Finansiering av barnehager

Barnehagetilskuddet finansieres av kommunenes frie inntekter (rammetilskuddet og skatteinntekter). Det vil si at det er kommunene som vedtar hvor mye de skal bruke på barnehager over sine kommunebudsjetter.

Kommunene gir tilskudd til godkjente private (private, fylkeskommunale og statlige barnehager) og barnehagene skal behandles likeverdig ved tildeling av tilskudd.

Makspris

Fra 1. janauar 2023 er maksprisen 3 000 kroner per måned.

Nasjonalt minstekrav 

Barnehage er billigere for familier med lav inntekt. Gjennom en inntektsdifferensiert foreldrebetaling får flere mulighet til å benytte tilbud om barnehageplass. 

Foreldrebetalingen for det første barnet skal maksimalt være seks prosent av husholdningens samlede kapital- og personinntekt, begrenset oppad til maksimalprisen for foreldrebetaling. For andre, tredje og flere barn er det søskenmoderasjon slik at prisen blir henholdsvis 70 prosent og 50 prosent av foreldrebetalingen for første barn.

Gratis kjernetid 

Det er 20 timers gratis kjernetid per uke for 2-,  3-, 4- og 5-åringer, og barn med utsatt skolestart, som bor i husholdninger med lav inntekt.

Fra 1. august 2022 er inntektsgrensen 598 825 kroner.

Mer om foreldrebetaling hos Utdanningsdirektoratet

Finansieringsordningen for private barnehager

Tilskuddet til private barnehager blir beregnet ut fra gjennomsnittlige utgifter i de kommunale barnehagene i den enkelte kommune. Fra 2015 er grunnlaget for beregning av tilskuddet endret fra kommunens budsjett til kommunens regnskap fra to år før tilskuddsåret. Endringen innebærer at tilskuddet blir beregnet én gang per år, noe som gjør ordningen mer forutsigbar for de private barnehagene.

Private barnehager har krav på 100 prosent av det de kommunale barnehagene får i offentlig finansiering.  

• Lenke til forskrift om tildeling av tilskudd til private barnehager 
• Innføring i ny ordning for finansiering av private barnehager
• Temaside for private barnehager hos Utdanningsdirektoratet