3 Utvidet informasjonsflyt mellom sentralmyndigheter

3.1 Innledning

I dagens konvensjonssamarbeid kan medlemsstatene bare utveksle opplysninger i forbindelse med en konkret søknad om innkreving eller fastsettelse av bidrag i et annet land. Dette skaper vansker i tilfeller hvor bidragsmottaker ikke er sikker på hvilket land bidragspliktige er bosatt i og/eller i tilfeller hvor bidrag skal fastsettes i et annet land enn det land der bidragspliktige er bosatt. 2007-konvensjonen har som formål å forenkle denne prosessen, slik at barnets krav på og behov for underhold sikres på en mer effektiv måte.

Etter artikkel 6 i konvensjonen skal sentralmyndighetene bistå andre lands sentralmyndigheter med lokalisering av bidragspliktige og innhenting av inntektsopplysninger mv. i forbindelse med konkrete søknader om anerkjennelse/fullbyrding/fastsettelse. Dette tilsvarer dagens rettstilstand etter de tidligere Haag-konvensjonene. I disse sakene vil det også foreligge skriftlig samtykke fra (den potensielle) bidragsmottakeren.

Artikkel 7 utvider sentralmyndighetenes plikt til å gi/framskaffe opplysninger til å gjelde også perioden før en søknad om fastsettelse eller innkreving er mottatt og fører dermed noe nytt inn i samarbeidet mellom landene. Formålet kan være å gi grunnlag for bidragsfastsettelse i den anmodende staten eller bringe på det rene om det er grunn til å sende en søknad om innkreving av en avgjørelse.

Informasjonsutvekslingen mellom medlemsstatene reiser spørsmål i forhold til personopplysningsloven §§ 29 og 30 om overføring av personopplysninger til utlandet, barneloven § 10 andre ledd om innhenting av opplysninger for å kunne fastsette underholdsbidrag, som ikke omfatter utenlandssaker, og i forhold til den strenge taushetsplikten i arbeids- og velferdsforvaltningsloven § 7 ved utlevering av opplysninger.

Informasjonsutveksling bør gis en rettslig forankring på alle stadier i en bidragssak og for alle typer søknader som er tilgjengelig etter konvensjonen:

• innhenting av opplysninger i fasen før det foreligger en konkret sak om fastsettelse

• besvarelse av rene forespørsler om opplysninger

• innhenting av opplysninger som ikke allerede finnes hos Arbeids- og velferdsetaten

• oversendelse av saker for innkreving eller bidragsfastsettelse

For ordens skyld presiseres at opplysninger det vil være aktuelt å framskaffe eller innhente i denne sammenhengen, utelukkende vil dreie seg om de private partenes navn og adresse og deres inntekt og formue.

3.2 Høringen

I høringsnotatet forutsatte departementet at det gis regler i tilknytning til gjennomføringen av konvensjonen som gjør det klart at de aktuelle opplysningene kan gis - eller innhentes for å gis - av Arbeids- og velferdsetaten til tilsvarende myndigheter i andre land uten hinder av taushetsplikt. Som nevnt dreier det seg om økonomiske opplysninger og om de private partenes identitet og adresse. Det ble foreslått at de aktuelle reglene tas inn i bidragsinnkrevingsloven § 2 og i tillegg barneloven § 10 andre ledd, jf. at en stor del av henvendelsene vil ta sikte på å skaffe grunnlag for bidragsfastsettelse i utlandet.

De nye lovbestemmelsene ble forutsatt også å få virkning for avtaler og konvensjoner som Norge alt har inngått/sluttet seg til og som har bestemmelser som forutsetter administrativt samarbeid. Dette vil vesentlig ha betydning for innkrevingsavtalen med USA av 2002.

Ved høringen var det bare Arbeids- og velferdsdirektoratet og Datatilsynet som hadde kommentarer til de aktuelle spørsmålene

Arbeids- og velferdsdirektoratet er meget positiv til at den nye konvensjonen åpner for muligheten til å utveksle opplysninger om partene i en bidragssak, da dette vil gi et bedre grunnlag for å treffe bidragsavgjørelser. Henvendelser fra utenlandske sentralmyndigheter om opplysninger før en formell begjæring om fastsettelse og/eller innkreving er fremsatt, blir per i dag avvist.

Datatilsynet mener at konvensjonen ikke ivaretar personvernet tilfredsstillende og at spørsmål knyttet til personvernet ikke er tilstrekkelig behandlet av departementet. Det vises til personopplysningsloven § 29 om at personopplysninger i utgangspunktet bare kan overføres til stater som sikrer forsvarlig behandling av opplysningene, dvs. stater som har gjennomført EU-direktivet 95/46 EF om personvern.

Det vises videre til at overføringer av personopplysninger til utlandet kan skje i andre tilfelle dersom ett av vilkårene i personopplysningsloven § 30 første ledd bokstavene a-h er oppfylt. Dette gjelder blant annet dersom den registrerte har samtykket i overføringen eller det foreligger plikt til å overføre opplysningene etter folkerettslig avtale eller som følge av medlemskap i internasjonal organisasjon. Videre kan Datatilsynet tillate overføring også i andre tilfelle dersom denbehandlingsansvarlige gir tilstrekkelige garantier for vern av den registrertes rettigheter.

Datatilsynet stiller seg likevel nøytralt til om Haag-konvensjonen av 2007 bør ratifiseres av Norge.

3.3 Departementets vurdering

Barnets rettskrav på underhold fra begge foreldre står sentralt i Haag-konvensjonen av 2007. Konvensjonen legger vekt på å fjerne hindringer for at dette rettskravet anerkjennes i praksis når barnet og den bidragspliktige er bosatt i forskjellige stater. Informasjonsutveksling mellom sentralmyndighetene er en vesentlig og nødvendig del for å oppnå dette.

Oversendelse av en avgjørelse for innkreving i et annet land vil måtte innebære at det andre landet gjøres kjent med de private partenes identitet, slektskapet og hvilket bidrag som bidragspliktige forutsettes å betale. Det vil også framgå hvilke opplysninger som er lagt til grunn når det gjelder partenes økonomi (for så vidt dette har betydning for det fastsatte bidraget). Uten disse opplysningene vil det andre landet ikke kunne foreta seg noe med saken. Ved oversendelsen av en sak for innkreving til fordel for en bidragsmottaker i Norge, vil en vesentlig del av personvernhensynet i realiteten være ivaretatt gjennom at saken bare vil kunne sendes med bidragsmottakers skriftlige samtykke/godkjenning. Bidragspliktige vil imidlertid kunne tenkes å ha interesse av å påberope seg personvernhensyn for å unngå å betale bidrag til sitt barn.

Etter Arbeidsdepartementets vurdering er det både i partenes og samfunnets interesse at bidragssakene blir avgjort på en riktig måte og at barnet ikke blir rettløst på grunn av at skyldner bor i et annet land. Det vesentlige i denne sammenhengen er å sikre betryggende prosesser når disse spørsmålene skal avgjøres. Departementet mener derfor, i likhet med Arbeids- og velferdsdirektoratet, at Haag-konvensjonen av 2007 representerer et framsteg i denne sammenhengen, blant annet nettopp på grunn av reglene om informasjonsflyt og de krav som konvensjonen stiller til saksbehandlingen i de tilsluttede landene.

Departementet oppfatter Datatilsynet slik at personopplysningslovens regler om utlevering av opplysninger til utlandet ikke er til hinder for at Norge oppfyller plikten etter konvensjonen til å gi og eventuelt framskaffe opplysninger om partenes bosted og økonomiske forhold. Personopplysningsloven § 29 oppstiller et strengt utgangspunkt, ved at opplysninger bare kan gis til land som har gjennomført EU-direktivet om personvern eller tilsvarende. I lovens § 30 første ledd bokstavene a til h gis imidlertid adgang til utlevering av opplysninger til utlandet i en rekke andre tilfelle, hvorav flere av unntakene må få anvendelse her. Blant annet tillates overføring av opplysninger når dette følger av en folkerettslig avtale og når det er nødvendig for å gjøre et rettskrav gjeldende.

Datatilsynet ser for øvrig ut til å anta at framsendelse av saker etter konvensjonen regelmessig vil innebære overføring av sensitive personopplysninger. Ut fra definisjonen av dette begrepet i personopplysningsloven § 2 nr. 8 er det vanskelig å se at dette kan være riktig, idet bidragsavgjørelser normalt ikke skal inneholde, eller bygge på, forhold som nevnt i bestemmelsen. Verken selve det faktum at det består et slektskapsforhold mellom navngitte personer, hvilken inntekt/formue de har eller hvor de bor, omfattes av definisjonen. I den forbindelse gjøres det for ordens skyld oppmerksom på at bestemmelsene i Haag-konvensjonen av 2007 om informasjonsflyt ikke omfatter bistand i forbindelse med fastsettelse av farskap.

Selv om en ordinær bidragssak ikke vil innebære overføring av sensitive opplysninger, dreier det seg likevel om personopplysninger som det er viktig at brukerne kan ha tillit til ikke blir spredt til uvedkommende og ikke brukes til andre formål enn de som de er avgitt for. Datatilsynet framhever som et positivt trekk ved den nye konvensjonen at den slår fast dette viktige prinsippet, jf. artikkel 38, som for øvrig også er innarbeidet i de blanketter mv. som er forutsatt anvendt i kommunikasjonen mellom landene. Blant annet er det lagt vekt på å sikre beskyttelse for personer som er gitt skjult identitet pga. trusler om vold fra den ene partens side, jf. artikkel 40 nr. 1 og 2.

Det bør i denne sammenhengen også nevnes at Haag-konvensjonen av 2007 i relasjon til overføring av opplysninger ikke innebærer utvidelser i forhold til de tidligere Haag-konvensjonene når det gjelder typen opplysninger som overføres. Det nye er utelukkende at klart ikke-sensitive opplysninger som bosted og inntekt skal kunne kreves også uten at det foreligger en formell søknad om innkreving eller fastsettelse av bidrag i et annet land, eksempelvis i forbindelse med bidragsfastsettelse i staten som ber om opplysninger.

På grunn av den strenge taushetsplikten i arbeids- og velferdsforvaltningsloven § 7 vil det kunne oppstå uklarheter og usikkerhet ved anvendelsen av konvensjonen, og da særlig de nye bestemmelsene om utlevering av informasjon til bruk for eksempel ved bidragsfastsettelse i andre land. Blant annet vil det kunne være uklart i hvilken utstrekning opplysninger vil kunne innhentes med sikte på videresending til utenlandske myndigheter.

Departementet foreslår på denne bakgrunn, i samråd med Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet og i tråd med forslagene i høringsnotatet om ratifikasjon av Haag-konvensjonen, at det tilføyes et nytt fjerde ledd i bidragsinnkrevingsloven og en ny § 83 a i barneloven om utlevering av opplysninger til andre land når dette følger av en internasjonal konvensjon eller avtale. Opplysningene, som ifølge lovforslaget begrenses til opplysninger om de private partenes navn og adresse og økonomiske forhold, skal etter forslaget også kunne innhentes med sikte på slik utlevering etter reglene om innhenting av opplysninger i respektive bidragsinnkrevingsloven kapittel 3 og barnelova § 10 andre ledd.

Det vises til lovforslaget.