Kvalifikasjonsrammeverket for høyere utdanning
Artikkel | Sist oppdatert: 09.12.2022 | Kunnskapsdepartementet
Kvalifikasjonsrammeverket for høyere utdanning beskriver hva alle som har fullført en utdanning skal ha lært. Graderingen av prestasjonen gjøres ved hjelp av karakterskalaen.
Kvalifikasjonsrammeverket beskriver læringsutbyttet for de ulike nivåene i høyere utdanning. Læringsutbyttebeskrivelsene er det utbyttet alle kandidater skal ha for å få ståkarakter.
Kvalifikasjonene i høyere utdanning beskrives nå gjennom læringsutbytte heller enn innsatsfaktorer, og beskrivelsene gjelder for alle kandidater uavhengig av fagområde.
Læringsutbyttet for de tre hovednivåene i høyere utdanning – bachelor, master og ph.d - beskrives i kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse.
Kvalifikasjonsrammeverket er tilpasset det overordnede europeiske kvalifikasjonsrammeverket for høyere utdanning. Det er også tilpasset rammeverket til EUs kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (EQF).
I fremtiden skal alle vitnemål og kompetansebevis utstedt av nasjonale myndigheter ha en klar referanse til EQF-systemet (det europeiske kvalifikasjonsrammeverket). EQF gjør det enklere å sammenlikne utdanningskvalifikasjoner på tvers av landegrenser.
Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning som ble fastsatt i 2009, er innlemmet i Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR) for livslang læring. De samme læringsutbyttebeskrivelsene gjelder begge steder for bachelor-, master- og ph.d.-grad.
Dersom man fullfører en utdanning med ståkarakter, skal man også få tildelt graden. Gradering av prestasjonene til en student skjer gjennom karaktersystemet, enten ved å benytte bestått/ikke bestått, eller en gradert skala fra A til F, hvor F er ikke-bestått.