Høringsbrev - Fagskolelov

Publisert under: Regjeringen Bondevik II

Utgiver: Utdannings- og forskningsdepartementet

Status: Ferdigbehandlet

Høringsfrist: 15.09.2002

Mottakere i henhold til vedlagt liste

 

Deres ref

Deres dato

Vår ref

Dato

   

02/476

12.06.02

 

Høring – forslag til lov om fagskoleutdanning

Utdanning er av stor betydning for samfunnsutvikling og økonomisk vekst. Arbeidslivets behov for kompetanse og omstillingsdyktig arbeidskraft har i mange sammenhenger gjort videregående opplæring til et minimumskrav for deltakelse i arbeidslivet, og etterspørselen etter arbeidskraft med høyere utdanning har økt.

I mange OECD-land ser en på tertiærutdanningen samlet, det vil si all utdanning etter videregående opplæring. Viktige endringer går ut på å utvikle utdanninger som er mer fleksible i forhold til endrede behov og ønsker i arbeidsmarkedet og befolkningen for øvrig, større grad av valgfrihet for den enkelte og utvikling av gode ordninger for kvalitetssikring.

I 1999 nedsatte Bondevik I-regjeringen Berg-utvalget for å vurdere utdanning som ikke reguleres av opplæringsloven, privatskoleloven eller lovene om høyere utdanning, det såkalte "mellomnivået". Utvalget skulle bl.a. vurdere og foreslå lovtilknytning for de tilbudene man så behov for, innenfor et helhetlig opplæringssystem. Utvalget leverte sin utredning våren 2000 i NOU 2000: 5 Mellom barken og veden – om fagskoleutdanninger.

Det finnes et mangfold av utdanninger på dette området. Disse kjennetegnes av å være yrkesrettede, relativt kortvarige og fleksible i forhold til å fange opp endringer i arbeidslivets behov. Utdanningene er på nivået over videregående opplæring, men uten å være en del av universitets- og høyskolesystemet. Slike utdanninger finner vi for eksempel ved tekniske fagskoler, innenfor IKT-fag, økonomi, administrasjon, markedsføring, reiseliv og videreutdanninger for helse- og omsorgspersonell. En kartlegging som ble foretatt i forbindelse med Berg-utvalgets arbeid i 1999 viste at ca 14 000 studenter da tok utdanning på dette nivået. Utdanningene tilbys både av private og offentlige aktører.

Med unntak av tekniske fagskoler, som er regulert i egen lov, er utdanningene på dette nivået ikke formalisert eller synliggjort som en selvstendig del av det norske utdanningssystemet. Veksten i disse utdanningene har vært betydelig de siste årene, og de fyller viktige behov i forhold til arbeidslivets etterspørsel etter arbeidskraft. Arbeidslivet hevder det er stort behov for slik utdanning. Ulike undersøkelser viser også at Norge fremover vil ha økt behov for personer med yrkesrettet utdanning, og at samspillet mellom utdanningssystemet og arbeidslivet bør bli bedre.

Departementet mener det er viktig å synliggjøre dette mangfoldet av utdanningstilbud som en viktig og selvstendig del av det norske utdanningssystemet, både for å gi en offentlig anerkjennelse og et kvalitetsstempel til utdanninger av god kvalitet på dette nivået, og for i større grad å synliggjøre disse utdanningene som et reelt alternativ til lengre akademiske utdanninger.

St.meld. nr. 20 (2000 – 2001) Om korte yrkesrettede utdanninger etter videregående opplæring ble lagt frem våren 2000. I denne meldingen ble det ikke lagt opp til å regulere utdanningene på dette nivået i en egen lov, både fordi markedet i stor grad kunne håndtere disse, samt at den daværende regjering mente at utviklingen av korte yrkesrettede utdanninger i større grad burde finne sted ved de statlige høgskolene.

Ved behandling av St.meld. nr. 20 (2000 – 2001), jf. Innst. S. nr. 177 (2000 – 2001), ønsket Stortinget en oppfølging mer i tråd med forslagene fra Berg-utvalget i NOU 2000: 5 Mellom barken og veden. Stortinget fattet følgende vedtak i Innst. S. nr. 177 (2000 – 2001):

"Stortinget ber Regjeringa leggje fram forslag til lov om fagskuleutdanning, som også inkluderer lovreglar om teknisk fagskule. Lova må ha eit perspektiv som sikrar stabile og gode arbeidsvilkår til yrkesretta utdanningar og utdanningar retta mot andre samfunnsbehov etter vidaregåande opplæring.

Stortinget ber Regjeringa kome med framlegg som gjer det klart at privatskulelova også skal gjelde fagskuleutdanning."

Dette lovforslaget er en oppfølging av Stortingets vedtak i Innst. S. nr. 177 (2000 – 2001).

Både private og offentlige utdanningtilbud

Forslag til lov om fagskoleutdanning omfatter både private og offentlige yrkesrettede utdanningstilbud som bygger på videregående opplæring eller tilsvarende realkompetanse, og som har et omfang tilsvarende minimum et halvt års (ett semester) og maksimum to års (fire semestre) utdanning på fulltid.

Godkjenning og kvalitetssikring

Departementet ønsker at utdanningstilbud av god kvalitet på dette området skal kunne få en offentlig godkjenning. Dette vil gi utdanningstilbudene anerkjennelse og økt status, og studentene vil få større trygghet og bedre informasjon ved valg av studietilbud.

Dette lovforslaget innebærer at Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKU) får i mandat å foreta godkjenning av fagskoleutdanning.

Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen etableres i forbindelse med Kvalitetsreformen i høyere utdanning, jf. Innst. S. nr. 337 (2000-2001) og Ot.prp. nr. 40 (2001-2002), og vil være operativt fra 1. januar 2003. NOKU skal ha som overordnet formål å kontrollere kvaliteten ved norske institusjoner som tilbyr høyere utdanning.

NOKUs oppgaver skal være følgende:

  • evaluering av institusjonenes system for kvalitetssikring
  • akkreditering av institusjoner
  • akkreditering av studietilbud
  • revidering av akkreditering som allerede er gitt
  • evalueringer av betydning for å kunne bedømme kvaliteten i høyere utdanning. Departementet kan pålegge NOKU å foreta slike evalueringer
  • generell godkjenning av utdanning fra institusjoner som ikke går inn under lov om universiteter og høyskoler.

Akkreditering er definert som "en faglig bedømming av om en høyere utdanningsinstitusjon eller de studier denne tilbyr fyller et gitt sett av standarder". Akkreditering skal baseres på evaluering foretatt av eksterne sakkyndige oppnevnt av organet, og er en forutsetning for at en institusjon kan tilby utdanninger som er etablert med hjemmel i universitets- og høyskoleloven. Akkreditering av institusjoner vil særlig være aktuelt ved endret institusjonstilknytning, for eksempel dersom en statlig høyskole søker om å endre status til universitet.

Et av organets sentrale oppgaver skal være evaluering av institusjonenes interne systemer for kvalitetssikring. Institusjonene selv har ansvar for å utvikle og vedlikeholde gode kvalitetssikringssystemer. Dersom disse systemene ikke er tilfredsstillende, vil institusjonenes myndighet til å etablere nye studier kunne trekkes tilbake. Et vesentlig aspekt ved organets virksomhet er å følge opp godkjente utdanningstilbud med sikte på å sikre god kvalitet over tid. Organet vil ha fullmakt til å foreta revisjon av akkrediteringer som allerede er gitt, dersom kvaliteten ikke er tilfredsstillende.

Et overordnet prinsipp er organets uavhengighet, noe som betyr at departementet ikke kan gi organet pålegg utover det som er hjemlet i lov og forskrift, og at departementet ikke kan overprøve beslutninger fattet av NOKU.

Organets kjernekompetanse vil være evalueringsfaglig. Ekspertise på ulike fagområder vil trekkes inn i eksterne komiteer som benyttes ved organets vurderinger.

Departementet mener det vil gi positive synergieffekter at den faglige kompetansen som bygges opp i NOKU, også anvendes på andre utdanningsområder enn høyere utdanning. Dette organet vil bygge opp unik nasjonal kompetanse, og en godkjenning gitt av organet vil være et offentlig kvalitetsstempel og vil gi status til de utdanninger som er godkjent.

I tillegg er departementets vurdering at dette vil være den minst byråkratiserende måten å etablere et godt kvalitetssikringssystem for fagskoleutdanningene på, ved at dette legges til et allerede etablert organ. På denne måten blir utnyttelsen av både faglige og administrative ressurser best mulig.

Fagskoleutdanninger vil skille seg fra høyere utdanning på flere måter. Etter departementets syn vil det for eksempel være lite aktuelt å foreta institusjonsakkreditering av fagskoleutdanning på linje med institusjoner innen høyere utdanning. Det vurderes som mest aktuelt å foreta godkjenning av selve utdanningstilbudene og av utdanningsinstitusjonenes interne kvalitetssikringssystem. Godkjenning av utdanningstilbud vil si at en tilbyder av fagskoleutdanning blir godkjent for å gi tilbud innenfor et visst fagområde, men får ikke generell godkjenning for å opprette nye fagtilbud på andre områder. En godkjenning av utdanning bør gi institusjonen rom for fleksibilitet og mulighet til en viss endring av tilbudene innenfor fagområdet.

Ved etablering av NOKU utarbeides det forskrifter for akkreditering og evaluering spesifikt knyttet til høyere utdanning. Det vil måtte utarbeides egne forskrifter for godkjenning av fagskoleutdanning. Departementet vil utarbeide slike forskrifter i samarbeid med organet og representanter for fagskoleutdanningene.

Forholdet til Statens Lånekasse for utdanning

Mange utdanningstilbud på dette området som i dag ikke er godkjent etter en utdanningslov eller mottar offentlig tilskudd til driften, er godkjent for støtterett i Statens lånekasse for utdanning (Lånekassen). Det vil si at studentene har rett til å motta stipend og lån fra Lånekassen på linje med studenter ved for eksempel universiteter og høyskoler.

Jf. punkt 2.2 legges det i dette forslaget opp til at Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen også skal godkjenne utdanningstilbud etter lov om fagskoleutdanning. I forslaget legges det videre opp til at utdanninger som av organet blir godkjent etter lov om fagskoleutdanning, automatisk også er godkjent for støtterett i Lånekassen.

Ved ikrafttredelse av denne lov vil det settes som en forutsetning at nye utdanninger må være godkjent av NOKU for å få støtterett i Lånekassen. De utdanningstilbudene som i dag er godkjent for støtterett i Lånekassen vil beholde denne. Dersom disse imidlertid velger å bli vurdert av NOKU med sikte på godkjenning, og ikke blir godkjent, vil de også miste støtteretten i Lånekassen.

Et formål ved å legge godkjenning av disse utdanningstilbudene til NOKU, er å rendyrke Lånekassens virksomhet i større grad ved at godkjenninger utføres av det organet som har dette som kjernekompetanse. Dette vil også innebære en administrativ forenkling for Lånekassen.

Nødvendige forskriftsendringer i Lånekassens regelverk vil bli foretatt etter at forslag til lov om fagskoleutdanning er behandlet av Stortinget.

Finansieringsordning

I dette lovforslaget skilles det mellom godkjenning som fagskoleutdanning og offentlig tilskudd. En offentlig godkjenning som fagskoleutdanning vil dermed ikke innebære en automatisk rett til å få offentlig tilskudd.

Det legges til grunn at det i utgangspunktet er etterspørsel og betalingsvilje i markedet som bør være styrende for tilbudet av privat fagskoleutdanning. Lovforslaget åpner imidlertid for at det kan gis offentlig tilskudd til private utdanningsinstitusjoner som tilbyr utdanning som er godkjent etter lov om fagskoleutdanning, dersom det foreligger et særskilt samfunnsmessig behov for en viss type utdanning, og det er ønskelig å stimulere til at flere tar slik utdanning.

Det bevilges i dag ikke midler over statsbudsjettet til private fagskoleutdanninger, og det legges til grunn en restriktiv linje når det gjelder eventuelle bevilgninger til disse type utdanningene. Departementet ønsker å vinne erfaringer med den nye loven før eventuelle bevilgninger vurderes. Det er likevel ønskelig å ha en åpning i loven for å legge til rette for en likestilling mellom private og offentlige utdanningstilbud ved vurdering av offentlig finansiering.

Mange av de private utdanningene på dette nivået tar høye skolepenger for å finansiere driften. Ved søknader om statlig tilskudd vil bl.a. nivået på skolepenger bli vurdert. Offentlig tilskudd skal ikke være kostnadsdrivende, og det må være et grunnleggende prinsipp at offentlig tilskudd skal komme studentene til gode. Dette tilsier en begrensning på eiers mulighet til å ta utbytte av driften dersom de mottar offentlig tilskudd.

Særskilt om teknisk fagskole

Teknisk fagskole er det eneste offentlige utdanningstilbudet som bygger direkte på den fagopplæringen studenten har fra videregående opplæring, uten krav om tilleggsutdanning. Teknisk fagskole tilbyr bl.a. linjer for bygg og anlegg, elektronikk, driftsteknikk, petroleumsteknologi, kjemi og prosess, maskinfag, maritime fag og fiskerifag. Teknisk fagskole utdanner ledende driftspersonell og mellomledere i ulike bransjer innen håndverk, industri og byggevirksomhet.

Før Reform 94 var teknisk fagskole en del av videregående opplæring. For å sikre skoleslaget i påvente av forslagene fra Berg-utvalget gjorde Stortinget våren 1998 vedtak om å be Regjeringen legge fram forslag til lov om teknisk fagskole. Loven trådte i kraft 28. januar 2000 og gir en forpliktelse for fylkeskommunene til å planlegge og gi tilbud om teknisk fagskole i tråd med nasjonale mål, søkernes ønsker, arbeidslivets behov og behovet for øvrig i samfunnet for slik utdanning. Til tross for at loven skulle sikre tilbud om teknisk fagskole, har omfanget blitt ytterligere redusert. Fra over 6 000 studenter i teknisk fagskole i 1992, da vedtak om Reform 94 ble gjort, har studenttallet gått gradvis nedover og er i inneværende skoleår rundt 3 000. Plikten til å tilby teknisk fagskole blir av fylkeskommunene oppfylt i svært ulik grad, og søkertall varierer både mellom skoler og fagtilbud.

Siden teknisk fagskole i dag ikke er en del av grunnskole eller videregående opplæring, legges det i dette lovforslaget opp til at det ikke lenger skal være en plikt for fylkeskommunen å tilby teknisk fagskole, men en mulighet. Fylkeskommunene vil dermed stå fritt til å tilby denne utdanningen.

Tekniske fagskoler er i dag finansiert innenfor rammeoverføringen til videregående opplæring i fylkeskommunene. Samtidig med at plikten til å tilby teknisk fagskole bortfaller, foreslås det at midlene som i dag benyttes i fylkeskommunene til drift av teknisk fagskole, trekkes ut av rammetilskuddet og benyttes til å etablere en tilskuddsordning basert på faktisk aktivitet. Dette vil innebære at de fylkeskommunene som velger å tilby teknisk fagskole, vil få offentlig tilskudd til dette. Det legges opp til at finansieringsordningen vil være rammestyrt, noe som innebærer at budsjettnivået vil sette begrensninger på antall studieplasser som tilskuddsordningen kan finansiere.

Det foreslås at lov av 28. januar 2000 nr. 9 om teknisk fagskole blir opphevet ved ikrafttredelse av lov om fagskoleutdanning.

Særskilt om videreutdanninger for helse- og sosialpersonell

Ved innføringen av Reform 94 ble det bestemt at utdanningsmyndighetene ikke lenger skulle ha ansvar for de tidligere videreutdanningstilbudene for hjelpepleiere. Denne type videreutdanning mistet offentlig godkjenning og økonomisk støtte, og deltakerne fikk ikke lenger støtte fra Lånekassen. Utdanningene har siden kommet i gang på initiativ fra arbeidsgiver eller arbeidstaker, og har fått noe statlig støtte som ledd i handlingsplanen for helse- og sosialpersonell 1998-2001.

Det utvikles stadig nye videreutdanningstilbud for helse- og sosialpersonell, bl.a. også for omsorgsarbeidere. I år 2000 var det over 1 000 personer som deltok i videreutdanningsopplegg i helse- og sosialfagene, av minst ett semesters varighet og med støtte fra arbeidsgiver. I tillegg er det mange som deltar i slik videreutdanning på eget initiativ. Departementet mener det er viktig at også disse utdanningstilbudene kan omfattes av lov om fagskoleutdanning, med mulighet til å få en offentlig godkjenning gjennom NOKU og støtterett i Lånekassen. En offentlig godkjent videreutdanning og støtterett i Lånekassen vil gjøre grunnutdanningen mer attraktiv, og vil kunne bedre søkertallene til helse- og sosialfagene innen videregående opplæring.

Særskilt om utdanninger som i dag er godkjent etter privatskulelova § 3 e)

Departementet arbeider med en revidering av privatskulelova, bl.a. med sikte på å rendyrke denne til å gjelde opplæring på grunnskole og videregående nivå. Se høringsbrev av 18. april 2002 om forslag til lov om frittstående skoler.

Flere av utdanningstilbudene som i dag er godkjent etter privatskulelova § 3 e) vil kunne sies mer naturlig å høre hjemme under lov om fagskoleutdanning enn under privatskulelova. I forbindelse med revisjon av privatskulelova og fremleggelse av forslag til lov om fagskoleutdanning legges det opp til å foreta en vurdering av aktiviteten ved utdanninger som i dag er godkjent etter privatskulelova § 3 e), med sikte på eventuell endring av lovtilknytning.

Dersom en vurdering av disse skolenes aktivitet tilsier en endret lovtilknytning, og disse skolene blir godkjent etter lov om fagskoleutdanning, foreslås det at de beholder det statlige tilskuddet. Midlene overføres til den nye tilskuddsordningen for fagskoleutdanninger.

Forslaget til lov om fagskoleutdanning kan gjennomføres innenfor dagens budsjettrammer. Midlene som i dag benyttes til drift av teknisk fagskole over rammetilskuddet til fylkeskommunene, foreslås trukket ut av rammetilskuddet og benyttet til å etablere en tilskuddsordning basert på aktivitet. Loven skiller mellom godkjenning og tilskudd, slik at en godkjenning ikke betyr automatisk rett til offentlig tilskudd. Finansieringsordningen forutsettes å være rammestyrt, noe som innebærer at nye søknader om tilskudd vil måtte bli vurdert i forhold til de årlige statsbudsjettene.

Etablering av tilskuddsordningen vil kunne medføre økt press om offentlig tilskudd fra nye utdanninger som blir godkjent gjennom Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen. Det legges imidlertid til grunn at det i utgangspunktet er markedets etterspørsel og betalingsvilje som skal være styrende for tilbudet av fagskoleutdanning.

Synliggjøring og anerkjennelse av fagskoleutdanninger kan bidra til større tilbud og etterspørsel etter slik utdanning. Man vil dermed kunne oppnå en samfunnsøkonomisk gevinst ved at flere velger å ta fagskoleutdanning i stedet for høyere utdanning, både ved innsparte ressurser i høyere utdanning og ved at flere kommer tidligere ut i arbeidslivet.

Siden mange av utdanningene som i dag ikke er godkjent etter en utdanningslov eller har offentlig tilskudd, allerede er godkjent for støtterett i Lånekassen, antas det at innføring av loven ikke vil medføre økte utbetalinger i form av stipend og lån. Ved at godkjenning av disse utdanningene overføres fra Lånekassen til NOKU, vil dette medføre en administrativ forenkling i Lånekassen.

En utvidelse av NOKUs mandat til også å omfatte godkjenning av fagskoleutdanninger vil medføre en økning i organets administrative kostnader. De totale administrative kostnadene begrenses imidlertid av at godkjenningsordningen legges til et organ som allerede er etablert.

Forslag til lovtekst

Virkeområde for loven

§ 1 Virkeområde

Loven gjelder for korte yrkesrettede utdanninger som bygger på videregående opplæring eller tilsvarende realkompetanse, og som har minimum et halvt års og maksimum to års varighet.

Merknader til forslaget

Lovforslaget omfatter offentlige og private yrkesrettede utdanningstilbud som ligger innenfor lovens virkeområde og som for øvrig oppfyller lovens krav.

Utdanningen må være av en slik karakter at den retter seg mot et særskilt yrke.

Det er et krav at utdanningen skal bygge på videregående opplæring eller tilsvarende realkompetanse. Dette vil si at fagskoleutdanning skal ligge på et høyere nivå enn videregående opplæring.

Kravet til varigheten av utdanningen settes til minimum et halvt år (ett semester) og maksimum to år (fire semestre). Dette skal tilsvare utdanningens normerte lengde, men det er mulig å tilby utdanningen på deltid og i moduler. Fagskoleutdanning som er av kortere varighet enn et halvt år/ett semester kan ikke godkjennes etter denne loven. Det vil være Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen som vurderer om utdanningen er en fagskoleutdanning på nivået over videregående utdanning eller høyere utdanning m.v., jf. også § 2.

Lovforslaget omfatter bl.a. teknisk fagskole som i dag er godkjent etter egen lov. Teknisk fagskole skal bidra til å dekke arbeidslivets behov for ledelsesutdanning, utdanning til avanserte tekniske oppgaver og utdanning for å fylle nasjonale og internasjonale sertifiseringskrav. I dagens lov om teknisk fagskole er fylkeskommunene pålagt å tilby teknisk fagskole. Dette lovforslaget legger til grunn at denne plikten faller bort ved ikrafttredelse av lov om fagskoleutdanning.

I tillegg kan loven omfatte aktuelle utdanninger som i dag er godkjent etter privatskulelova § 3 e), for eksempel kunstskoler og bibelskoler som gir tilbud om en yrkesrettet utdanning, eksempelvis bibelskoler som tilbyr pastorutdanning. Skoler som i dag er godkjent etter privatskulelovas § 3 e), må vurdere sin aktivitet i forhold til en evt. endret lovtilknytning. Dersom lovtilknytningen endres for disse skolene vil de beholde det offentlige tilskuddet som de i dag mottar under privatskulelova.

Godkjenning

§ 2 Godkjenning

En utdanning som faller inn under definisjonen i § 1, kan etter søknad godkjennes.

Godkjenning foretas av det organ departementet bemyndiger.

Departementet gir nærmere forskrifter om godkjenningsordningen.

Merknader til forslaget

Departementet foreslår at godkjenning av fagskoleutdanning, jf. forslagets § 1, legges til Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKU). Dette er et uavhengig organ som primært blir etablert for å foreta akkreditering og evaluering av høyere utdanning. Fagskoleutdanning vil på flere måter skille seg fra høyere utdanning, og det vil være behov for å utarbeide egne forskrifter for godkjenning av fagskoleutdanning. Departementet vil utarbeide slike forskrifter i samarbeid med NOKU og representanter for fagskoleutdanningene.

Utdanningstilbud som ikke er godkjent etter en utdanningslov, og som ikke har direkte offentlig tilskudd, kan etter dagens ordning godkjennes for støtterett direkte i Lånekassen. Det er Lånekassen som har ansvaret for å godkjenne slike utdanninger for støtterett.

Ved ikrafttredelse av denne lov forutsettes det at nye utdanninger må godkjennes av NOKU for å kunne få støtterett i Lånekassen. Det vil dermed ikke lenger være mulig å få en direkte godkjenning for støtterett i Lånekassen. Departementet foreslår videre at det skal være en automatisk sammenheng mellom faglig godkjenning foretatt av NOKU og støtterett i Lånekassen.

De utdanningstilbudene som i dag er godkjent for støtterett i Lånekassen vil beholde denne ved ikrafttredelse av den nye loven. Dersom disse imidlertid velger å bli vurdert av NOKU med sikte på godkjenning, og ikke blir godkjent, vil de også miste støtteretten i Lånekassen.

Forslaget innebærer at nye utdanningstilbud som er av kortere varighet enn et halvt år, ikke lenger vil kunne bli godkjent for støtterett i Lånekassen. Dette utfra vurderingen av at behovet for støtte til livsopphold er begrenset ved utdanninger som er kortere enn ett semester.

Offentlig tilskudd

§ 3 Offentlig tilskudd til fagskoleutdanning

Det kan gis offentlig tilskudd til fagskoler som tilbyr utdanning godkjent etter denne loven.

Departementet kan gi nærmere forskrifter om vilkår, størrelse og beregning av tilskudd.

Merknader til forslaget

Offentlige tekniske fagskoler er i dag finansiert over rammetilskuddet til fylkeskommunene. Midlene som benyttes til teknisk fagskole vil trekkes ut av rammetilskuddet og bli benyttet til å etablere en tilskuddsordning basert på studenttall. Departementet vil i forskrift gi nærmere regler om størrelse og beregning av tilskudd til offentlige tekniske fagskoler.

Lovforslaget åpner for at det kan gis statlig tilskudd til private utdanningsinstitusjoner som er godkjent etter lov om fagskoleutdanning, dersom utdanningen vurderes å fylle særskilte behov i samfunnet. Offentlig godkjenning som fagskoleutdanning etter loven innebærer dermed ikke samtidig at skolen har en rett til offentlig tilskudd. Det vil imidlertid være en forutsetning for tilskudd at skolen er godkjent etter loven.

Det legges til grunn at det i utgangspunktet er etterspørsel og betalingsvilje i markedet som bør være styrende for tilbudet av fagskoleutdanning. Det bevilges i dag ikke midler over statsbudsjettet til private fagskoleutdanninger, og det legges til grunn en restriktiv linje når det gjelder eventuelle bevilgninger til disse type utdanningene. Departementet ønsker å vinne erfaringer med den nye loven før eventuelle bevilgninger vurderes. Det er likevel ønskelig å ha en åpning i loven for å legge til rette for en likestilling mellom private og offentlige utdanningstilbud ved vurdering av offentlig finansiering.

Departementet kan trekke tilbake tilskudd dersom vilkårene ikke lenger er oppfylt.

Departementet vil i forskrift gi nærmere regler om tilskudd, både til offentlige og private tilbydere av fagskoleutdanning.

Styre

§ 4 Skolens ledelse

Institusjoner som tilbyr godkjent fagskoleutdanning skal ledes av et styre på minst tre medlemmer. Minst en representant valgt av og blant studentene har rett til å være til stede på møter i styret, til å si sin mening og få denne tilført protokollen.

Styret er ansvarlig for at skolen drives i samsvar med de lover og regler som er gitt, at studentene får den opplæring som er forutsatt som grunnlag for godkjenningen, og at alle vilkår for eventuelle offentlige tilskudd overholdes. Styret selv, eller særskilt klageorgan oppnevnt av styret, skal behandle klager etter denne lov.

Første og andre ledd gjelder ikke hvor en fylkeskommune er eier av skolen.

Fagskolene skal ha en administrativ og faglig ledelse som skal stå for den daglige ledelse av fagskolen, innenfor de rammer og pålegg styret har gitt.

Merknader til forslaget

Styret er øverste ansvarlig for driften av skolen. For å ivareta studentenes medbestemmelse foreslår departementet at en representant for studentene skal ha rett til å være til stede på styremøter, og representanten skal ha talerett samt mulighet for å få sine merknader nedfelt i en protokoll. Representanten er ikke medlem av styret og har ikke stemmerett.

I de tilfeller hvor fylkeskommunen er eier av skolen stilles det ikke krav om styre. Fylkeskommunen er øverste ansvarlig, men kan selv organisere driften slik den finner det hensiktsmessig og det skjer innenfor de rammer loven fastsetter.

Avsluttende vurdering og dokumentasjon

§ 5 Avsluttende vurdering og dokumentasjon

Institusjoner som tilbyr godkjent fagskoleutdanning har ansvar for å gi studentene en avsluttende vurdering og de skal sørge for at studentene får dokumentert avsluttende vurdering og fullført utdanning. Studentenes kunnskaper og ferdigheter skal bli prøvd og vurdert på en faglig betryggende måte. Vurderingen av studentene skal bidra til å sikre det faglige nivået ved vedkommende utdanning.

Avsluttende vurdering regnes som enkeltvedtak, jf. § 2 i forvaltningsloven. Reglene i forvaltningsloven kapittel IV – VI gjelder.

Merknader til forslaget

Fagskoleutdanningen skal ha en avsluttende vurdering. Denne vurderingen kan ha ulike former, alt etter fagets innhold og karakter. Departementet foreslår at utdanningstilbyder skal ha ansvar for den avsluttende vurderingen. Det vil ikke bli fastsatt nasjonale forskrifter om vurdering.

Departementet foreslår en forpliktelse til å sørge for at studentene får dokumentert fullført utdanning og avsluttende vurdering. Hvordan dette skal gjøres, er opptil utdanningstilbyder selv å fastsette. Departementet foreslår at forvaltningsloven gjøres gjeldende også for private institusjoner slik at studentene har rett til å klage på den vurderingen som er foretatt. Departementet foreslår videre at styret ved institusjonen er klageinstans ved klager på vurdering.

Andre krav

§ 6 Andre krav for godkjenning som fagskole

Studentene kan ha et studentorgan for å ivareta studentenes interesser og fremme studentenes synspunkter overfor skolens ledelse. Det skal legges til rette for opprettelsen av studentorgan og for samarbeid med skolens ledelse.

Fagskolen skal utarbeide planer som fastsetter innholdet i opplæringen og hvordan opplæringen skal gjennomføres.

Fagskolen skal gi nødvendig informasjon og veiledning til søkere og studenter, herunder om utdanningstilbud, søknadsfrister og opptakskrav.

Fagskolen skal ha forskrifter om opptak som inneholder krav til formell utdanning eller realkompetanse og regler om klage på opptak.

Fagskolen skal fastsette krav til lærer- og instruktørkompetanse og ledelse.

Avgjørelse om opptak regnes som enkeltvedtak, jf. § 2 i forvaltningsloven. Reglene i forvaltningsloven kapittel IV – VI gjelder.

Merknader til forslaget

Forslaget innebærer ingen plikt til å opprette studentorgan, noe som må ses i sammenheng med forslagets § 4, hvor det stilles krav om at en representant valgt av og blant studentene skal ha rett til å være til stede på møter i styret. Dersom studentene ønsker dette, skal utdanningstilbyder legge til rette for opprettelse av et slikt organ og samarbeid.

Forslaget innebærer at fagskolene har en generell plikt til å gi informasjon og veiledning til søkere og studenter, blant annet om de ulike utdanningstilbud, søknadsfrister og opptakskrav.

Videre innebærer forslaget at fagskolene må ha forskrifter om opptak. Forskriftene må godta både formell utdanning og realkompetanse som opptaksgrunnlag. Forskriftene kan også inneholde andre regler, f.eks. om søknadsfrist. Det må gis regler om klage.

Fagskolen må sette generelle krav til lærer- og instruktørkompetanse og ledelse. Realkompetanse skal vurderes som likeverdig med formell kompetanse.

Departementet foreslår at forvaltningsloven gjøres gjeldende også for private institusjoner, slik at studentene har rett til å klage på opptak. Det foreslås videre at styret ved institusjonen er klageinstans ved klager på opptak.

Ikrafttredelse

§ 7 Ikrafttredelse

Denne lov trer i kraft fra det tidspunktet Kongen bestemmer. Fra samme tidspunkt oppheves lov av 28. januar 2000 nr. 9 om teknisk fagskole.

Merknader til forslaget

Departementet tar sikte på å legge frem en Odelstingsproposisjon om lov om fagskoleutdanning i løpet av høsten 2002. Loven vil da tidligst kunne settes i verk fra høsten 2003.

Forslaget innebærer at lov av 28. januar 2000 nr. 9 om teknisk fagskole blir opphevet når den nye loven trer i kraft. Teknisk fagskole blir etter dette omfattet av lovforslaget, jf. § 1 med merknad.

Høringsfrist m.m.

Departementet ber om høringsinstansenes merknader innen 15. september 2002.

Kontaktpersoner i departementet:

Nina Rieker tlf. 22 24 76 08e-post: nir@ufd.dep.no

Siv Hilde Lindstrømtlf. 22 24 76 24 e-post: shl@ufd.dep.no

Heidi Keseler Vennertlf. 22 24 75 22e-post: hkv@ufd.dep.no

Høringsbrevet er lagt ut på Odin under adressen:

http://www.odin.dep.no/odin/norsk/publ/hoeringsnotater/index-b-n-a.html

Med hilsen

Petter Skarheim e.f.

ekspedisjonssjef

Siv Hilde Lindstrøm

rådgiver

Vedlegg Lovtekst – forslag til lov om fagskoleutdanning

§ 1 Virkeområde

Loven gjelder for korte yrkesrettede utdanninger som bygger på videregående opplæring eller tilsvarende realkompetanse, og som har minimum et halvt års og maksimum to års varighet.

§ 2 Godkjenning

En utdanning som faller inn under definisjonen i § 1, kan etter søknad godkjennes.

Godkjenning foretas av det organ departementet bemyndiger.

Departementet gir nærmere forskrifter om godkjenningsordningen.

§ 3 Offentlig tilskudd til fagskoleutdanning

Det kan gis offentlig tilskudd til fagskoler som tilbyr utdanning godkjent etter denne loven.

Departementet kan gi nærmere forskrifter om vilkår, størrelse og beregning av tilskudd.

§ 4 Skolens ledelse

Institusjoner som tilbyr godkjent fagskoleutdanning skal ledes av et styre på minst tre medlemmer. Minst en representant valgt av og blant studentene har rett til å være til stede på møter i styret, til å si sin mening og få denne tilført protokollen.

Styret er ansvarlig for at skolen drives i samsvar med de lover og regler som er gitt, at studentene får den opplæring som er forutsatt som grunnlag for godkjenningen, og at alle vilkår for eventuelle offentlige tilskudd overholdes. Styret selv, eller særskilt klageorgan oppnevnt av styret, skal behandle klager etter denne lov.

Første og andre ledd gjelder ikke hvor en fylkeskommune er eier av skolen.

Fagskolene skal ha en administrativ og faglig ledelse som skal stå for den daglige ledelse av fagskolen, innenfor de rammer og pålegg styret har gitt.

§ 5 Avsluttende vurdering og dokumentasjon

Institusjoner som tilbyr godkjent fagskoleutdanning har ansvar for å gi studentene en avsluttende vurdering og de skal sørge for at studentene får dokumentert avsluttende vurdering og fullført utdanning. Studentenes kunnskaper og ferdigheter skal bli prøvd og vurdert på en faglig betryggende måte. Vurderingen av studentene skal bidra til å sikre det faglige nivået ved vedkommende utdanning.

Avsluttende vurdering regnes som enkeltvedtak, jf. § 2 i forvaltningsloven. Reglene i forvaltningsloven kapittel IV – VI gjelder.

§ 6 Andre krav for godkjenning som fagskole

Studentene kan ha et studentorgan for å ivareta studentenes interesser og fremme studentenes synspunkter overfor skolens ledelse. Det skal legges til rette for opprettelsen av studentorgan og for samarbeid med skolens ledelse.

Fagskolen skal utarbeide planer som fastsetter innholdet i opplæringen og hvordan opplæringen skal gjennomføres.

Fagskolen skal gi nødvendig informasjon og veiledning til søkere og studenter, herunder om utdanningstilbud, søknadsfrister og opptakskrav.

Fagskolen skal ha forskrifter om opptak som inneholder krav til formell utdanning eller realkompetanse og regler om klage på opptak.

Fagskolen skal fastsette krav til lærer- og instruktørkompetanse og ledelse.

Avgjørelse om opptak regnes som enkeltvedtak, jf. § 2 i forvaltningsloven. Reglene i forvaltningsloven kapittel IV – VI gjelder.

§ 7 Ikrafttredelse

Denne lov trer i kraft fra det tidspunktet Kongen bestemmer. Fra samme tidspunkt oppheves lov av 28. januar 2000 nr. 9 om teknisk fagskole.

VEDLEGG