Prop. 93 S (2009-2010)

Endringer i statsbudsjettet for 2010 under Kommunal- og regionaldepartementet (rentekompensasjonsordningen for istandsetting av kirkebygg)

Til innholdsfortegnelse

3 Rentekompensasjonsordningen for kirkebygg

3.1 Formål og retningslinjer

Formålet med rentekompensasjonsordningen er å stimulere kommuner og kirkeeiere til sikring og bevaring av kirkebyggene, kirkenes utsmykning og inventar. Ordningen omfatter menighetskirkene i Den norske kirke, jf. kirkeloven § 17. Kirker som er fredet eller verneverdige har prioritet under ordningen.

Rentekompensasjonsordningen budsjetteres under Kommunal- og regionaldepartementet og administreres av Husbanken. Kompensasjonen (tilskuddet) beregnes tilsvarende rentene for et serielån i Husbanken med 20 års løpetid, inklusive 5 års avdragsfri periode, og med den til enhver tid gjeldende flytende rente. Husbanken gir forhåndstilsagn til godkjente prosjekter. Utbetaling av kompensasjonen skjer etter at tiltakene er gjennomført og ved særskilt søknad til Husbanken.

3.2 Prosjekter og tiltak som omfattes av ordningen

Eksempler på tiltak det kan gis rentekompensasjon til, er restaurering og istandsetting av gulv, vegger og tak, konservering, restaurering og istandsetting av inventar og utsmykning, reparasjoner av fundament og grunnmur, dreneringsarbeid, overflatebehandling inn- og utvendig når dette er begrunnet i en ekstraordinær vedlikeholdsinnsats, tiltak for brann- og tyverisikring og for bedre og sikrere energiforbruk. Tiltakslisten er omfattende og er utformet i samarbeid med ulike fag- og antikvariske miljøer.

Det gis ikke rentekompensasjon for prosjekter som gjelder ordinært vedlikehold, da formålet er å innhente vedlikeholdsetterslep og å sette bygninger og inventar tilbake i opprinnelig stand. I 2006 ble det ekstraordinært avsatt 50 mill. kroner av investeringsrammen til to nye kirkebygg, Geilo kulturkirke og ny kirke i Alta (Nordlyskatedralen).

I 2007 ble det innført en tilskuddsordning fra Opplysningsvesenets fond forbeholdt istandsetting av de eldste kirkene, dvs. kirker bygget før 1650. Ordningen ble i 2008/2009 stilt i bero på grunn av fondets økonomiske situasjon. De eldste kirkene ble samtidig omfattet av rentekompensasjonsordningen på vanlig måte, jf. St.prp. nr. 67 (2008-2009).

3.3 Investeringsrammen

Investeringsrammen for rentekompensasjonsordningen representerer den samlede beløpsgrensen for istandsettingsprosjekter som kan godkjennes under ordningen. Ved etableringen av ordningen i 2005 var investeringsrammen 500 mill. kroner. Rammen ble relativt raskt disponert fullt ut, og den ble utvidet med 500 mill. kroner i statsbudsjettet for 2006 og med ytterligere 300 mill. kroner i revidert nasjonalbudsjett for 2007. Ved utgangen av 2008 var hele rammen på 1,3 mrd. kroner disponert. I statsbudsjettet for 2009, jf. St.prp. nr. 1 (2008-2009), ble det vedtatt en økning i investeringsrammen på 800 mill kroner. Senere ble denne rammen økt til 1,2 mrd. kroner, jf. St.prp. nr. 37 (2008-2009) Om endringer i statsbudsjettet 2009 med tiltak for arbeid, slik at samlet investeringsramme under ordningen kom opp i 2,5 mrd. kroner.

Praksis har tidligere vært at den fastsatte investeringsrammen har blitt disponert fullt ut, selv om dette innebar at rammen ble disponert over mer enn ett budsjettår. Stortingsvedtaket om den økte investeringsrammen for 2009 på 1,2 mrd. kroner, jf. Stortingets behandling av St.prp. nr. 37 (2008-2009), vedtak IV, innebærer at eventuell udisponert ramme i 2009 ikke er disponibel i neste budsjetttermin. Udisponert del av investeringsrammen ved årsskiftet 2009/2010 var på om lag 500 mill. kroner.

3.4 Rentekompensasjonsordningen 2005-2009

Ved utgangen av 2009 er det i løpet av perioden 2005-2009 gitt tilsagn om rentekompensasjon for 2 mrd. kroner av den samlede investeringsrammen på 2,5 mrd. kroner.Tilsagnene fordeler seg på prosjekter relatert til rundt 500 kirker i 231 kommuner, dvs. nær en tredjedel av landets kirker. Dette gir en gjennomsnittlig tildeling på 4 mill. kroner av investeringsrammen til hver kirke. Rundt 70 pst. av prosjektene gjelder fredete og kulturhistorisk verdifulle kirker.

Etter retningslinjene for ordningen må prosjekter igangsettes innen 18 måneder og ferdigstilles innen tre år etter at tilsagn er gitt. Det er hittil søkt om utbetaling av tilskudd (rentekompensasjon) for investeringskostnader tilsvarende 650 mill. kroner, som er 30 pst. av gitte tilsagn. Ved årsskiftet 2009/2010 hadde Husbanken registrert et antall prosjekter med samlede investeringskostnader på 310 mill. kroner hvor det ikke var meldt om igangsettelse innen fristen. Tilsagn om tilskudd hvor det ikke var søkt om utbetaling innen tre år, utgjorde ved siste årsskifte investeringskostnader på ca. 170 mill kroner. Årsaken til forsinkelser, eller at prosjekter ikke realiseres innen den frist som er satt, kan være flere. I slike tilfeller blir tidligere tilsagn trukket tilbake og det må i tilfelle sendes ny søknad for å komme inn under ordningen.

En del større kommuner har fått tilsagn om rentekompensasjon til relativt omfattende prosjekter, som Vår Frue kirke og Lademoen kirke i Trondheim, Domkirken i Oslo og St. Petri kirke i Stavanger. Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger har samlet fått tilsagn på vel 700 mill. kroner av investeringsrammen.

Utgifter til investeringer/istandsetting av kirker framkommer i de kirkelige fellesrådenes regnskaper. Regnskapene viser en betydelig økning i fellesrådenes investeringsutgifter til kirkebygg de senere år, særlig i 2007 og 2008. I 2007 økte investeringene med 190 mill. kroner (85 pst.) fra 2006 og i 2008 med 145 mill. kroner (35 pst.) i forhold til 2007. Veksten representerer mer enn en fordobling i løpet av to år. Økningene i de årlige investeringsutgiftene overfor kirkebyggene må ses i sammenheng med de senere års styrking av kommuneøkonomien og de særlige tiltakene som har vært rettet mot kirkebyggene, først og fremst rentekompensasjonsordningen.

Nær halvparten av prosjekter godkjent under ordningen, gjelder istandsetting av grunnmurer, gulv, tak, vinduer, tårn og overflater inne og ute. Dette er områder som i KA's rapport om kirkenes vedlikeholdstilstand framheves som særlig dårlige, særlig for de eldste kirkene.