Høring – Utkast til forskrift om tilskudd til kulturhistorisk verdifulle kirkebygg

Barne- og familiedepartementet (BFD) ber med dette om synspunkt på ny forskrift som skal regulere hvordan statens tilskudd til kulturhistorisk verdifulle kirkebygg skal innrettes.

Hjemmelsgrunnlaget for forskriften er et bevilgningsvedtak i Stortinget og det tas sikte på at hovedelementene i tilskuddsordningen presenteres for Stortinget i revidert nasjonalbudsjett. Forskriften sendes derfor på høring med forbehold om Stortingets godkjenning av hovedelementene og vil etter planen tre i kraft når Stortingets bevilgningsvedtak foreligger.

Høringer er åpne, og alle kan sende innspill til oss. Vi ber høringsinstansene vurdere om forslaget også bør videresendes til underliggende organ og andre som ikke står på listen. Vi ber om at synspunkter oversendes departementet digitalt på regjeringen.no innen 8. april 2024.

Bakgrunn for saken

Stortinget har bestemt at verdiene i Opplysningsvesenets fond skal deles mellom Den norske kirke og staten, jf. Innst. 209 S (2019-2020). Stortinget forpliktet samtidig staten til å øke innsatsen for bevaring av kulturhistorisk verdifulle kirkebygg tilsvarende verdien av statens andel av Opplysningsvesenets fond (Ovf), men understreket samtidig at statens økte innsats ikke skulle avløse kommunenes økonomiske ansvar for kirkebyggene etter trossamfunnsloven § 14. Statens andel av verdiene i Ovf er tidligere estimert til 10 mrd. kroner og har blitt omtalt som «Kirkebevaringsfondet». Den endelige verdien vil være klar når beslutningen om eiendommer m.m. til Den norske kirke er tatt.

Bevaringsstrategien og forskriftsutkastet 

For å følge opp Stortingets vedtak har regjeringen besluttet at det skal brukes inntil 500 mill. kroner årlig i 20-30 år på istandsetting av kulturhistorisk verdifulle kirkebygg. Hvor mye som hvert år skal brukes vil tilpasses istandsettingsbehovene og -kapasiteten i markedet, slik at det kan bli variasjoner i de årlige statlige tilskuddene. Det faglige grunnlaget anbefaler en gradvis opptrapping samtidig som det satses på kunnskap og kompetanse. Når den statlige forpliktelsen (verdien av statens andel) er nådd, skal statens utbytter fra Opplysningsvesenets fond fortsatt bli satt av til formålet.

Regjeringen har videre besluttet at det skal utarbeides én bevaringsstrategi med tre tilhørende bevaringsprogram som skal gi retning for arbeidet. De tre bevaringsprogrammene inndeles etter alder på kirkene, slik at behovet for å kunne prioritere mellom og iverksette tiltak innenfor disse kategoriene kan baseres på spesifikke behov for håndverks- og konsulenttjenester, samt kunnskap og kapasitet på saksbehandlernivå. 

For å sikre fremtidig bruk og bærekraftig forvaltning av kirkebyggene, er det viktig at istandsettingsarbeidene gjennomføres med kompetanse i alle ledd. Det er også viktig at lokalsamfunnene engasjerer seg i arbeidet og at kulturhistorien formidles til nye generasjoner. Regjeringen har derfor besluttet at det skal være en bred tilnærming i satsningen. Til hvert av bevaringsprogrammene vil det knyttes fire ulike innsatsområder: 1 Bevaring (istandsetting sikring og konservering), 2 Kunnskap og kompetanse, 3 Opplevelse og formidling og 4 Engasjement og deltakelse. Størstedelen av statens midler under programmene skal gå til innsatsområde 1 Bevaring. For øvrig fordeles ressurser til hvert av innsatsområdene ut fra den enkelte tilskuddssøknad og det enkelte programs behov. Det er kriterier som kulturmiljøverdi og kirkelig verdi, samt vedlikeholdstilstand, som skal ligge til grunn for prioriteringene av hvilke kirkebygg som skal istandsettes først. I tillegg kan det tas hensyn til kapasiteten i markedet, tilgangen på kvalifiserte håndverkere og geografiske forhold. 

Bevaringsstrategien for kulturhistorisk verdifulle kirkebygg ble lansert 21. februar 2024. Det er denne som ligger til grunn for innretningen av forskriften og bestemmelsene her, og som angir nærmere begrunnelse for forslagene til bestemmelser. Det vises derfor til denne. Av bevaringsstrategien fremgår det blant annet eksempler på hvor stor kommunenes egenandel vil bli i prosjekter med ulike kostnader, gitt de prosentsatser som foreslås. Disse vil kunne gjøre det lettere for kommunene og andre til å ta stilling og gi innspill til nivået på den kommunale medfinansieringen som foreslås. Bevaringsstrategien finner dere her: Bevaringsstrategi for kulturhistorisk verdifulle kirkebygg - regjeringen.no.  

Det bemerkes for øvrig at det av bevaringsstrategien fremgår at midlene skal forvaltes av et programsekretariat og et programstyre, der programsekretariatet forbereder sakene for styret og styret fatter formelle vedtak. I forskriftsutkastet er disse angitt under samlebetegnelsen «tilskuddsforvalter». Departementet vil etter høringen vurdere om det er mer hensiktsmessig å nærmere angi hvem som er tilskuddsforvalter. Høringsinstansene må gjerne kommentere om dette vil fremstå som klarere.

Med hilsen

Dokumentet er elektronisk signert og har derfor ikke håndskrevne signaturer

Forskrift om tilskudd til kulturhistorisk verdifulle kirkebygg.pdf

Departementer

Arbeids- og inkluderingsdepartementet

Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet

Energidepartementet

Finansdepartementet

Forsvarsdepartementet

Helse- og omsorgsdepartementet

Justis- og beredskapsdepartementet

Klima- og miljødepartementet

Kommunal- og distriktsdepartementet

Kultur- og likestillingsdepartementet

Kunnskapsdepartementet

Landbruks- og matdepartementet

Nærings- og fiskeridepartementet

Samferdselsdepartementet

Utenriksdepartementet

Statsministerens kontor (i kopi)

Alle kommuner

Alle fylkeskommuner

Alle kirkelige fellesråd

Akademikerne

Arbeidsgiverforeningen Spekter

Den norske kirke

Hovedorganisasjonen KA

Hovedorganisasjonen Virke

KS-Kommunesektorens Organisasjon

Landsorganisasjonen i Norge

Norges Juristforbund

Næringslivets Hovedorganisasjon

Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund

Museumsnettverket for bygningsvern og tradisjonshåndtverk

Norges Kulturvernforbund

Norges kirkevergelag

Byggenæringes landsforening

NHO Byggenæringen

Bygg og Bevar

Norsk Håndverkinstitutt

Fortidsminneforeningen

Norsk Institutt for kulturminneforskning

Alle Bygningsvernsentrene

Brønnøysundregistrene

Datatilsynet

Direktoratet for forvaltning og økonomistyring

Direktoratet for byggkvalitet

Husbanken

Landbruksdirektoratet

Miljødirektoratet

Opplysningsvesenets fond

Regjeringsadvokaten

Riksantikvaren

Alle Byantikvarer

Riksrevisjonen

Sametinget

Skattedirektoratet

Statens kartverk

Statens pensjonskasse

Statistisk sentralbyrå

Statsbygg

Kulturminnefondet

Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse

Nord universitet

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet

Universitetet i Agder

Universitetet i Bergen

Universitetet i Oslo

Universitetet i Stavanger

Universitetet i Tromsø

Fagskulen Vestland

Fagskolen Vestfold og Telemark

Fagskolen Viken

Fagskolen Oslo

Fagskolen Innlandet

Hjerleid – Handverkskolen

Raulandsakademiet

Høyskolen for yrkesfag