Høring – læringsutbyttebeskrivelser for kvalifikasjonen høgskolekandidat
Høring | Dato: 16.11.2009 | Kunnskapsdepartementet
Høringsbrev læringsutbyttebeskrivelser for høgskolekandidat
Kunnskapsdepartementet fastsatte i brev av 20. mars 2009 læringsutbytte¬beskrivelser for de tre hovednivåene i høyere utdanning: bachelor, master og ph.d.. Selv om de fleste kvalifikasjonene i norsk høyere utdanning faller inn under de tre hovednivåene, finnes det kvalifikasjoner som ikke nødvendigvis automatisk lar seg plassere inn under ett av de tre hovednivåene.
Departementet bad derfor i brev av 5. mars Universitets- og høgskolerådet (UHR) i samarbeid med Nettverk for private høyskoler (NPH) og studentorganisasjonene om å utarbeide forslag til læringsutbyttebeskrivelser for høgskolekandidat, allmennlærer-utdanning/ fireårig faglærerutdanning og erfaringsbasert mastergrad, samt vurdere om det forventede læringsutbyttet for disse kvalifikasjonene var så ulikt læringsutbyttet for de tre hovednivåene at egne beskrivelser er påkrevd.
UHR ga i brev av 26. juni en vurdering av plasseringen av de omtalte tilleggskvalifikasjonene. UHR hadde benyttet sine fagråd for konsultasjon, og hadde også konsultert NPH og student¬organisasjonene. UHR konkluderte med at med ett unntak var det ingen av de som uttalte seg som så behov for egne læringsutbyttebeskrivelser for de omtalte kvalifikasjonene.
Departementet sluttet seg til vurderingen som er gjort for allmennlærerutdanning/ fireårig faglærerutdanning samt erfaringsbasert mastergrad, og mener det på det nåværende tidspunkt ikke er behov for å utvikle egne læringsutbyttebeskrivelser for disse kvalifikasjonene. For lærerutdanningene er det som kjent igangsatt et rammeplanarbeid, og det vil være naturlig også å avvente ferdigstillelse av dette arbeidet. For erfaringsbasert mastergrad er departementet enig i at det totale læringsutbyttet vil være tilnærmet det samme som for annen masterutdanning. En viktig indikasjon på dette er at begge typer utdanning kvalifiserer for opptak til nivå 3, altså phd-utdanning.
Når det gjelder høgskolekandidat, var departementet imidlertid uenig med UHR. Vi er av den oppfatning at det er nødvendig å utarbeide egen læringsutbyttebeskrivelse for denne kvalifikasjonen. Dette har sin bakgrunn i flere faktorer:
Det er viktig å påpeke at høgskolekandidatgraden er en del av det norske gradssystemet, og at denne graden ikke er i ferd med å bli faset ut slik flere har antydet. Retten til å tildele denne graden har blant annet blitt tildelt to private høyskoler i løpet av de siste årene. Selv om det er få kandidater som fullfører denne kvalifikasjonen, er denne like fullt en grad som eksisterer i det norske gradssystemet, og det er følgelig ikke et argument i seg selv for ikke å skulle utarbeide en egen læringsutbytte-beskrivelse at få studenter tildeles denne graden. Det faktum at få studenter avslutter sin utdanning med dette nivået, sier etter departementets oppfatning heller ikke noe om hvilket læringsutbytte kandidatene som fullfører høgskolekandidatgraden sitter igjen med. Følgelig kan vi ikke se at det er en faglig begrunnelse for ikke å utarbeide egne læringsutbyttebeskrivelser for kvalifikasjonen, i motsetning til de faglige begrunnelsene som kan gis for de andre kvalifikasjonene som var utredet.
Videre er det departementets oppfatning at læringsutbyttet en kandidat har oppnådd etter fullført høgskolegrad, er såpass ulikt læringsutbyttet en kandidat oppnår etter avsluttet bachelorgrad, at det ikke kan forsvares å bruke den samme læringsutbytte-beskrivelsen for høgskolekandidat som for bachelorgraden. Det kan ikke forventes eller godtgjøres at en høgskolekandidat etter endt toårig utdanning skal ha oppnådd det totale læringsutbyttet for den treårige bachelorgraden. En høgskolekandidat er heller ikke kvalifisert til å fortsette sine studier på nivå 2 (master), noe som ytterligere synliggjør forskjellen i læringsutbytte mellom de to kvalifikasjonene bachelor og høgskolekandidat.
I Bologna-prosessen, der 46 europeiske land samarbeider, har det blitt utarbeidet og vedtatt et overordnet europeisk kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning. I tillegg har EU utarbeidet sitt europeiske kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring, EQF. Gjennom deltagelse i Bologna-prosessen har Norge forpliktet seg til å utarbeide et nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning, samt at man gjennom EU-prosesser har forpliktet seg til å relatere alle norske kvalifikasjoner til EQF. Ett av argumentene for å innføre rammeverk er at det skal være lettere å sammenligne kvalifikasjoner på tvers av landegrensene. Det er derfor viktig at alle kvalifikasjoner innen høyere utdanning lar seg plassere inn på et nivå i kvalifikasjonsrammeverket. Høgskolekandidat er en kvalifikasjon som er en del av høyere utdanning i Norge. Med utgangspunkt i at det oppnådde læringsutbyttet etter en slik kvalifikasjon vil være mindre enn det oppnådde læringsutbyttet etter en bachelorgrad, mente departementet at det måtte utarbeides en egen læringsutbyttebeskrivelse for denne kvalifikasjonen for å utfylle kvalifikasjonsrammeverket.
UHR ble bedt om å sette sammen en arbeidsgruppe som kunne lage et forslag til slike beskrivelser. Relevante fagmiljø ble kontaktet for bistand til utarbeidelse av slike beskrivelser, deriblant også representant for private høgskoler og for studentene. En arbeidsgruppe bestående av Trine Ellekjær, HiO, representant for Nasjonalt råd for økonomisk-administrativ utdanning, Turid Hegerstrøm, Norges veterinærhøgskole, Chris Wales, Mediehøyskolen Gimlekollen, samt Karen Golmen, Norsk studentunion, ble nedsatt, og det ble avholdt ett møte sammen med Rachel Glasser og Guri Bakken fra Universitets- og høgskolerådets sekretariat. Til stede i møtet var også to observatører fra Kunnskapsdepartementet, Tone Flood Strøm og Karin-Elin Berg.
I brev av 2. november 2009 fikk departementet oversendt forslaget som nå sendes ut på høring (se vedlegg). De nye beskrivelsene er lagt inn i det allerede fastsatte kvalifikasjonsrammeverket for bachelor, master og phd og fremkommer som en egen kolonne til venstre i rammeverket (markert med grå skravering). Som det fremkommer av rammeverket, er høgskolekandidat innplassert som del av første syklus.
Med utgangspunkt i at høringsinstansene kun er bedt om å vurdere beskrivelsene som omhandler høgskolekandidatgraden, settes høringsperioden til fire uker. Siste frist for å avgi høringsuttalelse er dermed fredag 11. desember. Eventuelle spørsmål kan rettes til Karin-Elin Berg via e-post keb@kd.dep.no eller tlf. 22 24 74 42, eller Tone Flood Strøm via e-post tfs@kd.dep.no eller tlf 22 24 77 54.
Med hilsen
| Berit Johnsen (e.f.) avdelingsdirektør |
Karin-Elin Berg rådgiver |
En kandidat med fullført kvalifikasjon skal ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:
KUNNSKAP
| Høgskolekandidat (1. syklus, del) |
Bachelor (1. syklus, fullstendig) |
Master (2. syklus) |
Ph.d. (3. syklus) |
| Kandidaten… | Kandidaten… | Kandidaten… | Kandidaten… |
| -har kunnskap om sentrale temaer, teorier, problemstillinger, prosesser, verktøy og metoder innenfor fagområdet | - har bred kunnskap om sentrale temaer, teorier, problemstillinger, prosesser, verktøy og metoder innenfor fagområdet | - har avansert kunnskap innenfor fagområdet og spesialisert innsikt i et avgrenset område | - er i kunnskapsfronten innenfor sitt fagområde og behersker fagområdets vitenskapsteori og/eller kunstneriske problemstillinger og metoder |
| -kjenner til forsknings- og utviklingsarbeid innenfor fagområdet | - kjenner til forsknings- og utviklingsarbeid innenfor fagområdet | - har inngående kunnskap om fagområdets vitenskapelige eller kunstfaglige teori og metoder | - kan vurdere hensiktsmessigheten og anvendelsen av ulike metoder og prosesser i forskning og faglige og/eller kunstneriske utviklingsprosjekter |
| - kan oppdatere sin kunnskap innenfor fagområdet | - kan oppdatere sin kunnskap innenfor fagområdet | - kan anvende kunnskap på nye områder innenfor fagområdet | - kan bidra til utvikling av ny kunnskap, nye teorier, metoder, fortolkninger og dokumentasjonsformer innenfor fagområdet |
| - kjenner til fagområdets historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet | - har kunnskap om fagområdets historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet | - kan analysere faglige problemstillinger med utgangspunkt i fagområdets historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet. |
FERDIGHETER
| Høgskolekandidat (1. syklus, del) |
Bachelor (1. syklus, fullstendig) |
Master (2. syklus) |
Ph.d. (3. syklus) |
| Kandidaten… | Kandidaten… | Kandidaten… | Kandidaten… |
| - kan anvende faglig kunnskap på praktiske og teoretiske problemstillinger og gjøre rede for sine valg |
- kan anvende faglig kunnskap og relevante resultater fra forsknings- og utviklingsarbeid på praktiske og teoretiske problemstillinger og treffe begrunnede valg | - kan analysere eksisterende teorier, metoder og fortolkninger innenfor fagområdet og arbeide selvstendig med praktisk og teoretisk problemløsning | - kan formulere problemstillinger for, planlegge og gjennomføre forskning og faglig og/eller kunstnerisk utviklingsarbeid |
| - kan reflektere over egen faglig utøvelse og justere denne under veiledning | - kan reflektere over egen faglig utøvelse og justere denne under veiledning | - kan bruke relevante metoder for forskning og faglig og/eller kunstnerisk utviklingsarbeid på en selvstendig måte | - kan drive forskning og faglig og/eller kunstnerisk utviklingsarbeid på høyt internasjonalt nivå |
| - kan finne, vurdere og henvise til informasjon og fagstoff og knytte dette til en problemstilling |
- kan finne, vurdere og henvise til informasjon og fagstoff og framstille dette slik at det belyser en problemstilling | - kan analysere og forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder og anvende disse til å strukturere og formulere faglige resonnementer | - kan håndtere komplekse faglige spørsmål og utfordre etablert kunnskap og praksis på fagområdet |
| - kan anvende relevante faglige verktøy, teknikker og uttrykksformer | - kan beherske relevante faglige verktøy, teknikker og uttrykksformer | - kan gjennomføre et selvstendig, avgrenset forsknings- eller utviklingsprosjekt under veiledning og i tråd med gjeldende forskningsetiske normer |
GENERELL KOMPETANSE
| Høgskolekandidat (1. syklus, del) |
Bachelor (1. syklus, fullstendig) |
Master (2. syklus) |
Ph.d. (3. syklus) |
| Kandidaten… | Kandidaten… | Kandidaten… | Kandidaten… |
| - har kunnskap om relevante fag- og yrkesetiske problemstillinger | - har innsikt i relevante fag- og yrkesetiske problemstillinger | - kan analysere relevante fag-, yrkes- og forskningsetiske problemstillinger | - kan identifisere nye relevante etiske problemstillinger og utøve sin forskning med faglig integritet |
| - kan planlegge og gjennomføre arbeidsoppgaver og prosjekter alene og som deltaker i gruppe og i tråd med etiske krav og retningslinjer | - kan planlegge og gjennomføre varierte arbeidsoppgaver og prosjekter som strekker seg over tid, alene og som deltaker i en gruppe, og i tråd med etiske krav og retningslinjer | - kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter på nye områder for å gjennomføre avanserte arbeidsoppgaver og prosjekter | - kan styre komplekse tverrfaglige arbeidsoppgaver og prosjekter |
| - kan presentere sentralt fagstoff som teorier, problemstillinger og løsninger både skriftlig, muntlig og gjennom andre relevante uttrykksformer | - kan formidle sentralt fagstoff som teorier, problemstillinger og løsninger både skriftlig, muntlig og gjennom andre relevante utrykksformer | - kan formidle omfattende selvstendig arbeid og behersker fagområdets uttrykksformer | - kan formidle forsknings- og utviklingsarbeid gjennom anerkjente nasjonale og internasjonale kanaler |
| - kan utveksle synspunkter med andre med bakgrunn innenfor fagområdet og delta i diskusjoner om utvikling av god praksis |
- kan utveksle synspunkter og erfaringer med andre med bakgrunn innenfor fagområdet og gjennom dette bidra til utvikling av god praksis | - kan kommunisere om faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner innenfor fagområdet, både med spesialister og til allmennheten | - kan delta i debatter innenfor fagområdet i internasjonale fora |
| - kjenner til nytenking og innovasjonsprosesser | - kjenner til nytenkning og innovasjonsprosesser | - kan bidra til nytenking og i innovasjonsprosesser | - kan vurdere behovet for, ta initiativet til og drive innovasjon |
Høringssaken ble ved brev av 16.11.2009 sendt til:
Universiteter og høyskoler (statlige og private)
Universitets- og høgskolerådet
Nettverk for private høyskoler
Forsvarets skolesenter
Politihøgskolen
Norsk studentunion
Studentenes Landsforbund
NOKUT (kopimottager)
Ved brev av 24.11.2009 ble saken ettersendt til:
Nærings- og handelsdepartementet
Kommunal- og regionaldepartementet
Utdanningsdirektoratet
Nasjonalt organ for kvalitet i utdanning (NOKUT)
Norgesuniversitetet
Samordna opptak
Senter for internasjonalisering av høyere utdanning (SIU)
Statens lånekasse for utdanning
VOX
Statens autorisasjonskontor for helsepersonell
Voksenopplæringsforbundet
Stipendiatorganisasjonene
Norsk forbund for fjernundervisning
Handels- og Servicenæringens hovedorganisasjon (HSH)
KS - Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon
Næringslivets hovedorganisasjon (NHO)
Utdanningsforbundet
Arbeidsgiverforeningen NAVO
Forskerforbundet
Akademikerne
LO
NITO
YS
Unio
Parat
SSB
Utdanning.no