Finansiering av barnehager

Regjeringens mål er at barnehagene skal være tilgjengelige for alle barn og uavhengig av foreldrenes økonomi.

Bilde av barn
Foto: Sveinung Ystad

Barnehagetilskuddet finansieres av kommunenes frie inntekter (rammetilskuddet og skatteinntekter). Det vil si at det er kommunene som vedtar hvor mye de skal bruke på barnehager over sine kommunebudsjetter.

Kommunene gir tilskudd til godkjente private (private, fylkeskommunale og statlige barnehager) og barnehagene skal behandles likeverdig ved tildeling av tilskudd.

Regjeringens mål er at barnehagene skal være tilgjengelige for alle barn og uavhengig av foreldrenes økonomi. 

Ny finansieringsordning for private barnehager

Kongen fastsatte i statsråd 9. oktober 2015 ny forskrift om tilskudd til private barnehager. Forskriften viderefører hovedprinsippet om at tilskuddet skal beregnes ut fra utgiftene i de kommunale barnehagene i den enkelte kommune. Samtidig er det innført endringer i beregningen av kompensasjonen for pensjons- og kapitalkostnader for å sikre bedre samsvar mellom kostnadene i de private barnehagene og tilskuddet de får fra kommunen. Den nye forskriften trådte i kraft 1. januar 2016.

Ordningen skal sikre at alle barn i samme kommune får et godt tilbud, uavhengig om de går i privat eller kommunal barnehage. 

Tilskuddet til private barnehager blir beregnet ut fra gjennomsnittlige utgifter i de kommunale barnehagene i den enkelte kommune. Fra 2015 er grunnlaget for beregning av tilskuddet endret fra kommunens budsjett til kommunens regnskap fra to år før tilskuddsåret. Endringen innebærer at tilskuddet blir beregnet én gang per år, noe som gjør ordningen mer forutsigbar for de private barnehagene.

Private barnehager har krav på 100 prosent av det de kommunale barnehagene får i offentlig finansiering.  

Lenke til forskrift om tildeling av tilskudd til private barnehager 

En kjapp innføring i ny ordning for finansiering av private barnehager

Fra 1. august 2018 blir pedagognormen i barnehagene skjerpet. I den forbindelse er det laget en overgangsordning i finansieringsforskriften slik at de private barnehagene blir kompensert for dette allerede i 2018. Se § 5a i forskrift om tildeling av tilskudd til private barnehager

Temaside for private barnehager hos Utdanningsdirektoratet

Makspris

I 2018 er maksimalprisen 2 910 kroner per måned og 32 010 kroner per år.

Fra 1. januar 2019 blir maksprisen på en barnehageplass 2 990 kroner per måned. Regjeringen foreslår at maksimalprisen settes til 3 040 kroner per måned fra 1. august 2019.

Nasjonalt minstekrav 

Regjeringen har gjort barnehagen billigere for familier med lav inntekt og innført en bedre sosial profil på foreldrebetalingen. Gjennom en inntektsdifferensiert foreldrebetaling får flere mulighet til å benytte tilbud om barnehageplass. 

Fra 1. mai 2015 er det innført et nasjonalt minstekrav til redusert foreldrebetaling for familier med lav inntekt. Foreldrebetalingen for det første barnet skal maksimalt være seks prosent av husholdningens samlede kapital- og personinntekt, begrenset oppad til maksimalprisen for foreldrebetaling. For andre, tredje og flere barn er dagens bestemmelser om søskenmoderasjon videreført slik at prisen blir henholdsvis 70 prosent og 50 prosent av foreldrebetalingen for første barn.

Per desember 2017 var det 28 900 husholdninger og 33 300 barn som fikk innvilget reduksjon i foreldrebetalingen grunnet lav inntekt. Det er 3000 flere husholdninger og 2 400 flere barn enn i 2016.

Gratis kjernetid 

Fra 1. august 2015 er det innført en ordning med 20 timers gratis kjernetid per uke for 4-og 5-åringer fra familier med lav inntekt. Fra 1. august 2016 ble ordningen utvidet slik at også 3- åringer fra familier med lav inntekt har rett til gratis kjernetid. Fra 1. august 2017 er intektsgrensen 450 000 kroner. Fra og med 1. august 2018 heves inntektsgrensen til 533 500. Per desember 2017 var det 21 000 barn som fikk gratis kjernetid. 

Mer om foreldrebetaling hos Utdanningsdirektoratet

Forslag om gratis kjernetid for 2-åringer 

Regjeringen foreslår å bevilge om lag 46 millioner kroner slik at gratis kjernetid kan utvides til å gjelde 2-åringer fra lavinntektsfamilier. I tillegg foreslås 9 millioner kroner til arbeid med å rekruttere barn til barnehagen i utsatte byområder.

– Vi vil gi over 11 000 toåringer rett til gratis kjernetid fra høsten 2019. Det å begynne tidlig i barnehagen er ekstra viktig for barn fra hjem der foreldrene ikke snakker norsk. Det gir barna mulighet til å utvikle språket godt før skolestart. Samtidig kan foreldrene bruke tiden på utdanning og jobb fremfor å være hjemme med barna, sier Sanner.

Les mer om gratis kjernetid for 2-åringer.

Til toppen