Mål 3 – Begrenset tilgang til metode for selvmord
Tiltak 14. Regjeringen vil etablere mer formaliserte og standardiserte kriterier for klassifisering av selvmord i trafikken
Arbeidet med å vurdere og utvikle mer standardiserte kriterier for klassifisering av selvmord i trafikken startet i september 2023. Statens vegvesen har engasjert Anna-Lena Andersson, som tidligere har bidratt til utviklingen av tilsvarende kriterier i Sverige, for å bistå en tverrfaglig faggruppe i Norge. Andersson har hatt møter og dialog med alle relevante instanser som er involvert i håndtering og klassifisering av selvmord i trafikken, inkludert politiet, rettsmedisin, Dødsårsaksregisteret, Folkehelseinstituttet, Nasjonalt senter for selvmordsforskning og forebygging, samt Statens vegvesens ulykkesanalysegruppe (UAG).
Gjennom arbeidet har det blitt tydelig at det er behov for mer standardiserte nasjonale rutiner og retningslinjer for håndtering av selvmord i trafikken. Dette gjelder både etterforskning, klassifisering og kommunikasjon mellom involverte instanser. Selv om det ofte er utfordrende å fastslå om en trafikkulykke er et selvmord eller en ulykke, vil et faglig fundert klassifiseringssystem og gode rutiner bidra til å redusere feilkilder og tallfeste usikkerheten. Dette gir et indirekte estimat på underrapportering og vil styrke datakvaliteten i både selvmordsstatistikken, Dødsårsaksregisteret og ulykkesstatistikken.
Departementet har nylig mottatt rapporten «Klassifisering av selvmord i trafikken» og Statens vegvesens anbefaling som besvarer Tiltak 14.
Rapporten inneholder en problembeskrivelse, vurdering av behov for endringer i håndteringen av slike hendelser i Norge, beskrivelse av den svenske modellen, samt forslag til klassifiseringskriterier og arbeidsmetoder. Rapporten bygger på innspill fra alle involverte instanser.
Rapporten foreslår en systematisk og evidensbasert metode for å skille mellom selvmord og ulykker, med mål om å forbedre statistikkgrunnlaget og legge til rette for økt forskning og kompetanse innen selvmordsforebygging i trafikken. Det anbefales å etablere et klassifiseringssystem tilsvarende det som benyttes i Sverige. Rapporten peker på at alle involverte parter er positive til å etablere rutiner, samarbeid og informasjonsutveksling for å sikre mer standardiserte kriterier for klassifisering av selvmord i trafikken – og dermed riktigere forekomsttall. Mye tyder på at dette vil kunne la seg gjøre uten behov for lovendring og innenfor eksisterende ressurser.
Tiltaket vil kunne styrke både nullvisjonen for trafikkulykker og nullvisjonen for selvmord. Det vil samtidig bidra til økt forskning, kompetanse og kunnskap om selvmordsforebygging, i tråd med mål 6 i regjeringens handlingsplan.
Departementet vil oversende rapporten til relevante parter, med mål om å utarbeide en konkret strategi og plan for implementering av klassifiseringsmodellen for selvmord i veitrafikk i Norge.
Ansvarlig departement: SD
Tiltak 15. Regjeringen vil fortsette arbeidet med å bidra til mer kunnskap og oversikt over utsatte områder og gjennomføre egnede og effektive tiltak som del av det forebyggende sikkerhetsarbeidet på jernbanen, T-bane og trikk
På jernbaneområdet har Jernbanedirektoratet sammen med Bane NOR fulgt opp planen med et eget kunnskapsunderlag for arbeidet med å forebygge selvmord knyttet til jernbane. Kunnskapsgrunnlaget omhandler omfang, mønstre og mulige tiltak.
Dette arbeidet konkretiseres nå med tiltak knyttet til utvalgte områder. Bane NOR har iverksatt strakstiltak på det stedet som i dag er mest utsatt når det gjelder selvmord. Disse tiltakene er:
- Oppgradering og montering av kameraer i hallen og på plattformer.
- Vektere på stasjonen hele døgnet. Vekterne har som oppdrag å patruljere stasjon og plattformer, og får telefon fra vaktsentralen hvis de ser noen på plattform som oppfører seg annerledes. De tar da kontakt med vedkommende, og henviser videre til Kirkens Bymisjon ved behov. Erfaringene så langt tyder på at dette er et effektiv tiltak.
- Samarbeid med Kirkens bymisjon, med oppsøkende og tilstedeværende arbeid.
- Informasjonsplakater med telefonnummeret til Mental Helse, som er en medlemsorganisasjon for mennesker med psykiske helseutfordringer, pårørende og andre interesserte.
- Gjerder er etablert mellom aktuelle spor.
- Bommer med iøynefallende varselskilt er montert i nord- og sørenden av utsatt plattform.
- Systematiske kontroller og inspeksjoner av fysiske tiltak som gjerder.
Basert på erfaringer med ovennevnte tiltak, samt faglige råd fra forskningsmiljøer, vil Bane NOR etablere en oversikt over egnede langsiktige tiltak. Tiltakene vurderes opp mot hva som kan ha den ønskede effekt for å motvirke selvmord og samtidig ivareta sikkerheten for passasjerer og hensynet til driften.
Ansvarlig departement: SD
Tiltak 16. Regjeringen vil kartlegge antall høybroer med potensial for sikring og vurdere tiltak for sikring av disse
Kartleggingen av bruer som utgjør risiko i denne sammenhengen, samt vurdering av mulige tiltak ble utarbeidet i 2021. Når Statens vegvesen, ved Drift og vedlikehold, gjør annet arbeid på disse bruene vil eventuelt selvmordssikring gjennomføres samtidig.
Ansvarlig departement: SD
Tiltak 17. Regjeringen vil legge fram en nasjonal alkoholstrategi med tydelig mål om nedgang i befolkningens alkoholkonsum
Nasjonal alkoholstrategi (2021–2025). En helsefremmende og solidarisk alkoholpolitikk ble lansert i mars 2021. Strategien er forlenget til 2030.
Ansvarlig departement: HOD
Tiltak 18. Regjeringen vurderer å begrense tillatt mengde A/B-legemidler (narkotiske og vanedannende legemidler) på papirresepter og muntlige resepter til tre døgns vanlig terapeutisk dose
Forslaget er inntatt i ny forskrift om rekvirering og utlevering av legemidler m.m. Forskriften trådte i kraft 16.09.2022. Bestemmelsen, bokstav c i § 5-8 om Særregler for resept for legemidler i reseptgruppe A og B, lyder: «Ved rekvirering av legemidler til mennesker på annen måte enn via Reseptformidleren kan bare minste standardpakning eller en mengde tilsvarende vanlig terapeutisk dose i tre døgn rekvireres.»