Høring - Endringer i lønnsgarantiregelverket

Status: Ferdigbehandlet

Høringsfrist: 15.01.2007

  • Høringsfrist: 15.01.2007

Vår ref.:

Høringsinstanser

Deres ref

Vår ref
200603808-/AKG

Dato
20.10.2006

     

Høring - Endringer i lønnsgarantiregelverket

Arbeids- og inkluderingsdepartementet sender med dette et forslag til endringer i lønnsgarantiregelverket på høring. Forslaget innebærer en utvidelse av lønnsgarantiens dekningsområde til å omfatte lønnskrav som har forfalt til betaling de siste 12 måneder før fristdagen. Gjennomføringen av endringsforslaget avhenger av budsjettmessige prioriteringer, men departementet ønsker likevel høringsinstansenes syn på forslaget.

Høringsfristen er mandag 15. januar 2007. Vi ber høringsinstansene å vurdere om høringsbrevet bør forelegges underliggende etater eller organisasjoner som ikke står på høringslisten.

Det bes om at høringsinstansene også sender sine høringsuttalelser per e-post til følgende adresse: postmottak@asd.dep.no

Med hilsen

Gundla Kvam
ekspedisjonssjef (e.f.)

 

Harald André Ryen
avdelingsdirektør

1. Innledning
Den statlige lønnsgarantien skal sikre at arbeidstakerne får dekket sine lønnskrav ved arbeidsgivers konkurs. I en del tilfeller tar det imidlertid lang tid fra konkurstidspunktet og til utbetaling av lønnsgaranti skjer. Det er flere årsaker til at saksbehandlingstiden kan bli lang, men en grunn er at regelverket inneholder mange skjønnspregede regler. For å nå målet om raskere utbetalinger av lønnsgaranti til arbeidstakerne, er det blant annet nødvendig å foreta enkelte endringer i regelverket slik at det blir mindre skjønnspreget.

Som følge av dette foreslår departementet å utvide lønnsgarantiens dekningsområde med hensyn til kravets forfallstid, slik at krav forfalt inntil 12 måneder før fristdagen, begrenset oppad til 2G, gis dekning. Forslaget antas å ville innebære en økning i utbetalingene på ca. 6,6 millioner kroner. Etter departementets vurdering vil forslaget gi regler som forenkler saksbehandlingen for forvaltningen.

2. Bakgrunn
Formålet med lønnsgarantiordningen er som nevnt at arbeidstakere som rammes av konkurs, og som derfor ikke får utbetalt lønn, skal få dekket sitt tilgodehavende over den statlige lønnsgarantien. Det er dessuten et mål at det ikke skal gå for lang tid fra konkurs til utbetaling av lønnsgaranti skjer. Det har imidlertid vært rettet kritikk mot at det i en del tilfeller tar lang tid fra virksomheten går konkurs til arbeidstakerne får lønnsgarantidekning.

Det er flere, og ofte samvirkende årsaker til at det kan ta tid for en arbeidstaker å få utbetalt lønnsgaranti. Én av årsakene til den til tider lange saksbehandlingstiden er at enkelte av bestemmelsene i lønnsgarantiregelverket er kompliserte og skjønnspregede, noe som gjør det tidkrevende å behandle søknader om lønnsgaranti. En del arbeidstakere opplever dessuten de skjønnspregede reglene som lite forutsigbare og i enkelte tilfeller urimelige. Erfaringsmessig er det for denne typen saker mange klager på avslag om lønnsgarantidekning, noe som fører til en ytterligere utsettelse av utbetalingen.

Som et ledd i ønsket om å få til raskere utbetalinger til arbeidstakere som rammes av konkurs, foreslår departementet å endre en av de bestemmelsene som vurderes å være blant dem som byr på flest skjønnsmessige og tidkrevende vurderinger.

3. Gjeldende rett
Utgangspunktet i henhold til lov 14. desember 1973 nr. 61 om statsgaranti for lønnskrav ved konkurs m.v. (lønnsgarantiloven) § 1 er at lønnskrav dekkes over den statlige lønnsgarantien i den utstrekning de har fortrinnsrett i arbeidsgivers konkurs etter reglene i lov 8. juni 1984 nr. 59 om fordringshavernes dekningsrett (dekningsloven) kapittel 9. Krav på lønn er i utgangspunktet en fortrinnsberettiget fordring, men det er gjort noen begrensninger i dekningsloven
§ 9-3 i forhold til enkelte typer lønnskrav.

Det følger blant annet av dekningsloven § 9-3 annet ledd, at arbeidstaker kun får lønnsgaranti for lønnskrav som har forfalt de siste fire månedene før fristdagen, med mindre fordringshaveren uten ugrunnet opphold har søkt fordringen inndrevet eller har tatt skritt som nevnt i lov 8. juni 1984 nr. 58 om gjeldsforhandling og konkurs (konkursloven) § 63, for å få åpnet konkurs i skyldnerens virksomhet. Hva som kreves av aktivitet fra arbeidstaker for at kravet skal anses for å være inndrevet ”uten ugrunnet opphold” fremgår blant annet av forarbeidene til loven (NOU 1972:20). Det viser seg imidlertid i praksis at dette er en bestemmelse en del arbeidstakere kan oppfatte som uklar, og som enkelte arbeidstakere opplever som urimelig.

I henhold til dekningsloven § 9-3 første ledd nr. 6, er renter inntil fristdagen og inndrivelsesomkostninger som relaterer seg til fortrinnsberettigede krav å anse som fortrinnsberettigete fordringer, og dermed berettiget lønnsgarantidekning.

4. Departementets vurdering og forslag
Departementet foreslår at man skal få dekning for lønnskrav som har forfalt de siste tolv månedene før fristdagen, begrenset oppad til 2G. Denne fristen vil være absolutt, med mindre arbeidstakeren har tatt rettslige skritt for å få fastsatt lønnskravets eksistens. Dette vil for eksempel kunne være tilfellet dersom arbeidstaker har gått til arbeidsrettssak mot arbeidsgiver. Departementet antar at dette kun unntaksvis vil være aktuelt. I disse tilfellene vil det også være lett beviselig at slike skritt er tatt, for eksempel i form av en stevning.

Forslaget innebærer en utvidelse i forhold til hvilke krav som dekkes over lønnsgarantien. Som allerede nevnt inneholder dagens bestemmelse skjønnsmessige vurderinger som ofte kan være vanskelige og tidkrevende for forvaltningen å foreta. Gjennom den foreslåtte endringen vil man etter departementets vurdering få en regel som oppfattes som mer forutsigbar og rimelig for arbeidstakerne, og som forenkler forvaltningens behandling av denne typen saker. Dette vil også kunne føre til raskere lønnsgarantiutbetalinger.

Det kan stilles spørsmål ved om det er rimelig at en arbeidstaker som over en lang periode ikke har gjort noe for å få inndrevet utestående lønn skal få dekket dette foran de øvrige kreditorene. I enkelte tilfeller vil det kunne være tale om en form for ”kredittgivelse” fra arbeidstaker, men i de fleste tilfeller har arbeidstakerne gjort forsøk på å få utbetalt sitt tilgodehavende selv om aktiviteten ikke tilfredsstiller kravet i dekningsloven § 9-3 annet ledd. Arbeidstaker vil ofte være i en situasjon som gjør det vanskelig å iverksette inndrivelsesskritt, for eksempel dersom arbeidsforholdet fremdeles består og arbeidsgiver kommer med stadige løfter om at lønnen vil bli betalt. Departementet antar videre at det kun er unntaksvis at en arbeidstaker har utestående full lønn for en lang periode.

I særlige tilfeller er det dessuten mulig å nekte arbeidstaker lønnsgarantidekning med hjemmel i misbruksbestemmelsen i lønnsgarantiloven § 7. Denne bestemmelsen kan komme til anvendelse dersom en arbeidstaker tar arbeid for en arbeidsgiver som man vet eller burde vite er ute av stand til å dekke løpende lønnsforpliktelser. Det samme gjelder dersom arbeidstakeren vet eller burde vite at forutsetningen for ansettelsesforholdet eller ansettelsesvilkår, eller endring i en arbeidsavtale er at krav helt eller delvis skal dekkes over lønnsgarantien.

Endringen foreslås gjort i lønnsgarantiloven ved at bestemmelsen i lønnsgarantiloven § 1 tredje ledd utvides til å omfatte lønnskrav som har forfalt inntil 12 måneder før fristdagen, begrenset oppad til 2G, selv om dette ikke er en fortrinnsberettiget fordring etter dekningsloven § 9-3 annet ledd.

Bestemmelsen i dekningsloven § 9-3 annet ledd forblir uendret. Arbeidstakerne som ikke får dekket sine krav fullt ut over lønnsgarantien kan dermed fremsette den resterende delen av kravet overfor boet, og kan få dekning for dette dersom vilkårene som følger av dekningsloven § 9-3 annet ledd er oppfylt.

Ved å gjøre endringen i lønnsgarantiloven vil man sikre arbeidstakernes mulighet til å få lønnsgaranti, samtidig som endringen vil få mindre betydning for de øvrige kreditorene enn om den hadde blitt foretatt i dekningsloven.

Departementet foreslår en tilføyelse i dekningsloven som gir statens regressrett fortrinnsrett i konkursboet når det er gitt lønnsgarantidekning for lønnskrav som har forfalt inntil 12 måneder før fristdagen.

Det foreslås også en ny bestemmelse i lønnsgarantiloven som gir arbeidstaker rett til å få dekket renter inntil fristdagen og inndrivelseskostnader for denne typen krav ettersom det ikke vil være fortrinnsberettiget etter reglene i dekningslovens kapittel 9, men er berettiget lønnsgaranti med hjemmel i lønnsgarantiloven.

På bakgrunn av dette foreslår departementet følgende endringer i lønnsgarantiloven og dekningsloven:

Lønnsgarantiloven § 1 tredje ledd, nytt tredje og fjerde punktum:
Krav på lønn som er forfalt de siste 12 måneder før fristdagen er likevel, med samme beløpsbegrensning, dekningsberettiget over lønnsgarantien. Arbeidstaker kan få dekning for krav som har forfalt tidligere dersom det er tatt rettslige skritt for å få fastslått kravets eksistens.

Lønnsgarantiloven § 1 tredje ledd, nytt femte punktum:
Renter inntil fristdagen og inndrivelseskostnader som relaterer seg til krav som er berettiget til lønnsgaranti etter denne bestemmelsens tredje og fjerde punktum, er dekningsberettiget over lønnsgarantien.

Dekningsloven § 9-3 første ledd nr. 1 annet ledd, fjerde punktum:
Når staten har dekket krav på vederlag over den statlige lønnsgarantiordningen, jf. lønnsgarantiloven § 1 tredje ledd, tredje til femte punktum, har statens regresskrav mot boet fortrinnsrett.

5. Økonomiske og administrative konsekvenser
Det antas at forslaget vil medføre en økning i lønnsgarantiutbetalingene, og med dette i statens utgifter, på omtrent 6,6 millioner kroner. Som følge av statens regressadgang i boet kan den reelle merutgiften bli noe lavere. Det er imidlertid usikkert hva staten vil kunne få i regress, ettersom dette vil bero på om det er full dividende i boet for denne typen krav.

Departementet antar at de foreslåtte endringene vil innebære en besparelse for det offentlige ved at saksbehandlingen av denne typen saker vil bli enklere og dermed mindre tidkrevende og at de fleste klagesakene med hensyn til manglende inndrivelse fra arbeidstakeres side vil falle bort.

  • Akademikerne
  • Arbeids- og velferdsdirektoratet
  • Arbeidsgiverforeningen NAVO
  • Direktoratet for arbeidstilsynet
  • Finansdepartementet
  • Finansnæringens arbeidsgiverforening
  • Handels- og servicenæringens
  • Hovedorganisasjon
  • Justis- og politidepartementet
  • Konkursrådet
  • KS
  • Landsorganisasjonen i Norge
  • Næringslivets Hovedorganisasjon
  • Utdanningsgruppenes Hovedorganisasjon
  • Utenriksdepartementet
  • Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund

Det foreligger foreløpig ingen høringsuttalelser.