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2013

Saldert budsjett 2014

Forslag 2015

Pst. endr. 14/15

Administrasjon

3300

Kulturdepartementet

2 403

75

77

2,7

Sum kategori 08.10

2 403

75

77

2,7

Kulturformål

3320

Allmenne kulturformål

11 249

1 466

1 514

3,3

3322

Billedkunst, kunsthåndverk og offentlig rom

1 502

117

121

3,4

3323

Musikkformål

26 254

31 367

30 490

-2,8

3324

Scenekunstformål

27 369

22 600

23 129

2,3

3326

Språk-, litteratur- og bibliotekformål

23 676

8 932

9 227

3,3

3329

Arkivformål

38 739

26 889

27 776

3,3

Sum kategori 08.20

128 789

91 371

92 257

1,0

Medieformål

3334

Film- og medieformål

23 296

29 042

29 671

2,2

3339

Inntekter fra spill, lotterier og stiftelser

688 034

375 583

14 857

-96,0

Sum kategori 08.30

711 330

404 625

44 528

-89,0

Den norske kirke

3340

Den norske kirke

95 522

79 679

82 308

3,3

3342

Kirkebygg og gravplasser

24 001

20 927

21 617

3,3

Sum kategori 08.40

119 523

100 606

103 925

3,3

Skatter og avgifter

5568

Sektoravgifter under Kulturdepartementet

69 571

75 260

76 939

2,2

Sum kategori 08.50

69 571

75 260

76 939

2,2

Sum inntekter

1 031 616

671 937

317 726

-52,7

Oversikt over poster med stikkordet «kan overføres», utenom 30–49 poster:

(i 1 000 kr)

Kap.

Post

Benevnelse

Overført per 01.01.2014

Forslag 2015

310

75

Tilskudd til private kirkebygg

228

0

315

74

Frivillighetsregister

6 433

819

320

21

Forskning og utredning

3 656

9 983

320

73

Nasjonale kulturbygg

8 831

210 216

320

74

Tilskudd til tiltak under Norsk kulturråd

10 536

0

320

75

EUs program for kultur og audiovisuell sektor m.m.

1 885

11 503

321

73

Kunstnerstipend m.m.

5 353

177 610

324

21

Spesielle driftsutgifter

11 722

59 892

326

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold

14 698

21 915

329

21

Spesielle driftsutgifter

26 452

21 174

329

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold

1 089

8 293

334

21

Spesielle driftsutgifter

1 312

8 765

334

71

Filmtiltak m.m.

15 069

14 768

334

75

EUs program for kultur og audiovisuell sektor

10 744

25 739

339

21

Spesielle driftsutgifter

718

6 827

340

75

Trosopplæring

4 944

459 068

Når stipendperioden for enkelte stipendmottakere blir endret bl.a. ved permisjoner, blir bevilgningsbehovet på kap. 321, post 73 redusert i en budsjettermin. Behovet vil øke tilsvarende i senere budsjetterminer.

Bevilgningene til kontingenter for departementets deltakelse i EUs program for kultur og audiovisuell sektor bygger på anslag og vil variere som følge av valutasvingninger.

For de øvrige postene blir det gitt tilskudd til prosjekter og formål som trenger lang planleggings- og gjennomføringstid. Tilskuddene til disse prosjektene blir normalt utbetalt over flere år.

Antall årsverk under Kulturdepartementet per 01.03.2014:

Kap.

Betegnelse

Per 01.03.2014

300

Kulturdepartementet

143

320

Allmenne kulturformål

125

322

Billedkunst, kunsthåndverk og offentlig rom

18

323

Musikkformål

60

324

Scenekunstformål

33

326

Språk-, litteratur- og bibliotekformål

491

329

Arkivformål

303

334

Film- og medieformål

142

339

Lotteri- og stiftelsestilsynet

66

340

Den norske kirke

1 783

342

Nidaros domkirkes restaureringsarbeider

51

Opplysningsvesenets fond

54

Sum årsverk

3 270

4 Fordeling av spilleoverskuddet

4.1 Fordeling av spilleoverskuddet i 2015

Ved behandling av statsbudsjettet for 2013 vedtok Stortinget følgende:

«Stortinget samtykker i at fordelingen av Norsk Tipping AS’ overskudd fra og med 2015 endres slik at 64 pst. skal fordeles til idrettsformål, 18 pst. til kulturformål og 18 pst. til samfunnsnyttige eller humanitære organisasjoner som ikke er tilknyttet Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité. Midlene til kulturformål skal fordeles av Kongen», jf. Innst. 14 S (2012–2013), jf. Prop. 1 S (2012–2013).

Regjeringen foreslår å endre pengespilloven § 10, slik at overskuddet fra Norsk Tipping AS i 2015 fordeles slik:

  • 64 pst. til idrettsformål

  • 18 pst. til kulturformål utenfor statsbudsjettet

  • 18 pst. til samfunnsnyttige eller humanitære organisasjoner som ikke er tilknyttet Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité

Spillemidler til idrettsformål og kulturformål utenfor statsbudsjettet fordeles av Kongen. Midler til samfunnsnyttige og humanitære organisasjoner fordeles i henhold til forskrift 12. juni 2009 nr. 640 om tilskudd til samfunnsnyttige og humanitære organisasjoner fra spilleoverskuddet til Norsk Tipping.

I henhold til prognose vil endringene i tippenøkkelen gi en økning fra 2014 til 2015 på 332 mill. kroner til idrettsformål, 122 mill. kroner til kulturformål utenfor statsbudsjettet og 19 mill. kroner til samfunnsnyttige og humanitære formål.

Spilleoverskuddet til kulturformål fordeles i 2014 til følgende fire hovedformål:

  • Den kulturelle skolesekken

  • kulturbygg

  • Frifond

  • Den kulturelle spaserstokken

I 2014 er det fylkeskommunene som fordeler tilskudd til kommunene fra Den kulturelle spaserstokken. I samsvar med satsingsfeltet Aktiv omsorg fra St. meld. nr. 25 (2005–2006) Mestring, mening og mangfold, har ordningen vært finansiert av Helse- og omsorgsdepartementet og Kulturdepartementet i fellesskap. Ordningen foreslås avviklet fra 2015. Kulturdepartementet vil i stedet satse på Krafttak for sang, hvor bl.a. sang i eldreomsorgen inngår som et viktig programområde. Etter en pilotperiode vil sang i eldreomsorgen kunne spres til et større antall eldreinstitusjoner over hele landet. Helse- og omsorgsdepartementet foreslår i tillegg å benytte 15,4 mill. kroner over sitt budsjett i 2015 til tiltak for å øke kunnskap og kompetanse om bruk av kultur og kulturuttrykk i omsorgssektoren og til utvikling av tiltak for aktivitet og kultur i omsorgstjenestene.

Kulturdepartementet foreslår å flytte enkelte tiltak som i dag finansieres over statsbudsjettet, til tippenøkkelen. De nye tiltakene som er foreslått finansiert over tippenøkkelen er i hovedsak søknadsbaserte tilskuddsordninger som egner seg for spillemiddelfinansiering. I tillegg foreslås skværriggerne finansiert av spillemidler.

Fra 2015 vil Kulturdepartementet fordele midler til kulturformål utenfor statsbudsjettet, 616,5 mill. kroner i henhold til prognose, slik:

Fordeling av spilleoverskuddet til kulturformål i 2015 på hovedområdene

(i 1000 kroner)

Fordeling 2015

Den kulturelle skolesekken

197 926

Kulturbygg

96 234

Frifond

148 444

Krafttak for sang

5 050

Landsomfattende musikkorganisasjoner

14 447

Musikkutstyrsordningen

27 312

Tilskudd til kjøp av musikkinstrumenter til korps

14 794

Folkeakademienes landsforbund

8 069

Historiske spill

3 293

Prosjekt- og utviklingstiltak på museums- og arkivfeltet

30 255

Prosjekt- og utviklingstiltak på bibliotekfeltet

48 544

Fullriggeren Sørlandet

7 107

Seilskipet Statsraad Lehmkuhl

7 864

Skoleskipet Christian Radich

7 161

Sum totalt

616 500

Beløpene kan bli justert dersom faktisk spilleoverskudd til fordeling i 2015 avviker fra prognosen.

4.2 Fordeling av spilleoverskuddet i 2014

Den nåværende tippenøkkelen for fordeling av spilleoverskuddet fra Norsk Tipping trådte i kraft 1. januar 2014. Spilleoverskuddet fra 2013 ble i 2014 fordelt med 56,0 pst. til idrettsformål, 14,9 pst. til kulturformål utenfor statsbudsjettet, 18,0 pst. til samfunnsnyttige og humanitære organisasjoner og 11,1 pst. til kulturformål på statsbudsjettet (inntektsført på statsbudsjettet).

4.2.1 Fordeling av spilleoverskudd til kulturformål

Det er for 2014 fordelt totalt 494,8 mill. kroner i spillemidler til kulturformål utenfor statsbudsjettet.

Tabell 4.1 Fordeling av spilleoverskuddet til kulturformål i 2014 på hovedområdene

(i mill. kroner)

Tildeling 2014

Den kulturelle skolesekken:

- grunnskole

140,9

- videregående skole

55,3

- forskning og utvikling

1,7

Sum

197,9

Kulturbygg:

- desentralisert ordning for tilskudd til kulturbygg

125,0

- regionale møteplasser og formidlingsarenaer for kultur

8,0

Sum

133,0

Frifond

148,4

Den kulturelle spaserstokken

15,4

Totalt

494,8

Samlet tilskudd til Den kulturelle spaserstokken i 2014 er 30,8 mill. kroner, hvorav 15,4 mill. kroner er finansiert over Helse- og omsorgsdepartementets budsjett og 15,4 mill. kroner fra spillemiddeloverskuddet. Midlene er fordelt via fylkeskommunene, basert på kvantitative kriterier etter modell av Den kulturelle skolesekken.

4.2.2 Fordeling av spilleoverskudd til idrettsformål

Det er for 2014 fordelt totalt 1 859,7 mill. kroner i spillemidler til idrettsformål ved kongelig resolusjon:

Tabell 4.2 Fordeling av spilleoverskuddet til idrettsformål i 2014

(i 1 000 kr)

Tildeling 2014

Idrettsanlegg i kommunene

860 725

Anleggspolitisk program

40 000

Anlegg for friluftsliv i fjellet

13 000

Utstyr

15 000

Nasjonalanlegg

42 500

Spesielle anlegg

1 125

Forsknings- og utviklingsarbeid

23 250

Antidopingarbeid

32 950

Fysisk aktivitet og inkludering i idrettslag

13 250

Friluftstiltak for barn og ungdom

15 904

Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité

593 000

Tilskudd til lokale lag og foreninger

209 000

Sum

1 859 704

4.2.3 Fordeling av spilleoverskudd til samfunnsnyttige og humanitære organisasjoner

Det er for 2014 avsatt totalt 597,8 mill. kroner til samfunnsnyttige og humanitære organisasjoner som ikke er tilknyttet Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité. Midlene ble fordelt i tråd med forskrift 12. juni 2009 nr. 640 om tilskudd til samfunnsnyttige og humanitære organisasjoner fra spilleoverskuddet til Norsk Tipping. Ti organisasjoner mottar midler uten søknad (10H), mens øvrige organisasjoner som faller innenfor ordningen må søke.

Tabell 4.3 Fordeling av spilleoverskuddet til samfunnsnyttige og humanitære organisasjoner i 2014

(i 1 000 kr)

Tildeling 2014

Norsk Folkehjelp

15 542

Norges Røde Kors

208 619

Redningsselskapet

128 519

Handikapforbundet

19 726

Kreftforeningen

66 949

Landslaget for hjerte- og lungesyke

11 357

Blindeforbundet

17 933

Flyktningehjelpen

9 564

Redd Barna

10 760

Nasjonalforeningen for folkehelsen

6 575

Søknadsberettigede samfunnsnyttige og humanitære organisasjoner

102 217

Sum

597 762

I perioden 2014–2017 fordeles midlene som er øremerket samfunnsnyttige og humanitære organisasjoner som følger:

  • Inntil 616,5 mill. kroner fordeles med 82,9 pst. direkte til 10H og 17,1 pst. etter søknad til andre organisasjoner som hadde automatinntekter.

  • Beløp over 616,5 mill kroner fordeles etter søknad til andre landsdekkende organisasjoner som oppfyller de forskriftsfastsatte vilkårene for å motta midler. Disse organisasjonene deler også ev. beløp som er igjen etter at søknader fra organisasjoner som hadde automatinntekter, er behandlet. Dette er organisasjoner som ikke hadde automatinntekter i 2001.

5 Samfunnssikkerhet og beredskap

Norge har de siste årene blitt rammet av en rekke alvorlige hendelser. Angrepene 22. juli 2011, flom kombinert med svikt i telenettet, ekstremvær, spredning av vulkanaske fra Island, storbranner, pandemi samt terrortrusselen mot Norge sommeren 2014 illustrerer bredden og utfordringene i samfunnssikkerhetsarbeidet, og understreker behovet for å følge opp dette arbeidet på en systematisk måte.

Kulturdepartementet har som hovedmål å utvikle og bygge en sterk og bevisst sikkerhets- og beredskapsforståelse internt i departementet og i sektoren. Dette gjøres gjennom å forankre styringsdokumenter, planer og rutiner i ledelsen og i organisasjonen. Kulturdepartementets planverk for samfunnssikkerhet og beredskap sikrer kontinuitet i driften av departementet ved en ev. krise. Planverket oppdateres løpende. Medarbeidere i Kulturdepartementet skal være godt kjent med evakueringsplaner, varslingsprosedyrer og hvor de finner relevant informasjon og planverk hvis det oppstår en krise.

Kulturdepartementet har ansvaret for en omfattende og sammensatt portefølje som inkluderer kultur-, kirke-, tros- og livssyns-, medie- og idrettssaker. Departementet koordinerer i tillegg statlig frivillighetspolitikk og har ansvar for spill- og lotterisaker.

Kulturdepartementet har utarbeidet en risiko- og sårbarhetsanalyse for hele sektoren som oppdateres minst en gang i året. Målsetningen med et nasjonalt og sektorielt risikobilde er å bidra til en bedre oversikt over risiko og sårbarhet i sektoren, og dermed gi sektoren et bedre felles planleggingsgrunnlag, forståelse og bevissthet i samfunnssikkerhetsarbeidet.

Kulturdepartementet har generelt en begrenset rolle i samfunnssikkerhet og beredskapsarbeidet på nasjonalt plan. Norsk rikskringkasting (NRK) har imidlertid en sentral rolle i dette arbeidet. NRK har i henhold til kringkastingsloven plikt til å være myndighetenes informasjonskanal i krisesituasjoner. Departementet er i nær dialog med NRK for å sikre at de oppfyller denne forpliktelsen.

Den norske kirke har gjennom flere år arbeidet planmessig med sin rolle ved kriser, ulykker og katastrofer. Ansvaret for å utarbeide og følge opp beredskapsplaner ligger til kirkens lokale og regionale organer. Kirkerådet koordinerer dette arbeidet på nasjonalt nivå. Norges Kristne Råd og Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL) legger til rette for beredskap i andre tros- og livssynssamfunn. Kriser, ulykker og katastrofer kan utløse bistand fra kommunalt psykososialt kriseteam der kirkelig personell vanligvis er representert, og der representant for annet tros- eller livssynssamfunn kan tilkalles.

For å nå hovedmålet for samfunnssikkerhet og beredskap i kultursektoren har departementet:

  • styrket forankringen av arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap i Kulturdepartementets ledelse og hos virksomhetsledelsen i ytre etat

  • sikret en formell dialog om samfunnssikkerhet og beredskap med våre underliggende virksomheter gjennom tildelingsbrev og i styringsdialogen for øvrig, herunder egne møter med NRK

  • integrert arbeidet med sikkerhet og beredskap i Kulturdepartementets interne organisasjons- og utviklingsprogram

  • oppdatert eget planverk

  • oppdatert sektorielle risiko- og sårbarhetsanalyser for å identifisere og kartlegge risikobildet lokalt og nasjonalt, samt vurdere om eksisterende tiltak er tilstrekkelige eller om nye må vurderes og implementeres

  • igangsatt arbeidet med å identifisere og kartlegge eventuelle gråsoner mot andre sektorer

  • etablert en forsterket styringsdialog med de av Kulturdepartementets underliggende virksomheter som har kritiske samfunnsfunksjoner.

6 Revisjon av Kulturdepartementets opplegg for mål- og resultatstyring

Ifølge Reglement for økonomistyring i staten skal det fastsettes mål og resultatkrav for bruken av statlige midler. Dette gjelder enten midlene forvaltes av statlige organer eller stilles til disposisjon for andre, for eksempel tilskuddsmottakere.

Kulturdepartementet er opptatt av å unngå statlig detaljstyring av kulturlivet, samtidig som det er viktig å foreta tydelige prioriteringer og sikre at statlige midler blir brukt mest mulig effektivt. Denne balansen kan best oppnås ved å gi mest mulig handlingsrom i oppgaveutførelsen både for tilskuddsmottakere og statlige virksomheter, samtidig som det samfunnsoppdraget disse aktørene skal bidra til å løse, blir tydelig uttrykt.

Ut fra dette, og de erfaringene som hittil er gjort, mener Kulturdepartementet det er nødvendig med en justering av opplegget for departementets mål- og resultatstyring.

Et særtrekk ved Kulturdepartementets portefølje er at den største delen av oppgaveutførelsen skjer i regi av private aktører, og at statens bidrag for en stor del består av økonomiske ytelser til denne aktiviteten. Det er få regulatoriske virkemidler på området. Et annet trekk er at mye av virksomheten har som formål å fremme og utvikle kvalitet, og at kvalitet kan være vanskelig å måle, i hvert fall på kort sikt.

Innenfor kunst- og kulturområdet er det samtidig nødvendig å utvise forsiktighet med statlig styring. Dette gjelder både overfor tilskuddsmottakere og flere av departementets underliggende virksomheter og selskaper. Mål og resultatkrav må utformes i tråd med prinsippet om armlengdes avstand, slik at kunst- og kulturfaglige avgjørelser, redaksjonelle valg osv. blir tatt på fritt grunnlag. Dette prinsippet er også lagt til grunn ved utformingen av departementets opplegg for styring, oppfølging og kontroll av tilskudd, som ble lagt fram for Stortinget i Prop. 1 S (2010–2011).

Det viktigste grunnlaget for statlige bevilgninger til kulturformål er kultursektorens overordnede samfunnsoppdrag: å ivareta og utvikle norsk som et fullverdig språk, å sikre og bevare vår kulturarv, utvikle kunstneriske uttrykk av høy kvalitet, gi rammer for et godt fungerende sivilsamfunn og ivareta sentrale verdier som ytringsfrihet, demokrati og likeverd. Disse grunnleggende premissene er i årets budsjettproposisjon nedfelt i overordnede målformuleringer tilpasset arbeidsområdene i innledningen til de ulike programkategoriene: 08.15 Samfunns- og frivillighetsformål, 08.20 Kulturformål, 08.30 Medieformål og 08.40 Den norske kirke.

Den mer konkrete delen av mål- og resultatstyringsopplegget er presentert i budsjettkapitlene. Det er lagt vekt på å synliggjøre statens rolle gjennom målformuleringene og kommentarer til disse.

Rapporteringen på kapitlene er lagt opp slik at den dekker de målformuleringene som gjaldt i året det rapporteres for (2013), men samtidig harmonerer med den nye målstrukturen. Dette for å få en mest mulig sammenlignbar rapportering i årene fremover.

Den årlige rapporteringen til Stortinget i budsjettproposisjonen er basert på ulike data, regnskap og rapporter fra foregående år, og vil alltid bare kunne gi et begrenset bilde av tilstanden innenfor kunst- og kulturlivet i Norge. Den vil primært kunne gi informasjon om kvantitative størrelser, men kan i enkelte tilfeller også gi indikasjoner på utvikling av kvalitetsmessige sider i et kortsiktig perspektiv. Hvordan kulturinstitusjonene oppfyller overordnede mål og kvalitetsmål vil som hovedregel ikke bli gjenstand for årlig rapportering til Stortinget i budsjettproposisjonen. Dette krever mer omfattende analyser over tid. Resultatet av slike gjennomganger vil bli lagt fram for Stortinget på egnet måte i stortingsmeldinger eller som særskilte redegjørelser i budsjettproposisjonene.

Til dokumentets forside