St.meld. nr. 9 (2007-2008)

Norsk politikk for forebygging av humanitære katastrofer

Til innholdsfortegnelse

6 Økonomiske og administrative konsekvenser

Regjeringen vil tufte økt norsk innsats for forebygging av humanitære katastrofer på tre pillarer: bedre intern organisering, klare prioriteringer og gjennomtenkte valg av institusjonelle kanaler som kan bidra til å rotfeste styrket forebygging lokalt og regionalt.

Vi vil prioritere støtte til lokal sårbarhetsreduksjon, lokal kapasitetsutvikling og demokratisk deltakelse.

Som giverland og dialogpartner ønsker vi bl.a. å bli målt på at vi bygger gode partnerskap for forebygging på ulike nivåer. Dette vil kreve bedre samordning av norsk støtte til humanitær bistand, gjenoppbygging og langsiktig utvikling, og vi vil derfor styrke Norads rolle som fagetat på området, bl.a. for å få til utvidet kontakt med relevante nasjonale aktører og styrking av kontakten med faglige nettverk i Sør. Andre organisatoriske grep vil også bli vurdert.

Norske frivillige organisasjoner, bedrifter og faglige instanser vil være viktige samarbeidspartnere for departementet. Mange av disse partnerne samarbeider norske myndigheter med i dag. Andre aktører vil også kunne bli trukket inn i et økt norsk engasjement for å forebygge humanitære katastrofer.

Tiltakene i meldingen, først og fremst Regjeringens ønske om en ekstra innsats for forebyggende tiltak, vil ha budsjettmessige konsekvenser som vil bli nærmere presentert i Utenriksdepartementets budsjettproposisjoner. Tiltakene vil bli dekket innenfor Utenriksdepartementets og Norads budsjetter.

Arbeidet vil også ha administrative konsekvenser, i første omgang ved at økt innsats for forebygging vil kreve bedre samordning av norske virkemidler, både i departementet og ved utenrikstasjonene. Norads rolle mht. partnervurderinger, kompetanseløft og evalueringer av det løpende arbeidet vil også ha administrative konsekvenser.

Det er grunn til å nevne klimatilpasningstiltak spesielt, etter som dette arbeidet vil stå sentralt i tiden fram mot Kyoto-protokollens utløp i 2012 – og i tiden etterpå. Dette arbeidet vil inngå som en sentral del av Regjeringens klima- og miljøpolitikk, basert på gjeldende budsjettrammer.

Også administrative konsekvenser vil det bli redegjort nærmere for når tiltakene senere fremmes som forslag i budsjettsammenheng.

Til forsiden