Finansiering av barnehager

Regjeringens mål er at barnehagene skal være tilgjengelige for alle barn og uavhengig av foreldrenes økonomi.

Bilde av barn
Foto: Sveinung Ystad

Barnehagetilskuddet finansieres av kommunenes frie inntekter (rammetilskuddet og skatteinntekter). Det vil si at det er kommunene som vedtar hvor mye de skal bruke på barnehager over sine kommunebudsjetter.

Kommunene gir tilskudd til godkjente private (private, fylkeskommunale og statlige barnehager) og barnehagene skal behandles likeverdig ved tildeling av tilskudd.

Regjeringens mål er at barnehagene skal være tilgjengelige for alle barn og uavhengig av foreldrenes økonomi. 

Ny finansieringsordning for private barnehager

Kongen fastsatte i statsråd 9. oktober 2015 ny forskrift om tilskudd til private barnehager. Forskriften viderefører hovedprinsippet om at tilskuddet skal beregnes ut fra utgiftene i de kommunale barnehagene i den enkelte kommune. Samtidig er det innført endringer i beregningen av kompensasjonen for pensjons- og kapitalkostnader for å sikre bedre samsvar mellom kostnadene i de private barnehagene og tilskuddet de får fra kommunen. Den nye forskriften trådte i kraft 1. januar 2016.

Ordningen skal sikre at alle barn i samme kommune får et godt tilbud, uavhengig om de går i privat eller kommunal barnehage. 

Tilskuddet til private barnehager blir beregnet ut fra gjennomsnittlige utgifter i de kommunale barnehagene i den enkelte kommune. Fra 2015 er grunnlaget for beregning av tilskuddet endret fra kommunens budsjett til kommunens regnskap fra to år før tilskuddsåret. Endringen innebærer at tilskuddet blir beregnet én gang per år, noe som gjør ordningen mer forutsigbar for de private barnehagene.

Private barnehager har krav på 100 prosent av det de kommunale barnehagene får i offentlig finansiering.  

Lenke til forskrift om tildeling av tilskudd til private barnehager 

En kjapp innføring i ny ordning for finansiering av private barnehager

Temaside for private barnehager hos Utdanningsdirektoratet

Makspris

Maksprisen er fastsatt til kroner 3 135 per måned fra og med 1. januar 2020.

Nasjonalt minstekrav 

Regjeringen har gjort barnehagen billigere for familier med lav inntekt og innført en bedre sosial profil på foreldrebetalingen. Gjennom en inntektsdifferensiert foreldrebetaling får flere mulighet til å benytte tilbud om barnehageplass. 

Foreldrebetalingen for det første barnet skal maksimalt være seks prosent av husholdningens samlede kapital- og personinntekt, begrenset oppad til maksimalprisen for foreldrebetaling. For andre, tredje og flere barn er dagens bestemmelser om søskenmoderasjon videreført slik at prisen blir henholdsvis 70 prosent og 50 prosent av foreldrebetalingen for første barn.

Gratis kjernetid 

Det er 20 timers gratis kjernetid per uke for 2-,  3-, 4- og 5-åringer, og barn med utsatt skolestart, som bor i husholdninger med lav inntekt.

Husholdningene som har en samlet inntekt som er lavere enn 548 500 kroner per år har rett til gratis kjernetid.

Mer om foreldrebetaling hos Utdanningsdirektoratet