Avgjørelse av klage på avslag om å få beholde en hubro

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Miljøverndepartementet

Miljøverndepartementet viser til Deres brev som ble innregistrert i Direktoratet for naturforvaltning den 11. desember 2006, og som gjelder klage på avslag om å få beholde en levende hubro i fangenskap.

Saken er behandlet etter lov om viltet av 29. mai 1981 nr. 38 § 3.

Miljøverndepartementet stadfester Direktoratet for naturforvaltnings avslag på søknad om å få beholde en hubro i fangenskap, noe som innebærer at hubroen avlives dersom den ikke kan overlates til svensk myndighet eller organisasjon for avl i Sverige for å styrke hubrobestanden der. Klagen blir dermed ikke tatt til følge. Departementet ønsker at det fortsatt føres en streng praksis når det gjelder å ta inn og holde i fangenskap ville individer av haukefugler, falkefugler og ugler.

Saksgang
Ved vedtak av 14. november 2006 avslo Direktoratet for naturforvaltning søknad om å få beholde en hubro i fangenskap med sikte på framvisning i dyreparken Amadeus-parken. Direktoratets vedtak ble påklaget av Jan Ingar Båtvik (heretter kalt klager) i brev som ble innregistrert i Direktoratet for naturforvaltning den 11. desember 2006. Direktoratet har vurdert klagen og oversendt den til Miljøverndepartementet til behandling ved brev datert 12. desember 2006. Direktoratet opprettholder sitt vedtak av 14. november 2006. Kopi av dette brevet er blitt sendt klager. Klager har kommentert brevet i brev oversendt pr. e-post 29. januar 2007 til Miljøverndepartementet.

Klagers anførsler
Klager mener at et vedtak som innebærer at hubroen avlives, ikke er velbegrunnet. I brev innregistrert i Direktoratet for naturforvaltning den 11. desember 2006 er klagen i hovedsak begrunnet med følgende fire anførsler:

1) Klager kommenterer direktoratets oppfatning om at den aktuelle hubroen tilhører en gruppe fugler som ikke egner seg for hold i fangenskap. Klager peker på at fuglen er en ugle og mener det er galt å sammenlikne en nattaktiv ugle med for eksempel en dagaktiv jaktfalk. Han mener at en nattaktiv ugle svært godt kan holdes i fangenskap om den blir gitt avstand til publikum, tumleplass, mattilgang og anledning til å gjemme seg bort. Som fagmann på fugl mener klager at alle disse forutsetningene er godt ivaretatt i Amadeus-parken. Klager peker videre på at det aktuelle individet er en ungfugl med lite erfaring fra livet i det fri, og at dette derfor er et gunstig individ å ha i bur.

2) Klager kommenterer direktoratets utsagn om at fuglen er varig skadd og ikke flygedyktig. Hubroen er i klagers varetekt etter at den ble behandlet for en skade i den ene vingen. Klager opplyser at fuglen for alltid vil tape de ytterste håndsvingefjærene. Ifølge klager fører dette til at fuglen er noe ustabil i flukten da den ene vingen forblir noe kortere enn den andre. Klager mener individet for øvrig er godt flygedyktig, men ikke godt nok til at fuglen bør slippes ut i det fri igjen. Klager opplyser at fuglens sår er helet og at fuglen viser alle tegn på å trives. Klager mener derfor at det kan se ut som om individets behov og ”øvrige egenart” er godt ivaretatt i dette tilfellet.

3) Klager kommenterer direktoratets opplysninger om at skadde, ville individer av vilt som ikke kan helbredes for deretter å bli sluppet ut i det fri, som hovedregel ikke vil bli satt i fangenskap, men avlivet av veterinær av humanitære grunner. Klager mener avliving av humanitære grunner passer dårlig i dette tilfellet. Det vises til at fuglen ikke lenger er skadd og at dyret er i god form. Det er også klagers oppfatning at dyret ikke lider der det nå i noen måneder har vært godt ivaretatt.

4) Klager viser til at hubro er klassifisert som sterkt truet (EN) på den nye norske rødlista og at arten står på Bern-konvensjonens liste nr 1. Det opplyses videre at det fra Sverige har vært vist interesse for fuglen.

Direktoratets merknader
I brev datert 12. desember 2006 har Direktoratet for naturforvaltning bl.a. disse merknadene:

Til 1), 2) og 3): Direktoratet begrunnet sitt avslag med at det er et generelt forbud mot å holde vilt i fangenskap, jf. viltloven § 3. Jf. også Ot.prp. nr 54 (1992-93) der det framgår at: ”Når vilt holdes fanget kan dette stride mot de verdier både dyrevernloven og viltloven bygger på. Vilt vil per definisjon ha sitt naturlige tilhold i vill tilstand og lett kunne lide i fangenskap”. Kortvarig ivaretakelse av sjukt eller skadd vilt for å helbrede viltet og deretter slippe det fri, faller utenfor bestemmelsen. Direktoratet har lagt avgjørende vekt på sitt prinsipielle syn om at rovfugler er en gruppe fugler som ikke egner seg for hold i fangenskap. Dette gjelder primært det å ta inn ville individer av rovfuglarter for å holde dem i dyreparker for framvisning i underholdningsøyemed, jf. Ot.prp. nr 54 (1992-93) kap. 7 pkt. 7.1 og 7.2.

Direktoratet opplyser at både haukefugler, falkefugler og ugler inngår i det som direktoratet forstår med begrepet ”rovfugl”.

Direktoratets oppfatning er at ville individer av rovfugler ikke skal holdes i fangenskap, fordi dette ikke er forenlig med en respekt for slike individers egenart, instinkter og naturlige behov. Direktoratet finner det på denne bakgrunn vanskelig å gå inn på individuelle vurderinger i hver enkelt sak med hensyn til alder, skade og bevegelighet. Direktoratet mener dette uvilkårlig vil føre til at det ikke kan opprettholdes en prinsipiell holdning til hold av ville rovfugler i fangenskap. Direktoratet ønsker ikke en situasjon der ville, skadde rovfugler skal kunne settes i fangenskap dersom skaden er av en slik art at individet ikke lenger kan klare seg i det fri.

Direktoratet legger til grunn at fuglens opprinnelige skade har ført til en varig skade som hemmer fuglen i dens flukt på en slik måte at fuglen mest sannsynlig ikke vil klare å skaffe seg føde i det fri, og derfor vil komme til å lide mot en langsom død.

Til 4): Selv om hubro er klassifisert som sterkt truet på den nye rødlista, mener direktoratet at det i Norge ikke er behov for noen individer av hubro i avlssammenheng for eventuelt å styrke den ville bestanden. Direktoratet ser heller ikke behov for å ta inn ville individer til dyreparker for avl.

Direktoratet mener imidlertid at den aktuelle hubroen kan overlates til svensk myndighet eller organisasjon, som kan bruke individet til avl i Sverige for å styrke hubrobestanden der. Dersom så ikke kan skje, skal hubroen avlives.

Klagers kommentarer til direktoratets merknader
I brev oversendt pr. e-post 29. januar 2007 har klager kommentert direktoratets merknader:

Til 1), 2) og 3): Klager presiserer at hubroen er godt flygedyktig, men ganske sikkert vil få nedsatte jegeregenskaper. Klager mener at vurderingen da må gå på å samle opplysninger om dette eksemplaret for å se om det kan la seg gjøre med et liv i fangenskap som fuglen kan trives med.

Klager mener direktoratet i brevet ikke viser at en forstår hvor store ulikheter det er innenfor den gruppen fugler som direktoratet kaller rovfugl. Han presiserer at ugler er ganske enkle å ha i fangenskap til forskjell fra hauker, ørner og falker. Klager presiserer videre at denne hubroen er en ungfugl, som er enkel å forme mentalt til et liv som vil gi det nest beste alternativet når full frihet er utelukket. Klager mener det er lagt godt til rette for fuglen i Amadeus-parken, der det primært er ønske om å vise fuglen fram for publikum.

Til 4): Klager presiserer at Artsdatabanken i Norsk Rødliste 2006 har konkludert med at hubro har en liten populasjon som er i reduksjon. Klager mener derfor at den norske bestanden kunne ha nytt godt av et tilskudd fra en eventuell produksjon i fangenskap.

Departementets merknader
Viltloven § 3, fjerde punktum lyder: ”Ingen skal holde vilt i fangenskap med mindre annet følger av lov eller vedtak med hjemmel i lov.” Kortvarig ivaretakelse av sjukt eller skadd vilt faller utenfor bestemmelsen. I Ot.prp. nr. 54 (1992-93) er det presisert at det er kun kortvarig ivaretakelse som kan skje uhjemlet, og at enhver ivaretakelse av noen varighet krever særskilt grunnlag.

For å holde vilt i fangenskap, kreves altså særskilt hjemmel. Nærmere regler for gjennomføring av dette prinsippet er for viltloven gitt i medhold av § 26 nr. 8. Etter § 26 nr. 8 kan Direktoratet for naturforvaltning gi nærmere regler om bl.a. å holde vilt i fangenskap. Direktoratet har fastsatt forskrift 15. februar 1999 nr. 357 om hold av vilt i fangenskap, oppdrett av vilt i innhegnet område, og om jakt på oppdrettet utsatt vilt. Forskriftens § 2-2 presiserer at det ikke er tillatt å fange inn levende vilt uten samtykke fra Direktoratet for naturforvaltning. Forskriften presiserer videre at kortvarig ivaretakelse av sjukt eller skadd vilt for rehabilitering likevel er tillatt, dersom viltet kan tilbakeføres til sitt naturlige miljø og ivaretakelsen skjer i samråd med veterinær. I retningslinjene til forskriften presiseres at med begrepet ”kortvarig” menes at dyret/individet gis nødvendig akutt behandling for påfølgende tilbakeføring til naturen. Forskriften omfatter ikke hold av vilt i fangenskap når formålet er særlige vitenskapelige, opplærings- eller undervisningsformål samt dyreparkanlegg, jf. § 1-2. Innfanging og hold for slikt formål reguleres av forskrift 14. mars 2003 nr. 349. Denne forskriften gjelder der vilt fanges/samles inn for ”forskning, undervisning, informasjon, oppdrett eller andre særlige formål”, jf. § 2.

Innfanging for hold reguleres nærmere i forskriften kapittel 2. Det følger av § 11 bokstav a at Direktoratet for naturforvaltning etter søknad kan gi tillatelse til innfanging av vilt for overføring i live til godkjent dyrepark. Bestemmelsen er ikke direkte anvendelig her, siden den gjelder tillatelse til innfanging for overføring til godkjent dyrepark og ikke tillatelse til slik overføring der innfanging har funnet sted for annet formål.

Det foreligger dermed, etter departementets syn, ingen direkte hjemmel for å gi tillatelse til hold av hubroen i fangenskap med sikte på framvisning i Amadeusparken. Departementet finner ikke grunn til å vurdere nærmere om enkelte av bestemmelsene i forskriften av 2003 eventuelt kan anvendes analogisk, da departementet er av det syn at det uansett ikke bør gis tillatelse til hold av hubroen i fangenskap som nevnt.

Direktoratets praksis er at skadde, ville individer av vilt som ikke kan leges eller helbredes for deretter å bli sluppet ut i det fri, som hovedregel ikke blir satt i fangenskap, men blir avlivet av veterinær ut fra humanitære grunner. 

Direktoratets praksis er videre å ikke gi tillatelse til hold av ville rovfugler, inkludert ugler, i fangenskap. Dette gjelder spesielt det å ta inn ville individer av rovfuglarter for å holde dem i dyreparker for framvisning i underholdningsøyemed.

Departementet mener det fortsatt bør føres en streng praksis når det gjelder å ta inn og holde ville individer av haukefugler, falkefugler og ugler i fangenskap. Bl.a. dyrevelferdsmessige hensyn taler for en streng praksis. I denne saken er formålet med søknaden om å få beholde en hubro i fangenskap, primært å vise fram fuglen for publikum i dyreparken Amadeus-parken. En streng praksis taler mot å gi tillatelse til å beholde hubroen for dette formålet. Departementet mener derfor at en i dette tilfellet bør følge den etablerte praksisen som går ut på å avlive skadde, ville individer av vilt som ikke kan helbredes slik at de kan slippes ut i det fri igjen.

Departementet legger til grunn Artsdatabankens vurdering når det gjelder bestandssituasjonen for hubro i Norge, jf. Norsk Rødliste 2006. For tiden finnes det i Norge ikke noe godkjent program for avl av hubro med sikte på utsetting i naturen. Det er derfor uaktuelt å beholde hubroen i fangenskap for å drive avl med sikte på utsetting i naturen i Norge. Departementet registrerer at situasjonen er noe annerledes i Sverige når det gjelder avl av hubro for utsetting i naturen. Departementet kan derfor slutte seg til direktoratets avgjørelse, jf. direktoratets brev av 12. desember 2006, om at hubroen kan overlates til svensk myndighet eller organisasjon dersom individet er av interesse for avl i Sverige for å styrke hubrobestanden der.

Konklusjon
Miljøverndepartementet stadfester Direktoratet for naturforvaltnings avslag av 14. november 2006 på søknad om å få beholde en hubro i fangenskap, jf. lov om viltet av 29. mai 1981 nr 38 § 3, med de endringer som ble gjort i direktoratets brev av 12. desember 2006.
 
Klagen blir dermed ikke tatt til følge.

Med hilsen

Kjersti Gram Andersen (e.f.)
avdelingsdirektør

Ove Bakken
 rådgiver


Kopi:
Direktoratet for naturforvaltning