Høring – forslag til endring av forskrift om driftstilskudd til nasjonale minoriteters organisasjoner

Kommunal- og distriktsdepartementet sender med dette et forslag til endringer i dagens forskrift for driftstilskudd til nasjonale minoriteters organisasjoner. Vi ber om synspunkter på forslagene til endringer. Det er et mål at endringene skal gjelde for tildeling av driftstilskudd fra og med 2026.

Bakgrunn

Over tilskuddsordningen til nasjonale minoriteter – statsbudsjettets kap. 567 post 70 – blir det gitt driftstilskudd til nasjonale minoriteters organisasjoner og prosjekttilskudd til tiltak for nasjonale minoriteter. Forskrift om prosjekttilskudd er ikke berørt av dette endringsforslaget.

Tilskuddsordningen ble etablert i 1999, og den blir i dag forvaltet av Kulturdirektoratet. Reglene for ordningen ble tidligere fastsatt i rundskriv, og fra 2017 ble regler for ordningen med driftsstøtte fastsatt i forskrift. En ny og justert forskrift ble fastsatt i 2022.

Tilskuddsmidlene blir bevilget årlig av Stortinget over Kommunal- og distriktsdepartementets budsjett. Departementet har derfor ansvar for å utarbeide forskriften for tilskuddsordningen. Departementet er også klageinstans for eventuelle klager knyttet til Kulturdirektoratets beslutninger om tilskudd og avslag.

Tolking av forskriften

I dette brevet er det tatt inn forklaringer til de ulike paragrafene, og brevet er derfor en kilde til å klargjøre hvordan forskriften skal forstås.

Forslag til endringer i forskriften

Bakgrunnen for forslaget om endring i forskriften er i hovedsak et behov for å tydeliggjøre hvem som er å anse som nasjonal minoritet i Norge og dermed hvilke organisasjoner som kan motta driftstilskudd. Det er i tillegg gjort noen mindre klargjøringer og noen språklige forbedringer. Ny tekst, bortsett fra rent språklige opprettinger, er markert med kursiv i vedlagte forskriftsutkast.

Formålet med endringene er i første rekke å sikre at tilskuddsordningen fortsatt skal treffe organisasjoner for nasjonale minoriteter i Norge, som har sin aktivitet i Norge og tar vare på minoritetenes språk og kulturarv i Norge.

I utformingen av forskriften er det tatt utgangspunkt i Kultur- og likestillingsdepartementets veileder Forenkling av statlege tilskotsordningar for frivillige organisasjonar.

Forskriften som gjelder i dag, finnes her: Forskrift om driftstilskudd til organisasjoner for nasjonale minoriteter - Lovdata

Paragraf 1 Formålet med tilskuddsordningen

Vi foreslår en mindre endring for å gjøre det tydeligere at organisasjonene som får tilskudd under ordningen skal ha en rolle i å fremme minoritetenes interesser overfor myndighetsorganer. Dette er ikke nytt, det har vært formålet siden ordningen ble etablert og har også vært fast praksis. Vi har imidlertid blitt oppmerksom på at formuleringen i gjeldende forskrift ikke er så klar som ønskelig.

Ny paragraf 1 a) Definisjoner og avgrensninger

Forskriften fra 2017 inneholdt følgende formulering: «Personer som har flyttet til Norge i nyere tid, og deres etterkommere, regnes som hovedregel ikke å høre til en nasjonal minoritet». For å klargjøre hva «i nyere tid» betyr ble dette endret i ny forskrift i 2022, slik: «Personer som har flyttet til Norge etter 1950, eller deres etterkommere, regnes ikke som å tilhøre eller utgjøre en nasjonal minoritet». Årsaken til valg av årstall var at jøder og romer som kom tilbake til Norge etter andre verdenskrig skulle være inkludert. Flere har imidlertid stilt spørsmål om grensen på 1950, blant annet fordi den utelukker jødiske flyktninger som kom til Norge etter andre verdenskrig, helt fram til slutten av 60-tallet, og som deretter har blitt fullt integrert i den jødiske minoriteten som har lang tilknytning til Norge.

Departementet foreslår nå en ny paragraf 1 a) med klargjøring av hvem som er å regne som en nasjonal minoritet i Norge, altså grupper som har langvarig tilknytning til Norge. Det er etterkommere av en etnisk minoritet som har hatt tilhold i Norge siden starten av 1900-tallet, som anses å høre til en av de nasjonale minoritetene i dag.

I stedet for å sette et årstall for senere tilflyttede, peker den foreslåtte paragrafen på at enkeltpersoner som flytter til Norge og blir integrert i den opprinnelige nasjonale minoriteten, også kan regnes å tilhøre den aktuelle nasjonale minoriteten. Det vanligste eksemplet på det vil være familieetablering.

Vi foreslår videre å ta inn at personer som har flyttet til eller tilbake til Norge som følge av andre verdenskrig, og har blitt integrert i den aktuelle nasjonale minoriteten, også kan regnes å høre til den aktuelle nasjonale minoriteten. Formuleringen inkluderer altså jøder og romer som vendte tilbake til Norge, eller kom hit som flyktninger, i tiårene etter andre verdenskrig, og deres etterkommere. Samtidig ønsker vi å gjøre det klarere at personer som har flyttet til Norge i nyere tid som hovedregel ikke er å regne som å høre til en nasjonal minoritet.

Vi viser også til forklaringen på hvem som er nasjonal minoritet i Norge i Meld. St. 12 Nasjonale minoriteter i Norge, kapittel 2.1.2.1 og i St.prp. nr. 80 (1997-1998).

Departementet understreker at avgrensningen av begrepet «nasjonal minoritet» ikke får betydning for noens rettigheter eller plikter på individnivå. Formålet med bestemmelsen er, som nevnt over, å sikre at tilskuddsordningen treffer de organisasjonene ordningen har til formål å støtte oppunder.

Departementet understreker videre at det ikke er meningen at organisasjonene skal dokumentere at hvert enkelt medlem oppfyller disse kravene. Ordningen er tillitsbasert, og i tvilstilfeller må det gjøres en skjønnsmessig vurdering av organisasjonen som helhet. Det er i denne sammenhengen også aktuelt å vurdere om organisasjonens formål og aktivitet oppfyller kravene i paragraf 2 bokstav b i forskriften.

Paragraf 2 Hvem og hva kan tildeles tilskudd

Det er lagt til to nye punkter i listen over hvilke krav som stilles for å motta driftstilskudd, i tillegg til at det er gjort endringer i noen av punktene:

• I punkt b er det presisert at organisasjonen skal fremme interessene og ivareta rettighetene til en nasjonal minoritet i Norge. Det er ikke en realitetsendring sammenlignet med dagens praksis.
• I punkt e er det lagt til at organisasjonens årsmøte skal fastsette vedtekter og velge styre. Dette er en synliggjøring av dagens praksis.
• Kravet om 100 tellende medlemmer er skilt ut som et eget punkt f.
• Nytt punkt g synliggjør gjeldende krav om at organisasjonen skal ha et sentralt medlemsregister og hva det skal inneholde. Bestemmelsen er i samsvar med gjeldende regler og er flyttet fra paragraf 3 i dagens forskrift.
• Punkt i er en oppretting av en feil i gjeldende punkt g. Ifølge forslaget skal det være et krav at organisasjonen skal ha aktivitet som oppfyller formålet med ordningen, der det nå står «organisasjonen».
• Det er også lagt til en setning i fjerde avsnitt om at dersom en organisasjon mener at kravet om minimum 100 tellende medlemmer bør fravikes i deres tilfelle, må organisasjonen beskrive grunnen til det i søknaden. Forslaget er en klargjøring av gjeldende praksis.

Endringene i paragrafen er altså i hovedsak presiseringer av reglene som allerede gjelder og noen språklige klargjøringer.

Paragraf 3 Hvilke medlemmer og lokallag som regnes som tellende

• I punkt c under krav til tellende medlemmer er det tatt inn en beskrivelse av hva fulle demokratiske rettigheter betyr.
• Det er lagt til ett nytt punkt d som sier at medlemmet skal ha bostedsadresse i Norge.
• Under tellende lokallag er det foreslått et nytt punkt d som stiller krav til at et lokallag skal ha sin aktivitet på et geografisk avgrenset sted eller område i Norge.

Forslaget om endring av punktet om tellende medlemmer er i hovedsak en presisering av dagens regler.

Antall aktive lokallag er ett av momentene som nivået på tilskuddet måles ut fra, jf. § 7 i forskriften. Departementet foreslår derfor å presisere at det er lokallag i Norge som teller som lokallag ved utmåling av tilskudd.

Paragraf 4 Krav til bruken av tilskuddet

Det er gjort språklige forenklinger i andre avsnitt.

Paragraf 5 Rapporteringsplikter

I tredje avsnitt i paragrafen er det tatt inn at årsrapport og -regnskap skal være godkjent av årsmøtet. Dette har stått i tidligere forskrift, men falt ved en feil ut i forskriften som gjelder nå.

At årsrapportering skal være godkjent av årsmøtet er et krav som gjelder i dag og som går fram av Kulturdirektoratets retningslinjer for ordningen. Departementet mener at det derfor at kravet også bør gå fram av forskriften.

Kulturdirektoratet vil fortsatt ha anledning til å gjøre unntak fra regelen i de tilfellene hvor en organisasjon har vedtektsfestet at de ikke har årsmøte hvert år. I slike tilfeller skal den årlige rapporten skal være godkjent av en annen instans som står over styret i organisasjonen, for eksempel et landsstyre.

Paragraf 7 Beregningen av tilskuddet

Departementet foreslår å rydde opp i rekkefølgen av momentene som nivået på tilskuddet skal beregnes på bakgrunn av. Tidligere punkt a blir nytt punkt c, og punkt d viser tilbake på aktivitetene som det er vist til i det som nå blir punkt c. Begrepet «søkerens aktivitet» kan både vise til de aktivitetene organisasjonen har gjennomført, og som er dokumentert i årsrapport eller på annen måte, og til aktiviteter organisasjonen har planlagt. Det sistnevnte er mest aktuelt for en organisasjon som er i en oppbyggingsfase. I beregningen er det ikke naturlig å legge vekt på aktiviteter som er finansiert av andre instanser eller av prosjekttilskudd.

Om organisasjonen har en egen ungdomsorganisasjon eller egne aktiviteter for barn og unge er også et moment som skal vektlegges i beregningen av tilskudd. Det har tidligere stått som et eget avsnitt i paragrafen. Vi foreslår å flytte det opp sammen med de øvrige momentene, som et nytt punkt e.

Paragraf 8 Adgang til å kontrollere at betingelsene og vilkårene for tilskuddet er oppfylt

I punkt c foreslår departementet å ta inn at Kulturdirektoratet ved en eventuell kontroll får tilgang til å se relevante dokumenter. I gjeldende forskrift står det at tilskuddsmottaker skal bidra til å legge til rette for kontrollarbeidet, og forslaget er ment som en forklaring på hva «å legge til rette» betyr og er ingen endring av dagens praksis.

Ved en eventuell kontroll av at betingelsene for tilskuddet og vilkårene for tildelingen er oppfylt, skal Kulturdirektoratet for eksempel kunne kontrollere at medlemsregister er i henhold til forskriften. Dette er bare aktuelt ved en stedlig kontroll hos organisasjonen og det er ikke lagt opp til at Kulturdirektoratet skal kunne ta med seg eller kopiere slik dokumentasjon.

Paragraf 9 Stans og tilbakebetaling

I siste setning i paragrafen er det gjort en språklig endring for å gjøre teksten klarere.

Slik sender du inn høringssvar

Høringsuttalelser skal avgis digitalt på regjeringen.no. Dette gjør du ved å klikke på "Send inn høringssvar" nederst på denne siden. Alle kan avgi høringsuttalelse. Høringsuttalelser er offentlige etter offentlighetsloven og blir publisert sammen med øvrige høringsuttalelser på våre nettsider.

Frist for å avgi høringsuttalelse er 3. november 2025.

Med hilsen

• Forskrift om driftstilskudd - endringsforslag.pdf

Departementene
Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet
Kulturdirektoratet
Likestillings- og diskrimineringsombudet
Riksantikvaren
Språkrådet
Utdanningsdirektoratet

De reisende kvinners forum
Det jødiske samfunn i Trondheim
Det Mosaiske Trossamfund
Kos&Kaos
Kvensk Finsk Riksforbund
Landsorganisasjonen for romanifolket
Nasjonale minoriteter i Norge
Norske kveners forbund
Norsk-finsk forbund
Romanifolkets kystkultur
Romas menneskerettigheter – Roma Manushikane Cacimata
Romsk råd
Skogfinneforeningen
Skogfinske interesser i Norge
Taterne/romanifolkets menneskerettigheter
Taternes landsforening

Den norske Helsingforskomité
Frivillighet Norge
Norges institusjon for menneskerettigheter