Høring - forslag til endringer i finanstilsynsloven, finanstilsynsforskriften og enkelte andre regelverk
Høring | Dato: 24.10.2025 | Finansdepartementet
Finansdepartementet sender med dette på høring to høringsnotater utarbeidet av Finanstilsynet med forslag til endringer i finanstilsynsloven, finanstilsynsforskriften og enkelte andre regelverk. Endringene gjelder fordeling av Finanstilsynets utgifter, nye regler om sakskostnader ved klagenemndsbehandling og enkelte andre endringer.
Høringsnotat 20. desember 2024 gjelder forslag til endring i finanstilsynsloven § 6-1 om fordeling av utgifter, slik at enkelte av Finanstilsynets utgifter også kan fordeles på utstedere av finansielle instrumenter tatt opp til handel på multilaterale handelsfasiliteter (MHF). Dette gjelder utgifter til tilsynet med alminnelige bestemmelser om verdipapirhandel (regler om markedsatferd) og til arbeid knyttet til infrastrukturen i verdipapirmarkedet, og er blant annet begrunnet med at virkeområdet for adferdsreglene på verdipapirområdet de senere årene har blitt utvidet til også å gjelde disse utstederne. Behovet for lovendring har aktualisert seg som følge av overføringen av oppgaver fra Oslo Børs til Finanstilsynet knyttet til løpende informasjonsplikt.
Finanstilsynet har i oversendelsesbrevet 23. desember 2024 til departementet også foreslått å endre ordlyden i finanstilsynsloven § 1-2 første ledd bokstavene q og r til henholdsvis «statsautoriserte revisorer og revisjonsforetak» og «statsautoriserte regnskapsførere og regnskapsforetak». Endringen er av teknisk karakter, og er ment å bedre synliggjøre skillet mellom plikter som påhviler fysiske personer og plikter som påhviler foretaket.
Høringsnotat 30. september 2025 gjelder forslag til endringer i finanstilsynsloven, finanstilsynsforskriften og enkelte andre regelverk.
- I høringsnotatet punkt 2 foreslås det endringer i finanstilsynsforskriftens regler om fordeling av Finanstilsynets utgifter. Det foreslås endringer som følge av Finanstilsynet forslag til endring i finanstilsynsloven § 6-1, jf. høringsnotat 20. desember 2024 (punkt 2.2). Videre foreslås det endringer i reglene om gebyr og årsavgift ved søknad om konsesjon mv. (punkt 2.3) og for meldepliktig betalingstjenestevirksomhet som er unntatt konsesjonsplikt (punkt 2.4). Det foreslås endringer i reglene om fordeling etter inntekt fra konsesjonspliktig virksomhet (punkt 2.5), endringer i beregningsgrunnlaget for betalingsforetak, e-pengeforetak og opplysningsfullmektiger (punkt 2.6), endringer i reglene om lik fordeling per enhet (punkt 2.7) og en justering i reglene for banker med tillatelse til å yte investeringstjenester (punkt 2.8). I høringsnotatet punkt 2.9 omtales verdipapirisering. Det foreslås ikke per nå endringer i reglene om fordeling av utgifter til tilsynet med verdipapirisering. Det foreslås endringer i hjemmelsgrunnlaget for å kreve gebyr og årlig avgift, men uten at dette endrer det materielle innholdet i den aktuelle bestemmelsen i finansforetaksloven.
- Det foreslås forskriftshjemler i finanstilsynsloven for enkelte forskrifter som var fastsatt med hjemmel i finanstilsynsloven av 1956, og som ble videreført med hjemmel i ny finanstilsynslov § 7-1 annet ledd annet punktum, som sier at «forskrifter gitt i medhold av lov 7. desember 1956 nr. 1 om tilsynet med finansforetak mv. gjelder også etter at loven her har trådt i kraft». I forskrift 1. juni 1990 nr. 435 om ansvarlig kapital for banker, kredittforetak, finansieringsforetak, pensjonsforetak, oppgjørssentraler og verdipapirforetak er det foreslått enkelte endringer i selve forskriften, herunder i forskriftens tittel, men endringene er ikke av materiell karakter (høringsnotatet punkt 3).
- I høringsnotatet punkt 4 foreslås en forskriftshjemmel i finanstilsynsloven § 1-4 nytt fjerde ledd, som gir departementet adgang til å gjøre unntak fra begrensningene i instruksjonsmyndigheten etter første ledd, for saker som ikke omfattes av Finanstilsynets oppgaver etter finanstilsynsloven § 1-3. Bakgrunnen for forslaget er at § 1-4 første ledd ikke bør være til hinder for en fornuftig arbeidsdeling mellom departementet og Finanstilsynet der departementet ønsker å delegere myndighet i saker som ligger utenfor Finanstilsynets kjerneoppgaver. Delegering av departementets myndighet etter sikkerhetsloven er nevnt som eksempel på en slik sak. I høringsnotatet drøftes det også to alternativer til den foreslåtte lovendringen, enten slik at departementet i forskrift kan fastsette at begrensningene i instruksjonsmyndigheten etter § 1-4 første ledd ikke gjelder for saker som er delegert til Finanstilsynet etter sikkerhetsloven, eller slik at departementet i forskrift kan fastsette at begrensningene i instruksjonsmyndighet etter § 1-4 første ledd «i særlige tilfeller» ikke skal gjelde for delegert myndighet. For saker som ikke omfattes av Finanstilsynets oppgaver etter § 1-3, foreslås det forskriftshjemler for departementet til å fastsette at klagesaker kan behandles av departementet i stedet for Finanstilsynsklagenemnda, og at den alminnelige omgjøringsadgangen etter forvaltningsloven gjelder. Det foreslås også en forskriftshjemmel for departementet til å fastsette i forskrift hvilket organ som skal behandle klagen, dersom det er tvil om hvilket organ som er rett klageinstans.
- Det foreslås en endring i finanstilsynsloven § 5-1 femte ledd, slik at departementet har adgang til å fastsette nærmere bestemmelser om dekning av partenes sakskostnader, samt forslag til en bestemmelse i finanstilsynsforskriften § 5-4 nytt syvende ledd, som tilsvarer verdipapirforskriften tidligere § 12-8 første ledd (høringsnotatet punkt 5).
- Det foreslås en endring i finanstilsynsloven § 5-2, slik at Finanstilsynsklagenemnda i særlige tilfeller får adgang til å fatte vedtak om at det kan reises søksmål mot Finanstilsynets avgjørelse uten at saken er behandlet av Finanstilsynsklagenemnda, jf. tilsvarende bestemmelse i verdipapirhandelloven tidligere § 12-13 første ledd (høringsnotatet punkt 6).
- I høringsnotatet punkt 7 foreslås enkelte endringer i finanstilsynsloven § 2-4 om styremedlemmers og ansattes forhold til foretak under tilsyn. Bestemmelsen sier at Finanstilsynets styremedlemmer og ansatte ikke kan være ansatt eller ha lønnet arbeid i eller være med i styre, representantskap eller tilsvarende organ i foretak under tilsyn. Det foreslås tilføyd i bestemmelsen at for Finanstilsynets ansatte gjelder første punktum også for utstedere av omsettelige verdipapirer som er notert på regulert marked i EØS med Norge som hjemstat og utstedere av omsettelige verdipapirer tatt opp til handel på en multilateral handelsfasilitet (MHF). Videre foreslås det presisert i bestemmelsen at ansatte ikke han ha personlige tillatelser som medfører at de er under tilsyn av Finanstilsynet.
Høringsfristen er mandag 5. januar 2026.
Den enkelte høringsinstans bes vurdere om saken bør sendes til underliggende etater eller virksomhet, tilknyttet virksomhet, medlemsorganisasjoner eller lignende.
For å avgi høringsuttalelse, gå til høringen på www.regjeringen.no og bruk den digitale løsningen for høringsuttalelse ved å klikke på «Send inn høringssvar». Alle kan avgi høringsuttalelse. Merk at høringsuttalelser er offentlige etter offentleglova og vil bli publisert sammen med øvrige høringsuttalelser på våre nettsider.
Med hilsen
Marius Østli (e.f.)
avdelingsdirektør
Katharina Markhus
fagdirektør
Advokattilsynet
Akademikerne
Aksjonærforeningen
Arbeids- og inkluderingsdepartementet
Arbeidsgiverforeningen Spekter
Bankenes sikringsfond
Barne- og familiedepartementet
Brønnøysundregistrene
Datatilsynet
Den norske advokatforening
Den Norske Aktuarforening
Den norske Revisorforening
Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet
Direktoratet for forvaltning og økonomistyring
Eiendom Norge
Energidepartementet
Finans Norge
Finansforbundet
Finansieringsselskapenes forening
Finansmarkedsfondet
Finanstilsynet
Finanstilsynsklagenemnda
Fintech Norway
Folketrygdfondet
Forbrukerrådet
Forbrukertilsynet
Forening for finansfag
Fornybar Norge
Forsvarsdepartementet
Handelshøgskolen ved Nord universitet
Handelshøyskolen BI
Havtrygd Gjensidig Forsikring
Helse- og omsorgsdepartementet
Hovedorganisasjonen for universitets- og høyskoleutdannede
Hovedorganisasjonen Virke
Huseierne
Justis- og beredskapsdepartementet
Klagenemndssekretariatet
Klima- og miljødepartementet
Kommunal- og distriktsdepartementet
Kommunalbanken AS
Konkurransetilsynet
KS
Kultur- og likestillingsdepartementet
Kunnskapsdepartementet
Landbruks- og matdepartementet
Landsorganisasjonen i Norge
Likestillings- og diskrimineringsombudet
Lotteri- og stiftelsestilsynet
Nasdaq OMX Oslo ASA
NMBU - Norges miljø- og biovitenskapelige universitet
Nordic Trustee
NOREXECO ASA
Norges Bank
Norges eiendomsmeglerforbund
Norges handelshøyskole
Norges Kommunerevisorforbund
Norges Rederiforbund
Norsk Crowdfunding Forening
Norsk Kapitalforvalterforening
Norsk Presseforbund
Norsk Venturekapitalforening
Norsk Økrimforening
Norske Boligbyggelags Landsforbund SA
Norske Forsikringsmegleres Forening
Nærings- og fiskeridepartementet
Næringslivets Hovedorganisasjon
Oslo Børs
Pensjonskasseforeningen
Personskadeforbundet LTN
Regelrådet
Regjeringsadvokaten
Regnskap Norge
Riksadvokaten
Riksrevisjonen
Samferdselsdepartementet
Sivilombudet
SIX x-clear AG Norway
Skattedirektoratet
Skatteforsk – Centre for Tax Research
SMB Norge
Sparebankforeningen i Norge
Statens pensjonskasse
Statistisk sentralbyrå
Statsministerens kontor
Stiftelsesforeningen
Stø as
Tax Justice Norge
The Nordic Association of Electricity Traders
The Nordic Association of Marine Insurers (CEFOR)
Universitetet i Agder
Universitetet i Bergen
Universitetet i Oslo
Universitetet i Sørøst-Norge
Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet
Utenriksdepartementet
Verdipapirfondenes forening
Verdipapirforetakenes Forbund
Verdipapirsentralen ASA
Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund
ØKOKRIM
Økonomiforbundet