Finansiering av barnehager

Regjeringens mål er at barnehagene skal være tilgjengelige for alle barn og uavhengig av foreldrenes økonomi.

Bilde av barn
Foto: Sveinung Ystad

Barnehagetilskuddet finansieres av kommunenes frie inntekter (rammetilskuddet og skatteinntekter).  Det vil si at det er kommunene som vedtar hvor mye de skal bruke på barnehager over sine kommunebudsjetter.

Kommunene gir tilskudd til godkjente private (private, fylkeskommunale og statlige barnehager) og barnehagene skal behandles likeverdig ved tildeling av tilskudd.

Regjeringens mål er at barnehagene skal være tilgjengelige for alle barn og uavhengig av foreldrenes økonomi. 

Ny finansieringsordning for private barnehager

Kongen fastsatte i statsråd 9. oktober 2015 ny forskrift om tilskudd til private barnehager. Forskriften viderefører hovedprinsippet om at tilskuddet skal beregnes ut fra utgiftene i de kommunale barnehagene i den enkelte kommune. Samtidig er det innført endringer i beregningen av kompensasjonen for pensjons- og kapitalkostnader for å sikre bedre samsvar mellom kostnadene i de private barnehagene og tilskuddet de får fra kommunen. Den nye forskriften trådte i kraft 1. januar 2016

Ordningen skal sikre at alle barn i samme kommune får et godt tilbud, uavhengig om de går i privat eller kommunal barnehage. 

Tilskuddet til private barnehager blir beregnet ut fra gjennomsnittlige utgifter i de kommunale barnehagene i den enkelte kommune. Fra 2015 er grunnlaget for beregning av tilskuddet endret fra kommunens budsjett til kommunens regnskap fra to år før tilskuddsåret. Endringen innebærer at tilskuddet blir beregnet én gang per år, noe som gjør ordningen mer forutsigbar for de private barnehagene.

Private barnehager har krav på 100 prosent av det de kommunale barnehagene får i offentlig finansiering. 

 

Fastsettelse av forskrift om tilskudd til private barnehager

Lenke til forskrift om tildeling av tilskudd til private barnehager 

En kjapp innføring i ny ordning for finansiering av private barnehager

Foreldrebetaling

i 2017 er maksimalprisen 2 730 kroner per måned og 30 030 kroner per år.  

Mer om makspris

Nasjonalt minstekrav til redusert foreldrebetaling 

Regjeringen har gjort barnehagen billigere for familier med lav inntekt og innført en bedre sosial profil på foreldrebetalingen. Gjennom en inntektsdifferensiert foreldrebetaling får flere mulighet til å benytte tilbud om barnehageplass. 

Fra 1. mai 2015 er det innført et nasjonalt minstekrav til redusert foreldrebetaling for familier med lav inntekt. Foreldrebetalingen for det første barnet skal maksimalt være seks prosent av husholdningens samlede kapital- og personinntekt, begrenset oppad til maksimalprisen for foreldrebetaling. For andre, tredje og flere barn er dagens bestemmelser om søskenmoderasjon videreført slik at prisen blir henholdsvis 70 prosent og 50 prosent av foreldrebetalingen for første barn.

Per desember 2016 var det 25 900 husholdninger og 33 300 barn som fikk innvilget reduksjon i foreldrebetalingen etter denne ordningen. Det er        5 500 flere husholdninger og 8 000 flere barn enn i 2015

Mer om foreldrebetaling og moderasjonsordninger 

Gratis kjernetid til 3, 4- og 5-åringer i familier med lav inntekt

Fra 1. august 2015 er det innført en ordning med 20 timers gratis kjernetid per uke for 4-og 5-åringer fra familier med lav inntekt. Fra 1. august 2016 ble ordningen utvidet slik at også 3- åringer fra familier med lav inntekt har rett til gratis kjernetid. For barnehageåret 2016-2017 er intektsgrensen 417 000 kroner. Per desember 2016 var det 18 200 barn som fikk gratis kjernetid. For barnehageåret 2017/2018 vil inntektsgrensen være 428 000 kroner.