Fastsettelse av forskrift om tilskudd til private barnehager

1. Saksfremstilling

I denne resolusjonen fremmes forslag om ny forskrift om tilskudd til private barnehager. Forskriften er hjemlet i barnehageloven § 14 tredje ledd. 

I forskriften fastsettes prinsippet om at tilskuddet til private barnehager skal beregnes ut fra de utgiftene kommunen har til driften av egne barnehager. Av forskriften følger det videre at kommunens pensjonsutgifter skal holdes utenfor tilskuddsberegningen. Isteden foreslås et sjablongtillegg. Det foreslås videre at kapitaltilskuddet skal beregnes ut fra den private barnehagens byggeår. Forskriften vil imøtekomme regjeringens ambisjon om en forenklet finansieringsordning. Forskriften har vært forelagt alle berørte departementer og har vært på offentlig høring. Forskriften om likeverdig behandling ved tildeling av offentlig tilskudd til ikke-kommunale barnehager oppheves samtidig som ikrafttredelsen av den nye forskriften om tilskudd til private barnehager 1. januar 2016. 

2. Bakgrunn for forslag til ny forskrift

Regjeringen har som ambisjon å få plass en forbedret og forenklet finansieringsordning på barnehageområdet. Dette har sin bakgrunn i at aktørene har opplevd finansieringsordningen som komplisert og administrativt krevende. Kunnskapsdepartementet ga derfor Utdanningsdirektoratet i oppdrag å utarbeide forslag til ny forskrift om tilskudd til private barnehager. Direktoratet fikk i oppdrag å utrede to alternative finansieringsordninger. I den ene ordningen ble det foreslått at tilskuddet skulle beregnes ut fra lokale kommunale barnehageutgifter. I den andre ordningen ble det foreslått at tilskuddet skulle beregnes ut fra gjennomsnittlige kommunale barnehageutgifter på nasjonalt nivå. 

I høringen ble det også foreslått endringer i håndteringen av kommunens pensjonsutgifter og tilskuddet til kapitalutgifter. Uavhengig av finansieringsordning ble det foreslått å fjerne kommunens pensjonsutgift fra tilskuddsberegningen og isteden bruke et sjablongtillegg som kompensasjon for de private barnehagenes pensjonsutgifter. Tillegget ble foreslått til 14 prosent av kommunens lønnsutgifter i egne barnehager. Sjablongtillegget for pensjon er i forslag til ny forskrift foreslått satt til 13 prosent. Bakgrunnen for at påslaget er redusert i forhold til forslaget i høringen, er nye beregninger som viser at 90 pst. av de private barnehagene vil få dekket sine pensjonsutgifter med et påslag på 13 pst. Det ble videre foreslått at kapitaltilskuddet skulle differensieres ut i fra barnehagens byggeår. 

I forslag til nye forskrifter har også direktoratet foreslått en del andre mindre endringer, herunder beregningen av tilskuddet til åpne barnehager og familiebarnehager.  

3. Høringen og departementets vurderinger

Forslaget til nye forskrifter ble sendt på høring 20. mai 2015 med frist for innspill 20. august 2015. 

124 kommuner (dvs. 76 prosent av de som har svart) er for en videreføring av dagens finansieringsmodell. KS, Fagforbundet, Norges Kemner- og Kommuneøkonomers forbund og Spekter er for en videreføring av dagens finansieringsmodell. Av de største kommunene i folketall, som har levert høringsuttalelse, er Oslo, Bergen, Stavanger, Bærum, Fredrikstad, Sarpsborg og Sandnes kommuner for videreføring av dagens modell. 

Flertallet av høringsinstansene ønsker en finansieringsordning basert på nasjonal sats. PBL, KA, Virke, Unio, Utdanningsforbundet og Lederne er for nasjonal sats med lokal justering. Av de største kommunene i folketall som har levert svar, ønsker Trondheim, Kristiansand og Tromsø kommuner nasjonal sats med lokal justering. 

Departementet mener det ikke kan legges avgjørende vekt på antallet høringssvar som støtter en nasjonal sats. Sammenlignet med antallet kommuner, er antallet private barnehager i klart flertall. Kommunene og KS har vært klare i sine tilbakemeldinger om at de ikke ønsker en nasjonal sats. 

Det er fordeler og ulemper ved begge ordningene som har vært på høring. En modell med nasjonal sats vil bety en forenkling av tilskuddsberegningen og dermed redusert bruk av administrative ressurser. Den vil videre bidra til at tilskuddet til de private barnehagene vil bli relativt likt uavhengig av hvilken kommune barnehagene ligger i. Sektoren har siden 2011 brukt mye tid på administreringen av tilskuddet.  Det er uheldig at det blir brukt uforholdsmessige store administrative ressurser på tilskuddsberegning. I den sammenheng er det viktig å påpeke at dagens finansieringsordning ble vesentlig forenklet ved omleggingen fra budsjett til regnskap. Dette økte forutberegneligheten, og det har vært en vesentlig nedgang i antall klager og henvendelser. Kompetansen i kommunene om beregning av tilskudd til private barnehager synes å være styrket. 

Videre vil en nasjonal sats-modell være et vesentlig brudd på prinsippet om rammestyring og regjeringens uttalte mål om mindre statlig styring. En slik modell vil i stor grad frata kommunene muligheten til lokal styring og lokale prioriteringer. Modellen kan bidra til økte kvalitetsforskjeller mellom de private og kommunale barnehagene innenfor samme kommune. Dersom de kommunale barnehagene finansieres gjennom kommunebudsjettet, mens de private barnehagene finansieres med nasjonal sats, kan driftsforutsetningene bli ulike. En videreføring av dagens ordning hvor tilskuddet beregnes ut ifra lokale kommunale barnehageutgifter, ivaretar hensynet til det kommunale selvstyre og gir samtidig de private barnehagene forutsigbarhet og tilstrekkelige økonomiske rammer. 

4. Økonomiske og administrative konsekvenser

Endringene i finansieringsordningen er anslått å medføre en innsparing på 158 mill. kroner. Regjeringen har i statsbudsjettet for 2016 foreslått at mesteparten av dette beløpet skal trekkes ut fra kommunenes rammetilskudd. Endringene i finansieringsordningen er beregnet å medføre en reduksjon i tilskuddet til de private barnehagene med ca. 18 mill. kroner. Differansen mellom innsparingen for staten og kommunenes utbetalinger av tilskudd til barnehagene på 140 mill. kroner skyldes at staten allerede har dekket noe av regningen for å øke tilskuddet til 100 pst. av det de kommunale barnehagene får. KD har gjennomgått kostnadsberegningen av full likeverdig behandling på nytt sammen med KS. KS er enig i at kommunene allerede har fått kompensert deler av opptrappingen siden alle barnehageplasser etablert etter 2004 er 100 pst. finansiert fra statens side. Innføringen av et prosentpåslag for pensjon og nasjonale satser for kapitaltilskudd betyr en forenkling av finansieringsordningen. Sammen med den allerede gjennomførte endringen om å beregne tilskudd ut ifra regnskap istedenfor budsjett, bidrar forslagene til forenkling av finansieringsordningen. Samlet sett vil ikke forslagene medføre økt administrasjon i kommunene. 

Kunnskapsdepartementet tilrår: 

Forskrift om tildeling av tilskudd til private barnehager fastsettes i samsvar med vedlagte forslag.