Gjennomføringsproposisjonen

Publisert under: Regjeringen Bondevik II

Utgiver: Forsvarsdepartementet

Gjennomføringsproposisjonen

14. juni i fjor vedtok Stortinget en ny forsvarsstruktur som skulle sikre en bedre sammenheng mellom mål og midler, drift og investeringer og gi et fleksibelt og moderne forsvar tilpasset de oppgaver det skal løse. Dette målet er det også bred politisk enighet om. I ettertid viste det seg at kostnadene ved den vedtatte forsvarsstrukturen var vesentlig høyere enn det som var kjent da de politiske beslutningene ble fattet. Utfordringen nå er å skaffe flertall for en stabil økonomisk bevilgning til forsvaret.

Veien til det nye Forsvaret

Min oppgave som forsvarsminister er å arbeide for et best mulig grunnlag for å drive et troverdig forsvar. Regjeringen legger derfor frem et forslag med enkelte justeringer i forhold til den forsvarsstrukturen Stortinget vedtok i fjor. I tillegg legger regjeringen frem en finansieringsplan for denne justerte forsvarsstrukturen. Regjeringen går inn for å heve forsvarsbudsjettet med flere milliarder kroner i inneværende stortingsperiode. For inneværende år øker regjeringen forsvarsbudsjettet med 1 milliard kroner.

Gjennom økte ressurser og forsvarlige kutt i strukturen er jeg sikker på at Forsvaret endelig kan få balanse mellom investeringer og drift. Dette vil styrke Forsvarets evne til å planlegge og er helt i tråd med ønskene fra Forsvarets militære ledelse.

Omstillingen vil koste - i penger, men også i krefter, motivasjon og utholdenhet. Vi står foran tøffe tak. Dagens driftsutgifter må reduseres med minimum 2 milliarder kroner. En rekke garnisoner blir nedlagt. Forsvarets bygningsmasse skal reduseres med ca. 2 millioner kvadratmeter. Gjennom omleggingen av Forsvaret skal evnen til strategisk planlegging og kontroll styrkes. Det skal skje ved å halvere Forsvarets øverste ledelse, og samlokalisere Forsvarsstaben med Forsvarsdepartementet.

Forsvaret må dessuten redusere antall årsverk med 5000 i forhold til antallet pr. 1. september 2000. Samtidig skal Forsvaret rekruttere, og holde på, kritisk personell gjennom omstillingsperioden. Da er det viktig å fokusere på hva Forsvaret skal være etter omstillingen. Målet er at Forsvaret skal være et førstevalg for alle som ønsker en utfordrende og spennende jobb. De ansatte skal kunne se sitt bidrag som en viktig ressurs i arbeidet mot et felles mål.

Omlegging er en stor utfordring for Forsvarets personell, og jeg setter umåtelig pris på den positive innstilling og tålmodighet som Forsvarets ansatte viser.

Ved å styrke forsvarsbudsjettet, foreslå endringer i organisasjon og struktur og samtidig legge frem en troverdig finansieringsplan for perioden 2002-2005, oppnås balanse mellom mål og midler. Med dette legger regjeringen opp til en helhetlig og ansvarlig linje som sikrer Forsvarets innretting mot fremtidens utfordringer og trusselbilder.

Kostnader og økonomiske rammer

Regjeringen har lagt frem en proposisjon som beskriver hvordan omleggingen av Forsvaret skal gjennomføres. Denne «Gjennomføringsproposi-sjonen», bygger på de hovedlinjer som Stortinget fastsatte ved behandlingen av Stortingsproposisjon nr. 45, og de vedtak som ble fattet 14. juni 2001.

Grunnlaget for å legge frem Gjennomføringsproposisjonen er at kostnadene ved den forsvarsstrukturen som Stortinget vedtok 14. juni 2001, er vesentlig større enn det Stortinget dengang hadde grunnlag for å ha oversikt over. I tillegg manglet det en enighet om finansiering av den vedtatte strukturen, og en stabil økonomisk ramme for Forsvaret i perioden 2002-2005. Dermed var det påkrevet å få til en balanse mellom finansiering og struktur. Derfor foreslås enkelte justeringer i strukturen for å ivareta hensynet til forsvarsplanleggingen, blant annet gjennom tiltak som på sikt kan redusere strukturens kostnader. I tillegg foreslås økte bevilgninger på forsvarsbudsjettet for 2002 og en finansieringsplan for perioden 2002-2005.

Regjeringen foreslår den største prosentvise budsjettøkning siden den kalde krigen for å sikre en forsvarlig finansiering av strukturen for perioden 2002-2005, og dermed sikre en helhetlig og troverdig forsvarspolitikk. Ved å styrke forsvarsbudsjettet, foreslå endringer i organisasjon og struktur og samtidig legge frem en finansieringsplan for perioden 2002-2005, skapes det en balanse mellom den vedtatte forsvarsstrukturen og finansieringen av denne.

Totalkostnaden for omleggingsperioden 2002-2005 er beregnet til 123,6 milliarder kroner. Regjeringen foreslår i Gjennomføringsproposisjonen en samlet innsparing på 5,6 milliarder kroner. Totalkostnaden for tidsrommet 2002-2005 blir derved på 118,0 milliarder kroner.

Det er bred enighet om at Norge trenger et fleksibelt og moderne forsvar, med evne til å løse et omfattende sett av oppgaver. For å få til dette kreves forutsigbare rammer for forsvarsplanleggingen. Det er et felles politisk ansvar at midler følger vedtak, og at Forsvaret kan planlegge med det foreslåtte budsjettnivå i perioden 2002-2005.

Regjeringen foreslår at Forsvaret tilføres 118 milliarder kroner i omleggingsperioden 2002-2005. I gjennomsnitt gir dette et bevilgningsbehov på 29,5 milliarder kroner hvert år. Rammen omfatter alle utgifter over forsvarsbudsjettet, inkludert utgifter til internasjonale operasjoner.

Det foreslås en øvre ramme til internasjonale operasjoner på gjennomsnittlig 900 millioner kroner pr. år i perioden. Forsvaret er enda sterkere involvert i internasjonale operasjoner enn tidligere. Situasjonen som har oppstått etter terrorangrepene 11. september 2001 krever at Norge oppfyller sine allianseforpliktelser. Det er viktig å unngå reduksjoner i nivået på norsk deltakelse i internasjonale operasjoner som får negative konsekvenser for samarbeidet med allierte og koalisjonspartnere.

Deltagelsen i Afghanistan er foreslått tilleggsfinansiert. Totalt vil det i 2002 være aktuelt å tilleggsbevilge ca. 1 milliard kroner til kampen mot terrorisme.

For å ivareta behovet for faste rammer for forsvarsplanleggingen i omleggingsperioden 2002-2005, legger regjeringen opp til en opptrapping av bevilgningene til Forsvaret. For 2002 foreslår regjeringen at forsvarsbudsjettet øker med 1,043 milliarder kroner i forhold til opprinnelig budsjett. Budsjettnivået for 2002 økes dermed fra 27,7 milliarder kroner til 28,7 milliarder kroner. Dette gir en økning på 3,8 prosent i forhold til saldert budsjett. Med forslag i Stortingsproposisjon nr. 39 (2001-2002) om å tilleggsfinansiere anti-terrortiltak, blir økningen på 5,7%.

Regjeringen legger videre opp til at forsvarsbudsjettet for 2003 også blir på 28,7 milliarder kroner. Budsjettet for 2004 vil økes til 29,7 milliarder kroner.

I 2005 vil budsjettet være på 30,9 milliarder kroner. Økningen fra saldert budsjett i 2002 til den foreslåtte ramme i 2005 er på nærmere 12 prosent. Sammenlignet med forrige fire år, avsettes det i 2002-2005 11,8 milliarder kroner mer til Forsvaret eksklusive merutgifter til internasjonale operasjoner. Det gir en økning på 11,7 prosent. En slik økning på forsvarsbudsjettet innebærer et unikt løft når det gjelder satsing på Forsvaret etter den kalde krigens slutt.

Selv med denne satsingen på Forsvaret, er struktur og virksomhet noe redusert i forhold til de vedtak som Stortinget gjorde i juni 2001. Som tidligere nevnt, ble vedtatt forsvarsstruktur vesentlig dyrere enn det Stortinget hadde grunnlag for å ha oversikt over ved behandlingen av Stortingsproposisjon. nr. 45 (2000-2001). Den vedtatte strukturen ville fordret et nærmere 12 prosent høyere årlig budsjettnivå, allerede fra og med i år.

Den foreslåtte finansieringsplanen og de foreslåtte endringene i struktur og organisasjon gir Forsvaret et solid grunnlag for å gjennomføre omstillingen. Det har vært et overordnet mål å legge frem et forslag som bidrar til å skape balanse mellom Forsvarets virksomhet, de investeringer som må til og de midler som tilføres Forsvaret.

Omleggingen av Forsvaret krever forutsigbare og stabile økonomiske rammer fra år til år. Hvis finansieringsplanen ikke oppfylles, øker faren for feilinvesteringer og vilkårlige kutt i struktur og virksomhet. Politisk oppfølging av finansieringsplanen og de årlige budsjettrammer er av kritisk betydning for en vellykket omstilling av Forsvaret.

Innsparingsmål

Sentrale innsparingsmål for omleggingen av Forsvaret er årlige driftsinnsparinger på minimum 2 milliarder kroner, bemanningsreduksjoner på minimum 5.000 årsverk og avhending av ca. 2 millioner kvadratmeter eiendom, bygg og anlegg. Disse målene ligger fast. Det har vært nødvendig å vurdere nye tiltak for å oppnå disse overordnede innsparingsmålene og sikre en tilstrekkelig grad av modernisering. Tiltakene som foreslås vil i forhold til vedtatt struktur gi innsparinger på ca. 5,6 milliarder kroner i omleggingsperioden 2002-2005. På noe sikt har enkelte av tiltakene et ytterligere innsparingspotensial.

Regjeringen vil fra år til år vurdere behovet for midlertidige tiltak for å komme i mål med omleggingen. Det legges blant annet opp til at inntaket av vernepliktige reduseres midlertidig med inntil 10 prosent av årsklassen under omstillingsperioden. Andre tiltak vil kunne berøre trenings- og øvingsnivå og vedlikehold av eiendommer, bygg og anlegg.

I regjeringens forslag vektlegges tiltak som gir rask og varig reduksjon i bevilgningsbehovet. Forskyvninger av eksempelvis investeringer til etter omstilingsperioden, forsterker bare problemene og svekker Forsvaret. Regjeringen foreslår riktignok at betalingsplanen for MTB Skjold-klassen strekkes noe ut i tid, men dette skyldes at leveringsperioden blir lengre enn tidligere anslått. Men regjeringen holder tempoplanen og legger til rette for kontraktsinngåelse i 2002 som planlagt.

Drift

En vellykket omlegging er avgjørende for å sikre Forsvarets evne til å løse sine oppgaver. Derfor er omleggingen en hovedutfordring for Forsvaret i perioden.

Dette innebærer blant annet å få kontroll over driftsutgiftene på et nivå som kan opprettholdes over tid. I tillegg må Forsvaret sikres nødvendig operativ kompetanse og virksomhet for å kunne utføre hele bredden av mulige fremtidige oppgaver, inklusive en eventuell gjenoppbygging av en større struktur. En rekke av disse oppgavene må kunne løses i nært samarbeid og samspill med allierte styrker. Forsvaret må videre opprettholde den styrkeproduksjon som er nødvendig for å kunne etablere den fastsatte operative struktur og sørge for å ha tilstrekkelig personell med nødvendig kompetanse.

Investeringer

Rammen for investeringer vil være 42 milliarder kroner i perioden 2002-2005. Dette tilsvarer 35,6 prosent av den totale rammen, stigende fra 32,4 prosent i 2002 til 37,9 prosent i 2005. Økte investeringer er et sentralt virkemiddel i omstillingen og moderniseringen av Forsvaret. Materiellinvesteringenes andel vil utgjøre ca. 31 milliarder kroner. Utenom fregattanskaffelsen og anskaffelsen av maritime helikoptre vil det bli gjennomført investeringer i missiler og annet utstyr som gir vårt kampflyvåpen såkalt multi-rolle kapasitet. Anskaffelse av Skjold-klasse-MTB-er vil tilføre Sjøforsvaret betydelig økt kapasitet. Det legges også opp til betydelige investeringer i Hæren og heimevernet. Investeringer i eiendom, bygg og anlegg vil i perioden utgjøre 11,2 milliarder kroner, hvorav bortimot halvparten er knyttet til omstillingen av Forsvaret. Også betydelige investeringer i ledelses- og informasjonssystemer er svært viktige i forbindelse med omleggingen av Forsvaret.

Endringer i struktur og organisasjon

Regjeringen foreslår tiltak som kan bidra til å redusere forsvarsstrukturens kostnader. Dette gjøres for å sikre en helhetlig balanse mellom struktur, investeringer og virksomhet, styrke forsvarsbudsjettet og sikre tilstrekkelig grad av modernisering.

Strategisk ledelse og kommandostruktur

Stortinget vedtok 14. juni 2001 at Forsvarets overkommando (FO) skal legges ned, og at det skal opprettes en forsvarsstab (FST) samlokalisert med Forsvarsdepartementet (FD) tidligst mulig og senest innen 31. desember 2004. Samlokalisering av Forsvarsdepartementet og Forsvarsstaben er ett virkemiddel for å styrke den øverste forsvarsledelsens evne til strategisk planlegging og ledelse av sektoren. For å kunne oppfylle Stortingets krav om reduksjoner på personellsiden, må omorganiseringen av Forsvarsdepartementet og landets øverste militære ledelse sees i nær og kontinuerlig sammenheng.

Regjeringen mener at behovet for nær og hyppig kontakt mellom regjeringskontorer og mot Stortinget må veie tyngst ved plassering av samlokalisert strategisk ledelse. Derfor foreslås det at FST samlokaliseres med FD på Akershus festningsområde.

Regjeringen ønsker at generalinspektørene skal være en del av Forsvarssstaben. Dermed legges det til rette for en god strategisk ledelse med evne til tverrprioritering og effektiv utnyttelse av ressursene, samtidig som lederne for forsvarsgrenene sikres en synlig rolle. Generalinspektørene inngår i Forsvarssjefens ledergruppe med medansvar for strategiske veivalg. I tillegg vil generalinspektørene ha et gjennomførings- og resultatansvar for egen forsvarsgren.

Hæren

Styrkestruktur i Hæren - Brigade 12

Ut fra en helhetlig vurdering bør Hærens del av Forsvarets Innsatsstyrke (FIST-H) inngå i Brigade 12 som er en nasjonal, selvstendig brigade og erstatte deler av dagens Brigade 12. Dette vil styrke mulighetene for å utvikle og bruke operativ kompetanse og avdelinger både i nasjonal og internasjonal sammenheng. Det vil bli arbeidet videre med å styrke den hurtige reaksjonsstyrkens tilknytning til en alliert enhet for internasjonale operasjoner. Tiltaket vil gi en innsparing på 375 millioner kroner i perioden 2002-2005.

Styrkestruktur i Hæren - 20 feltkompanier

Regjeringen foreslår at opprettelsen av 20 mobiliserbare feltkompanier, som Stortinget vedtok 14. juni, ikke iverksettes. Konsekvensen blir at Heimevernets oppsetninger vil utgjøre de territorielle landforsvarsstyrker. Tiltaket vil gi en innsparing på ca. 102 millioner kroner i perioden 2002-2005.

Styrkeproduksjon i Hæren - Haslemoen

Som en konsekvens av Stortingets vedtak 14. juni 2001, foreslås Haslemoen leir nedlagt innen 31. juli 2004. Nedleggelse av Haslemoen er lønnsom både i en 4-årsperiode og på lengre sikt.

Heimevernet

Styrkestrukturen på 83 000 soldater i Heimevernet vil ikke bli redusert. Regjeringen foreslår imidlertid passiv rulleføring av eldre årsklasser i Heimvernet og økt utnyttelse av allerede utdannede soldater og eksisterende materiell i Forsvaret. Dette gir fleksibilitet til å innkalle de eldre årsklassene om nødvendig. Tiltaket gir en innsparing på ca. 630 millioner kroner i perioden 2002-2005.

Det legges opp til en betydelig modernisering av Heimevernet gjennom å investere i nytt utstyr og bygg og anlegg for ca. 775 millioner kroner i omleggingsperioden. I tillegg overføres utstyr og bygg og anlegg fra andre deler av Forsvaret til en verdi av minst 1 milliard kroner frem til 2005. Dette dreier seg blant annet om sambandsutstyr, personlig utrustning og våpen. Utdanningsgarnisonene på Værnes, Heistadmoen, Porsangermoen og Dombås videreføres.

Sjøforsvaret

Forsvaret skal administrere og drifte Hauk-klassen og den nye Skjold-klassen MTB-er fra Haakonsvern orlogsstasjon (HOS). Olavsvern videreføres som base under Haakonsvern.

Regjeringen foreslår å fase ut og avhende tre landgangsfartøyer. Utfasing av fartøyene vil gi innsparing på ca. 36 millioner kroner i perioden 2002-2005.

Regjeringen legger ikke opp til å oppgradere Kystradarkjeden i Sør-Norge (Kystradar Sør). Radarkjeden vil ble nedlagt i løpet av 2003.

Regjeringen legger ikke opp til å opprette en Maritim overvåkningssentral (MOVS).

Nye missiltorpedobåter
(Skjold-klassen)

Stortingets vedtok 14. juni 2001 at det anskaffes 6 MTB-er av Skjold-klassen. Det tas sikte på inngåelse av kontrakt i fjerde kvartal 2002 og byggestart i begynnelsen av 2003. Fartøyene planlegges levert i perioden 2005-2009.

Luftforsvaret

Regjeringen vil iverksette utredninger med sikte på å identifisere operativt tilfredsstillende og kostnadseffektive løsninger for Forsvarets totale behov for transportflykapasitet.

Behovet for tankfly vil bli sett i sammenheng med fremtidig transportflykapasitet, og vil på kort og mellomlang sikt søkes dekket ved bilateralt eller multilateralt samarbeid.

Regjeringen vil vurdere relokalisering av 335 skvadron (transportfly) til en annen flystasjon og en eventuell nedleggelse av Gardermoen flystasjon, i forbindelse med avklaring av fremtidig løsning for Forsvarets transportfly.

Erstatning av dagens kampfly
(F-16 MLU)

Fra 2010 vil Forsvarets kampfly (F-16 MLU) nå slutten av sin operative levetid. Innfasing av en ny flytype må starte så snart som mulig etter den tid.

14. juni 2001 vedtok Stortinget en forsvarsstruktur som omfatter 48 kampfly. Videre fattet Stortinget vedtak om at anskaffelse av nye kampfly skal forberedes. Det ble understreket at Forsvaret i nær fremtid må ta stilling til fremgangsmåten for anskaffelsen av nye kampfly etter 2010.

Regjeringen vurderer to alternative framgangsmåter for å forberede erstatningen av F-16 MLU flyene.

Disse er: a) delta i ett eller flere utviklingsprosjekter, eller b) ikke delta i noe utviklingsprosjekt nå, men kjøpe et ferdig utviklet fly senere.

De aktuelle samarbeidsprosjektene er knyttet til Joint Strike Fighter, Eurofighter og Rafale.

Forsvarets evne til operativt samarbeid og samvirke med NATO-allierte og andre partnere, også i fred, økes ved å delta i samarbeidet om utviklingen av fremtidige kampfly. Ved siden av at det økonomisk sett kan være fordelaktig, kan det også knyttes industrielle og teknologiske gevinster ved deltagelse i utviklingsprosjekter.

Arbeidet med å forberede anskaffelse av neste generasjon kampfly fortsetter. Regjeringen vil i løpet av 2002 avgjøre hvilke, hvis noen, utviklingsprosjekter Forsvaret skal delta i.

Forsvarets logistikk-organisasjon (FLO)

Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO) skal i løpet av 2002 ha etablert en felles ledelse og samordning av ressurser. Det anbefales at Fase 2 i prosjektet - etablering av felles investerings- og utviklingsorganisasjon (FLO/IUO) forseres med ett år, og etableres innen 31. desember 2002. Videre anbefales det å ikke innnføre en ny tilknytningsform for FLO nå, men at utredninger startes opp omgående. Det anbefales også at det foretas en strategisk vurdering av hva informasjon, kommunikasjon og teknologivirksomheten (IKT) i Forsvaret skal omfatte før man igangsetter omorganisering av FLO/IKT i Fase 3 av FLO-prosjektet.

Regjeringen vil benytte bortsetting av virksomhet som et virkemiddel i omstillingen og moderniseringen av Forsvaret, også innenfor de virksomhetsområder som FLO har ansvaret for.

I 2002 skal Forsvarets konsept og metode for bortsetting være innført.

Regionfelt Østlandet

Det ble foretatt nye kostnadsberegninger for Regionfelt Østlandet i perioden 1999-2001. Merkostnader som følge av blant annet endringer i reglene for merverdiavgift ble lagt inn, og prisnivået ble oppjustert. Prosjektet har gjennomgått ekstern kvalitetssikring. Totalprosjektet legges frem med en kostnadsramme på 1879 millioner kroner.

Anti-terror

Det er iverksatt umiddelbare tiltak for å bedre Forsvarets evne til å forebygge, bekjempe og begrense effekten av terrorisme. Tiltakene ses i sammenheng med Justisdepartementets melding om samfunnssikkerhet og proposisjonen om tilleggsbevilgninger i 2002 knyttet til ressursbehovet innen det sivile beredskap og politiet.

Omleggingen av Forsvaret vil gi styrker med økt fleksibilitet og tilpasningsevne i anti-terror sammenheng. Det nye Forsvarets tilgjengelighet gjennom beredskap, reaksjonsevne og forflytningsevne vil være sterkt forbedret etter omleggingen. I tillegg vil Forsvaret være mye bedre i stand til samarbeid og samvirke med allierte styrker.

Et viktig satsingsområde fremover vil være kompetanseoppbygning innen anti-terror og prioritering av anti-terrorinvesteringer på et så tidlig tidspunkt som mulig. NATOs pågående arbeid med justeringer i alliansens styrkeplanlegging kan gi ytterligere behov for tilpasninger for Forsvaret.

Utfordringer på lengre sikt

Sett i sammenheng med Stortingets vedtak fra 14. juni 2001 gir de justeringer og økonomiske grep som beskrives i denne proposisjonen et godt grunnlag for å gjennomføre omleggingen av Forsvaret i perioden 2002-2005. De økonomiske ressurser regjeringen foreslår å tilføre forsvarsbudsjettet i årene fremover, innebærer en meget betydelig satsing på Forsvaret. Samtidig vil Forsvaret like fullt stå overfor svært krevende utfordringer på sikt.

Utfordring 1

De overordnede innsparingsmålene for omleggingen

Reduksjon av 5000 årsverk, avhending av 2 millioner kvadratmeter eiendom, bygg og anlegg og minimum to milliarder kroner i årlige driftsutgifter er de primære innsparingsmålene. Selv med de tiltak som skisseres i denne proposisjonen, er likevel ikke alle de konkrete innsparingstiltakene identifisert. For at målene for omstillingen skal nås, må med andre ord nye konkrete tiltak identifiseres og gjennomføres.

Utfordring 2

Forsvarets ressursbehov etter omstillingsperioden

Selv med den kraftige budsjettøkningen som anbefales i denne proposisjonen, vil Forsvaret fortsatt måtte skyve nødvendig modernisering foran seg i de nærmeste årene. Dette henger sammen med gjennomføringen av den ekstraordinære omstillingen i inneværende 4-årsperiode. De utsatte investeringene vil måtte tas igjen før eller senere. Dessuten er den underliggende prisveksten for materiell, varer og tjenester som Forsvaret er avhengig av, høyere enn kostnadsveksten i samfunnet for øvrig. Til sammen gjør dette at ytterligere budsjettøkninger vil være nødvendige fra og med 2005, for at strukturen skal kunne drives og fornyes som forutsatt. I tillegg kommer erstatningen av jagerflyflåten i perioden etter 2010, som vil kreve ekstraordinær finansiering.

Utfordring 3

Behovet for ytterligere modernisering av Forsvarets styrkestruktur

Den militærfaglige utviklingen gjør at et moderne forsvar må være i stadig utvikling for ikke å bli akterutseilt. Dette vil kreve vedvarende satsing på fleksible militære styrker, moderne utstyrt og med godt trent personell med høy kompetanse.

Dersom ikke disse tre utfordringene håndteres på en fullgod måte og de vanskelige valgene tas i tide, vil Forsvaret ubønnhørlig gli inn i en situasjon med nye ubalanser.

En slik utvikling er uakseptabel for regjeringen. De strukturelle, organisatoriske og økonomiske grepene som skisseres i denne proposisjonen, er nødvendig for å legge til rette for en ansvarlig og forutsigbar utvikling også på lengre sikt.

Samtidig må Forsvarets struktur og organisasjon gjennomgås på nytt, med sikte på å modernisere og rasjonalisere Forsvaret ytterligere. Hovedfokus ved neste korsvei vil ligge på å rasjonalisere Forsvarets produksjonsprosesser slik at en større del av Forsvarets ressurser kan benyttes til å drive og fornye de operative avdelingene og enhetene.