Høring - forslag om endring i forskrift om adopsjon, større fleksibilitet for adopsjonssøkere innenfor godkjenningsrammen i adopsjonsloven

Ny adopsjonslov med tilhørende forskrift trådte i kraft 1. juli 2018. Adopsjonsforskriften § 1 fjerde ledd stiller krav om at søkere av adopsjon må utredes og godkjennes for adopsjon av både ett barn under 5 år og et søskenpar. Bestemmelsen kan i praksis gjøre det vanskeligere å bli godkjent for adopsjon. I høringsnotatet foreslår departementet derfor at det fortsatt skal være én godkjenningsramme ved adopsjon, men at de som ønsker det kan søke om å bli utredet og godkjent for adopsjon av bare ett barn under 5 år. På denne måten gis det større fleksibilitet innenfor den godkjenningsrammen som er vedtatt i adopsjonsloven.

Status: Ferdigbehandlet

Høringsfrist: 22.03.2019

Vår ref.: 19/485

Høring - forslag om endring i forskrift om adopsjon, større fleksibilitet for adopsjonssøkere innenfor godkjenningsrammen i adopsjonsloven

Barne- og likestillingsdepartementet sender med dette på høring forslag til endring i forskrift  om adopsjon (adopsjonsforskriften) § 1 fjerde ledd.

Ny adopsjonslov med tilhørende forskrift trådte i kraft 1. juli 2018. Adopsjonsforskriften § 1 fjerde ledd stiller krav om at søkere av adopsjon må utredes og godkjennes for adopsjon av både ett barn under 5 år og et søskenpar. Bestemmelsen kan i praksis gjøre det vanskeligere å bli godkjent for adopsjon. I høringsnotatet foreslår departementet derfor at det fortsatt skal være én godkjenningsramme ved adopsjon, men at de som ønsker det kan søke om å bli utredet og godkjent for adopsjon av bare ett barn under 5 år. På denne måten gis det større fleksibilitet innenfor den godkjenningsrammen som er vedtatt i adopsjonsloven.

Høringsfristen er 22. mars 2019. Høringsuttalelser skal avgis digitalt på regjeringen.no. Dette gjøres under "Send inn høringssvar" (grønn knapp).

En liste over høringsinstansene følger vedlagt. Departementet ber høringsinstansene vurdere om saken bør forelegges for underliggende etater eller andre som ikke er nevnt på listen.

Med hilsen

Emma C. Jensen Stenseth (e.f.)ekspedisjonssjef

 

 

Ingvild Vesterdal
avdelingsdirektør

Barne- og likestillingsdepartementet

Høringsnotat - forslag til endring i forskrift om adopsjon

  1. februar 2019

1.   Innledning

Lov 17. juni 2017 nr. 48 om adopsjon (adopsjonsloven) trådte i kraft 1. juli 2018. Etter adopsjonsloven § 18 tredje ledd har departementet hjemmel til å gi forskrift om behandlingen av adopsjonssaker, utredning av adopsjonssøkerne, forhåndssamtykke til adopsjon, vilkår for å adoptere og krav til søkerne. Etter adopsjonsloven § 18 tredje ledd kan departementet i forskrift gi nærmere regler om aldersrammene etter samme bestemmelses andre ledd. Departementet har med hjemmel i adopsjonsloven gitt forskrift 22. juni 2018 nr. 959 om adopsjon (adopsjonsforskriften).

Adopsjonsloven § 18 andre ledd lyder: "En søker kan få forhåndssamtykke til adopsjon av ett barn under 5 år eller av to søsken som begge er under 5 år ". Forskriften § 1 fjerde ledd er utformet med utgangspunkt i denne bestemmelsen, og har fått tilføyelsen "søkere må være egnet og motiverte for begge alternativene". Formuleringen er ment som en presisering av Stortingets vedtak om én godkjenningsramme for adopsjonssøkere.

Forskriftsbestemmelsen har vist seg å gi utilsiktede virkninger, og foreslås endret. Forskriftens krav om at "søkere må være egnet og motiverte for begge alternativene" har vist seg å kunne gjøre det vanskeligere å bli godkjent for adopsjon og at færre vil søke fordi at alle søkere må godkjennes for adopsjon også av et søskenpar. For å imøtekomme utfordringene og best mulig ivareta Stortingets intensjoner, foreslås det derfor en forskriftsendring som gir større fleksibilitet innenfor den godkjenningsrammen som er vedtatt.

Forslaget til endring innebærer at det fortsatt skal være én godkjenningsramme, men at de som ønsker det kan søke om å bli utredet og godkjent for adopsjon av bare ett barn under 5 år.

2.   Bakgrunn

For personer som har sitt vanlige bosted i Norge, kreves det, etter adopsjonsloven § 18 første ledd, forhåndssamtykke fra adopsjonsmyndigheten for å adoptere barn fra utlandet.

I tidligere adopsjonslov var det to godkjenningsrammer. "Alminnelig forhåndssamtykke" innebar en forhåndsgodkjenning for å adoptere ett barn 0- 3 år, inkludert tvillinger. Adopsjonssøker kunne også velge å søke om et "utvidet forhåndssamtykke", som innebar en forhåndsgodkjenning til å adoptere barn i aldersgruppen 0-5 år, enten ett barn eller søskenpar. For å få "utvidet forhåndssamtykke", måtte søker være egnet for et slikt omsorgsansvar, og søkers kunnskap om og erfaring med barn ble tillagt særlig vekt. Ifølge Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) mottok Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat) totalt 11 søknader om forhåndssamtykke til adopsjon av søsken i 2017.

Dersom søker ble tildelt barn som ikke var omfattet av forhåndssamtykket Bufetat hadde gitt, men som var innenfor rammen Bufetat kunne gi forhåndssamtykke til, måtte søkerne søke om endret forhåndssamtykke. Hadde søker for eksempel fått forhåndssamtykke til adopsjon av ett barn 0-3 år men ble tildelt et barn på 4 år, kunne adopsjonen bare gjennomføres hvis Bufetat mente søker fylte vilkårene for utvidet forhåndssamtykke.

Adopsjonslovutvalget drøftet i NOU 2014: 9 hvilken godkjenningsramme forhåndssamtykket skulle ha. I sin innstilling foreslo Adopsjonslovutvalget at det skulle være én godkjenningsramme som innebar godkjenning av barn fra 0- 5 år (inkludert ett søskenpar under 5 år), og ikke to kategorier som tidligere. Begrunnelsen for Adopsjonslovutvalgets forslag om én godkjenningsramme var å sikre en mer effektiv saksbehandling ved å unngå at det måtte innhentes et "nytt forhåndssamtykke" dersom tildelingen falt utenfor allerede gitt forhåndssamtykke. Videre at de egenskapene adopsjonssøkerne må ha for å adoptere et barn mellom 0 og 3 år ikke i vesentlig grad bør skille seg fra egenskapene som er nødvendige for å adoptere barn mellom 3 og 5 år.

Departementet var enig i at én godkjenningsramme kunne sikre en mer effektiv saksbehandling, men la i sitt lovforslag i Prop. 88 L (2016-2017) avgjørende vekt på høringsuttalelsene, søkerens egne ønsker og det forhold at omsorgsbelastningen normalt vil være høyere for de eldste barna og for flere barn, og fulgte derfor ikke opp Adopsjonslovutvalgets forslag om én godkjenningsramme i lovproposisjonen.

Departementets lovforslag ble ikke vedtatt. Stortingskomiteen viste i sin begrunnelse til at det bør bli enklere å bli godkjent for adopsjon av barn mellom tre og fem år. Med det som da var praksis ble mange ellers velegnede foreldre avvist fordi de mangler formalkompetanse. Komiteen mente at denne praksisen ikke var godt begrunnet. Det ble under stortingsdebatten vist til at barna som adopteres blir eldre og eldre, og at det i Adopsjonslovutvalgets innstilling ble foreslått å gi godkjenning for barn fra 0-5 år, og ikke ha to kategorier som tidligere. Det ble også vist til at dette ikke var blitt fulgt opp av departementet, men at en samlet komité var enig om å gjøre endringene (se Innst. 359 L (2016-2017) s. 10 og Stortingsdebatten den 7. juni 2017). Stortinget vedtok slik ordlyd: "En søker kan få forhåndssamtykke til adopsjon av ett barn under 5 år eller av to søsken som begge er under 5 år". Ordlyden tilsvarer i hovedsak lovforslaget fra Adopsjonslovutvalget.  

På bakgrunn av ny adopsjonslov ble det utarbeidet ny forskrift om adopsjon som gjenspeiler at det skal være én ramme (0-5 år, inkl. søsken) for alle adopsjonssøkere. I forskriften § 1 fjerde ledd går det nå fram at "Søkere må være egnet og motivert for begge alternativene", dvs. at alle søkere må godkjennes for adopsjon av både ett barn og søskenpar i alderen 0-5 år.

Tidligere skulle søkerens erfaring med og kunnskap om barn, tillegges særlig vekt i egnethetsvurderingen ved "utvidet forhåndssamtykke", mens det nå i forskriften § 1 fjerde ledd siste setning er tilføyd som et moment det kan legges vekt på i vurderingen av om søker vil være en god omsorgsperson. Dette er i tråd med Stortingets føringer.

3.   Departementets vurdering

Etter ikrafttredelsen av adopsjonsforskriften er det reist spørsmål om forskriftens krav om at "søkere må være egnet og motiverte for begge alternativene" kan gjøre det vanskeligere å bli godkjent for adopsjon. Adopsjonsorganisasjonene har også gitt departementet tilbakemelding om at de frykter at færre vil søke om adopsjon når alle søkere må godkjennes for adopsjon også av et søskenpar, selv om de ikke har et ønske om å adoptere søsken.

Departementet legger til grunn at Stortinget har vedtatt og ønsket kun én ramme. Under behandlingen av ny adopsjonslov omtalte Stortinget bare barnas alder i sin begrunnelse for å endre til én ramme, ikke situasjonen med søskenpar. Mye tyder på at situasjonen med søskenpar ikke er særskilt vurdert.

På bakgrunn av Stortingets intensjoner og utfordringer ved praktiseringen av nåværende forskriftsbestemmelse, foreslår departementet å endre forskriften slik at det gis større fleksibilitet innenfor vedtatt godkjenningsramme. I praksis innebærer dette at søkere innenfor rammen selv kan velge om de vil bli utredet og godkjent for adopsjon av et barn under 5 år eller av et barn under 5 år/søskenpar.

Et argument for Adopsjonslovutvalgets opprinnelige forslag om én godkjenningsramme var å sikre en mer effektiv saksbehandling ved å unngå at det måtte innhentes et "nytt forhåndssamtykke", dersom tildelingen falt utenfor allerede gitt forhåndssamtykke. Det kan derfor innvendes som argument mot endringsforslaget at dersom søkere bare er forhåndsgodkjent for ett barn og tildeles søsken, må det likevel innhentes nytt forhåndssamtykke. Adopsjonsorganisasjonene opplyser at det ikke er vanlig med tildeling av søskenpar. Departementet mener derfor at dette ikke er en særlig aktuell problemstilling som vanskeliggjør prosessen.

Departementet foreslår etter dette at forskriften endres slik at den gir større fleksibilitet innenfor vedtatt godkjenningsramme. Dette innebærer at det fortsatt skal være én godkjenningsramme, men at de som ønsker det kan søke om å bli utredet og godkjent for adopsjon av bare ett barn under 5 år.

Det foreslås derfor at forskriftsendringen trer i kraft straks og gis virkning for alle søknader og klager som er kommet inn, men som ennå ikke er ferdigbehandlet. Denne løsningen vil være til gunst for søkerne.

Det vises til forslag til endring av adopsjonsforskriften nedenfor under punkt 5.

4.   Økonomiske og administrative konsekvenser

Barne- og likestillingsdepartementet har vurdert de økonomiske og administrative konsekvensene. Forslaget antas ikke å ha økonomiske og administrative konsekvenser av betydning.

5.   Forslag til endring i adopsjonsforskriften

Utkast til forskrift om endring i forskrift om adopsjon:

 

Forskrift om endring i forskrift om adopsjon

Fastsatt av Barne- og likestillingsdepartementet xx.xx.xxxx med hjemmel i lov 16. juni 2017 nr. 48 om adopsjon (adopsjonsloven) § 5 og § 18.

I

I forskrift 22. juni 2018 nr. 959 om adopsjon gjøres følgende endring:

§ 1 fjerde ledd skal lyde:

Ved adopsjon av barn fra utlandet, skal søkere være egnet og motiverte for å bli foreldre til ett barn under 5 år eller to søsken som begge er under 5 år, se adopsjonsloven § 18 andre ledd. Søkere må være egnet og motiverte for begge alternativene. Søkere kan velge å bli utredet og godkjent for et barn under 5 år eller et barn og et søskenpar under 5 år. Når en søker blir vurdert til forhåndssamtykke, kan det legges vekt på søkerens erfaring med og kunnskap om barn.

II

Endringen trer i kraft straks.

Endringen får virkning for alle søknader og klager som er kommet inn, men som ikke er ferdigbehandlet når endringen trer i kraft.

 

 

 

Adopsjonsforum
Adopterte
Aleneforeldreforeningen
Arbeids- og sosialdepartementet
Barne- ungdoms- og familiedirektoratet
Childwatch International
Den Norske Advokatforening
Den norske dommerforening
Den Norske Legeforening
Enestående adoptanters forening (EAF)
Faglig rådgivende utvalget for adopsjonssaker
Finansdepartementet
Foreningen 2 Foreldre
Helse- og omsorgsdepartementet
Helsedirektoratet
InorAdopt
Justis- og beredskapsdepartementet
Kommunal- og moderniseringsdepartementet
Kulturdepartementet
Kunnskapsdepartementet
Norsk Psykologforening
Utenlandsadoptertes politiske utvalg
Utenriksdepartementet
Verdens barn
Voksne for barn
Ønskebarn - Norsk forening for fertilitet og barnløshet