Mål 2 – Trygg kommunikasjon om selvmord

Tiltak 4. Regjeringen vil gjennomføre regionale folkeopplysningskampanjer med nasjonal overbygning om forebygging av selvmord

Tiltaket er organisert som et prosjekt der Helsedirektoratet er prosjekteier og kommunikasjonsfaglig ansvarlig for kampanjens nasjonale overbygning. Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging (NSSF) leder på vegne av Helsedirektoratet arbeidet med regionale folkeopplysningskampanjer. Det er etablert en nasjonal ressursgruppe med representanter for brukere, pårørende og etterlatte, tjenester og kompetansemiljøer, som jevnlig møtes og aktivt bidrar i videreutviklingen av den nasjonale overbyggingen og i arbeidet med å understøtte det regionale folkeopplysningsarbeidet. Den nasjonale overbygningen består av følgende hovedelementer: utvikling og fasilitering av overordnet kampanjebudskap, utvikling av kampanjemateriell og etablering og videreutvikling av kampanjeside på helsenorge.no . Siden fungerer som en landingsside for folkeopplysningskampanjene. Helsedirektoratet gjennomfører befolkningsundersøkelser før og etter gjennomføring av kampanjene, for å måle en evt. utvikling etter gjennomført kampanje. Det gjennomføres også en oppsummering og evaluering av hver kampanje slik at det på bakgrunn av dette kan gjøre justeringer i kampanjearbeidet.

De regionale folkeopplysningskampanjene gjennomføres etappevis gjennom handlingsplanperioden. De fem regionale ressurssentrene om vold og traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS) har en sentral rolle i å initiere folkeopplysningsarbeidet i egen region i samarbeid med NSSF, Helsedirektoratet, lokale tjenestetilbud og sentrale organisasjoner på feltet. Kampanjene inngår som ledd i en flernivåintervensjon ved at de kombineres med samtidige opplæringstiltak rettet mot helsepersonell og nøkkelpersoner i lokalsamfunnene. En oppsummering av den enkelte kampanje viser en økning i antall personer som tar kurs og opplæringstiltak om forebygging av selvmord i de regionene som har en pågående kampanje.

Overordnet budskap for kampanjen er «Snakk om selvmordstanker – det kan redde liv». Målsettingen med kampanjen er å øke bevisstheten i befolkningen om selvmordstanker, at flere søker hjelp og at flere våger å bry seg om man er bekymret for noen. Målgruppen for kampanjene er hele den voksne befolkningen, samtidig skal de utformes slik at de når ulike grupper, særlig menn i alderen 40–60 år, og søke å tilpasse seg det kulturelle og språklige mangfold i befolkningen.

Utrullingen av de regionale kampanjene er gjennomført i henhold til plan. Region Midt gjennomførte en regional kampanje fra oktober til desember 2022. Region Vest i mai til juni 2023, og Region Sør gjennomførte kampanje i oktober og november 2023. Region Nord gjennomførte kampanje i mai til juni 2024. Region Øst vil gjennomføre sitt folkeopplysningsarbeid i september og oktober 2025. Hensikten med regional etappevis utrulling av kampanjer, er å lære og justere innsatser og aktiviteter i hver region. Det gir også rom for lokale initiativ og tilpasninger. I region Øst har de i 2025 et særlig fokus på fastlegens rolle i det selvmordsforebyggende arbeidet, RVTS Øst har sammen med Senter for kvalitet i legetjenester (SKIL) utviklet et kurs for fastleger, dette ligger tilgjengelig på SKIL sine nettsider. Kurset omhandler hva som forventes av utredning og behandling, hvordan allmennleger kan kommunisere om det som er vanskelig og hvordan allmennleger kan forholde seg til de ulike samarbeidsaktørene og lovverket som finnes. Kurset er godkjent med 15 timer som emnekurs i videreutdanningen og klinisk emnekurs i etterutdanningen i allmennmedisin. De regionale kampanjene støttes av tiltak med nasjonal spredning.

Det ble i 2022 utviklet ulike elementer i en kommunikasjonspakke, utarbeidet av Helsedirektoratet i samarbeid med nasjonal ressursgruppe. Dette utgjør en grunnpakke i den befolkingsrettede kommunikasjonen. Kommunikasjonselementene tas i bruk og tilpasses regionalt. Det har vært betydelige tilpasninger og videreutvikling av materiellet underveis. Alle kampanjeelementer peker til temasiden på helsenorge.no som omhandler selvmordstanker og selvmord ( Selvmordstanker og selvmord – Helsenorge.no ). På denne siden kan man kan lese mer om temaet, og blant annet finne samtaleguider (hvordan du kan snakke med og hjelpe en person du er bekymret for) og hva man kan si for å starte en samtale om man selv har selvmordstanker. Her finner man også informasjon om hjelp og behandling. Nettsiden på helsenorge.no har betydelig flere besøk enn vanlig i kampanjeperiodene. I gjennomsnitt mottar siden mellom 30–33 000 flere besøk i kampanjeperiodene for den enkelte kampanje. Dette har resultert i at det til sammen har vært rundt 100 000 flere besøk på nettsiden enn i perioden forut for kampanjene. Besøksstatistikk for perioden viser at kommunikasjonssatsingen har bidratt til å etablere Helsenorge som kilde til konkrete råd til de som selv står i en vanskelig situasjon, eller de som er bekymret for noen.

I forbindelse med kampanjene i region Midt og i Nord, ble det oversatt og tilpasset annonsemateriell på nord-, sør og lulesamisk. Dagbladet hadde da for første gang i historien annonser på samisk for forsiden av nettavisen og rekkevidden i nord ble uvanlig god.

Ansvarlig departement: HOD

Tiltak 5. Regjeringen vil bidra til mer kunnskap om betydningen av omtale av selvmord i redaktørstyrte medier

FHI har gjort en litteraturgjennomgang som oppsummerer kunnskapen om skadelige og potensielt positive konsekvenser av omtale av selvmord i redaktørstyrte medier. I arbeidet identifiseres også noen områder innen tema der det er behov for mer målrettet forskning i Norge. Arbeidet ferdigstilles høsten 2025.

Ansvarlig departement: HOD

Tiltak 6. Regjeringen vil bidra til offentlig-privat samarbeid om tiltak for å sikre tryggere nettbruk for barn og unge

I juni 2025 la regjeringen fram Meld. St. 32 (2024–2025) Trygg oppvekst i et digitalt samfunn, som den første helhetlige stortingsmeldingen om barns oppvekst i et digitalt samfunn. Meldingen er ikke behandlet av Stortinget ennå. Meldingen inneholder kunnskapsgrunnlag, målsetninger og tiltak som er egnet for å ta viktige steg for å sikre oppvekstpoplitikkens grunnleggende mål om at alle barn skal ha gode og trygge oppvekst- og levevilkår, og at de skal mestre sine liv og bli godt rustet til voksenlivet.

Meldingen tar blant annet opp risiko knyttet til barn og unges bruk av sosiale medier, hvor de kan kan oppsøke og delta i miljøer som påvirker dem negativt, og hvor det er vanskelig for voksne å fange opp risiko og forhindre deltakelse. Barn og unge skal beskyttes mot skadelig innhold. Det er flere tiltak i meldingen som vil bidra til dette blant annet gjennom å videreutvikle samarbeidet med norske tjenestetilbydere om hvordan de kan forebygge at deres tjenester brukes til straffbar oppbevaring eller distribusjon av overgrepsmateriale, fremme barns rettigheter på nett gjennom dialog med plattformselskaper og teknologibransjen og legge til rette for effektiv håndheving av europeisk regelverk som skal beskytte barn på internett.

Meldingen bygger videre på Rett på nett. Nasjonal strategi for trygg digital oppvekst , som ble lagt fram i 2021. Medietilsynet hadde en sentral rolle i utarbeidelsen av strategien. Strategien beskriver muligheter og utfordringer i barns digitale oppvekst, og har som mål å sikre barn og unge en aktiv, deltakende og trygg digital oppvekst. Offentlig-privat samarbeid inngår også i Forebygging og bekjempelse av internettrelaterte overgrep mot barn – Nasjonal strategi for samordnet innsats (2021–2025) som ble lagt fram i 2021. Strategien innholder en rekke tiltak for å beskytte barn mot internettrelaterte overgrep og seksuelt misbruk på internett. Det samme gjelder for Prop. 36 S (2023–2024) Opptrappingsplan mot vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner (2024–2028) som ble lagt fram i 2023. I oktober 2024 ble Handlingsplan for trygg digital oppvekst utarbeidet av en gruppe bestående av direktorater og tilsyn, ledet av Medietilsynet. For å ivareta samarbeid mellom offentlige instanser, private aktører og frivillige organisasjoner som arbeider på feltet, opprettet Medietilsynet et innspillsnettverk som ga innspill og anbefalinger til de ulike målene i strategien. Strategien kartlegger statens innsatser på trygg digital oppvekst-feltet, beskriver utfordingsbildet, eksisterende tiltak og foreslår mulige tiltak som skal møte aktuelle utfordringer.

I 2022 ble det påbegynt en dialog i regi av Justis- og beredskapsdepartementet for å sikre et sterkere samarbeid mellom internettselskaper og myndighetene om bedre bekjempelse av internettrelaterte overgrep. Arbeidet er videreført i Opptrappingsplanen mot vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner (2024–2028) der styrket samarbeid mellom myndighetene og tilbydere av tjenester på internett for bedre bekjempelse av internettrelaterte overgrep er ett tiltak. Det skal blant annet samarbeides med tilbydere for å lage gode og trygge produkter. Tiltak er fortsatt i prosess og Kripos opererer og deler et filter med internettleverandører hvor formålet over adresser på internett der det er kjent at det er lagret overgrepsmateriale. Listen oppdateres jevnlig og inneholder i snitt omlag 2 400 domener og underdomener. Internettleverandørene kan bruke listen til å filtrere bort tilgang til disse stedene på internett for sine kunder. Kripos har også et system for varsling om overgrepsmateriale: «One Click hosting». Flere av hostingselskapene melder at de, i tillegg til å fjerne overgrepsmateriale, også fjerner aktuelle brukere og alt materiale de har tilgjengeliggjort via selskapet. Varslingen fra Kripos gjør at de kommersielle aktørene anser det som mindre attraktivt å tilby denne type tjenester, noe som gjør det vanskeligere å dele overgrepsmateriale og har en god forebyggende effekt ved at tilbydere selv lukker sårbarheter og risiko.

Bufdir har utviklet læringsressursen «Jeg vet» for barnehager og skoler, i samarbeid med Salaby Gyldendal Forlag og Redd Barna. Gjennom «Jeg vet» kan barn og elever få alderstilpasset opplæring om hva mobbing, vold og overgrep er, hvilke rettigheter de har, og hvordan de kan få hjelp. Læringsressursen inneholder opplæringsmoduler om digital mobbing, krenkelser, vold og overgrep, og hvordan de kan beskytte seg mot digitale krenkelser. Ressursen inneholder også informasjon om hjelpetelefoner og chatte-tjenester for barn og unge, og kunnskap om de viktigste hjelpetjenestene for barn og unge, som ulike helsetjenester og barnevernet. Bufdir har gjennomført informasjonsinnsatser for å gjøre «Jeg vet» kjent i 2024 og 2025, og de regionale ressurssentrene om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS) bidrar til implementering av «Jeg vet». Fafo er i gjang med en effektstudie av «Jeg vet» som ferdigstilles i 2025.

Ansvarlig departement: HOD, BFD, JD og KUD

Tiltak 7. Regjeringen vil styrke informasjon til barn og unge om forebygging av selvmord og trygg nettbruk, blant annet ved å bidra til å spre retningslinjene #chatsafe – en ung persons veiledning for å kommunisere trygt om selvmord på internett

I Meld. St. 32 (2024–2025) Trygg oppvekst i et digitalt samfunn er det et mål at at ansatte i offentlige tjenester som jobber med barn, unge og foresatte, har tilstrekkelig kunnskap om barn og unges bruk av digitale verktøy og deres rettigheter, som personvern og rett til beskyttelse. I meldingen er det flere tiltak som skal bidra til dette:

• Revidere eksisterende innhold på ung.no om internettrelaterte overgrep, og vurdere om det er behov for nytt innhold
• Styrke bistanden til barn og ungdom som er utsatt for deling av bilder og filmer på internett uten samtykke Evaluere effekten av nettpatruljene og vurdere hvordan politiets tjenester kan tilpasses barns digitale liv
• Utrede hvordan bestemmelsen om «grooming» i straffeloven kan utformes til også å omfatte digitale seksuelle overgrep mot barn
• Vurdere mulig øking i strafferammen for brudd på straffeloven § 311 om fremstilling av seksuelle overgrep mot barn
• Styrke håndhevingen av reglene som beskytter mot deling av nakenbilder og krenkende bilder uten samtykke

Tiltaket ses i sammenheng med tiltak i Meld. St. 23 (2022–2023) Opptrappingsplan for psykisk helse (2023–2033) om å videreutvikle DigiUng og ung.no. Ung.no er statens primære tverrsektorielle kanal for digital informasjon, dialog og digitale tjenester til barn og unge på tvers av tjenestenivåer. Tjenesten og innholdet på ung.no er utarbeidet med ungdommens behov i fokus. Samarbeidet med andre offentlige virksomheter gir tjenesten kvalitetssikret og oppdatert informasjon og veiledning innenfor ulike relevante temaer til ungdom.

Ung.no og er tilrettelagt for å samle- og vise frem oppdatert innhold om forebygging av selvmord og om trygg nettbruk. Artikler og svar på spørsmål til fagpersoner om tematikken ligger på ung.no. I tillegg er det etablert en temaside «Selvskading — Ung.no. Denne siden ble benyttet som landingsside for Helsedirektoratets revitaliserte #chatsafe-kampanje om temaet selvskading og selvmord sommeren 2025, se under for mer informasjon om kampanjen. På temasiden finner ungdom 13-20 år filmer og artikler som gir råd og hjelp til selvhjelp. Fagpersoner på ung.no svarer fortløpende på alle spørsmål som sendes inn til spørretjenesten om tematikken daglig. Råd om hjelp til selvhjelp formidles også på ung.no sine sosiale medier-kanaler. Postene utarbeides med utgangspunkt i redaksjonelt innhold og svar fra fagpersoner.

Ung.no har fortsatt samarbeidet med politiet ved Kripos omkring spørsmål som utløser varslingsplikten. I 2024 ble i overkant av 200 spørsmål vurdert til å ha en så stor

alvorlighetsgrad at det utløste varslingsplikten, mange av disse omhandlet selvmordsproblematikk,

Psykologer og annet helsepersonell på ung.no er erfarne i å svare ungdommen på spørsmål på en omsorgsfull måte, og kan gi handlingskompetanse til å løse problemene på en annen måte. I den grad disse spørsmålene vurderes til å være til nytte for andre, publiseres de også offentlig. I tillegg til å få svar fra fagperson på ung.no, oppfordres ungdommen til å kontakte andre for hjelp. I svaret legges også ved lenke til aktuelle chat- og telefontjenester.

Barne- og familiedepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet utvikler DigiUng.no, i samarbeid med Kunnskapsdepartementet, Kultur- og likestillingsdepartementet, Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet og Kommunal- og distriktsdepartementet. I 2024 ble DigiUng-samarbeidet etablert i varig struktur på strategisk og operativt nivå. Det er relevante virksomheter underlagt disse departementene som utgjør DigiUng-samarbeidet. Bufdir er systemeier og forvaltningsansvarlig for ung.no, og har redaktøransvaret for tjenesten. Virksomhetene i DigiUng-samarbeidet bidrar på operativt nivå med kvalitetssikret informasjon, veiledning og tjenester til ung.no sin målgruppe.

I 2024 påbegynte ung.no arbeidet med kvalitetssikring og videreutvikling av temaet «psykisk helse og følelser». Fokuset har vært å utarbeide flere hovedartikler, begrense antall artikler med lignende tematikk samt noe nyproduksjon av innhold. Prinsippene fra #chatsafe er nå integrert i nye artikler om selvmordstanker og selvskading. Det er jobbet strategisk for å forbedre søkemotoroptimaliseringen til innholdet, for å sikre bedre synlighet i søkemotorer. Innholdet er justert for å treffe bedre på det ungdommene søker informasjon om, og språket er tilpasset målgruppen for å nå flere. Ung.no har hatt tett dialog med psykolog som har bidratt med sin fagkompetanse.

Eksempler på artikler som er revidert eller nyprodusert:

• Hva er BUP (Revidert)
• Hva er et traume? (Ny)
• Deling av selvskading og selvmordstanker på nett (Ny)
• Får du opp innlegg om selvskading og selvmordstanker? (Ny)
• Slik nullstiller du algoritmen på TikTok og Instagram (Ny)
• Selvskading (Revidert)
• Har du slitsomme tanker, grubling og tankekjør? (Revidert)
• Hvorfor har vi følelser og hvordan lytte til dem? (Revidert)
• Vanlig følelse: ensomhet (Revidert)
• Hva er depresjon? (Revidert)

I tillegg har ung.no samarbeidet med Helsedirektoratet om den landsdekkende kampanjen «Tryggere på nett», der målet har vært at ungdom skal bli tryggere i omtale og møte med tema selvskading og selvmord på nett. Kampanjen er basert på #Chatsafes ti tips. #Chatsafe er utviklet av Orygen i Australia og er et sett med kunnskapsbaserte retningslinjer utarbeidet for å hjelpe unge mennesker med å kommunisere trygt om selvmord på nettet. Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging (NSSF) har i samarbeid med Orygen oversatt og tilpasset retningslinjene til norske forhold.

I forbindelse med kampanjen allokerte ung.no helsesvarere som var forberedt på å ta imot økende mengder spørsmål om dette temaet til spørsmål – og svartjenesten. Kampanjen ble vist utendørs som digitale plakater med «oppmuntringsbudskap». I tillegg ble det vist poster på sosiale medier som omhandlet råd til ungdom som tematiserer selvskading og selvmordstanker, som viser til relevante artikler på ung.no. Kampanjen rettet seg mot ungdom som selv poster innhold om selvskading og selvmordstanker, og til de som blir eksponert for slikt innhold. Kampanjen viste blant annet fremgangsmåte for hvordan man kan nullstille algoritmen sin.

I juni-juli 2025 har Helsedirektoratet gjennomført en ny kampanjen med utgangspunkt i #Chatsafe, gjennom et betalt samarbeid med utvalgte influensere på sosiale medier. En evaluering av denne kampanjen vil foreligge i slutten av august.

Parallelt med kampanjene har det vært gjennomført webinar for å bidra til kompetanseheving for de som jobber med barn og unge. Her har ung.no bidratt inn, sammen med Helsedirektoratet. Webinaret har vist til ressurser innen temaområdet, som SelvskadingSome.no, #Chatsafe og Snakke- Frida, et simuleringsspill for hjelpere som trenger øvelse i samtaler om selvskading. Målgruppen for webinaret var fagsvarere på ung.no, helsesykepleiere rundt i landet og organisasjoner med chat-, melding- og telefontjenester. Målet var å gi mer kunnskap om hvordan man kan snakke og kommunisere med ungdom om hvordan de kan blir tryggere når det kommer til omtale av selvskading og selvmordstanker på nett.

Som et tiltak i Opptrappingsplanen mot vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner (2024–2028) har det vært foretatt en gjennomgang av innhold på ung.no om internettrelaterte overgrep og nytt innhold er lagt inn. Ung.no har fem ulike artikler om internettrelaterte overgrep. Tre av disse er til kvalitetssikring hos Kripos, som er samarbeidspartner på fagfeltet. Kripos har også nylig kvalitetssikret filmen «Når er det ulovlig å sende eller dele nudes?» som er utarbeidet av ung.no i samarbeid med en ungdomsjournalist. Filmen er en del av innholdet om temaet «Nettvett» på ung.no. Filmen skal benyttes i forbindelse med russetid i ung.no sine kanaler på sosiale medier. På innholdsartikler om «internettrelaterte overgrep» samarbeider ung.no med Kripos, slettmeg.no og jurister. De svarer også på spørsmål fra ungdom i spørsmålog svartjenesten. Ung.no viser i tillegg til ressurser fra slettmeg.no under ung.no/selvhjelp.

Trygg kommunikasjon på nett er også tematisert i faglige råd om barn og unges skjermbruk, se nærmere omtale under tiltak 8.

Se også rapportering på tiltak 9.

Ansvarlig departement: HOD, BFD, JD og KUD

Tiltak 8. Regjeringen vil styrke informasjon til foreldre om barn og unges eksponering for skadelig innhold på internett

Det er mange utfordringer knyttet til å vokse opp og å leve i et digitalt samfunn. Både utfordringer og tiltak beskrives i Strategien Rett på nett , NOU 2021: 3 Barneliv foran, bak og i skjermen , NOU 2024: 20. Det digitale (i) livet , i Handlingsplanen for trygg digital oppvekst 2024 , og i Meld. St. 32 (2024–2025) Trygg oppvekst i et digitalt samfunn.

Rett på nett – Nasjonal strategi for trygg digital oppvekst ble lansert i september 2021 og har som mål å sikre barn og unge en aktiv, deltakende og trygg digital oppvekst, jf. tiltak 6. Medietilsynet hadde en sentral rolle i utarbeidelse av denne strategien og Handlingsplan for trygg digital oppvekst som ble publisert oktober 2024. Handlingsplanen beskriver blant annet eksisterende offentlige tiltak som styrker den digitale kompetansen hos barn, foreldre og voksne som arbeider med barn, samt områder der slike tiltak mangler.

I november 2024 ble NOU 2024: 20 Det digitale (i) livet – Balansert oppvekst i skjermenes tid, publisert for å gi regjeringen et bedre kunnskapsgrunnlag om hvordan barn og unges skjermbruk i barnehage, skole og fritid påvirker helse, livskvalitet, læring og oppvekst.

I juni 2025 la regjeringen også frem Meld. St. 32 (2024–2025) Trygg oppvekst i et digitalt samfunn, som omhandler regjeringens tiltak for å gi barn en tryggere digital oppvekst. I meldingen er det et mål at foreldre og omsorgspersoner skal ha kompetanse om barns digitale hverdag. Bufdir har særskilt ansvar for å følge opp dette. Det handler om å styrke den digitale kompetansen blant foreldre og voksne som arbeider med foreldre og barn for å kunne ivareta barns rettigheter og trygghet i det digitale rom.

Det fremheves at foreldre og omsorgspersoner skal ha kompetanse om barns digitale hverdag, og at digital kompetanse bør være en integrert del av kommunenes foreldrestøttende arbeid som et bidrag til å forebygge selvmord blant barn og unge. Dette følger FNs barnekomités anbefaling i generell kommentar nr. 25, om å gi opplæring og veiledning til lærere og andre voksne som arbeider med barn og unge i hensiktsmessig bruk av digitale enheter.

Helsedirektoratet har i løpet av våren 2025 utarbeidet faglige råd om barn og unges skjermbruk. Trygg skjermbruk og eksponering for skadelig innhold er tematisert under råd og praktisk informasjon for aldersgruppene 6 til 12 år og 13 til 18 år, samt i eget kapittel med råd til foreldre og foresatte. Rådene følges opp med innholdsartikler for barn og unge på ung.no, samt innholdsartikler for foreldre og foresatte på helsenorge.no. De faglige rådene er på åpen høring frem til begynnelsen av oktober.

Bufdirs nettressurs for Foreldrestøttende arbeid i kommunene fungerer som en digital fagstøtte for ansatte og ledere som møter foreldre og fagpersoner i kommunale tjenester som jobber med barn og foreldre. Den beskriver metoder, hjelpetiltak og programmer som kommunene, ulike tjenester og frivillig sektor kan bruke for å styrke foreldrene. Nettressursen videreutvikles med innhold som vil bidra til å styrke den digitale kompetansen og forståelsen hos foreldre og andre voksne som jobber med foreldre og barn, slik at de på en trygg og bevisst måte kan støtte barn og unge i deres digitale aktiviteter. Produktene skal også kunne benyttes i sammenheng med gjennomføring av kunnskapsbaserte «foreldreveiledningsprogrammer».

Bufdir har utviklet en ny podkastserie «Alle barn har rett til …» om barn og unges digitale hverdag. Podkastene er produsert til bruk for både foreldre og ansatte som arbeider med foreldre og barn. Bufdirs digitale foreldreportal, Foreldrehverdag.no, er en kunnskapsbasert nettressurs, som gir kvalitetssikret informasjon til foreldre med barn i ulike aldre. Nettsiden inneholder artikler, videoer og refleksjonsoppgaver.

Som ledd i et tverretatlig samarbeid om barn og unges digitale oppvekst, har Foreldrehverdag hatt søkelys på informasjon om digitalt foreldreskap og foreldres digitale kompetanse for å øke bevissthet og trygghet rundt barns digitale hverdag.

Det er produsert nye artikler om temaet, og det er etablert samarbeid med Medietilsynet, Utdanningsdirektoratet og Datatilsynet. (Oppdrag i tildelingsbrev til Bufdir 2024). Temaene inkluderer nettvett, personvern, forebygging av risikoatferd og skadelig nettbruk, hvordan foreldre kan være gode rollemodeller på nett, viktigheten av kommunikasjon og deltakelse, samt eksempler på samtaleemner med barn og unge om det som skjer på nett.

Videre er det informasjon til foreldre om bevissthet rundt bildedeling, og 10 tips om

bildedeling og samtykke. For å støtte barn som utsettes for nettmobbing eller digital utestenging, diskuteres temaer som utestenging, tillit, bekymring, og viktigheten av å snakke med barnet og gi støtte i vanskelige situasjoner, gjennom et intervju med psykologen Hedvig Montgomery.

En foreldretest som ligger på foreldrehverdag hjelper foreldre med å reflektere over både barnas og egen nettbruk, og øker bevisstheten om personvern. Testen tar opp temaer som personvern, bildedeling og skjermtid, og gir foreldrene mulighet til å vurdere sin håndtering av barnas digitale hverdag.

Ansvarlig departement: HOD, BFD, JD og KUD

Tiltak 9. Regjeringen vil styrke kompetansen hos personell om selvskadings- og selvmordsinnhold på internett, og om hvordan de møter barn og unge

De regionale ressurssentrene om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS) opprettet et felles nasjonalt prosjekt, med en prosjektgruppe på tvers av sentrene for å bygge intern kompetanse og utvikle kompetansehevende tiltak knyttet til dette tiltaket i handlingsplanen. RVTS Sør har en koordinerende rolle og leder arbeidet i nært samarbeid med de andre kompetansesentrene. Målgruppen for tiltaket er hjelpere som omgås ungdom i skole og hjelpetjenester, og tjenester som er i kontakt med unge på chat-tjenester og liknende. Målet er å fremme livsmestring. RVTS har samarbeid og vært i dialog med flere instanser i prosjektarbeidet. Prosjektet har hatt et særlig fokus på brukermedvirkning for å sikre god involvering i tiltaksutforming, formidling og evaluering.

Gjennom prosjektet er det utviklet en egen nettside med kunnskap og faglige råd; Selvskading SoMe ( selvskading-some.no ). Nettsiden ble lansert våren 2023. På nettsiden finner man et fagkompendium, filmer, refleksjonsoppgaver og øvrige ressurser utarbeidet for å styrke kompetansen hos personell om selvskadings- og selvmordsinnhold på internett og hvordan de kan snakke med barn og unge om dette.

Våren 2024 ble kampanjen «Tryggere på nett» gjennomført og i juni -juli 2025 gjennomførte Helsedirektoratet en ny kampanje rette mot ungdom gjennom et samarbeid med et utvalg influensere på sosiale medier. Begge kampanjene har tatt utgangspunkt i #Chatsafe, et sett med kunnskapsbaserte retningslinjer utarbeidet for å hjelpe unge mennesker med å kommunisere trygt om selvmord på nettet (se tiltak 7). I tilknytning til kampanjene ble det presentert en kompetansepakke som inneholder kompetanseressurser og et webinar rettet mot personell som jobber med barn og unge, for å styrke deres kompetanse i hvordan de best kan møte barn og unge mht. selvskadings- og selvmordsinnhold på nett.

Webinaret er utviklet i samarbeid mellom Helsedirektoratet, Bufdir ved avdeling ung.no, Ressurssentrene om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS), Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging (NSSF) og Psyktærlig.

RVTS Øst lanserte i 2024 avataren Frida – en nettressurs hvor man får øve seg på samtaler om selvskading og aktivitet på sosiale medier. Avataren Frida er tilgjengelig på www.snakkomselvmord.no.

Samtlige RVTS viser til kompetanseressursene Selvskading SoMe og avataren Frida på sine nettsider og de informerer om ressursene på kurs, seminar og ved ulike relevante utdanninger som eksempelvis helsesykepleie og psykologer. Kompetansesentrene løfter også tema og ressursene i møte med ulike profesjoner. De tar i tillegg inn tema og ressursene i øvrige kompetansetiltak.

Ansvarlig departement: HOD, BFD

Tiltak 10. Regjeringen vil arbeide for at nettressursen om skolens arbeid for forebygging av selvskading og selvmord blir kjent for alle skoler

Det er gjort enkelte oppdateringer i nettressursen i forbindelse med utgivelse av Handlingsplan for forebygging av selvmord.

Også nettressursen « Veiledende materiell for kommunen om forebygging av selvmord og selvskading og selvmord » omtaler betydningen av psykisk helse i skolen.

Utdanningsdirektoratet og Helsedirektoratet har som ledd i oppfølgingen av Opptrappingsplan for psykisk helse (2023–2033) fått i oppdrag å utvikle en kompetansepakke for å støtte arbeidet i skolen meddet tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring, hvor psykisk helse inngår. Kompetansepakken skal dekke bredden i det tverrfaglige temaet, være gratis tilgjengelig for alle skoler, og skal etter planen lanseres høsten 2026.

Ansvarlig departement: KD

Tiltak 11. Regjeringen vil tydeliggjøre hvilke regler om informasjonsutveksling som gjelder ved mistanke om selvmordsfare.

Justis- og beredskapsdepartementet publiserte i februar 2023 en veileder om taushetsplikt, opplysningsrett og opplysningsplikt, utarbeidet i samarbeid mellom professor Morten Holmboe og departementet. Her omtales blant annet hjelpeplikten etter straffeloven i forbindelse med fare for selvmord og annen adgang til deling av taushetsbelagte opplysninger. Behov for videre arbeid med tiltaket vil vurderes.

Stortinget har vedtatt unntak fra taushetsplikten i situasjoner der pasienten utgjør en alvorlig fare for eget liv, slik at opplysninger kan deles med annet helsepersonell selv om pasienten motsetter seg (Lovvedtak 41 (2024–2025)).

Ansvarlig departement: HOD, JD, BFD

Tiltak 12. Regjeringen vil vurdere anbefalinger om minstestandard for opplæring av de som besvarer hjelpetelefoner og nettjenester på det psykiske helseområdet, og evt. andre relevante telefoner, og om opplæringen bør være felles

Helsedirektoratet har foretatt en offentlig anskaffelse for å kartlegge egenskaper, erfaringer og opplæringsbehov ved organisasjoner som mottar tilskuddsmidler fra Helsedirektoratet for å drive chat-, meldings- og telefontjenester innen psykisk helseområdet. Kartleggingen resulterte i rapporten «Kartlegging av digitale samtaletjenester», som har blitt lagt til grunn i det videre arbeidet med tiltak 12 og 13 i handlingsplanen. Tiltakene ses i sammenheng. I arbeidet med tiltakene er det etablert et samarbeid og dialog med organisasjoner som driver chat-, meldings- og telefontjenester. Det er også etablert dialog med Psykologistudentenes opplysningsarbeid for unge (POFU) og andre relevante aktører i arbeidet.

På bakgrunn av øremerkede midler til tiltaket, innvilget Helsedirektoratet tilskudd til de fem RVTSene til arbeidet med økt kompetanse blant ansatte og frivillige som betjener chat-, meldings- og telefontjenester innen psykisk helse.

RVTSene har etablert et felles samarbeidsprosjekt med RVTS Sør som prosjekteier og -leder. I 2024 startet RVTS ene med å utvikle en modell for opplæringsmoduler. Med bakgrunn i erfaringene og tilbakemeldingene fra prototypetestingen på modulene i opplæringsprogrammet høsten 2024, ble det igangsatt produksjon av den digitale opplæringen ved inngangen av 2025. Modulene tar utgangspunkt i innsikt fra forprosjektet (Oslo Economics), tjenestesafari og workshops i samarbeid med de involverte organisasjonene. Samlet ga dette et godt grunnlag for å kunne forstå og imøtekomme tjenestenes behov. Det er utviklet seks moduler. Tematikken i modulene er utviklet med utgangspunkt i behov og ønsker meldt inn fra organisasjonene. Modulen «Den selvmordsforebyggende samtalen», er utviklet i et samarbeid mellom alle RVTS ene. De øvrige modulene er; samtale/chat, den traumebevisste samtalen, tryggere i samtale om vold og overgrep, samtalen med pårørende og hjelperens selvivaretakende samtale. Hvert RVTS-senter har hatt ansvar for én modul, inkludert utvikling av innhold, medvirkning i filmproduksjon og utarbeidelse av tilhørende tekster og oppgaver.

Hver modul består av tre filmer som til sammen gir en helhetlig og engasjerende læringsopplevelse: en fagfilm (FORSTÅ) som gir teoretisk innsikt og faglig forankring, et organisasjonsintervju (UTFORSKE) som viser hvordan temaet håndteres i praksis i ulike organisasjoner, og en praksisfilm med verktøy (HANDLE) som presenterer konkrete metoder og verktøy for å omsette kunnskapen i handling. Gjennom våren 2025 er det produsert fagfilmer og praksisfilmer til alle modulene. Disse er testet ut for å sikre at de oppleves som relevante og nyttige før endelig versjon ferdigstilles.I tillegg er det i 2025 gjennomført innspilling av intervjufilmer med deltakere fra ulike organisasjoner. Det er lagt vekt på mangfold i utvalget, slik at både frivillige, ansatte og likepersoner er representert – og at både små og store organisasjoner får en stemme i filmene.

Hver modul inkluderer en samtalesimulering/chatbot der deltakerne får mulighet til å øve på dialog og kommunikasjon knyttet til modulens tematikk. Enkelte organisasjoner har testet ut simuleringen våren 2025 og det vil jobbes videre med dette høsten 2025. Det vil også arbeides videre med utvikling av tekster og oppgaver som skal inngå i opplæringsmodulene. Enkelte organisasjoner vil involveres i utprøving av oppgavene for å sikre at de oppleves som relevante og nyttige.

Det er også utviklet og testet ut fysiske samtalekort som støtter opp under praksisfilmene og synliggjør ulike verktøy deltakerne kan bruke i samtaler. Kortene er prototypetestet våren 2025 og vil videreutvikles høsten 2025. Hver modul vil inneholde en «Lær mer»-del med relevant fagstoff for videre fordypning, her samles ressurser fra RVTS-ene og andre relevante fagmiljøer, samt materiell utviklet av organisasjonene selv.

Det er utviklet og testet ut en prototype på nettside til opplæringen basert på innsiktsfasen og i tett samarbeid med 12 organisasjoner. Under våren 2025 er prototypen justert i tråd med tilbakemeldingene. I løpet av høsten skal nettsiden ferdigstilles i samarbeid med ekstern leverandør.

Det vil i 2025 jobbes med informasjons- og markedsføringsarbeid overfor organisasjonene og forslag til hvordan opplæringen kan gjøres kjent internt i deres egne kanaler. Den digitale opplæringen planlegges lansert på en nasjonal konferanse i begynnelsen av 2026.

Høsten 2025 vil det utvikles en helhetlig implementeringsplan for 2026. Planen vil omfatte webinarer, workshops og deling av gode eksempler på hvordan opplæringen kan tas i bruk i praksis.

Ansvarlig departement: HOD

Tiltak 13. Regjeringen vil vurdere samordning av relevante hjelpetelefoner innen det psykiske helseområdet og evt. andre relevante telefoner, til ett felles nasjonalt nummer, og mulighet for etablering av nødknapp

Det vises til rapportering på tiltak 12, da tiltak 12 og 13 ses i sammenheng. Tiltaket ses også i nær sammenheng med, og bygger på erfaringer fra, arbeidet som gjøres gjennom DigiUng-samarbeidet. Helsedirektoratet har på bakgrunn av innsiktsarbeid, møter med aktuelle fagavdelinger og andre relevante aktører, samt workshops med organisasjoner, vurdert oppdraget. Helsedirektoratets vurdering av prioriteringer jf. oppdrag om samordning, felles nasjonalt nummer, mulighet for etablering av en nødknapp (tildelingsbrev nr. 84, 2021) ble levert Helse- og omsorgsdepartementet i eget notat juni 2023. Helse- og omsorgsdepartementet inviterte i 2024 til et felles møte med organisasjonene der tiltaket og Helsedirektoratets vurdering av oppdraget var tema.

Ansvarlig departement: HOD