Forskningsstrategi for 2022–2026

Til innholdsfortegnelse

1 Om BFD og forskningsarbeid innenfor BFDs sektor

1.1 Strategiens begrepsbruk, virkeområde og innretning

I denne strategien forstås forskning som systematisk arbeid som ved hjelp av vitenskapelig metode skaffer til veie ny kunnskap.

Forskning er samtidig bare én del av BFDs kunnskapsgrunnlag, jf. figur 1. Det er summen av disse bidragene som skal sørge for et kunnskapsgrunnlag til bruk i utviklingen av politikk, forvaltning og lovverk, og til utvikling av gode tjenester og tiltak. Spesielt der det er komplekse utfordringer som berører flere sektorer og fagfelt, bør et helhetlig kunnskapsgrunnlag hvor flere av kunnskapskildene i figuren under er involvert legges til grunn.

Ettersom dette er en forskningsstrategi, omfatter den ikke alle kunnskapskildene i figur 1. Strategien vil gjelde for forskningsstøttet innovasjon, men den avgrenses mot å være en bred innovasjons- eller utviklingsstrategi. Strategien retter seg heller ikke mot erfaringsbasert kunnskap eller kunnskap fra brukere. Strategien gjelder for data i betydningen forskningsdata, herunder statistikk og indikatorer til bruk i forskning.

Mål og tiltak i denne strategien vil realiseres i samarbeid med underliggende virksomheter, Forskningsrådet og andre sentrale aktører, og gjennom de årlige budsjettproposisjonene.

Strategien har en todelt innretning i en fast og en dynamisk del. Den faste delen av strategien skal ha et langsiktig perspektiv. Arbeid med forskning og utvikling av kunnskapsgrunnlaget er kontinuerlig arbeid. Derfor vil den faste delen suppleres av en dynamisk del for å sikre god fleksibilitet og dynamikk i å møte utfordringene skissert i del 2.2. Det er strategiens tiltak som ligger i den dynamiske delen (kapittel 3), og denne delen vil oppdateres underveis i strategiperioden.

Figur som viser sirkel med skriften “et helhetlig kunnskapsgrunnlag”. Ni bokser rundt har piler inn mot sirkelen og i boksene står det grunnforskning og anvendt forskning, kunnskapsoppsummeringer, evalueringer, utredninger, erfaringsbasert kunnskap, kunnskap fra brukere, forskningsstøttet innovasjon, forskningsdata og statistikk og indikatorer.

Figur 1 – Kilder til et helhetlig kunnskapsgrunnlag

1.2 BFDs sektoransvar for forskning

Sektoransvaret for forskning omfatter åtte elementer.1 Departementene skal:

  1. ha oversikt over sektorens kunnskapsbehov
  2. systematisk vurdere forskning som virkemiddel for å nå sektorpolitiske mål
  3. bidra til forskning og kompetanseoppbygging for sektoren
  4. sørge for forskning for politikkutforming og forvaltning
  5. legge til rette for høy vitenskapelig kvalitet og relevans i forskningen
  6. være bevisst på hvilken kanal som velges for forskningsfinansiering
  7. samarbeide med andre departementer
  8. følge opp internasjonalt forskningssamarbeid innenfor sektoren

Sektoransvaret for forskning omfatter altså både ivaretakelse av departementets egne, og andre aktørers behov for forskning på våre fagområder. I tillegg til å kjenne kunnskapsbehovene må departementet bidra til solid struktur og rammevilkår for forskning og kunnskapsutvikling, f.eks. ved å bidra til å finansiere datainnsamling slik at datagrunnlaget oppdateres og vedlikeholdes. Gode rammebetingelser for forskning og utvikling av kunnskapsgrunnlaget er vesentlig for god ivaretakelse av sektoransvaret.

Departementets egne kunnskapsbehov dekker forskning og kunnskapsutvikling til politikkutvikling, lovarbeid og annet overordnet forvaltningsarbeid. Underliggende virksomheter har andre kunnskapsbehov, i kraft av deres rolle som praksisutøvere, tjenesteutviklere og -tilbydere, rådgivere for departementet, kunnskapsleverandører til andre offentlige organer, allmennheten, mv.

Departementet har også ansvar for å bidra til forskning og kompetanseoppbygging for andre aktører i sektoren. Hvem disse aktørene er, vil avhenge av hvilke av departementets fagområder det er snakk om. På områdene hvor BFD har et overordnet ansvar, som barn og unge, kan det være uklart hvor grensene mellom hva som er vårt ansvar og hva som er øvrige departementers ansvar, samt hvilke områder departementene bør ta ansvar for i fellesskap. Dette krever god samhandling på tvers av departementene, og må sees i sammenheng med strategien Gode hver for oss. Best sammen2 hvor det blant annet pekes på at sammensatte politikkfelt har behov for felles kunnskapsbaser.

Ved inngangen til strategiperioden ivaretar departementet sektoransvaret for forskning i hovedsak med forskningsmidler og føringer i statsbudsjettet, styring og dialog med underliggende virksomheter og Forskningsrådet, samt ved å delta i det tverrdepartementale samarbeidet om utvikling av forskningspolitikken. For at BFD gjennom strategiperioden skal ivareta sektoransvaret for forskning bedre, må vi ta i bruk flere virkemidler. Disse er beskrevet i delmål og tiltak.

Fotnoter

1.

Kunnskapsdepartementet (2017). Veileder for sektoransvaret for forskning.

2.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet (2021): Gode hver for oss. Best sammen. Overordnet strategi for departementsfellesskapet 2021–2025.