Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

GI-15/2018 Underholdskravet for nyutdannede og forskere mv. som skal være arbeidssøkere – praktisering av utlendingsloven § 58 (krav til underhold og bolig)

1. Innledning

Justis- og beredskapsdepartementet viser til departementets alminnelige instruksjonsadgang samt lov 15. mai 2008 nr. 35 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsloven, utl.) § 76 annet ledd, som innebærer at departementet kan gi Utlendingsdirektoratet (UDI) generelle instrukser om lovtolkning, skjønnsutøvelse og prioritering av saker. Videre vises det til UDIs praksisforeleggelse mottatt i departementet 6. oktober 2017.

Instruksen her gjelder anvendelsen av utl. § 58 (krav til underhold og bolig), jf. utlendingsforskriften (utlf.) § 10-7 overfor nyutdannede og forskere mv. som søker oppholdstillatelse etter utlf. § 6-29 for å søke arbeid som faglært i Norge.

Instruksen trer i kraft straks.

2. Formål

Formålet med instruksen er å sikre at det ikke gjøres endringer i kravet som stilles til underhold for utlendinger som søker oppholdstillatelse etter utlf. § 6-29, jf. utl. § 58 og utlf. § 10-7. Dette innebærer at det som etter langvarig forvaltningspraksis anses som tilstrekkelig for at underhold skal være sikret etter utlf. § 10-7, fortsatt skal gjelde for denne gruppen.

3. Bakgrunn

UDI foreslo å endre praktiseringen av utlf. § 10-7 for faglærte utlendinger som tidligere har hatt tillatelse som student eller forsker i Norge, og som søker videre oppholdstillatelse for å søke arbeid som faglært.

Ordningen med oppholdstillatelse for nyutdannede og forskere mv. som skal være arbeidssøkere ble innført med gjeldende utlendingsforskrift, som trådte i kraft 1. januar 2010. Formålet med bestemmelsen er å legge til rette for at utlendinger som har studert i Norge, og som fyller vilkårene for å få en tillatelse som faglært, skal kunne søke arbeid som faglært. Ordningen ble utvidet ved forskrift 14. mars 2016 nr. 256, ved at oppholdstillatelsens maksimale varighet ble forlenget fra seks måneder til ett år.

Det er et vilkår for å få oppholdstillatelse etter utlf. § 6-29 at kravet til underhold er oppfylt etter bestemmelsene i forskriftens § 10-7. Etter utlf. § 10-7 anses underhold å være sikret når utlendingen enten vil få arbeidsinntekt av tilstrekkelig omfang (bokstav a), oppebærer pensjon eller andre faste periodiske ytelser av tilstrekkelig omfang (bokstav b), har egne midler som anses som tilstrekkelig (bokstav c), eller vil få studielån eller stipend av tilstrekkelig omfang (bokstav d). Ved søknad om oppholdstillatelse i medhold av utlf. § 6-29 er det i praksis bokstav a og/eller c som kommer til anvendelse.

Etter langvarig forvaltningspraksis anses 82 % av lønnstrinn 19 som «tilstrekkelig» for at underhold skal være sikret etter nevnte bestemmelse.

4. UDIs forslag

UDI foreslår at det beløpet som er tilstrekkelig til at underhold skal anses sikret for denne gruppen reduseres, slik at det tilsvarer basisstøtten for høyere utdanning i Statens lånekasse for utdanning (kr. 116 369 for undervisningsåret 2018/2019). Dette er det samme underholdskravet som stilles for studenter.

UDI mener nyutdannede arbeidssøkere vil være i samme økonomiske situasjon som de var i under studiene. Mange har blitt kjent med norske forhold, lært seg norsk og har etablert et nettverk her, og de har en reell mulighet til å velge å bo sammen med venner og bekjente. Mange har heller ikke utgifter til nedbetaling av studielån.

UDI viser videre til at det har vært en nedgang på 30 % det siste året i antall søknader om tillatelse i medhold av utlf. § 6-29. UDI anslår at en praksisendring kan føre til noen flere søknader om oppholdstillatelse, og at en endring av praksis kan omfatte om lag 25 % av disse søknadene. UDI anslår videre at 90 % av alle søknadene vil bli innvilget dersom praksis endres.

5. Departementets vurdering

Departementet samtykker ikke til UDIs forslag til praksisendring.

Hovedregelen for alle som søker oppholdstillatelse i Norge er at kravet til underhold og bolig må være sikret, jf. utl. § 58; utlendingen skal være selvforsørget. Unntak gjelder for den som har rett til oppholdstillatelse etter utl. § 28 (flyktninger) eller fyller vilkårene for vern mot utsendelse etter utl. § 73. Tilstrekkelige midler for å oppfylle underholdskravet er etter langvarig forvaltningspraksis ansett å være 82 % av lønnstrinn 19, i dag kr 242 966 pr. år.

Departementet kan ikke se at utlendinger som får tillatelse som arbeidssøkende står i en særstilling som tilsier at de har lavere utgifter til livsopphold enn hva som etter langvarig forvaltningspraksis anses «tilstrekkelig». De kan ikke fullt ut sammenliknes med studenter hva gjelder deres faktiske og økonomiske situasjon. Denne gruppen vil ikke lenger ha tilgang til særgoder som tilfaller studenter, som leie av studentbolig og studentrabatter. Enkelte vil også kunne ha utgifter knyttet til nedbetaling av studielån. At mange kan ha blitt godt kjent med norske forhold og har etablert nettverk her kan ikke anses som et tilstrekkelig relevant moment til å senke underholdskravet for hele gruppen. Hvorvidt man har et nettverk man kan benytte seg av, må anses tilfeldig.

Departementet viser også til at tillatelsen gir anledning til å arbeide full tid som ufaglært, jf. utlf. § 6-33 fjerde ledd (studenter har kun adgang til å arbeide 20 timer pr. uke). Søkerne vil således ha en reell mulighet til å arbeide i en vesentlig høyere stillingsprosent enn under studiet og på den måten oppfylle underholdskravet.

6. Instruks

Det gjøres ikke endringer i praktiseringen av underholdskravet for utlendinger som søker oppholdstillatelse etter utlf. § 6-29. Dette innebærer at det som etter langvarig forvaltningspraksis anses som tilstrekkelig for at underhold er sikret etter utlf. § 10-7, fortsatt skal legges til grunn også for denne gruppen.

 

Med hilsen

 

Nina E. D. Mørk (e.f.)
avdelingsdirektør
                                                                                Thale Nygaard Frich
                                                                                seniorrådgiver