4 Nærmere om de enkelte bestemmelsene i avtalen
Frihandelsavtalen mellom EFTA og Bosnia-Hercegovina består av ni kapitler, åtte vedlegg og en protokoll. Vedleggene og protokollen utgjør en integrert del av frihandelsavtalen.
4.1 Innledende bestemmelser
Avtalens fortale redegjør for hvem som er partene i avtalen og de forhold partene legger vekt på ved gjennomføringen av denne. EFTA og Bosnia-Hercegovina ønsker å fremme de økonomiske båndene seg imellom gjennom utvidelse av samhandelen, og således medvirke til fremgang i den økonomiske aktiviteten og bedre leve- og arbeidsvilkår. Partene bekrefter sin vilje til å støtte opp om økonomisk integrasjon mellom Europa og middelhavslandene. Partene ønsker å fremme og befeste det multilaterale handelssystemet og derved bidra til harmonisk utvikling av verdenshandelen. Videre stadfester partene sine forpliktelser under diverse multilaterale konvensjoner. Fortalen vektlegger blant annet betydningen av menneskerettigheter, bærekraftig utvikling (herunder miljø og arbeidstakerrettigheter), demokrati, bedrifters samfunnsansvar, åpenhet, god offentlig styring og arbeid mot korrupsjon. Både når det gjelder miljø og arbeidstakerrettigheter vises det til partenes internasjonale forpliktelser på disse områdene. Dette bidrar til en bevisstgjøring og aksept av at handel skal foregå på en måte som bidrar til bærekraftig utvikling.
4.2 Kapittel I Alminnelige bestemmelser
4.2.1 Artikkel 1 om formål
Artikkel 1 nr. 1 fastslår at avtalen og de bilaterale komplementære landbruksavtalene oppretter et frihandelsområde mellom EFTA-statene og Bosnia-Hercegovina. Artikkel 1 nr. 2 fastslår formålet med frihandelsavtalen. Målsetningene er å oppnå liberalisering av handel med varer, å øke investeringsmulighetene, å fremme konkurranse, å sikre tilstrekkelig og effektiv beskyttelse av immaterielle rettigheter, å gradvis liberalisere markedene for offentlige anskaffelser og tjenester, å utvikle internasjonal handel på en måte som bidrar til bærekraftig utvikling og å sikre at dette er integrert i partenes handelsforhold, og således bidra til en harmonisk utvikling og utvidelse av verdenshandelen.
4.2.2 Artikkel 2 om handelssamkvem og økonomisk samkvem regulert av denne avtale
Artikkel 2 fastslår at avtalen gjelder handel og økonomiske forhold mellom den enkelte EFTA-stat på den ene siden og Bosnia-Hercegovina på den andre siden, men ikke handelsrelasjonene mellom de enkelte EFTA-statene. Artikkelen fastslår videre at Sveits skal representere Liechtenstein i saker som er dekket av traktaten av 29. mars 1923, som etablerer en tollunion mellom disse to statene.
4.2.3 Artikkel 3 om forholdet til andre internasjonale avtaler
Artikkel 3 bekrefter partenes rettigheter og forpliktelser under WTO-avtalen, avtalene forhandlet under WTO og andre internasjonale avtaler som partene er part i. Bestemmelsene i frihandelsavtalen skal ikke påvirke tolkningen eller anvendelsen av rettigheter og forpliktelser i andre internasjonale avtaler knyttet til investeringer som en eller flere EFTA-stater og Bosnia-Hercegovina er part i. Dersom en av partene mener at opprettholdelsen eller etableringen av tollunioner, frihandelsområder, grensehandelsordninger eller andre preferensielle avtaler endrer handelsregimet som følger av frihandelsavtalen, kan denne parten be om konsultasjoner med den aktuelle parten.
4.2.4 Artikkel 4 om territoriell anvendelse
Artikkel 4 fastslår avtalens geografiske virkeområde. Avtalen skal dekke partenes landterritorium, indre farvann og sjøterritorium, inkludert luftrommet over, samt de områder utenfor sjøterritoriet der den enkelte part kan utøve suverene rettigheter eller myndighet, i overensstemmelse med folkeretten. Avtalen omfatter ikke Svalbard, med unntak for handel med varer.
4.2.5 Artikkel 5 om sentrale, regionale og lokale myndigheter
Artikkel 5 fastslår at hver av partene skal sikre at sentrale, regionale og lokale myndigheter, samt ikke-statlige organer ved utførelsen av offentlig myndighet de har fått delegert fra sentrale, regionale og lokale myndigheter, etterlever avtalen.
4.2.6 Artikkel 6 om åpenhet
Artikkel 6 fastslår at partene skal publisere eller gjøre offentlig tilgjengelig lover, forskrifter, forvaltningsvedtak med generell anvendelse, rettsavgjørelser og internasjonale avtaler som de er part i og som kan få betydning for avtalen. Partene forplikter seg også til omgående å besvare spørsmål og ved forespørsel utlevere informasjon vedrørende forannevnte. Partene er ikke forpliktet til å utlevere fortrolig informasjon.
4.3 Kapittel II Handel med varer
4.3.1 Artikkel 7 om vareomfang
Artikkel 7 angir hvilke produkter som dekkes av bestemmelsene om handel med varer. Avtalens bestemmelser skal gjelde handel med varer under kapittel 25–97 i det harmoniserte systemet for beskrivelse og koding av varer (HS), med unntak av noen få produkter opplistet i vedlegg I, bearbeidede landbruksvarer, herunder de ordninger som gjelder bearbeidede landbruksvarer i henhold til avtalens vedlegg II, samt fisk og andre marine produkter som forutsatt i avtalens vedlegg III. Artikkelens nr. 2 fastslår at de bilaterale landbruksavtalene mellom hver enkelt EFTA-stat og Bosnia-Hercegovina er en del av avtalegrunnlaget som etablerer et frihandelsområde mellom EFTA-statene og Bosnia-Hercegovina.
4.3.2 Artikkel 8 om opprinnelsesregler og administrativt samarbeid
Artikkel 8 fastslår at partenes forpliktelser når det gjelder opprinnelsesregler reguleres i protokollen om opprinnelsesregler. Fra ikrafttredelsen av Konvensjon om felles preferanseopprinnelsesregler for Europa og statene ved Middelhavet for partene (Regional Convention on Pan-Euro-Mediterranean Preferential Rules of Origin) vil protokollen om opprinnelsesregler ikke lenger være gyldig, og partenes rettigheter og forpliktelser når det gjelder opprinnelsesregler og administrativt samarbeid skal reguleres av konvensjonen. Hvis en part trekker seg fra konvensjonen, skal partene øyeblikkelig åpne forhandlinger om nye opprinnelsesregler som skal gjelde for denne avtalen. Inntil slike regler trer i kraft skal opprinnelsesreglene i konvensjonen anvendes med de nødvendige tilpasninger, og kun åpne for kumulasjon mellom partene.
4.3.3 Artikkel 9 om toll
Artikkel 9 omhandler eliminering av toll og andre avgifter med tilsvarende virkning på import og eksport. Når avtalen trer i kraft skal partene eliminere all toll for opprinnelsesvarer som er omfattet av artikkel 7, med unntak for enkelte produkter som vil være gjenstand for tollnedtrapping i henhold til vedlegg IV. Videre skal ingen av partene kunne innføre ny toll overfor hverandre.
4.3.4 Artikkel 10 om basistollsatsen
Artikkel 10 stadfester at det er de anvendte MFN-satsene per 1. januar 2011 og Bosnia-Hercegovinas anvendte tolltariff for 2011 som skal være tollsatsene som danner utgangspunkt for tollnedtrapping for henholdsvis EFTA-statene og Bosnia-Hercegovina. Artikkelen sier også at dersom en av partene reduserer sine anvendte tollsatser etter at avtalen har trådt i kraft, så skal denne reduserte tollsatsen være den tollsatsen som danner utgangspunkt for tollnedtrappingen.
4.3.5 Artikkel 11 om kvantitative restriksjoner
Artikkel 11 fastslår at artikkel XI i GATT 1994 om kvantitative restriksjoner innlemmes i og gjøres til del av avtalen.
4.3.6 Artikkel 12 om intern skattlegging og regulering
Artikkel 12 pålegger partene ved intern beskatning å følge bestemmelsene i artikkel III i GATT 1994.
4.3.7 Artikkel 13 om veterinære og plantesanitære tiltak
Artikkel 13 bekrefter at partenes rettigheter og plikter når det gjelder veterinære og plantesanitære tiltak skal reguleres av WTO-avtalen om veterinære og plantesanitære tiltak (SPS-avtalen). Partene skal utveksle informasjon om kontaktpunkter for saker om veterinære og plantesanitære tiltak for å legge til rette for konsultasjoner og informasjonsutveksling.
4.3.8 Artikkel 14 om tekniske forskrifter
Artikkel 14 bekrefter at partenes rettigheter og plikter når det gjelder tekniske reguleringer skal reguleres av WTO-avtalen om tekniske handelshindringer (TBT-avtalen). Avtalepartene skal styrke sitt samarbeid på området for å legge til rette for adgang til partenes respektive markeder.
4.3.9 Artikkel 15 om handelsfasilitering
Artikkel 15 fastslår at handelsfasilitering reguleres av avtalens vedlegg V. Partene forplikter seg til å forenkle prosedyrene for handel med varer og relaterte tjenester og fremme samarbeid mellom partene med sikte på å fremme deres deltakelse i utviklingen og gjennomføringen av internasjonale konvensjoner og anbefalinger som gjelder handelsfasilitering. Videre er partene enige om å samarbeide om handelsfasilitering innenfor rammen av Den blandede komité.
4.3.10 Artikkel 16 om underkomité for opprinnelsesregler, tollprosedyrer og handelsfasilitering
Artikkel 16 etablerer en underkomité for opprinnelsesregler, tollprosedyrer og handelsfasilitering. Mandatet til underkomiteen er fastsatt i avtalens vedlegg VI.
4.3.11 Artikkel 17 om statshandelsforetak
Artikkel 17 stadfester at partenes rettigheter og forpliktelser vedrørende statshandelsforetak skal reguleres av artikkel XVII i GATT 1994 og av avtalen om fortolkning av artikkel XVII i GATT 1994, og innlemmer i og gjør disse til del av avtalen.
4.3.12 Artikkel 18 om konkurranseregler vedrørende foretak
Artikkel 18 gir en oversikt over hvilke typer adferd som anses som uforenelig med avtalen, dersom de kan påvirke handelen mellom partene. Dette gjelder alle avtaler mellom foretak, alle beslutninger truffet av sammenslutninger av foretak og alle former for samordnet praksis mellom foretak som har som formål eller virkning å hindre, innskrenke eller vri konkurransen. Videre omfattes ett eller flere foretaks utilbørlige utnyttelse av sin dominerende stilling. Det presiseres at disse bestemmelsene også gjelder virksomheten til offentlige foretak og foretak som er gitt særlige eller eksklusive rettigheter, i den utstrekning anvendelsen av reglene ikke hindrer dem i å utføre de særlige oppgaver de er tillagt. Dersom reglene ikke overholdes, skal Den blandede komité undersøke tilfellet. Dersom Den blandede komité ikke finner noen løsning, kan den berørte part treffe passende tiltak.
4.3.13 Artikkel 19 om subsidier og utjevningsavgifter
Artikkel 19 fastslår at partenes rettigheter og forpliktelser relatert til subsidier og utjevningstiltak skal reguleres av artikkel VI og XVI i GATT 1994 og av WTO-avtalen om subsidier og utjevningstiltak, med det tillegg som er beskrevet i nr. 2 i artikkel 19. Før en part iverksetter undersøkelser for å fastslå eksistensen, graden og effekten av påståtte subsidier i Bosnia-Hercegovina eller i en EFTA-stat, skal den parten som vurderer iverksettelse av en undersøkelse, skriftlig underrette den parten som kan bli gjenstand for undersøkelse, samt sette av 45 dager for å kunne avholde konsultasjoner med sikte på å finne en omforent løsning. Om en part ber om det skal konsultasjoner finne sted i Den blandede komité innen 20 dager etter mottakelsen av underrettelsen. Dersom konsultasjonene ikke fører frem, kan parten som vurderer å iverksette en undersøkelse gjøre dette i overensstemmelse med bestemmelsene i nr. 1 i artikkel 19.
4.3.14 Artikkel 20 om antidumping
Artikkel 20 fastslår at partene skal avstå fra å benytte antidumpingtiltak seg imellom. Fire år etter ikrafttredelsen av avtalen kan partene gjennomgå virkemåten av bestemmelsen i Den blandede komité, og deretter ha gjennomganger annethvert år.
4.3.15 Artikkel 21 om globale beskyttelsestiltak
Artikkel 21 stadfester at globale beskyttelsestiltak mellom partene skal reguleres av artikkel XIX i GATT 1994 og WTO-avtalen om beskyttelsestiltak. Tiltak skal ikke omfatte import av opprinnelsesprodukter fra en EFTA-stat eller Bosnia-Hercegovina dersom slik import ikke forårsaker alvorlig skade eller trussel om dette.
4.3.16 Artikkel 22 om bilaterale beskyttelsestiltak
Artikkel 22 fastslår at en part kan iverksette bilaterale beskyttelsestiltak hvis partens industri blir eller kan bli sterkt skadelidende som et resultat av reduserte eller eliminerte tollsatser som følge av denne avtale. En part som ønsker å iverksette bilaterale beskyttelsestiltak under denne artikkelen må øyeblikkelig underrette de andre partene. I utgangspunktet kan ikke bilaterale beskyttelsestiltak opprettholdes lenger enn to år. I unntakstilfeller kan tiltaket vare opptil tre år. Etter at tiltaket er avsluttet skal tollsatsen være på det nivået den ville ha vært uten tiltaket. Det er ikke anledning til å anvende tiltak mot et produkt som tidligere har vært gjenstand for tiltak i løpet av en periode på minst fire år siden tiltaket ble avsluttet. Midlertidige beskyttelsestiltak kan iverksettes i kritiske situasjoner og må være avsluttet innen 200 dager. Fem år etter avtalens ikrafttredelse skal partene i Den blandede komité vurdere om det er behov for å beholde muligheten til å iverksette bilaterale beskyttelsestiltak.
4.3.17 Artikkel 23 om knapphetsklausul
Artikkel 23 åpner for at en part kan treffe tiltak dersom bestemmelsene i kapittelet fører til en alvorlig mangel, eller fare om dette, på mat eller andre essensielle produkter. Videre åpner artikkelen for at en part kan treffe tiltak dersom bestemmelsene i kapittelet fører til gjenutførsel til en tredjepart som den eksporterende parten opprettholder kvantitative eksportrestriksjoner eller eksportavgifter mot, og denne gjenutførselen sannsynligvis kan skape betydelige vanskeligheter for den eksporterende parten. Før tiltak treffes skal Den blandede komité underrettes og problemene søkes løst.
4.3.18 Artikkel 24 om unntak
Artikkel 24 stadfester at partenes rettigheter og forpliktelser som gjelder generelle unntak og sikkerhetsunntak i kapitlet om handel med varer skal reguleres av artikkel XX i GATT 1994 og artikkel XXI i GATT 1994, og innlemmer i og gjør disse til del av avtalen.
4.4 Kapittel III Immaterielle rettigheter
4.4.1 Artikkel 25 om vern av immaterielle rettigheter
Artikkel 25 fastslår at beskyttelse og håndheving av immaterielle rettigheter reguleres i avtalens vedlegg VII. Partene forplikter seg til å gi hverandres borgere minst like god behandling som sine egne borgere og borgere fra en hvilken som helst annen stat. Unntak fra denne plikten må være i samsvar med relevante artikler i TRIPS-avtalen, som er den delen av WTO-avtalen som omhandler handelsrelaterte sider ved immaterielle rettigheter.
4.5 Kapittel IV Investeringer, tjenester og offentlige anskaffelser
4.5.1 Artikkel 26 om investeringer
Artikkel 26 slår fast at partene skal legge til rette for å skape stabile, rettferdige og transparente betingelser for investorer fra den andre parten i sine territorier. Partene er enige om ikke å oppmuntre til økte investeringer ved å lempe på standardene for helse, sikkerhet og miljø. Partene er enige om å gjennomgå spørsmål relatert til investeringer, herunder adgang til etableringer, i Den blandede komité ikke senere enn fem år etter avtalens ikrafttredelse. Nr. 5 i artikkelen om investeringsbeskyttelse omfatter ikke Norge, da Norge på forhandlingstidspunktet ikke hadde mandat til å forhandle bestemmelser om investeringsbeskyttelse med Bosnia-Hercegovina.
4.5.2 Artikkel 27 om handel med tjenester
Artikkel 27 slår fast at partene skal ta sikte på videre liberalisering og økt gjensidig åpning av markedet for handel med tjenester i overensstemmelse med GATS. Dersom en part til denne avtalen innrømmer en tredjepart bedre betingelser for markedsadgang enn det partene til denne avtalen får, skal denne parten gis mulighet til å konsultere om tilsvarende behandling. Partene skal, i Den blandede komité, gjennomgå utviklingen i handelen med tjenester for å videreutvikle relasjonene på dette området, i overensstemmelse med artikkel V i GATS.
4.5.3 Artikkel 28 om offentlige anskaffelser
Artikkel 28 viser at partene anser det som et vesentlig mål å utvide sin gjensidige forståelse av deres lover og reguleringer for offentlige anskaffelser med sikte på å gjennomgå en effektiv liberalisering av sine respektive markeder for offentlige anskaffelser på grunnlag av likebehandling og gjensidighet. Partene fastslår at de blant annet skal offentliggjøre relevante lover, forskrifter, administrative vedtak og internasjonale avtaler som kan få betydning for avtalen. Partene forplikter seg også til å besvare spørsmål fra de øvrige avtalepartene vedrørende forannevnte. Dersom en part til denne avtalen innrømmer en tredjepart bedre betingelser for adgangen til markedet for offentlige anskaffelser enn det partene til denne avtalen får, skal denne parten gis mulighet til å forhandle om tilsvarende behandling.
4.6 Kapittel V Betalinger og overføringer
4.6.1 Artikkel 29 om betalinger for løpende transaksjoner
Artikkel 29 skal sikre at partene tillater betalinger for transaksjoner på driftsbalansen å skje med en fritt konvertibel valuta.
4.6.2 Artikkel 30 om kapitalbevegelser
Artikkel 30 slår fast at kapital brukt til investeringer i bedrifter ikke skal underlegges valutarestriksjoner. Partene skal holde konsultasjoner med sikte på å lette kapitalbevegelser mellom EFTA-statene og Bosnia-Hercegovina.
4.6.3 Artikkel 31 om vanskeligheter med betalingsbalansen
Artikkel 31 fastslår at dersom en part har alvorlige vanskeligheter med betalingsbalansen, eller det er umiddelbar fare for at slike vanskeligheter kan oppstå, tillates det at parten under noen forutsetninger og i tråd med vilkårene i GATT 1994, GATS og avtalen for Det internasjonale pengefondet, om nødvendig innfører restriksjoner på transaksjoner på driftsbalansen og kapitalbevegelse. Slike tiltak skal anvendes på en midlertidig, rettferdig og ikke-diskriminerende måte. Den parten det gjelder skal umiddelbart informere de andre partene om tiltakene og så snart som mulig lage en tidsoversikt for når disse vil bli fjernet.
4.6.4 Artikkel 32 om unntak
Artikkel 32 gjør artikkel 24 gjeldende for dette kapitlet og innlemmer punkt (a) til (c) i artikkel XIV og nr. 1 i artikkel XIV bis i GATS i avtalen og gjør disse gjeldende for partenes rettigheter og forpliktelser i dette kapitlet når det gjelder generelle unntak og sikkerhetsunntak.
4.7 Kapittel VI Handel og bærekraftig utvikling
4.7.1 Artikkel 33 om kontekst og formål
Artikkel 33 stadfester kapitlets kontekst og formål. Artikkelen viser til sentrale erklæringer på miljø- og arbeidstakerrettighetsområdet med generelle prinsipper, og bekrefter sammenhengen mellom økonomisk utvikling, sosial utvikling og miljøvern. Videre forplikter artikkelen partene til å fremme bilateral og internasjonal handel på en måte som bidrar til bærekraftig utvikling.
4.7.2 Artikkel 34 om omfang
Artikkel 34 fastslår at kapitlet gjelder for tiltak avtalepartene opprettholder eller innfører som berører handels- og investeringsaspekter av arbeidstakerrettighets- og miljøspørsmål.
4.7.3 Artikkel 35 om rett til regulering
Artikkel 35 viser til partenes rett til å fastsette sitt eget nivå for beskyttelse av miljøet og arbeidstakere i tråd med egen lovgivning, og binder partene til å søke å sikre at deres lovgivning, politikk og praksis bidrar til og oppmuntrer til et høyt beskyttelsesnivå i overensstemmelse med standarder, prinsipper og avtaler referert til i artikkel 37 og 38 og til å arbeide for å forbedre beskyttelsesnivået ytterligere.
4.7.4 Artikkel 36 om håndheving av miljø- og arbeidstakerlovgivning
Artikkel 36 forplikter partene til å håndheve sin miljø- og arbeidstakerlovgivning og til ikke å redusere nivået på sin miljø- og arbeidstakerbeskyttelse ene og alene for å oppmuntre til handel eller investeringer fra en annen part eller for å oppnå konkurransefortrinn. Videre forplikter partene seg til å unnlate å anvende, eller gi unntak fra, relevant lovgivning for å oppnå samme effekt.
4.7.5 Artikkel 37 om internasjonale arbeidsstandarder og -avtaler
Artikkel 37 viser til partenes forpliktelser som følger av deres ILO-medlemskap, herunder organiseringsfrihet, avskaffing av tvangsarbeid, eliminering av barnearbeid, eliminering av diskriminering i sysselsetting og yrke, samt forpliktelsen til å implementere ratifiserte ILO-konvensjoner. Videre bekrefter partene sine forpliktelser gitt i ministererklæringer under FNs økonomiske og sosiale rådsmøte om full sysselsetting og anstendig arbeidsliv i 2006. Disse omfatter blant annet forpliktelsen om å fremme utviklingen i internasjonal handel på en måte som bidrar til full og produktiv sysselsetting og anstendig arbeidsliv for alle. Artikkelen fastslår også at brudd på arbeidstakerrettigheter ikke skal fremprovoseres eller brukes for å oppnå et komparativt fortrinn. Arbeidstakerrettigheter skal ikke brukes som et proteksjonistisk handelsverktøy.
4.7.6 Artikkel 38 om multilaterale miljøavtaler og prinsipper
Artikkel 38 stadfester at partene bekrefter sin forpliktelse til effektivt å implementere og etterleve multilaterale miljøavtaler og konvensjoner som de er part i, samt sin etterlevelse av miljøprinsippene som er reflektert i erklæringene det er vist til i artikkel 33.
4.7.7 Artikkel 39 om fremme av bærekraftig handel og investeringer
Artikkel 39 fastslår at partene vil etterstrebe å legge til rette for investeringer og fremme handel med varer og tjenester som er gunstige for miljøet og som bidrar til bærekraftig utvikling. Artikkelen sier videre at partene vil legge til rette for samarbeid mellom bedrifter når det gjelder denne type varer og tjenester.
4.7.8 Artikkel 40 om samarbeid i internasjonale fora
Artikkel 40 fastslår at partene skal etterstrebe å styrke samarbeid innen handels- og investeringsrelaterte arbeidstakerrettighets- og miljøspørsmål i relevante internasjonale fora.
4.7.9 Artikkel 41 om gjennomføring og konsultasjoner
Artikkel 41 fastslår at partene skal opprette kontaktpunkter og at partene gjennom disse kontaktpunktene kan be om konsultasjoner i Den blandede komité om spørsmål knyttet til dette kapitlet. Artikkelen fastslår videre at kapitlet om tvisteløsning ikke gjøres gjeldende for dette kapitlet.
4.7.10 Artikkel 42 om gjennomgang
Artikkel 42 er en utviklingsklausul som fastslår at ved forespørsel fra en av partene skal partene i Den blandede komité gjennomgå fremdrift i oppnåelsen av målsettingene i kapitlet og i lys av relevant internasjonal utvikling vurdere områder hvor ytterligere tiltak kan fremme disse målene.
4.8 Kapittel VII Institusjonelle bestemmelser
4.8.1 Artikkel 43 om Den blandede komité
Artikkel 43 etablerer Den blandede komité, bestående av representanter fra partene. Den blandede komité har til oppgave å administrere og overvåke gjennomføringen av avtalen. Beslutninger og anbefalinger avgis ved enstemmighet. Komiteen fastsetter sine egne prosedyreregler og kan beslutte å opprette de underkomiteer og arbeidsgrupper den anser som nødvendige for å bistå med å gjennomføre de pålagte oppgaver. Komiteen skal normalt møtes hvert annet år, men kan møtes ekstraordinært dersom en part ber om det. Komiteen kan beslutte å endre vedleggene og protokollen til avtalen, samt fastsette endringens ikrafttredelsesdato med mindre en av partene tar forbehold om oppfyllelse av konstitusjonelle krav.
4.9 Kapittel VII Tvisteløsning
4.9.1 Artikkel 44 om konsultasjoner
Artikkel 44 forplikter partene til gjennom samarbeid og konsultasjoner å gjøre sitt ytterste for å komme fram til en gjensidig tilfredsstillende løsning på uenigheter om fortolkningen, gjennomføringen eller anvendelsen av avtalen. En part kan be om konsultasjoner om foreslåtte eller iverksatte tiltak eller andre forhold som anses å påvirke avtalens virkemåte. Konsultasjonsanmodningen skal være skriftlig. Konsultasjonene skal finne sted i Den blandede komité dersom en av partene ber om det, innen 20 dager etter at konsultasjonsanmodningen er mottatt. Dersom den part som har mottatt konsultasjonsanmodningen ikke besvarer denne innen 10 dager eller dersom konsultasjoner ikke er innledet innen 20 dager etter at konsultasjonsanmodningen er mottatt, kan den klagende part be om at det etableres et voldgiftspanel.
4.9.2 Artikkel 45 om voldgift
Artikkel 45 hjemler opprettelsen av et voldgiftspanel dersom tvisten ikke er løst innen 60 dager etter at konsultasjonsanmodningen er mottatt. Den klagende part kan da, ved skriftlig underretning, henvise tvisten til et voldgiftspanel. Dersom flere parter ber om at det opprettes et voldgiftspanel i forbindelse med samme sak, skal det om mulig etableres ett enkelt voldgiftspanel. Tredjeparter gis rett til å inngi skriftlige og muntlige innlegg til voldgiftspanelet, motta skriftlige innlegg fra partene og delta på høringer. Det fastslås videre at voldgiftspanelet skal bestå av tre medlemmer som skal utpekes i henhold til Den faste voldgiftsdomstols fakultative regler for voldgiftstvister mellom to stater. Voldgiftspanelet skal granske tvistespørsmålet i lys av avtalens bestemmelser, tolket i tråd med folkerettens tolkingsregler. Voldgiftspanelets avgjørelse er endelig og bindende for partene i tvisten. Voldgiftspanelet skal treffe sin avgjørelse innen 180 dager etter at formannen for voldgiftspanelet ble utpekt, med mindre partene blir enige om å forlenge fristen med inntil 90 dager. Utgiftene til voldgiftspanelet skal deles likt mellom tvistepartene. Med mindre annet er spesifisert i avtalen eller avtalt mellom tvistepartene skal Den faste voldgiftsdomstols fakultative regler for voldgiftstvister mellom to stater anvendes. Dersom det oppstår tvister vedrørende samme sak under denne avtalen og under WTO-avtalen, kan den klagede part velge hvor saken skal løses. Valg av et forum utelukker det andre.
4.9.3 Artikkel 46 om fullbyrding av avgjørelsen
Artikkel 46 fastslår at den innklagede part er forpliktet til umiddelbart å etterkomme panelets avgjørelse. Dersom det er upraktisk å etterkomme avgjørelsen umiddelbart, skal tvistepartene søke å komme til enighet om en rimelig tidsfrist for å gjøre dette. Dersom tvistepartene ikke blir enige om en rimelig tidsfrist innen 30 dager etter at avgjørelsen foreligger, kan begge tvistepartene innen 10 dager fra utløpet av denne perioden be om at voldgiftspanelet fastsetter lengden på tidsfristen. Tiltak som innføres for å gjennomføre voldgiftspanelets avgjørelse skal skriftlig underrettes den annen part. Dersom en tvistepart ikke etterkommer avgjørelsen innen den fastsatte tidsfristen og tvistepartene ikke har blitt enige om kompensasjon, kan den annen part iverksette mottiltak. Det må gis 30 dagers varsel før mottiltak iverksettes, og mottiltak kan kun opprettholdes inntil voldgiftspanelets avgjørelse er behørig etterkommet eller tvisten har funnet en annen løsning. Mottiltakene skal ikke være mer restriktive enn tiltaket som voldgiftspanelet har funnet å bryte med avtalen. Enhver tvist som gjelder gjennomføring av voldgiftspanelets avgjørelse eller notifisering av mottiltak skal, etter anmodning fra en av tvistepartene, avgjøres av det opprinnelige voldgiftspanelet før mottiltak kan iverksettes. Voldgiftspanelet kan videre avgjøre hvorvidt gjennomføringstiltak innført etter iverksettelsen av mottiltak er i tråd med voldgiftspanelets avgjørelse og hvorvidt mottiltakene skal modifiseres eller avsluttes. Voldgiftspanelets avgjørelse skal normalt foreligge 45 dager etter mottak av anmodningen.
4.10 Kapittel VIII Avsluttende bestemmelse
4.10.1 Artikkel 47 om oppfyllelse av forpliktelser
Artikkel 47 fastslår at partene skal treffe ethvert generelt eller særlig tiltak som er nødvendig for å oppfylle forpliktelsene etter avtalen.
4.10.2 Artikkel 48 om vedlegg og protokoller
Artikkel 48 fastslår at vedleggene og protokollen til avtalen, inkludert deres tillegg, skal være en integrert del av avtalen.
4.10.3 Artikkel 49 om utviklingsklausul
Artikkel 49 slår fast at partene, i lys av utviklingen i andre internasjonale økonomiske forbindelser, herunder utviklingen i WTO, skal undersøke muligheten for at samarbeidet utvikles innenfor eksisterende områder, og utvides til å gjelde områder som ikke er dekket av avtalen. Den blandede komité skal jevnlig vurdere denne muligheten og komme med anbefalinger til partene, særlig med tanke på å igangsette forhandlinger.
4.10.4 Artikkel 50 om endringer
Artikkel 50 fastslår at partene kan bli enige om endringer i avtalen. Med mindre partene bestemmer noe annet, skal endringene tre i kraft første dag i den tredje måneden etter at siste ratifikasjons-, godtakelses- eller godkjennelsesinstrument er deponert.
4.10.5 Artikkel 51 om tiltredelse
Artikkel 51 åpner for at enhver stat som blir medlem av EFTA kan tiltre frihandelsavtalen på vilkår besluttet av avtalepartene og forutsatt at Den blandede komité godtar statens tiltredelse.
4.10.6 Artikkel 52 om oppsigelse og opphør
Artikkel 52 gir partene adgang til å si opp avtalen med seks måneders varsel. Dersom Bosnia-Hercegovina sier opp avtalen skal avtalen opphøre å eksistere når oppsigelsen gjøres gjeldende. Avtalen skal opphøre for en EFTA-stat som trer ut av EFTA.
4.10.7 Artikkel 53 om ikrafttredelse
Artikkel 53 fastslår at avtalen skal ratifiseres, godtas eller godkjennes i overensstemmelse med partenes respektive konstitusjonelle krav. Avtalen trer i kraft mellom to parter som har deponert sine ratifikasjons-, godtakelses- eller godkjenningsinstrumenter hos depositar, forutsatt at Bosnia-Hercegovina er en av partene, den første dagen i den tredje måned etter at det siste ratifikasjons-, godtakelses- eller godkjenningsinstrumenter er deponert. For en EFTA-stat som deponerer sitt ratifikasjonsinstrument etter avtalens ikrafttredelse, skal avtalen tre i kraft på den første dag i den tredje måneden etter at instrumentet er deponert hos depositar. Det gis adgang til midlertidig anvendelse av avtalen.
4.10.8 Artikkel 54 om depositar
Artikkel 54 fastslår at Norge skal være depositar for avtalen.
4.10.9 Vedleggene til avtalen
Avtalen inneholder åtte vedlegg og en protokoll som er en integrert del av frihandelsavtalen.
Vedlegg I lister de produktene fra HS-kapitlene 25 – 97 som regnes som ubearbeidede landbruksvarer og er unntatt fra det generelle tollfritaket i artikkel 7. Produktene omfattes av de bilaterale landbruksavtalene.
Vedlegg II lister partenes forpliktelser når det gjelder handel med bearbeidede landbruksvarer.
Vedlegg III lister partenes forpliktelser når det gjelder handel med fisk og andre marine produkter.
Vedlegg IV lister Bosnia-Hercegovinas forpliktelser når det gjelder tollnedtrapping av industrivarer.
Vedlegg V omhandler partenes forpliktelser når det gjelder handelsfasilitering.
Vedlegg VI omhandler mandatet for underkomiteen for opprinnelsesregler, tollprosedyrer og handelsfasilitering.
Vedlegg VII inneholder bestemmelser om immaterielle rettigheter.
Vedlegg VIII omhandler overgangsordninger som skal gjelde til Bosnia-Hercegovina blir medlem av WTO.
Protokollen omhandler opprinnelsesregler.