Fylkesmannens myndighet til å gjøre endringer ved behandling av klage i reguleringssaker – adgang til oppheving av ugyldige vedtak

Publisert under: Regjeringen Bondevik II

Utgiver: Miljøverndepartementet

Rundskriv T-8/86 fra Miljøverndepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet gjelder overføring til fylkesmannen av myndighet etter plan- og bygningsloven. Blant annet er fylkesmannen gitt myndighet til å avgjøre klager over kommunestyrets endelige vedtak om reguleringsplan etter § 27-3 annet ledd første punktum, slik det følger av romertall I på s. 1 i rundskrivet.

Dette er nærmere omtalt i rundskrivet på s. 6 der det blant annet står:

"Departementet minner om at fylkesmannens klagebehandling innebærer full prøving av alle sider ved reguleringsplanen. Men departementet vil understreke at de begrensninger plan- og bygningslovens § 27-2 nr. 2 inneholder med hensyn til å gjøre endringer i reguleringsplanen under departementets stadfestingsbehandling også gjelder når fylkesmannen behandler klage over en kommunes egengodkjenningsvedtak. Dersom fylkesmannen i slike klagesaker ikke blir enig med kommunen om eventuell endring av reguleringsplanen eller om at den må undergis ny behandling, må fylkesmannen sende klagesaken med sin uttalelse til Miljøverndepartementet for avgjørelse."

Miljøverndepartementet har fått henvendelser om hvilken myndighet fylkesmannen har i slike saker. Slik dette er formulert i rundskrivet, er det noe uklart hvilken kompetanse fylkesmannen har til å gjøre endringer i planen. Departementet har derfor funnet grunn til å presisere dette nærmere.

Ut fra nevnte formulering kan ikke fylkesmannen foreta realitetsendringer i planen som kommunen ikke er enig i.  Etter ordlyden i rundskrivet har fylkesmannen heller ikke adgang til å fatte vedtak som innebærer at planen må undergis ny behandling, for eksempel fordi planen lider av saksbehandlingsfeil. Dersom dette tolkes bokstavelig, innebærer det at fylkesmannen ikke kan oppheve ugyldige vedtak, og henvise saken til kommunen for ny behandling, i de tilfellene kommunen ikke er enig i dette.

Etter departementets oppfatning er det lite hensiktsmessig at fylkesmannen ikke kan oppheve åpenbart ugyldige reguleringsvedtak. Dersom det for eksempel foreligger klare saksbehandlingsfeil som fører til at vedtaket må oppheves, jfr. § 41 i forvaltningsloven, vil det være hensiktsmessig at fylkesmannen kan oppheve vedtak selv og sende saken i retur til kommunen for ny behandling. Departementet vil derfor presisere at fylkesmannen i sin klagebehandling av reguleringsplaner kan fatte vedtak om oppheving av åpenbart ugyldige vedtak.
 
Andre typer endringer i planen kan fylkesmannen bare gjøre dersom kommunen er enig i endringene. Dette gjelder endringer i realiteten, for eksempel endringer på kart eller i reguleringsbestemmelser.  Dersom fylkesmannen mener det bør gjøres slike endringer og kommunen ikke er enig, må klagesaken fortsatt oversendes Miljøverndepartementet for avgjørelse.

Det er imidlertid grunn til å presisere at fylkesmannen i forbindelse med klagebehandling av planen ikke kan gjøre endringer som innebærer at planen endres i hovedtrekkene, selv om kommunen er enig i endringene, jfr. § 27-2 nr. 2 siste punktum.


Med hilsen


Tom Hoel (e.f.)
ekspedisjonssjef

 Jarle Jensen
 avdelingsdirektør