Høring - utvidelse av sykmeldingsretten for kiropraktorer og manuellterapeuter

Lovforslag i Ot.prp. nr. 63 (2007-2008)

Status: Ferdigbehandlet

Høringsfrist: 18.12.2007

Vår ref.: 200705242-/GJS

Innledning

Arbeids- og inkluderingsdepartementet sender med dette på høring forslag om lov- og forskriftsendringer med sikte på å utvide kiropraktorer og manuellterapeuters sykmeldingsrett.

Departementet foreslår at sykmeldingsretten forlenges fra åtte til tolv uker. Videre foreslår departementet at det gjøres unntak fra reglene om legeerklæring etter folketrygdloven § 8-7 fjerde ledd, som oppstiller dokumentasjon av medisinske grunner til hinder for yrkesrelaterte aktiviteter som vilkår for fortsatt rett til sykepenger etter åtte uker, dersom kiropraktorer og manuellterapeuter dokumenterer at sykdom eller skade som har direkte sammenheng med muskel- og skjelettsystemet er til hinder for arbeidsrelaterte aktiviteter. 

På bakgrunn av at det dreier seg om en utvidelse av allerede eksisterende sykmeldingsrett hvor spørsmålet om selve sykmeldingsretten tidligere har vært forelagt høringsinstansene til uttalelse, setter departementet høringsfristen til tirsdag 18. desember 2007.

Høringsuttalelsene sendes til:
Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Postboks 8019 Dep, 0030 OSLO. Det bes videre om at høringsinstansene også sender uttalelsen per e-post til postmottak@aid.dep.no i Word-format (eller tilsvarende), slik at de kan tilrettelegges for synshemmede på nett.

Bakgrunn

Formålet med forslaget er å tilpasse sykmeldingsretten til reglene om dialogmøter. Etter de nye sykmeldingsreglene som trådte i kraft 1. mars 2007, skal det innen tolv uker avholdes dialogmøte mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Dersom både arbeidsgiver og arbeidstaker, eller arbeidstaker alene ønsker det, skal legen eller annen sykmeldende behandler delta i møtet. Kiropraktorer og manuellterapeuter har i dag sykmeldingsrett i åtte uker, og vil derfor på grunn av 12-ukersfristen ikke lenger være sykmeldende behandler og delta i dialogmøter. Dialogmøtets formål om å finne løsninger tilsier imidlertid at det oftest er hensiktsmessig at det er kiropraktor eller manuellterapeut som deltar i dialogmøtet framfor en lege. I mange tilfeller vil legen regelmessig ha overtatt en sak fordi kiropraktor eller manuellterapeut ikke hadde lengre sykmeldingsrett, og legen vil reelt basere sin sykmelding på opplysningene fra kiropraktor/manuellterapeut som fortsatt behandler den sykmeldte. I forlengelsen av dette mener departementet at det er hensiktsmessig å gi kiropraktorer og manuellterapeuter adgang til å dokumentere hinder for arbeidsrelatert aktivitet.

De nye sykmeldingsreglene innebærer også at Arbeids- og velferdsetaten innen seks måneders sykmelding skal innkalle til dialogmøte hvor også sykmeldende behandler eller annet helsepersonell kan bli pålagt å delta. Kiropraktorer og manuellterapeuter omfattes som ”annet helsepersonell”, slik at spørsmålet om sykmeldingsrett ikke får noen betydning for spørsmålet om deltagelse i disse møtene.

Gjeldende rett

Etter folketrygdloven § 8-7 tredje ledd er det et vilkår for rett til sykepenger at arbeidsuførheten dokumenteres med legeerklæring. Etter folketrygdloven § 8-7 fjerde ledd er det et vilkår for fortsatt å få sykepenger at det senest når arbeidsuførheten har vart åtte uker uten at man er i arbeidsrelatert aktivitet, legges fram en legeerklæring hvor det dokumenteres at medisinske grunner er til hinder for at arbeidsrelaterte aktiviteter iverksettes. Bestemmelsen avløste tidligere bestemmelse om krav til særskilt erklæring med redegjørelse for videre behandling og vurdering av muligheten for å gjenoppta arbeid, jf Ot.prp. nr 48 (2003-2004).

Med virkning fra 1. januar 2006 ble kiropraktorer og manuellterapeuter gitt sykmeldingsrett for inntil åtte uker i forskrift om unntak fra vilkåret om legeerklæring når kiropraktorer og manuellterapeuter dokumenterer arbeidsuførheten med erklæring. Forskriften er gitt med hjemmel i folketrygdloven § 8-7 niende ledd, hvor det er unntak fra vilkåret om legeerklæring for et begrenset tidsrom når arbeidsuførheten dokumenteres med erklæring fra annet helsepersonell. Bakgrunnen for innføring av sykmeldingsrett for kiropraktorer og manuellterapeuter framgår av Ot.prp. nr. 28 (2005-2006). Som følge av Stortingets vedtak i forbindelse med behandlingen av Dok. 8:34 (1998-99) Forslag om at henvisningskravet fra lege til kiropraktor skal falle bort, ble det fra 1. september 2001 også iverksatt en forsøksordning med sykmeldingsrett for kiropraktorer og manuellterapeuter. I Ot.prp. nr. 28 (2005-2006) framgår det at disse under forsøksordningen fikk adgang til å skrive slik særskilt erklæring som etter daværende regelverk skulle inngis ved åtte uker, men at denne adgangen ble uaktuell fra og med 1. juli 2004 med de nye reglene om krav til legeerklæring om at medisinsk tilstand er til hinder for arbeids¬relatert aktivitet.

Etter lovendring med virkning fra 1. mars 2007, jf Ot.prp. nr. 6 (2006-2007), bestemmer arbeidsmiljøloven § 4-6 fjerde ledd at arbeidsgiver skal innkalle til dialogmøte med arbeidstaker innen tolv uker etter at sykmeldt arbeidstaker har vært helt borte fra arbeidet. Bestemmelsen angir at også sykmeldende behandler skal delta i dialogmøtet dersom den sykmeldte ønsker det, jf også folketrygdloven § 25-5 første ledd, annet punktum.

Departementets vurdering

Kravet til dokumentasjon av manglende medisinsk arbeidsevne var en direkte oppfølgning av punkt 4 i erklæringen av 3. desember 2003 fra partene i IA-avtalen om videreføring av denne. Det ble da satt fokus på behovet for utprøving av arbeidsevnen gjennom arbeidsrettet aktivitet. Lovendringen fra 1. mars i år, som innfører dialogmøter, er basert på Sykefraværsutvalgets rapport av 6. november 2006. Dialogmøtene er ment å skulle legge til rette for arbeidsutprøving i enda større grad. 

Departementet mener at dialogmøtene utgjør et nytt og viktig stoppunkt. Innføringen av dialogmøter endrer fokus fra vekt på dokumentasjon av manglende medisinsk arbeidsevne og hva man ikke kan gjøre til hva man faktisk kan gjøre. I lys av dialogmøtenes formål vil det derfor være mer hensiktsmessig at kiropraktor eller manuellterapeut er den som stiller i dialogmøtet, dersom det ikke er andre forhold enn dem disse behandler som er grunnlaget for sykmeldingen. I slike tilfeller vil gjerne opprinnelig sykmelder være den som fortsatt fysikalsk behandler den sykmeldte og være nærmere til å vurdere funksjonsevnen i et dialogmøte. Det er følgelig liten grunn til å involvere legen i disse tilfellene.

Departementet mener at det ved 12-ukersdialogen ikke er hensiktsmessig å gi den sykmeldte rett til å kreve at andre enn sykmeldende behandler er til stede. Sykmeldende behandler bør forutsetningsvis være den som er best egnet i et slikt møte til å vurdere muligheten for å utføre arbeidsoppgaver. I seg selv taler derfor bestemmelsen om dialogmøte innen tolv uker for å utvide sykmeldingsretten til tolv uker for kiropraktorer/manuellterapeuter i slike tilfeller.

Det som eventuelt i forhold til dialogmøtenes formål skulle tale mot å utvide sykmeldings¬retten for kiropraktor/manuellterapeut, ville være at kontakt med lege, og dermed en totalmedisinsk vurdering av funksjonsevnen med henblikk på hva man kan gjøre, ville bli tilsvarende forskjøvet også i de tilfellene hvor det kan være tilleggsdiagnoser som ikke fanges opp av kiropraktor/manuellterapeut. Avgrensningen til åtte ukers sykmeldingsrett var imidlertid ikke tuftet på en forutsetning om at åtte uker er et normalforløp for de diagnoser som behandles av kiropraktor og manuellterapeut og at ytterligere sykmelding vanligvis reelt vil være på grunn av (også) andre forhold, men var bl.a. betinget av det var det stoppunktet som da gjaldt. Som begrunnelse for å avgrense sykmeldingsretten til åtte uker, ble det i Ot.prp. nr. 28 (2005-2006) vist til det helhetlige ansvaret fastlegen skulle ha for pasienten og at legen da også måtte ha ansvaret for dokumentasjonen. Ved først å gi kiropraktorer og manuellterapeuter sykmeldingsrett, er det allerede forutsatt at disse vil ivareta eventuelt behov for å involvere lege, jf Ot.prp. nr. 28 (2005-2006) s 14, hvor det også vises til helse¬personelloven § 4. Departementet mener på denne bakgrunn at formålet med dialogmøtene tilsier at kiropraktorer og manuellterapeuters sykmeldingsrett bør utvides til tolv uker.

Departementet mener i forlengelsen av dette at det bør gis forskriftshjemmel for unntak fra § 8-7 fjerde ledd, slik at også kiropraktorer og manuellterapeuter bør kunne dokumentere hinder for at arbeidsrelaterte aktiviteter iverksettes etter åtte ukers sykmelding. En utvidelse av sykmeldingsretten krever ikke nødvendigvis i seg selv endring i reglene om medisinsk dokumentasjon av arbeidsuførhet etter § 8-7 fjerde ledd, slik at også erklæring fra kiropraktor/manuellterapeut kan dokumentere dette. Departementet forutsetter imidlertid at sykmeldende behandler uansett må være den som eventuelt deltar i 12-ukersmøtet. En utvidelse av kretsen av dem som kan kreves å delta ville innebære innkalling av både lege og kiropraktor eller manuellterapeut. Departementet mener at det ikke vil være hensiktsmessig.
 
Forutsetningene om kiropraktorenes og manuellterapeutenes ivaretakelse av behov for å involvere lege gjør at disse bør kunne dokumentere hinder for arbeidsrelaterte aktiviteter. I den forbindelse vises det til at sykmeldingsretten i forskriften generelt er begrenset til sykdom eller skade som har direkte sammenheng med muskel- og skjelettsystemet. En endring av sykmeldingsretten for å imøtekomme det behovet departementet ser for å la kiropraktor eller manuell¬terapeut delta i dialogmøtet, bør etter departementets oppfatning innebære at disse skal kunne dokumentere dette.

Forslaget innebærer at hjemmelen i folketrygdloven § 8-7 niende ledd til ved forskrift å gjøre unntak fra vilkår om legeerklæring etter første ledd utvides til også å omfatte paragrafens fjerde ledd. Tilsvarende må hjemmelen til og vilkårene for å gjøre unntak fra folketrygdloven § 8-7 fjerde ledd framgå av forskriften § 2 første ledd. Forskriften § 2 andre ledd endres slik at avgrensningen til åtte ukers sykmelding utvides til tolv uker. Regelen i forskriften § 2 fjerde ledd om orientering til den sykmeldte om at arbeidsuførhet ut over åtte uker må dokumenteres av lege må da oppheves, men departementet legger til grunn at en bestemmelse om orientering til legen bør beholdes. 

Økonomiske og administrative konsekvenser

Departementet legger til grunn at en utvidelse av sykmeldingsretten for kiropraktorer og manuellterapeuter ikke vil medføre økonomiske eller administrative konsekvenser av betydning. Departementet mener at det er å forvente at andelen og lengden på sykmeldinger fra kiropraktorer og manuellterapeuter vil kunne øke i takt med en utvidelse av sykmeldingsretten i og med at disse vil overta noen av legenes sykmeldinger etter åtte uker når det gjelder muskelskjelettlidelser, men at det samlede sykefraværet ikke vil bli berørt i negativ retning på grunn av endringen.

Etter lovendring med virkning fra 2006 trenger ikke pasienten ha rekvisisjon fra lege for å kunne få refusjonsberettiget behandling av kiropraktor/terapeut. Disse har også henvisningsrett til legespesialist. En utvidelse av sykmeldingsretten vil ikke ha noen betydning for spørsmålet om refusjon eller henvisning.

Utkast til lov- og forskriftsendring

Folketrygdloven § 8-7 niende ledd skal lyde (endring i kursiv):
Departementet kan gi forskrifter om unntak fra vilkåret om legeerklæring i første og fjerde ledd for et begrenset tidsrom når arbeidsuførheten dokumenteres med erklæring fra annet helsepersonell.

I forskrift 21.12.2005 nr 1668 om unntak fra vilkåret om legeerklæring når kiropraktorer og manuellterapeuter dokumenterer arbeidsuførheten med erklæring, foreslås følgende endringer (i kursiv): 

§ 2 første ledd skal lyde:
Vilkåret i folketrygdloven § 8-7 om legeerklæring for rett til sykepenger gjelder ikke når arbeidsuførhet dokumenteres med erklæring fra kiropraktor eller manuellterapeut. Det gjøres tilsvarende unntak fra vilkåret om erklæring fra lege i § 8-4 tredje ledd bokstav b). Første og andre punktum gjelder bare ved sykdom eller skade som har direkte sammenheng med muskel- og skjelettsystemet. Det er et vilkår for unntak fra kravet om legeerklæring etter folketrygdloven § 8-7 fjerde ledd at kiropraktor eller manuellterapeut dokumenterer at slik sykdom eller skade er til hinder for arbeidsrelaterte aktiviteter. Folketrygdloven § 8-7 annet, tredje og fjerde ledd gjelder tilsvarende for erklæring fra kiropraktor og manuellterapeut.

§ 2 annet ledd skal lyde:
Erklæring som nevnt i første ledd kan ikke vedvare for en sammenhengende periode ut over tolv uker fra første sykefraværsdag.

§ 2 fjerde ledd skal lyde:
Er medlemmet arbeidsufør ut over seks uker, skal kiropraktoren eller manuellterapeuten etter medlemmets samtykke oversende informasjon om utført behandling til medlemmets lege.


Med hilsen


Ulf Pedersen (e.f.)
ekspedisjonssjef
Inger Gran
avdelingsdirektør

 

Vedlegg: Liste over høringsinstanser

Akademikerne
Arbeids- og velferdsdirektoratet
Arbeidsgiverforeningen NAVO

Datatilsynet
De regionale helseforetak
Departementene
Den norske lægeforening
Den norske tannlegeforening

Forbrukerombudet
Forbrukerrådet
Foreningen for muskelsyke
Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon
Fylkesrådene for funksjonshemmede

Handels- og Servicenæringens hovedorganisasjon
Helse- og sosialombudet i Oslo
Helsetilsynet i fylkene
Helsetjenestens lederforbund

Institutt for samfunnsforskning

Konkurransetilsynet
KS
Kompetansesenteret for IT i helsesektoren - KITH Medisinsk teknisk senter

Landets helseforetak
Landets kommuner
Landets pasientombud
Landsforeningen for hjerte og lungesyke (LHL)
Landsforeningen for Nyrepasienter og Transplanterte
Landsforeningen for trafikkskadde
Landsorganisasjonen i Norge
Likestillingsombudet

Nasjonalt folkehelseinstitutt
Nasjonalforeningen for folkehelsen
Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten
Nasjonalt Ryggnettverk, Forskningsenheten, Institutt for biologisk og medisinsk psykologi, v/ Universitetet i Bergen
Nasjonalt ryggnettverk, Formidlingsenheten, Avd. for fysikalsk medisin og rehab. v/ Ullevål universitetssykehus
Nasjonalt råd for spesialistutdanning av leger og legefordeling
Norges fibromyalgiforbund
Norges forskningsråd
Norges handicapforbund
Norges Optikerforbund
Norsk Ergoterapeutforbund
Norsk foreldrelag for funksjonshemmede (NOFF)
Norsk forening for ryggforskning
Norsk forskerforbund
Norsk Fysioterapeutforbund
Norsk helse- og sosiallederlag
Norsk institutt for by- og regionsforskning
Norsk Kiropraktorforening
Norsk Manuellterapeutforening
Norsk Pasientforening
Norsk Pasientskadeerstatning
Norsk pensjonistforbund
Norsk psykologforening
Norsk sykepleierforbund
Norske Kvinners Sanitetsforening
NOVA - Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring
NRHS Universitets- og høgskolerådet
Næringslivets Hovedorganisasjon

Privatpraktiserende fysioterapeuters forbund
Pasientskadenemnda

Regjeringsadvokaten
Ressurssenter for omstilling i kommunene (RO)
Rogalandsforskning
Rusmisbrukernes interesseorganisasjon

Sammenslutning av alternative behandlerorganisasjoner (SABORG)
SAFO - Samarbeidsforum av funksjonshemmedes org.
Sametinget v/ dir. Per E. Klemetsen
Samfunns- og næringslivsforskning AS (SNF)
Senter for medisinsk etikk (SME), Universitetet i Oslo
Senter for samfunnsforskning (SEFOS)
SINTEF Helse Oslo
SINTEF Helse Trondheim
Sosial- og helsedirektoratet
Statens autorisasjonskontor for helsepersonell
Statens helsepersonellnemnd
Statens helsetilsyn
Statens legemiddelverk
Statens råd for funksjonshemmede
Statens seniorråd
Statens senter for ortopedi c/o Rikshospitalet
Stortingets ombudsmann for forvaltningen

Trygderetten

Unio
Universitetet i Oslo
Universitetet i Bergen
Universitetet i Tromsø
Universitetet i Trondheim
Universitetet i Stavanger

Yrkesorganisasjonenes sentralforbund 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Til toppen