Høringsbrev – endring av forskrift av 13. oktober 2006 § 4-3 om lasteromsvolum for ringnotfartøy

Høringsbrev – endring av forskrift av 13. oktober 2006 § 4-3 om lasteromsvolum for ringnotfartøy

1. Innledning

Fiskeri- og kystdepartementet foreslår i dette høringsbrevet å øke maksimalt lasteromsvolum for ringnotfartøy fra 2000 m³ til 3000 m³.

Høringsfristen er satt til 23. august 2010.

2. Bakgrunn

Størrelsesbegrensningen for ringnotfartøy er regulert i konsesjonsforskriften av 13. oktober 2006 § 4-3. Denne lyder slik:

 ”Det kan ikke tildeles ringnottillatelse til et fartøy som har større lasteromsvolum enn 2000 m³.

Det kan gis tillatelse til utskiftning av fartøy som allerede er i bruk i ringnotfiske og som har større lasteromsvolum enn 2000 m³ med erstatningsfartøy som har tilsvarende lasteromsvolum.”

Regelen i første ledd praktiseres slik at dersom summen av lasteromsvolumet til rom for løsført fangst og fryserom overstiger 2000 m³, blir det ikke tildelt ringnotkonsesjon.  I praksis vil det si at det ikke gis utskiftningstillatelse i slike tilfelle med mindre unntaksregelen i annet ledd kommer til anvendelse.

Etter konsesjonsforskriften er største tillatte lasteromsvolum for havfiskeflåten i dag fastsatt slik:

Torsketrål                         1500 m³

Seitrål                               1500 m³

Reketrål                            1500 m³

Pelagisk trål                     2000 m³

Ringnot                             2000 m³

Fiskebåtredernes Forbund har i brev 22. april 2010 foreslått overfor Fiskeri- og kystdepartementet at alle gjeldende lasteromsbegrensninger i konsesjonsforskriften oppheves, subsidiært at det settes et tak på minst 4000 m³. Som begrunnelse for forslaget er det vist til følgende:

”Fiskebåtredernes Forbund mener at det er sterke argumenter for en økning av lasteromsbegrensningene. Både strengere krav til ilandføring av fangst, melproduksjon om bord, kvalitetskrav, økt utnyttelse av fangsten og ikke minst skjerpede miljøkrav taler for høyere grenser for tillatt lasteromskapasitet.

Fiskebåtredernes Forbund mener samtidig at næringen i løpet av kort tid vil stå overfor en situasjon der det blir aktuelt med større struktursamarbeid mellom ulike fartøygrupper. Dette vil også kunne følge naturlig av departementets arbeid med adgang til friere redskapsvalg. I et slikt perspektiv mener forbundet at det er gode argumenter for en felles regel for tillatt lasterom for hele havfiskeflåten.

Fiskebåtredernes Forbund konstaterer at de fleste fiskeriene som havfiskeflåten beskatter er fartøykvoteregulert. Forbundet mener derfor at behovet for begrensninger på lasteromskapasiteten ikke lenger er til stede, og vil derfor anbefale at begrensningene på tillatt lasteromskapasitet fjernes fra konsesjonsforskriften. Fiskebåtredernes Forbund frykter ikke at dette vil føre til bygging av uhensiktsmessig store fartøyer, og har tillitt til at utøverne selv best er i stand til å vurdere hvilken fartøyutforming som er mest rasjonell i forhold til det kvotegrunnlaget fartøyet står overfor.

Fiskebåtredernes Forbund ser samtidig at det i en situasjon med fri fartøyutforming kan være aktuelt å innføre turbegrensninger i frie og/eller sterkt overregulerte fiskerier, og er positive til en slik løsning.

Fiskebåtredernes Forbund vil samtidig nevne at dersom Fiskeri- og kystdepartementet likevel fortsatt ønsker å ha en lasteromsbegrensning for havfiskeflåten, så må taket minst være 4.000 m3 for å tilfredsstille den utviklingen som skjer i flåten. Forbundet mener i så fall at den samme begrensningen bør gjelde for alle fartøygrupper.”

4. Fiskeri- og kystdepartementets vurdering

Ved vedtagelsen av konsesjonsforskriften ble forskriftene vedrørende spesielle tillatelser (konsesjonsordninger) samlet i én forskrift. Konsesjonsordningene er opprettet blant annet for å tilpasse flåtens fangstkapasitet til ressursgrunnlaget, jf forskriftens § 1.

Størrelsesbegrensning er en måte å regulere et fartøys fangstskapasitet på, og gjeldende størrelsesbegrensningene er basert på en maksimal størrelse på faktisk lasteromsvolum. Dette innebærer at fartøyeierne innenfor denne begrensningen står fritt til å velge dimensjoner på fartøyet.                

Fiskeri- og kystdepartementet er enig med Fiskebåtredernes Forbund at det ideelt sett burde være opp til den enkelte fartøyeier å vurdere hvilket fartøy vedkommende ønsker, ut fra det kvotegrunnlaget som er tildelt.  Fremdeles er ikke alle fiskeriene havfiskeflåten beskatter kvoteregulert. Fiskeri- og kystdepartementet vil derfor ikke foreslå å oppheve lasteromsbegrensningene verken for fartøy med ringnotkonsesjon eller for fartøy med andre konsesjoner.

Fiskeri- og kystdepartementet mener man bør tilstrebe et likt regelverk for hele havfiskeflåten når det gjelder lasteromsbegrensninger.  Det innebærer ikke at lasterommet bør ha samme størrelse for alle konsesjonstyper, men at reglene om hva som beregnes som lasterom, fryserom og andre rom bør være så like som mulig. Når begrensningen er basert på lasteromsvolum, vil det i praksis fort oppstå en diskusjon om hvilke rom om bord i fartøyet som skal regnes med. I dag legges til grunn at alle rom som er egnet til føring av fangst, skal regnes med. Andre rom må deretter ikke bygges om eller på andre måter endres, slik at de fremstår i en form som tilsier at de skulle vært regnet med.

I foredraget til konsesjonsforskriften, jf kgl res av 13. oktober 2006, stilles det spørsmål ved hva som er å betrakte som ”fangst”, særlig for fartøy som helt eller delvis bearbeider fangsten om bord eller på annen måte tar vare på biprodukter eller annet råstoff med sikte på produksjon av utradisjonelle produkter. Når det gjelder torsketrålere, er det lagt til grunn at ”fangsten” omfatter fiskeråstoffet i tradisjonell form, og at for eksempel melrom faller utenfor. Slike rom skal ikke regnes med innenfor rammen på 1500 m ³. Dette gjelder ikke for fartøy med andre typer konsesjoner.

Departementet ser ikke at det skulle være behov for å heve størrelsesbegrensningen for alle fartøygrupper, men har i denne omgang valgt å foreslå en endring for ringnotfartøy der det etter det departementet har registrert synes å være størst behov for en endring. Dette skyldes særlig den spesielle utformingen som kreves for de av fartøyene som er konstruert for både å føre fangst i RSW-tanker og i fryserom, samt de store fangstvolum det handler om i de pelagiske fiskeriene.

Departementet har vurdert om det kan være en hensiktsmessig løsning å beholde dagens størrelsesgrense på 2000 m³ som en grense for tanker for løsført fangst, og åpne for fryserom i tillegg til dette.

Dette vil imidlertid for det første stå i motstrid med den utvikling som man har ønsket i forhold til andre størrelsesgrenser, hvor man har ønsket å la grensen omfatte alle rom under ett. For det andre vil det bety større fleksibilitet for den enkelte reder dersom man har en størrelsesgrense som omfatter alle rom, men frihet til å velge fordeling mellom ulike typer rom innenfor denne størrelsesgrensen. Dermed legges til rette for friere og mer hensiktsmessig fartøyutforming som kan ivareta både miljø, behandling av fangsten, arbeidsforhold og sikkerhet. Det betyr at alle rom som nyttes til føring av fangst, rom for biprodukter, melrom, fryserom, isrom og eventuelt andre lasterom må ligge innenfor en øvre grense.

Ved å ha en samlet grense vil man unngå flere vanskelige vurderingstemaer for forvaltningen og næringsaktørene, og dette vil også sikre en forutsigbar og enhetlig behandling av denne type søknader. Det blir enklere å forholde seg til reglene, og det vil også gi dem som har anledning til å drive ombordproduksjon rammebetingelser som gjør det mulig å utvikle et slikt konsept videre.

Fremdeles er ikke alle fiskeslag kvoteregulert og Fiskeri- og kystdepartementet er derfor kommet til at lasteromsvolumet ikke bør økes til 4000 m³ slik Fiskebåtredernes Forbund har foreslått.

Fiskeri- og kystdepartementet mener at 3000 m³ gir mulighet til å ha fryserom av en tilstrekkelig størrelse i tillegg til rom for løsført fangst.

Ved kgl res av 19. juni 2006 ble lasteromsvolumet for pelagiske trålere økt fra 1000 m³ til 2000 m³. Grunnlaget for å øke lasteromsvolumet var flere, herunder at pelagiske trålere dermed fikk samme lasteromsvolum som ringnotfartøy, noe som ville gi mulighet for kombinasjonsfartøy til å utnytte størrelsesgrensen fullt ut. Fartøy som har både ringnotkonsesjon og pelagisk trålkonsesjon, må ved ulike lasteromsvolum tilpasse seg den laveste grensen.  Fiskebåtrederens Forbund har som nevnt foreslått at lasteromsvolumet for fartøy med pelagisk trålkonsesjon økes tilsvarende som foreslått for fartøy med ringnotkonsesjon.

Departementet vil spesielt be om høringsinstansenes kommentarer til lik størrelsesgrense på lasterommet for fartøy med pelagisk trålkonsesjon og ringnotkonsesjon.

Med hilsen

Finansdepartementet
Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet
Kommunal- og regionaldepartementet
Miljøverndepartementet
Nærings- og handelsdepartementet
Fiskeridirektoratet
Sjøfartsdirektoratet
Finnmark fylkeskommune
Troms fylkeskommune
Nordland fylkeskommune
Nord-Trøndelag fylkeskommune
Sør-Trøndelag fylkeskommune
Møre og Romsdal fylkeskommune
Sogn og Fjordane fylkeskommune
Hordaland fylkeskommune
Rogaland fylkeskommune
Norges Fiskarlag
Norges Kystfiskarlag
Sør-Norges Trålerlag
Fiskekjøpernes Forening
Fiskeri- og Havbruksnæringen Landsforening
Norske Sjømatbedrifters Landsforening
LO – Landsorganisasjonen i Norge
Norsk Sjømannsforbund
Norsk Sjøoffisersforbund
Innovasjon Norge
Finansnæringens Fellesorganisasjon
World Wide Fund for Nature (WWF), (Verdens Naturfond)
Norges Naturvernforbund
SINTEF
Det Norske Veritas