Informasjon om gjennomføringen av samhandlingsreformen

Dette brevet inneholder praktisk informasjon om samhandlingsreformen og oversikt over igangsatte og planlagte løp og frister.

Samhandlingsreformen skal gjennomføres gradvis fra 1. januar 2012. Reformen innebærer at kommunene får vesentlig større innflytelse over de samlede helsetjenestene, og de får virkemidler til å utvikle de kommunale tjenestene.

1. Styring og oppfølging

Helse- og omsorgsdepartementet skal styre og koordinere arbeidet med å gjennomføre samhandlingsreformen.

Vi har etablert en Nasjonal koordineringsgruppe for samhandlingsreformen og et Nasjonalt nettverk for gjennomføring av reformen.

Det nasjonale nettverket skal drive informasjonsarbeid, bidra til erfaringsoverføring, overvåke reformarbeidet og rapportere til Helse- og omsorgsdepartementet og koordineringsgruppen.

Helse- og omsorgsdepartementet vil sørge for at samhandlingsreformen gjennomføres i nær dialog med brukerorganisasjoner, ansattes organisasjoner og andre interesse-grupper. Departementet og KS har inngått en intensjonsavtale om samarbeid.
Samhandlingsreformen skal følges opp fra første stund. Det er bevilget 10 mill. kroner til følgeforskning i regi av Norges forskningsråd (NFR), og et forvaltningsmessig følge-med-opplegg er under etablering. Det skal opprettes en nasjonal tvisteløsningsnemnd, der kommuner og helseforetak kan bringe inn saker som gjelder uenighet om de lovpålagte samhandlingsavtalene jf. punkt 11.

Les mer om Samhandlingsreformen på Helse- og omsorgsdepartementets nettsider

Det er behov for styringsinformasjon på flere nivåer under gjennomføringen av reformen.  Kommunene har blant annet behov for informasjon om befolkningens helsetilstand og innbyggernes bruk av spesialisthelsetjenester. Helseforetakene trenger mer informasjon om tilbudet av tjenester i kommunene for å kunne planlegge tjeneste- og aktivitetsnivå. Både kommuner og helseforetak har behov for informasjon om kostnader og inntekter. Sentrale helsemyndigheter, politikere, og helseplanleggere har behov for overordnet informasjon om utviklingen i reformens virkemidler og effekter.

Helsedirektoratet, KS og Oslo kommune samarbeider om hva slags informasjon som skal legges ut. Det er opprettet en arbeidsgruppe som løpende vurderer bruken og nytten av portalen. Folkehelseinstituttet tilrettelegger informasjon om befolkningens helsetilstand og påvirkningsfaktorer, se nærmere omtale nedenfor.

Les mer om økonomiske virkemidler i Samhandlingsreformen på Helsedirektoratets nettsider

Helsedirektoratet, KS og Oslo kommune samarbeider om hva slags informasjon som skal legges ut. Det er opprettet en arbeidsgruppe som løpende vurderer bruken og nytten av portalen.

Helse- og omsorgsdepartementet vil følge gjennomføringen av reformen tett og gjøre justeringer i virkemiddelbruk dersom dette blir nødvendig.

2. Nytt lovverk

Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester og lov om folkehelsearbeid  trer i kraft 1. januar 2012.

Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester

Helse- og omsorgstjenesteloven erstatter kommunehelsetjenesteloven og sosialtjenesteloven. Kommunens plikter reguleres i helse- og omsorgstjenesteloven, rettig-hetene reguleres i pasient- og brukerrettighetsloven og yrkesutøvelsen reguleres i helsepersonelloven. Kommunens ansvar og oppgaver videreføres. Samhandling mellom kommuner og helseforetak fremmes ved bestemmelser om lovpålagte samarbeids-avtaler, kommunal medfinansiering og betaling for utskrivningsklare pasienter.

Se vedlegg om lov om kommunale helse- og omsorgstjenester.

Lov om folkehelsearbeid

Et av samhandlingsreformens mål er økt vektlegging av folkehelsearbeid og forebygging av sykdom. Kommune vil bl.a. gjennom folkehelseloven for et mer helhetlig ansvar for innbyggerens helse. Folkehelseloven trer i kraft fra 01.01.2012.
En nærmere omtale av folkehelseloven og tiltak knyttet til ikraftsetting er omtalt i et eget rundskriv. 

Les mer: Rundskriv I-6/2011: Ikraftsetting av lov om folkehelsearbeid

Nasjonalt folkehelseinstitutt vil årlig og første gang i januar 2012, sende ut folkehelseprofiler til alle kommunene. Folkehelseprofilene vil gi opplysninger om helsetilstand for kommunens befolkning og om lokale faktorer som påvirker helsen. I løpet første halvår 2012 vil det også bli utarbeidet folkehelseprofiler for hver enkelt fylkeskommune. Folkehelseprofilene skal også kunne lastes ned i PDF-versjon fra instituttets nettsider

I tillegg vil Folkehelseinstituttet drifte Kommunehelsa statistikkbank som blir tilgjengelig på http://khs.fhi.no. I Kommunehelsa statistikkbank ligger tallene som er grunnlaget for folkehelseprofilene, samt annen relevant statistikk.

Fra 2012 vil Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet arrangere kurs og konferanser om bruk av folkehelseprofilene og statistikkbanken, som del av veiledningen opp mot kommunenes og fylkeskommunenes oversiktsarbeid.

Direktoratet vil publisere veiledning, normer og standarder på helsedirektoratets nettside.

Det skal etableres et nytt opplæringsprogram for å styrke kompetansen i helhetlig planlegging. Ny folkehelselov og ny helse- og omsorgstjenestelov vil stå sentralt i opplæringsprogrammet.  Kurset er kompetansegivende. Det skal gå over et år med fire samlinger. Deltakerne vil få dekket kursavgift og opphold. Sekretariatet for etter- og videreutdanning i samfunnsplanlegging (SEVS) skal drive opplæringen.  

Les mer: Vi legger ut informasjon om kurset på Helse- og omsorgsdepartementets nettsider

3. Økonomiske virkemidler

Fra 1. januar 2012 iverksettes kommunal medfinansiering og kommunalt betalings-ansvar for utskrivningsklare pasienter. Plikten til øyeblikkelig hjelp døgntilbud blir lovpålagt først fra 2016, men kommunene kan sette i gang allerede fra 2012.
KS og Helsedirektoratet vil i januar og februar 2012 arrangere en rekke regionale seminarer om de økonomiske virkemidlene knyttet til reformen. Kommuner og helseforetak vil få invitasjon.

Kommunal medfinansiering

Fra 1. januar 2012 skal kommunene bidra til å betale for innbyggernes forbruk av spesialisthelsetjenester. Ordningen kalles kommunal medfinansiering. Hensikten er å gi kommunene insentiv til å ta større ansvar for innbyggerne sine. Det blir viktig å bygge opp gode lokale tilbud og arbeide på tvers av sektorer for å fremme helse og forebygge sykdom. 

Plikten til kommunal medfinansiering gjelder somatiske spesialisthelsetjenester, men ikke kirurgiske inngrep, nyfødte barn, fødsler og behandling med bestemte kostbare legemidler. Regjeringen overfører 5 milliarder kroner fra sykehusene til kommunene i 2012. Pengene blir fordelt etter en kostnadsnøkkel som er basert på forbruket av sykehustjenester i 2010. Pengene skal kommunene bruke til å betale sin del av sykehusregningen.

Det er lagt opp til at kommunene betaler månedlige a konto beløp for sin del av sykehusinnleggelsene. Sykehusforbruket i første og andre tertial 2011 er lagt til grunn for denne beregningen. Hver enkelt kommune skal uansett ikke betale mer enn faktisk forbruk av sykehustjenester i 2012. A konto innbetalingene vil derfor bli justert etter hver tertial, avhengig av faktisk forbruk. Er sykehusforbruket høyere enn det den enkelte kommune har betalt inn, blir a konto beløpet justert opp. Dersom sykehusforbruket er lavere vil beløpet bli justert ned. Kommuner som reduserer sykehusforbruket i 2012 får en lavere regning, og de får beholde pengene de sparer. Helse- og omsorgsdepartementet vil følge utviklingen på kommunal medfinansiering nøye i 2012, og ha god dialog med KS og de regionale helseforetakene.
Helsedirektoratet har en e-postkasse for spørsmål og informasjon om kommunal medfinansiering: komfin@helsedir.no.

Les mer om kommunal medfinansiering

Kommunalt betalingsansvar for utskrivningsklare pasienter i sykehus

Mange utskrivningsklare pasienter blir liggende på sykehus og vente fordi kommunen deres ikke har et tilbud til dem. Fra 1. januar 2012 overtar kommunene det økonomiske ansvaret for utskrivningsklare pasienter med somatiske sykdommer i spesialisthelse-tjenesten.

Betalingen er fastsatt til 4 000 kroner per døgn. Betalingsplikten inntrer fra og med det døgnet pasienten blir erklært utskrivningsklar. Forutsetningen er at vilkårene i forskriften om kommunalt betalingsansvar for utskrivningsklare pasienter er oppfylt.
Kommunene får overført rundt 560 millioner kroner fra sykehusene til å etablere tilbud for disse pasientene. Kommunene kan bygge opp tjenestene slik at de kan ta imot pasienten fra første dag, eller de kan betale for en eller flere dagers opphold på sykehuset.  

Helseforetakene har ansvar for å sende regning til den enkelte kommune fra 2012. Denne betalingsordningen bygger på dagens desentraliserte ordning, slik KS, Oslo kommune og de regionale helseforetakene har ønsket.

Spørsmål og informasjon knyttet til utskrivningsklare pasienter kan sendes til Helsedirektoratets e-postkasse: komfin@helsedir.no

Plikt til å etablere øyeblikkelig hjelp døgntilbud

Kommunene skal etablere øyeblikkelig hjelp døgntilbud. Det kan de gjøre allerede fra 2012. Plikten blir lovpålagt fra 2016.

Fra 2016 innlemmes 1 048 millioner 2012- kroner i inntektssystemet for kommunene, for å dekke plikten om øyeblikkelig hjelp døgntilbud. Fra 2012 til 2015 skal midlene tilføres kommunene gradvis. I 2012 er det lagt opp til å overføre en fjerdedel av beløpet, det vil si 262 millioner kroner.

Halvparten av midlene skal utbetales som øremerket tilskudd fra Helsedirektoratet, og den andre halvparten utbetales fra helseforetakene. Det øremerkede tilskuddet tildeles kommunene etter søknad. For å få utbetalt midler, må kommunen dokumentere at de har satt i verk tiltak, eller har forpliktende planer for etablering. Dette skal dokumen-teres gjennom samarbeidsavtalen mellom kommuner og helseforetak.

Helsedirektoratet skal behandle søknader fra kommunene fortløpende. Det vil bli avsatt en årlig ramme for kommunene i det enkelte regionale helseforetak. Ubrukte midler i 2012 til 2015 skal tilbakeføres til helseforetakene. For 2012 er fristen for å søke om øremerket tilskudd 1. juli for å få tilskudd i 2012. Tidspunkt for utbetaling fra helse-foretakene avtales lokalt og dokumenteres gjennom samarbeidsavtalen.

For perioden 2013 til 2015 settes fristen for å søke tilskudd til 1. mars for å få tilskudd samme år. Den enkelte kommune som får utbetalt tilskudd, vil få hele tilskuddet fra direktoratet samme år. Det er i tillegg mulig for kommunene å søke på investeringstilskuddet for etablering av heldøgns omsorgsplasser i kommunene, gjennom husbanken, for å etablere tilbudet. 

Les mer om inesteringstilskudd på Husbankens nettsider

Nærmere omtale av regelverk for tildeling av tilskudd vil legges ut på Helse- og omsorgsdepartementets nettsider i løpet av januar 2012.

Veiledningsmateriell om plikt til øyeblikkelig hjelp døgntilbud skal være klart i slutten av februar 2012.

4. Samarbeidsavtaler

Helse- og omsorgstjenesteloven pålegger kommuner og helseforetak å inngå samarbeidsavtaler. Flere steder arbeides det godt med å inngå slike avtaler.  Men enkelte steder er det uenighet. Vi oppfordrer kommuner og helseforetak til i størst mulig grad å finne løsninger lokalt når uenighet oppstår. Søk hjelp hos det regionale helseforetaket, KS eller fylkesmannen.

Departementet har laget en veileder om samarbeidsavtalene til hjelp for kommuner og helseforetak. Der er det informasjon om hva avtalene skal inneholde og hvilke frister for inngåelse partene må forholde seg til.

Les veilederen Samhandlingsreformen - Lovpålagte samarbeidsavtaler mellom kommuner og regionale helseforetak/helseforetak" (pdf)

5. Nasjonal tvistløsningsnemnd

Det skal opprettes en nasjonal uavhengig tvisteløsningsnemnd. Det tas sikte på at denne skal opprettes fra januar/februar 2012. Nemnda skal stå til rådighet for kontraktspartene i de lovpålagte samarbeidsavtalene. Formålet er å bidra til å løse uenighet mellom partene på en god måte. En arbeidsgruppe med representanter fra KS, de regionale helseforetakene, Helsedirektoratet og Helse- og omsorgsdepartementet arbeider med å etablere nemnda. 

6. Fastlegeforskriften

Helse- og omsorgsdepartementet har sendt utkast til revidert fastlegeforskrift på høring. Fristen for innspill til høringen er 22. mars 2012. Forskriftsutkastet er en oppfølging av Stortingens vedtak av 17. juni 2011 om ny helse- og omsorgstjenestelov.
Fastlegene spiller en sentral rolle for å nå målene i samhandlingsreformen om mer forebygging, mer av tjenestetilbudet i kommunene og mer helhetlige og koordinerte tjenester.

I høringsnotatet foreslår departementet at kommunens ansvar for fastlegeordningen blir presisert. Samtidig foreslår departementet å presisere fastlegens listeansvar. Videre foreslås følgende i høringsnotatet:

  • Innføring av krav til funksjon og kvalitet i tjenesten
  • Forskriftsfesting av sentrale sider ved ordningen som i dag er avtaleregulert
  • Krav til fastlegene om rapportering til kvalitets- og styringsformål
  • Økonomiske sanksjoner mot fastleger ved manglende oppfyllelse av avtalen
  • Flytting av truende og voldelige pasienter uten samtykke fra en fastlegeliste

Les mer om høringen for revidert fastlegeforskrift

7. Veileder for kommunenes medvirkningsansvar for forskning

Helse- og omsorgstjenesteloven pålegger kommunene å bidra til forskning.

Helse- og omsorgsdepartementet vil legge frem en forskningsstrategi for samhandling i begynnelsen av 2012. Det skal lages en veileder som konkretiserer kommunenes medvirkningsansvar for forskning.

8. Helsetjenester til mennesker med psykiske og/eller rusrelaterte lidelser eller problemer

Samhandlingsreformen og de nye lovene er tydelige på at psykiske lidelser og rusavhengighet er likestilt med somatiske lidelser, herunder også utvidet plikt til øyeblikkelig hjelp fra 2016 og kravet til avtaler mellom kommuner og helseforetak. 

Vi arbeider med hvordan økonomiske virkemidler kan innføres også for brukere med psykiske og/eller rusrelaterte lidelser. Fra 2012 skal også utskrivningsklare pasienter innen rusbehandling og psykisk helsevern registreres.

Tilskuddsordningen for oppbygging av øyeblikkelig hjelp døgntilbud gjelder foreløpig kun for somatikk, men dette utelukker ikke at kommunene kan etablere tilbud som også omfatter psykisk helse og rus.

Det pågår en rekke prosjekter som bidrar til å finne gode modeller for oppgavedeling mellom kommune og spesialisthelsetjeneste også når det gjelder rusavhengighet og psykisk helse. Som del av Opptrappingsplanen for rusfeltet ytes det tilskudd til kommunalt rusarbeid med om lag 420 mill. kroner i 2012. Tilskuddet benyttes til f.eks. oppfølgingstjenester i bolig, aktivitetstilbud, lavterskel helsetjenester, støttekontakt/ tillitspersonsmodeller, lokalmedisinske senter og ulike typer akuttilbud.

I 2012 legger regjeringen frem en stortingsmelding om rusfeltet. Stortingsmeldingen vil omhandle både alkohol, narkotika og doping utenfor idretten, og beskrive innsatsen på feltet fra 2013. Opptrappingsplanen for rusfeltet gjelder ut 2012. Fylkesmannen har omfattende oppgaver knyttet til planen, blant annet tilskudd til kommunene og kompetanseutvikling.

Med vennlig hilsen

Anne Kari Lande Hasle
departementsråd (e.f)


Petter Øgar
ekspedisjonssjef (e.f)

Vedlegg: Samhandlingsreformen - informasjon om ikraftsettelse av samhandlingsreformen 

Kopi:

Helsedirektoratet
Statens helsetilsyn
Statens helsepersonellnemnd
Kommunenes sentralforbund
Kommunal- og regional departementet