Høring - arbeidsgrupperapport om EUs antihvitvaskingspakke

Finansdepartementet sender med dette på høring en rapport om norsk gjennomføring av EUs nye antihvitvaskingspakke, utarbeidet av en arbeidsgruppe med deltakere fra Finansdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, Finanstilsynet og Økokrim. Arbeidsgruppen ble nedsatt som ledd i å følge opp stortingsmeldingen om økonomisk kriminalitet (Meld. St. 16 (2023–2024)) og del av regjeringens arbeid mot økonomisk kriminalitet. Rapporten står for arbeidsgruppens regning, og representerer ikke nødvendigvis Finansdepartementets eller øvrige offentlige myndigheters syn.

Høringen omfatter også et forslag om å senke grensen for forbrukeres rett til å betale med kontanter etter finansavtaleloven fra 20 000 til 10 000 kroner, som samsvarer med drøftinger i arbeidsgruppens rapport for beløpsgrensen for kontantvederlag i hvitvaskingsregelverket. Forslaget om endringer i finansavtaleloven er inntatt i dette høringsbrevet og er utarbeidet i samråd med Justis- og beredskapsdepartementet.

Arbeidsgrupperapport om gjennomføring av EUs antihvitvaskingspakke

EUs antihvitvaskingspakke ble vedtatt 31. mai 2024 og består av en forordning om pliktene for privat sektor (AMLR), et direktiv om nasjonale myndigheters plikter (AMLD6) samt en forordning om en ny felleseuropeisk antihvitvaskingsmyndighet («Authority for Anti-Money Laundering and Countering the Financing of Terrorism», AMLA). Pakken er også del av EUs sikkerhetsstrategi. Målet med pakken er å forbedre muligheten til å oppdage og stoppe mistenkelige transaksjoner og mistenkelige forhold, og å tette hull i eksisterende regelverk som utnyttes av kriminelle for å hvitvaske ulovlige midler eller finansiere terror. Et overordnet mål med pakken er et mer harmonisert regime, med likere regler og opprettelsen av den nye felleseuropeiske antihvitvaskingsmyndigheten. Samtidig er regelverket skjerpet på visse områder, blant annet med en utvidelse av hvilke aktører det gjelder for, og det er blitt en tydeligere kobling mellom hvitvaskingsregelverket og EUs sanksjonsregelverk. Pakken klargjør dessuten rammene for registre over reelle rettighetshavere, herunder hvordan og på hvilke vilkår det kan gis tilgang til slike registre. I EU skal de nye reglene i all hovedsak gjelde fra sommeren 2027.

Finansdepartementet satte 17. november 2024 ned en arbeidsgruppe for å utrede norsk gjennomføring av antihvitvaskingspakken. Arbeidsgruppen foreslår en ny antihvitvaskingslov som for det første gjennomfører EUs nye antihvitvaskingsforordning. Lovforslaget innebærer også en helhetlig regulering av aktiviteten til Financial Intelligence Unit (tidligere Enheten for finansiell etterretning) i Økokrim. I rapporten drøftes ulike modeller for å fordele ansvaret for tilsyn med de nye aktørene som skal underlegges regelverket, og det anbefales å samle ansvaret i Finanstilsynet eller i en ny etat (med mulig unntak av tilsynet med advokater). Det foreslås å fjerne en egen norsk regulering av skadeforsikringsforetak som underlagt hvitvaskingsregelverket. Arbeidsgruppen peker på at det er nødvendig med nye løsninger som gir relevante offentlige myndigheter tilgang til kontoinformasjon og informasjon om eierskap av fast eiendom, men har ikke fullt ut utredet slike løsninger i rapporten.

Det norske registeret over reelle rettighetshavere ble etablert i oktober 2024 og er tilgjengelig for offentlige myndigheter, rapporteringspliktige etter hvitvaskingsloven, samt media, sivilsamfunnsorganisasjoner og høyere utdanningsinstitusjoner. Arbeidsgruppen foreslår regler om tilgang til registeret i tråd med kravet i direktivet, slik at flere med legitim interesse kan få tilgang til opplysningene. Arbeidsgruppen anbefaler også at forordningens regler om identifisering av reelle rettighetshavere innføres i Norge samtidig som reglene begynner å gjelde i EU. For å bidra til at foretak etterlever krav om å registrere opplysninger om sine reelle rettighetshavere, foreslår arbeidsgruppen å videreføre regler om pålegg og tvangsmulkt, i tillegg til nye regler som gir Brønnøysundregistrene mulighet til å ilegge overtredelsesgebyr og slette foretak som ikke etterlever kravene. Også muligheten for privatrettslig håndheving ved frys av selskapsrettigheter som rett til å stemme og få utbetalt utbytte, drøftes i rapporten.

Etter hvitvaskingsloven kan ikke forhandlere av gjenstander motta vederlag i kontanter på 40 000 kroner eller mer. EUs nye antihvitvaskingsforordning krever at det også settes en kontantgrense for tjenester. Arbeidsgruppen foreslår at grensen både for gjenstander og tjenester samordnes med beløpsgrensen etter finansavtaleloven (som i dag er 20 000 kroner), men peker på at disse grensene med fordel kan samordnes med grenser på 10 000 kroner i annet regelverk.

Endringer i finansavtalelovens beløpsgrense for rett til å betale med kontanter

Finansavtaleloven § 2-1 tredje ledd første punktum gir en forbruker rett til å betale med kontanter i salgslokale der en næringsdrivende på fast basis selger varer eller tjenester til forbrukere, så fremt det kan betales for varen eller tjenesten med andre betalingsløsninger i eller i umiddelbar tilknytning til salgslokalet. Etter annet punktum gjelder det også på visse vilkår en plikt til å tilby veksling i forbindelse med betalingen. Første og annet punktum gjelder ikke salg av varer fra automater, salg i ubetjente salgslokaler og salg i lokaler som bare en begrenset krets av personer har adgang til, jf. tredje punktum. Retten til kontant betaling og tilbud om veksling gjelder heller ikke når beløpet som skal betales, er høyere enn 20 000 kroner, jf. § 2-1 tredje ledd fjerde punktum.

Bestemmelsen i finansavtaleloven § 2-1 tredje ledd fjerde punktum kom inn i loven med endringslov 7. juni 2024 nr. 29 om forbrukeres rett til kontant betaling mv., der hele § 2-1 tredje ledd ble endret. Formålet med endringene i tredje ledd var å styrke retten til kontant betaling og å gjøre reglene klarere, og dermed også enklere å forstå og praktisere, jf. Prop. 55 L (2023–2024) s. 5. Justis- og beredskapsdepartementet drøfter i proposisjonen om beløpsgrensen i hvitvaskingsloven § 5 første ledd, som fastsetter at forhandlere av gjenstander ikke kan motta vederlag i kontanter på 40 000 kroner eller mer eller et tilsvarende beløp i utenlandsk valuta, burde inntas også i finansavtaleloven, men da slik at den omfatter både varer og tjenester. Departementet mente imidlertid det var gode grunner for at beløpsgrensen for retten til å betale med kontanter burde settes lavere enn beløpsgrensen i hvitvaskingsloven, av hensyn både til kjøperens og selgerens behov ved salget. Beløpsgrensen i finansavtaleloven § 2-1 tredje ledd ble deretter satt til 20 000.

Som pekt på i arbeidsgrupperapporten om gjennomføring av EUs antihvitvaskingspakke, kan det være naturlig å vurdere om beløpsgrensene i hvitvaskingsloven § 5 og finansavtaleloven § 2-1 bør samordnes. Det er også andre beløpsgrenser i lovgivningen som langt på vei skal ivareta de samme hensynene som beløpsgrensen i finansavtaleloven § 2-1 tredje ledd og hvitvaskingsloven § 5, som det kan være naturlig å se hen til. For eksempel gis det etter skatteloven og merverdiavgiftsloven ikke fradrag for kostnader betalt i kontanter med mindre betalingen samlet sett utgjør mindre enn 10 000 kroner, og forbrukere som betaler med kontanter over denne grensen, kan bli medansvarlige for den næringsdrivendes unndratte skatt eller avgift. Hensynet til samordning av regelverket kan tale for at man bruker samme beløpsgrense i de ulike lovene.

En mulighet kan dermed være at beløpsgrensen i finansavtaleloven § 2-1 og hvitvaskingsloven settes til 10 000 kroner. Det synes ikke å være avgjørende hensyn som taler mot at beløpsgrensen i finansavtaleloven § 2-1 reduseres til 10 000. Som betalingsutvalget peker på i NOU 2024: 1, kan hensynet til finansiell inkludering og beredskap nok ivaretas med en lavere grense enn 20 000 kroner. Kontantbruken i Norge har falt i mange år, og det må antas at de færreste forbrukere har behov for å betale beløp over 10 000 kroner med kontanter. Ifølge Norges Bank står kontanter nå for 2 pst. av antall betalinger, og 1 pst. av den samlede verdien av betalinger. Det gjennomsnittlige kontantuttaket i minibanker og butikker ligger på rundt 2 000 kroner. For øvrig har de fleste banker satt en grense på 10 000 kroner for uttak i «Kontanttjenester i butikk».

Departementet ber på denne bakgrunn om høringsinstansenes syn på følgende forslag til endring i finansavtaleloven:

I lov 18. desember 2020 nr. 146 om finansavtaler skal § 2-1 tredje ledd fjerde punktum lyde:

 Første og annet punktum gjelder heller ikke når beløpet som skal betales, er høyere enn 10 000 kroner.

Departementet ber også om høringsinstansenes syn på om grensene burde være enda lavere, f.eks. 5 000 kroner.

Høringsfrist mv.

Den enkelte høringsinstans bes vurdere om saken bør sendes til underliggende eller tilknyttet virksomhet, medlemsorganisasjoner eller lignende.

Høringsfristen er 30. april 2026. For å avgi høringsuttalelse, gå til høringen på www.regjeringen.no og bruk den digitale løsningen for høringsuttalelse ved å klikke på «Send inn høringssvar». Alle kan avgi høringsuttalelse. Merk at høringsuttalelser er offentlige etter offentleglova og vil bli publisert sammen med øvrige høringsuttalelser.

Med hilsen

Marius Østli (e.f.)
avdelingsdirektør

Tobias Brynildsen
fagsjef

Arbeidsgruppens rapport om EUs antihvitvaskingspakke.pdf

Advokattilsynet
Akademikerne
Aksjonærforeningen
Arbeids- og inkluderingsdepartementet
Arbeidsgiverforeningen Spekter
Bankenes sikringsfond
Barne- og familiedepartementet
Brønnøysundregistrene
Datatilsynet
Den norske advokatforening
Den norske Revisorforening
Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet
Direktoratet For Eksportkontroll og Sanksjoner
Direktoratet for forvaltning og økonomistyring
Eiendom Norge
Energidepartementet
Finans Norge
Finansforbundet
Finansieringsselskapenes forening
Finansmarkedsfondet
Finanstilsynet
Finanstilsynsklagenemnda
Fintech Norway
Folketrygdfondet
Forbrukerrådet
Forbrukertilsynet
Forening for finansfag
Forsvarsdepartementet
Frivillighet Norge
Fundraising Norge
Handelshøgskolen ved Nord universitet
Handelshøyskolen BI
Havtrygd Gjensidig Forsikring
Helse- og omsorgsdepartementet
Hovedorganisasjonen for universitets- og høyskoleutdannede
Hovedorganisasjonen Virke
Innsamlingskontrollen i Norge Sti
Justis- og beredskapsdepartementet
Klagenemndssekretariatet
Klima- og miljødepartementet
Kommunal- og distriktsdepartementet
Kommunalbanken AS
Konkurransetilsynet
KS
Kultur- og likestillingsdepartementet
Kulturdirektoratet
Kunnskapsdepartementet
Landbruks- og matdepartementet
Landsorganisasjonen i Norge
Likestillings- og diskrimineringsombudet
Lotteri- og stiftelsestilsynet
Nasdaq OMX Oslo ASA
NMBU - Norges miljø- og biovitenskapelige universitet
Nordic Trustee
Norges Bank
Norges Bilbransjeforbund
Norges eiendomsmeglerforbund
Norges Fotballforbund
Norges handelshøyskole
Norges Kunst- og Antikvitetshandleres Forening
Norges Rederiforbund
Norsk Crowdfunding Forening
Norsk Kapitalforvalterforening
Norsk Presseforbund
Norsk Presseforbund
Norsk Tipping AS
Norsk Toppfotball
Norsk Venturekapitalforening
Norsk Økrimforening
Norske Boligbyggelags Landsforbund SA
Norske Forsikringsmegleres Forening
Nærings- og fiskeridepartementet
Næringslivets Hovedorganisasjon
Oslo Børs
Pensjonskasseforeningen
Politidirektoratet
Regjeringsadvokaten
Regnskap Norge
Riksadvokaten
Riksrevisjonen
Samferdselsdepartementet
Sivilombudet
SIX x-clear AG Norway
Skattedirektoratet
Skatteforsk – Centre for Tax Research
SMB Norge
Sparebankforeningen i Norge
Statens kartverk
Statens pensjonskasse
Statistisk sentralbyrå
Stiftelsen Norsk Rikstoto
Stiftelsesforeningen
Stø as
Tax Justice Norge
The Nordic Association of Marine Insurers (CEFOR)
Tolletaten
T-Rank AS
Universitetet i Agder
Universitetet i Bergen
Universitetet i Oslo
Universitetet i Sørøst-Norge
Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet
Utenriksdepartementet
Verdipapirfondenes forening
Verdipapirforetakenes Forbund
Verdipapirsentralen ASA
Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund
ØKOKRIM
Økonomiforbundet