Høring - Endringer i forskrift om årsregnskap - Regnskapsføring av pensjon

Status: Ferdigbehandlet

Høringsfrist: 16.09.2011

Vår ref.: 11/593-7 BED

Høring - Forslag til endringer i regnskapsføring av pensjon

Kommunal- og regionaldepartementet foreslår enkelte endringer i reglene om regnskapsføring av pensjon i kommuner og fylkeskommuner.

Forslaget sendes på alminnelig høring med frist for uttalelse 16. september 2011.

Forslag til endringer i forskrift 15.12.2000 nr. 1424 om årsregnskap og årsberetning (regnskapsforskriften) § 13 er vedlagt. I tillegg til de endringene som er omtalt nedenfor, foreslår departementet enkelte mindre justeringer i forskriftsteksten. Disse fremgår av vedlagte utkast til endringsforskrift.

1. Amortisering av premieavvik over 10 år


Årets premieavvik er differansen mellom årets pensjonspremie og regnskapsmessig beregnet netto pensjonskostnad. Årets premieavvik skal inntektsføres eller utgiftsføres mot balansen avhengig av fortegnet på premieavviket, jf. regnskapsforskriften § 13-4 bokstav A og B. Det balanseførte premieavviket skal deretter tilbakeføres (”amortiseres”) ved utgiftsføring eller inntektsføring. Amortiseringen skal skje over 1 år, alternativt 15 år, jf. § 13-4 bokstav C og D.

Departementet foreslår at amortiseringstiden for premieavvik etter regnskapsforskriften § 13-4 bokstav D nr. 1 endres fra 15 til 10 år. Det foreslås at dette skal tre i kraft fra og med regnskapsåret 2012, med virkning for premieavvik som oppstår i 2011 og senere.
 
Forslaget innebærer at årlige premieavvik oppstått i 2011 og senere vil bli bygget ned raskere enn etter gjeldende rett. Den økonomiske betydningen av dette fra og med 2012 vil avhenge av fortegnet og størrelsen på premieavviket i det enkelte år fra 2011 og fremover. Sammenlignet med gjeldende regel om 15 års amortisering vil dermed amortiseringskostnadene (eventuelt amortiseringsinntektene) for et gitt premieavvik øke noe fra og med 2012.

Kommuner og fylkeskommuner som amortiserer premieavviket fullt ut i det påfølgende år kan videreføre denne praksisen. Det foreslås ikke endringer i adgangen til dette. Forslaget innebærer heller ingen endringer i amortiseringen av premieavvik oppstått i perioden 2002 til og med 2010. For disse skal amortiseringen fortsatt skje over 15 år.

Det foreslås at reglene om amortisering av premieavvik samles under § 13-4 bokstav C. Dette innebærer at bestemmelsene i gjeldende § 13-4 bokstav D nr. 1 og bokstav E flyttes til § 13-4 bokstav C. Departementet foreslår samtidig enkelte endringer i ordlyden i bestemmelsene. Disse endringene er ikke ment å endre gjeldende rett.

2. Regnskapsføring av estimatavvik

 
Estimatavviket beregnet per 1.1. i år t+1 er lik differansen mellom estimert pensjonsforpliktelse per 31.12 i år t, og ny beregning av pensjonsforpliktelsen (nytt beste estimat) per 1.1. i år t+1 basert på oppdaterte grunnlagsdata og beregningsforutsetninger, jf. § 13-3 bokstav C. Tilsvarende vil det oppstå estimatavvik for pensjonsmidlene. Estimatavviket gir uttrykk for om henholdsvis pensjonsmidlene og pensjonsforpliktelsene ved forrige års regnskapsavleggelse var overvurdert eller undervurdert, sammenlignet med nytt beste estimat.

Estimatavvik skal etter gjeldende bestemmelser i § 13-4 bokstav C nr. 2 føres direkte i balanseregnskapet det året estimatavviket beregnes, jf. merknadene til bestemmelsen. Motposten er kapitalkonto under egenkapitalen. Det vil si at estimatavviket for pensjonsmidlene/pensjonsforpliktelsen som er beregnet for verdiene som ble estimert per 31.12 i år t skal regnskapsføres i balansen per 31.12. i år t+1. Det vil da være samsvar mellom regnskapsførte verdier i balansen og siste beste estimat.

Etter regnskapsforskriften § 13-4 bokstav D nr. 2 er det alternativt anledning til å fordele balanseføringen av estimatavvik over 15 år. Det vil si at estimatavvik beregnet for verdier estimert per 31.12 i år t amortiseres gradvis i balansen over 15 år fra og med år t+1.

Departementets vurdering er at det er liten grunn til å fordele regnskapsføringen av estimatavvik over flere år i kommuneregnskapet. Valgalternativet i gjeldende § 13-4 bokstav D nr. 2 innebærer at regnskapsførte verdier i balanseregnskapet gir et dårligere uttrykk for verdien av de målte pensjonsmidlene og pensjonsforpliktelsene enn det som følger av alternativet i § 13-4 bokstav C nr. 2. Departementet foreslår at estimatavvik alltid skal regnskapsføres i balansen fullt ut, i tråd med gjeldende § 13-4 bokstav C nr. 2, og at uamortiserte estimatavvik fra tidligere år tas inn i balansen. Følgelig foreslås 15-årsregelen i § 13-4 bokstav D nr. 2 opphevet. Det foreslås at dette trer i kraft fra og med regnskapsåret 2011.

Forslaget innebærer at estimatavvik mellom 31.12.2010 og 1.1.2011 skal balanseføres i sin helhet per 31.12.2011. Tilsvarende vil gjelde for 2012 og senere. Forslaget innebærer videre at estimatavvik fra perioden 2003 til og med 2010 som i dag amortiseres etter 15-årsregelen, skal balanseføres fullt ut i 2011. Dette vil bidra til at pensjonsmidlene og pensjonsforpliktelsene i balanseregnskapet til alle kommuner og fylkeskommuner måles etter de samme reglene fra og med regnskapsåret 2011. Det følger av forslaget at kravet om å opplyse om akkumulert, ikke amortisert estimatavvik i note blir overflødig. Forslaget innebærer at det fortsatt skal gis opplysninger om estimatavvik i note. Det foreslås at reglene om amortisering av estimatavvik samles under § 13-4 bokstav D.

3. Tidspunkt for implementering av nye levealdersforutsetninger i regnskapet


Departementet viser til at pensjonsleverandørene for tiden vurderer endringer i de aktuarmessige beregningsforutsetningene knyttet til forventet levealder (K2005), som en følge av utviklingen i faktisk levealder de siste årene. Ved implementering av økt levealder i beregningsforutsetningene vil dette isolert sett øke størrelsen på beregnete pensjonsforpliktelser og påvirke netto pensjonskostnad etter regnskapsforskriften § 13. Virkningen som nye levealdersforutsetninger har på pensjonsforpliktelsene, vil etter reglene bli å regne som estimatavvik på forpliktelsen, jf. omtalen i punkt 2.

I kommuneproposisjonen for 2012 er det varslet at det tas sikte på å omtale konsekvensene av endringer i levealdersforutsetningene i kommuneproposisjonen for 2013. Tidspunktet for når levealdersforutsetningene eventuelt blir endret er for øyeblikket ikke kjent. Departementet legger til grunn at det kan gå noe tid før nye levealdersforutsetninger er fastsatt. Foreløpig er det etter departementets vurdering ikke grunnlag for å benytte oppdaterte levealdersforutsetninger for alle årskull i beregningen av pensjonsforpliktelser og pensjonskostnader for 2012.

Departementets vurdering er at de endrede levealdersforutsetningene bør implementeres på samme måte i alle kommuner og fylkeskommuner, uavhengig av hvilken pensjonsleverandør kommunen eller fylkeskommunen har valgt. Dette vil bidra til at beregningsgrunnlaget for pensjonsforpliktelser og pensjonskostnader (og derigjennom også de årlige premieavvikene) er det samme for alle kommuner og fylkeskommuner. For å ivareta dette foreslår departementet å presisere i forskriften at departementet vil fastsette det nærmere tidspunktet for bruk av nye levealdersforutsetninger i beregningene etter regnskapsforskriften § 13. Forslaget er tatt inn i § 13-5 bokstav B.

Forslaget innebærer at pensjonsforpliktelsene og netto pensjonskostnad, og dermed også premieavviket, skal beregnes ut fra gjeldende levealdersforutsetninger (K2005). Departementet vil i det årlige rundskrivet om beregningsforutsetningene for pensjonskostnadene komme tilbake til når de nye levealdersforutsetningene skal implementeres. Virkningene av nye levealdersforutsetninger skal dermed ikke tas inn i kommuneregnskapet før det tidspunktet departementet fastsetter.

4. Regnskapsføring av planendringer


Når endringer av betingelsene i en pensjonsordning (her omtalt som planendringer) innarbeides i beregningen av regnskapsmessige pensjonsforpliktelser, vil dette kunne påvirke størrelsen på pensjonsforpliktelsen. Den isolerte virkningen av planendringen vil tilsvare differansen mellom pensjonsforpliktelsen beregnet etter gamle og nye regler (for det samme måletidspunktet).

Etter gjeldende regelverk skal virkningen av planendringer på pensjonsforpliktelsen ikke tas med som et særskilt kostnadselement i beregningen av premieavviket, jf. regnskapsforskriften §§ 13-1 bokstav D og 13-3 bokstav A. Departementet foreslår ikke endringer i dette.

Departementet foreslår å presisere i forskriften at virkningen av planendringer på pensjonsforpliktelsen balanseføres mot kapitalkonto, på samme måte som estimatavvik, jf. omtalen i punkt 2. Dette er tatt inn i forslaget til ny § 13-4 bokstav D. Departementet anser denne løsningen å være mest i tråd med kommuneregnskapets system og gjeldende regelverk. Departementet vil også peke på at virkningen av planendringer kan være betydelige. Departementet vurderer det ikke som hensiktsmessig innenfor gjeldende regnskapssystem at slike engangseffekter skal tas med som et særskilt kostnadselement eller negativ kostnad i beregningen av premieavviket.

Departementet foreslår videre at virkningen av planendringer skal opplyses i note, på samme måte som det skal opplyses om estimatavvik.

5. Tidspunkt for implementering av pensjonsreformen i kommuneregnskapet


For de kommunale tjenestepensjonsordningene innebærer pensjonsreformen blant annet levealdersjustering og ny regulering av pensjoner, samt forventede endringer i samordningsreglene. Regelendringene som følger av pensjonsreformen vil påvirke størrelsen på de beregnede pensjonsforpliktelsene og pensjonskostnadene etter regnskapsforskriften § 13.

Regelendringene som følger av pensjonsreformen blir å regne som planendringer etter reglene i regnskapsforskriften § 13. Virkningen av pensjonsreformen på pensjonsforpliktelsen vil dermed regnskapsføres i kommuner og fylkeskommuner på samme måte som estimatavvik, jf. omtalen i punkt 2 og 4 ovenfor.

Virkningene av pensjonsreformen vil dermed delvis bli regnskapsført på en annen måte i kommuneregnskapet enn i resultatregnskapet etter regnskapsloven. Vi viser til regnskapsloven og NRS 6 Pensjonskostnader, hvor en reduksjon i regnskapsmessig pensjonsforpliktelse som følge av levealdersjusteringen og ny regulering, vil være å anse som en negativ kostnad for opptjente pensjonsrettigheter. Dette skal umiddelbart innregnes i resultatregnskapet etter regnskapsloven, jf. uttalelse fra Norsk Regnskapsstiftelse (NRS) av desember 2010. Den negative kostnaden vil dermed inngå i pensjonskostnaden i resultatregnskapet etter regnskapsloven som en engangseffekt i det året planendringene innregnes i regnskapet. Etter forslaget i dette høringsnotatet vil tilsvarende engangseffekt bli regnskapsført i balansen i kommuneregnskapet.
I kommuneproposisjonen for 2012 er det varslet at det tas sikte på å omtale konsekvensene av pensjonsreformen i kommuneproposisjonen for 2013.

Regelendringene knyttet til pensjonsreformen er fullt ut vedtatt for årskullene til og med 1953-kullet, slik at det er mulig å estimere virkningen av dette på den regnskapsmessige pensjonsforpliktelsen. For årskullene fra og med 1954 er imidlertid ikke alle endringene i pensjonsregelverket endelig vedtatt, og tidspunkt for når dette vil være fastsatt, er ikke avklart på det nåværende tidspunkt. Departementet legger foreløpig til grunn at det ikke er grunnlag for å beregne pensjonsforpliktelsene for 2012 fullt ut etter nye regler for alle årskull.

Departementets vurdering er at pensjonsreformen bør implementeres regnskapsmessig på samme måte i alle kommuner og fylkeskommuner.
Dette vil bidra til at beregningsgrunnlaget for pensjonsforpliktelser og pensjonskostnader er det samme for alle kommuner og fylkeskommuner. For å ivareta dette foreslår departementet å presisere i forskriften at departementet vil fastsette det nærmere tidspunktet for implementeringer av planendringer (pensjonsreformen) i beregningene etter regnskapsforskriften § 13. Forslaget er tatt inn i § 13-5 bokstav B.

Forslaget innebærer at pensjonsforpliktelsene og netto pensjonskostnad, og dermed også premieavviket, skal beregnes ut fra gamle regler for offentlig tjenestepensjon for alle årskull (regelverket slik det forelå før pensjonsreformen). Departementet vil i det årlige rundskrivet om beregningsforutsetningene for pensjonskostnadene komme tilbake til når pensjonsreformen skal implementeres i regnskapsberegningene. Virkninger av planendringene skal dermed ikke tas inn i kommuneregnskapet før det tidspunktet departementet fastsetter.

6. Avgrensning av pensjonsmidler


Kommuner og fylkeskommuner skal føre pensjonsmidler i pensjonsordningene som eiendeler i balanseregnskapet. Etter regnskapsforskriften § 13-2 bokstav E er pensjonsmidler regnet som alle midler som ugjenkallelig er avsatt til pensjon.

Størrelsen på pensjonsmidlene har betydning for beregningen av netto pensjonskostnad, fordi forventet avkastning på pensjonsmidlene skal komme til fratrekk i brutto pensjonskostnad, jf. regnskapsforskriften § 13-3 bokstav A. For en gitt avkastningssats vil netto pensjonskostnad reduseres med en økning i beholdningen av pensjonsmidler. Størrelsen på pensjonsmidlene har dermed også betydning for størrelsen på årets premieavvik.

Et spørsmål er om egenkapitalen i kommunale og fylkeskommunale pensjonskasser, eventuelt også gjensidig livsforsikringsselskap, skal regnes med under pensjonsmidlene ved regnskapsføring i kommuner og fylkeskommuner etter regnskapsforskriften § 13. (Spørsmålet er ikke aktuelt for kommuner og fylkeskommuner som har valgt Vital og Storebrand som leverandør.)

Egenkapitalen kan relativt sett være betydelig i forhold til størrelsen på pensjonsmidlene, og dermed innebære en betydelig effekt på beregnet, forventet avkastning dersom egenkapitalen skal medregnes i pensjonsmidlene. Effekten vil være avhengig av valgt avkastningssats og størrelsen på egenkapitalen som medregnes. Dersom egenkapital skal medregnes i pensjonsmidlene, vil balanseførte pensjonsmidler trekkes opp og årlig nivå på netto pensjonskostnad trekkes ned, og dermed også trekke opp størrelsen på årlig premieavvik. Ved flytting av pensjonsordning fra eller til pensjonskasse/gjensidig livsforsikringsselskap ville disse effektene komme til syne i kommuneregnskapet.

Vi viser til reglene for privat sektor (NRS 6 Pensjonskostnader og IAS 19 Employee Benefits). Departementets forståelse av reglene for privat sektor er at egenkapital i pensjonskasser som hovedregel skal medregnes i pensjonsmidlene, med mindre det er godtgjort at egenkapitalen kan tilbakekalles av sponsor/eier eller at innskutt egenkapital er rent finansielt motivert.

Dersom tilsvarende regler legges til grunn for kommuneregnskapet, ville det som nevnt ovenfor kunne innebære vesentlige effekter for nivået på netto pensjonskostnad og isolert sett trekke størrelsen på premieavviket opp for den berørte kommune eller fylkeskommune.

Departementet vil peke på at det de siste årene har vært betydelige premieavvik som følge av at nivået på pensjonspremiene har ligget godt over nivået på netto pensjonskostnad. Det er en målsetning for departementet at nivået på pensjonskostnaden kommer opp på nivået med pensjonspremiene og at akkumulerte premieavvik bygges ned. Dersom pensjonsmidlene skulle omfatte egenkapital i pensjonskasser og gjensidig livsforsikringsselskap trekker dette i motsatt retning.

Gitt målsetningen om å oppnå bedre samsvar mellom nivået på pensjonspremiene og de regnskapsmessige pensjonskostnadene, kunne det tenkes at virkningen av å medregne egenkapital i pensjonsmidlene ble motvirket av særskilte innstramninger i beregningsforutsetningene. Slike innstramninger ville etter departementets vurdering måtte rettes konkret mot de kommuner og fylkeskommuner som medregner egenkapital i pensjonsmidlene, enten ved et lavere forholdstall mellom diskonteringsrente og lønnsvekst, eller ved en lavere forventet avkastning på pensjonsmidlene. Departementet kan ikke se at det er grunnlag for å fastsette ulike beregningsforutsetninger (forholdstall) for kommuner og fylkeskommuner. Når det gjelder parameteren for forventet avkastning på pensjonsmidlene, antar departementet at det ikke er generelt grunnlag for å fastsette en lavere forventet avkastning på pensjonsmidlene for kommuner og fylkeskommuner med egne pensjonskasser enn for kommuner og fylkeskommuner som har valgt å organisere pensjonsordningen på en annen måte.

Departementets vurdering er at det bør legges vekt på målsetningen om å redusere premieavvik. Departementet foreslår på denne bakgrunn å presisere i forskriften at egenkapital i pensjonskasser og gjensidig livsforsikringsselskap ikke skal medregnes i pensjonsmidlene. Forslaget er tatt inn i § 13-2 bokstav E. Forslaget innebærer at innskutt egenkapital i pensjonskasser og gjensidig livsforsikringsselskap skal klassifiseres som finansielt anleggsmiddel i kommuneregnskapet. Dette er i tråd med det som departementet antar er utbredt praksis i kommuner og fylkeskommuner.

7. Rentegarantipremie

 
I de kommunale og fylkeskommunale tjenestepensjonsordningene betaler kommuner og fylkeskommuner en rentegarantipremie. Premien for rentegaranti er prisen kommuner og fylkeskommuner betaler for forsikringsselskapets garanterte minimumsavkastning til kundene. Gjennom rentegarantipremien blir forsikringsselskapet betalt for at selskapets egenkapital står til rådighet for å garantere minsteavkastningen som fastsettes i henhold til forsikringslovgivningen. Dersom minsteavkastningen ikke oppnås det enkelte år, må kundene tilføres midler ved hjelp av selskapets egenkapital.

Dette premieelementet fastsettes individuelt. Størrelsen avhenger av hvilken risiko som er valgt for forvaltningen av pensjonsmidlene og bufferkapitalen i ordningen/selskapet. Rentegarantipremien vil derfor variere, og kan for eksempel være i størrelsesorden 0,1 prosent av premiereserven for den enkelte kommune og fylkeskommune.

Kostnadene som rentegarantipremien dekker inngår ikke direkte i beregningen av brutto pensjonskostnad etter regnskapsforskriften § 13-3; brutto pensjonskostnad tar utgangspunkt i pensjonsforpliktelsen. Rentegarantipremien kan imidlertid antas å gi en høyere forventet avkastning på pensjonsmidlene. Dette har sammenheng med endringene i forsikringslovgivningen fra 2008 (forhåndsprising av selskapets fortjenesteelementer og bestemmelsen om at kundene skal tilføres hele overskuddet knyttet til forvaltningen av kollektivporteføljen).

Etter NRS 6 om regnskapsføring av pensjonskostnader etter regnskapsloven behandles rentegarantipremien som kostnader til administrasjon og forvaltning av pensjonsordningens pensjonsmidler (periodekostnad). I resultatregnskapet kostnadsføres dette fortløpende. Departementet foreslår en tilsvarende presisering i forskriften § 13-1 bokstav D om at rentegarantipremien skal behandles som administrasjonskostnadene i kommuneregnskapet, og ikke som pensjonspremie etter forskriftens ordlyd. Dette innebærer at rentegarantipremien ikke skal inngå i beregningen av premieavvik. Dette er i tråd med det som departementet antar er utbredt praksis.

Det foreslås samtidig å presisere at det ved beregningen av premieavvik skal korrigeres for omkostninger, slik at omkostninger knyttet til administrasjon og forvaltning av pensjonsordninger ikke skal inngå i premieavviket. Dette er i tråd med det som departementet antar er utbredt praksis i kommuner og fylkeskommuner. Vi viser til forslagets § 13-1 bokstav D.

 

Med hilsen


Thor Bernstrøm
avdelingsdirektør
 
           Bent Devik
 seniorrådgiver

Vedlegg:
Høringsinstanser
Forslag til endringsforskrift

Høringsforslag – Forskrift om endringer i forskrift 15.12.2000 nr. 1424 om årsregnskap og årsberetning (for kommuner og fylkeskommuner).

Fastsatt av Kommunal- og regionaldepartementet <dato> med hjemmel i lov av 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) § 48 nr. 6.


§ 13-1 bokstav D skal lyde:

”Differansen mellom årets pensjonspremie, eksklusive omkostninger til administrasjon og forvaltning av pensjonsordningen, og årets netto pensjonskostnad (årets premieavvik) skal håndteres etter reglene i § 13-4 bokstav A og B. Premie for rentegaranti regnes som omkostninger etter første punktum. Reglene i § 13-4 bokstav A og B gjelder tilsvarende for avvik mellom arbeidsgiveravgift i henhold til årets premie og beregnet arbeidsgiveravgift i henhold til beregnet netto pensjonskostnad.”


§ 13-2 bokstav C skal lyde:

”Påløpte pensjonsforpliktelser i årsregnskapet ved regnskapsårets slutt skal beregnes på grunnlag av påløpte forpliktelser ved foregående regnskapsårs slutt tillagt årets pensjonsopptjening og rentekostnad av påløpte pensjonsforpliktelser ved regnskapsårets start, fratrukket årets pensjonsutbetalinger, og korrigert for estimatavvik og virkninger av planendringer etter § 13-4 bokstav D.”


§ 13-2 bokstav D skal lyde:

”Pensjonsmidler ved regnskapsårets slutt beregnes på grunnlag av verdien av pensjonsmidlene ved foregående regnskapsårs slutt tillagt årets pensjonspremie og den avkastning på pensjonsmidlene som forventes gjennom regnskapsåret, fratrukket årets pensjonsutbetalinger, og korrigert for estimatavvik etter § 13-4 bokstav D.”


§ 13-2 bokstav E skal lyde:

”Som pensjonsmidler regnes alle midler som ugjenkallelig er avsatt til pensjon. Egenkapital i egne pensjonskasser og gjensidig livsforsikringsselskap skal ikke medregnes i pensjonsmidlene.”


§ 13-3 bokstav C skal lyde:

”Det skal foretas ny beregning av pensjonsmidler og pensjonsforpliktelser samt estimatavvik hvert regnskapsår. Ved ny beregning skal oppdaterte grunnlagsdata og årets forutsetninger legges til grunn, jf. likevel § 13-5 bokstav B. Tilsvarende skal det foretas ny beregning av pensjonsforpliktelsene ved endring av betingelsene i pensjonsordningen (planendringer) samt virkning av planendringene, jf. likevel § 13-5 bokstav B.”


§ 13-3 bokstav D skal lyde

”Estimatavvik og virkningen av planendringer etter § 13-3 bokstav C skal angis hver for seg i note til årsregnskapet.”


§ 13-4 bokstav C skal lyde

”Årets premieavvik føres til inntekt eller utgift i driftsdelen (eventuelt investeringsdelen) i årsregnskapet for påfølgende år. Et beløp tilsvarende det som føres til inntekt, eventuelt utgift, føres mot kortsiktige fordringer, eventuelt kortsiktig gjeld. Kommunen eller fylkeskommunen kan bestemme at inntektsføring eller utgiftsføring etter første punktum skal fordeles. For premieavvik oppstått i 2011 og senere skal fordelingen etter annet punktum hvert år foretas med 1/10 av opprinnelig premieavvik inntil det enkelte års premieavvik er amortisert i balansen. For premieavvik oppstått i perioden fra 2002 til 2010 skal fordelingen etter annet punktum hvert år foretas med 1/15 av opprinnelig premieavvik inntil det enkelte års premieavvik er amortisert i balansen.”


§ 13-4 bokstav D skal lyde:

”Estimatavvik for pensjonsmidler og pensjonsforpliktelser samt virkningen av planendringer etter § 13-3 bokstav C regnskapsføres i balansen. Akkumulert estimatavvik for tidligere år som ikke er balanseført regnskapsføres i 2011.”


§ 13-4 bokstav E oppheves.

§ 13-5 bokstav B skal lyde:

”Dersom de aktuarmessige beregningsforutsetningene ikke er nærmere fastsatt av departementet, skal disse baseres på anerkjente metoder for beregning av sannsynlighet for død, uførhet, uttak av avtalefestet pensjon, uttreden av pensjonsordning og eventuelle andre forhold av betydning for pensjonsforpliktelsen og pensjonskostnaden. Departementet fastsetter likevel det nærmere tidspunktet for implementering av nye levealdersforutsetninger i beregningene. Departementet fastsetter tidspunktet for implementering av planendringer (pensjonsreformen) i beregningene.”


Endringene trer i kraft straks (fra og med regnskapsåret 2011).

Kommuner
Fylkeskommuner
Revisjonsenhetene

Departementene
Interne avdelinger i Kommunal- og regionaldepartementet
Fylkesmenn
Statistisk sentralbyrå
Konkurransetilsynet
Kredittilsynet

Handelshøyskolen BI
Høgskolen i Oslo
Norges forskningsråd
Norges handelshøyskole NHH
NTNU
Universitetet for miljø- og biovitenskap
Universitetet i Agder
Universitetet i Bergen
Universitetet i Nordland
Universitetet i Oslo
Universitetet i Stavanger
Universitetet i Tromsø
Telemarksforskning
 
KS - Kommunesektorens arbeidsgiver- og interesseorganisasjon
Finansnæringens fellesorganisasjon
Næringslivets hovedorganisasjon
Akademikerne
Fagforbundet
Landsorganisasjonen i Norge

Den norske revisorforening
Forbund for kommunal økonomiforvaltning og skatteinnfordring
Norges autoriserte regnskapsføreres forening
Norges kommunerevisorforbund
Norsk rådmannsforum

Kommunal landspensjonskasse
Statens pensjonskasse
Storebrand Livsforsikring
Vital
Oslo Pensjonsforsikring
Pensjonskasseforeningen
Aktuarene
Gabler Wassum

Til toppen