Klage på avslag på søknad om tilskudd fra Norsk kulturminnefond Vestsjøberget, Trysil kommune i Hedmark

Vi viser til Deres brev av 23.06.10 med klage på Kulturminnefondets vedtak av 29.04.10 om ikke å innvilge støtte til istandsetting av våningshus på Vestsjøberget i Trysil kommune. Videre viser vi til brev av 02.02.11 med merknader til Kulturminnefondets oversendelse til departementet.

Miljøverndepartementet vurderer kulturminnefondets søknadsbehandling slik at utredningsplikten etter forvaltningsloven § 17 ikke er overholdt. Dette er en saksbehandlingsfeil, som kan ha hatt betydning for avgjørelsen, jf. forvaltningsloven § 41.

Kulturminnefondets vedtak oppheves, og saken sendes tilbake for ny behandling.

Bakgrunn

Erik Kinck-Nyhuus søkte den 15.12.09 om støtte til å tilbakeføre dragestilfasade og utbedre råteskader på våningshuset på gården Vestsjøberget i Trysil. Huset hadde opprinnelig fasade i drage- / sveitserstil, men er ombygget i flere omganger. Kinck-Nyhuus søkte om 625.000 kroner. Søknaden ble avslått av Norsk kulturminnefond ved vedtak fattet i møte 29.04.10, og meddelt søker i brev av 25.05.10. Avslaget ble påklaget av Erik Kinck-Nyhuus i brev av 23.06.10. Norsk kulturminnefond har vurdert klagen i styremøte den 27.11.10, der de opprettholder sitt avslag. Saken er oversendt til behandling i Miljøverndepartementet ved ekspedisjon av 13.01.11.  Oversendelsesbrevet til departementet er kommentert av klager i brev til departementet datert 02.02.11.

Klagers anførsler, jf. brev 23.06.10:

Klager mener at avslaget i første rekke har bakgrunn i søknadens form fremfor innhold. Avslaget begrunnes med at søknaden er dårlig dokumentert, mangler bl.a. detaljerte fotografier av råteskader, prosjektbeskrivelsen anses mangelfull og kostnadsoverslaget er i rundsum.

Klager har vanskelig for å forstå at prosjektet er dårlig dokumentert. Prosjektets primære målsetning er å tilbakeføre bygningens fasade og dokumentasjon er vedlagt ut fra dette utgangspunktet. Ombygningen foregår i flere faser og i tett samarbeid med Hedmark fylkeskommunes kulturvernfaglige rådgiver. Ombygningen av huset er inndelt i flere faser og omsøkte tiltak omfatter restaurering av den siste av fire fasader.

Bygningens eksteriørmessige historie er dokumentert både i vedlagt artikkel ”Dragens tilbakekomst” av Ola H. Fjeldheim og i Hedmark fylkeskommunes kulturvernfaglige anbefaling og prosjektbeskrivelse. Videre er disse dokumentene understøttet av historiske fotografier og arkitekttegninger som viser opprinnelig fasade.

Klager viser til at det ikke er mulig å dokumentere råteskadene med foto fordi de er skjult av eksisterende kledning og panel. Videre fremholder klager at skadeutbedring ikke er det primære målet med prosjektet og at detaljdokumentasjon av tilstand derfor fremstår som et urimelig krav. Klager mener at bygningens tilstand i forhold til taklekkasjer, isgang, råte og påfølgende reparasjoner er godt kjent og dokumentert fra faglig hold ved Hedmark fylkeskommunes representanter. Det samme gjelder prosjektets omfang, fremdriftsplan og kostnader.

Når det gjelder kulturminnefondets merknad til at kostnadsoverslaget er i rundsum, viser Kinck-Nyhuus til at en ytterligere nedbrytning av kostnadsoverslaget ikke vil øke estimatets sikkerhet. Svar på søknad om 150.000 kroner fra Hedmark fylkeskommune er ikke bekreftet, men det fremgår ikke av Kulturminnefondets vilkår at støtte fra andre instanser må være bekreftet på søknadstidspunktet. Klager påpeker at usikkerhet omkring denne støtten ikke vil utgjøre et hinder for gjennomføringen av prosjektet.

Klager stiller seg kritisk til at fondet ikke har tatt kontakt for å få avklare eventuelle mangler med søknaden før fristen utløp.

Norsk kulturminnefonds merknader, jf. saksfremlegg til, og styrevedtak i møte den 27.11.10:

Prosjektet faller innenfor fondets virkeområde. Istandsetting av bygningen er et prisverdig tiltak fordi bygningen er verneverdig og bygningshistorisk interessant. Prosjektet karakteriseres som kulturminnefaglig spennende.

Prosjektet beskrives som mangelfullt dokumentert. Fotodokumentasjonen er lite detaljerte og dokumenterer ikke bygningens tilstand. Prosjektbeskrivelsen redegjør ikke godt nok for omsøkte tiltak, og kostnadsoverslaget er i rundsum. Manglende dokumentasjon gjør det vanskelig å vurdere bygningens tilstand og tiltaket. Det mangler bekreftelse på tilskudd fra Hedmark fylkeskommune. Kulturminnefondet mottok søknaden noen uker før søknadsfristen og hadde ikke kapasitet til å vurdere om søknadene var tilstrekkelig dokumentert før fristen utløp. Videre hadde man ikke kapasitet til å innhente eventuell manglende dokumentasjon etter fristens utløp. Den manglende dokumentasjonen gir prosjektet en uønsket grad av usikkerhet. 

Etter en samlet vurdering og på grunn av begrensede økonomiske midler, gis ikke søknaden prioritet. Fondet opprettholder sitt vedtak av 29.04.10.

Klagers merknader til kulturminnefondets oversendelsesbrev, jf. brev 02.02. 11:

Klager mener at Kulturminnefondets oversendelsesbrev er noe summarisk og ikke fullt ut dekkende for å belyse klagen. Klager påpeker at Hedmark fylkeskommune, i sin kulturminnefaglige anbefaling av prosjektet (brev av 22.12.09), karakteriserer prosjektet og håndverksarbeidene som hittil er utført som forbilledlig og som referanse for andre prosjekter. Klager mener at fylkeskommunens vurdering av prosjektet står i sterk kontrast til Kulturminnefondets vurdering.

Departementets merknader

Om rammer for behandling av klager på avslag: 
I henhold til forskrift om vedtekter for Norsk kulturminnefond § 11 kan vedtak i saker om tildeling av midler bare påklages til Miljøverndepartementet på grunnlag av feil i saksbehandlingen eller på grunn av feil rettsanvendelse. Fondets skjønnsutøvelse kan ikke overprøves av departementet. Denne begrensning i klageadgangen er gjort med hjemmel i forvaltningsloven § 28 tredje ledd.

Til saken
Kulturminnefondet har i utgangspunktet beskrevet byggverket som verneverdig, og at det i seg selv er verdig støtte. Departementet oppfatter imidlertid avslaget slik at fondet legger vesentlig vekt på at dokumentasjonen er for dårlig.  Fondet stiller normalt strenge krav til beskrivelse av metoder og materialbruk samt kostnadsberegning. Det ligger innenfor Kulturminnefondets myndighet å ikke prioritere, og dermed avslå, en søknad når dokumentasjonen vurderes som mangelfull. Departementet kan imidlertid vanskelig se at det kan forventes at en privat tiltakshaver uten videre forstår at dokumentasjonen i denne saken er mangelfull. 

Norsk Kulturminnefond begrunner avslaget på søknaden med at prosjektet etter en samlet vurdering og på grunn av begrensede økonomiske rammer, ikke ble prioritert.

Det er Miljøverndepartementets vurdering at Kulturminnefondet burde ha bedt om å få den utfyllende informasjonen man mener mangler i denne saken. Det er ikke god nok begrunnelse for at nødvendig dokumentasjon ikke ble innhentet, at søknaden kom inn fjorten dager før fristens utløp. Fondets vurdering av den manglende dokumentasjonen står så sentralt i avslaget at departementet må legge til grunn at dette forhold kan ha vært utslagsgivende for resultatet. Det er Miljøverndepartementets vurdering at Kulturminnefondet ikke har oppfylt sin utrednings- og informasjonsplikt etter forvaltningslovens § 17. Departementet mener at dette er en saksbehandlingsfeil som kan ha hatt betydning for utfallet i saken, jf. Forvaltningsloven § 41. Vedtaket må derfor oppheves, og søknaden sendes tilbake til fondet for ny behandling.

Konklusjon

Miljøverndepartementet har på bakgrunn av sakens dokumenter og merknadene foran tatt klagen til følge. Norsk kulturminnefonds vedtak oppheves og saken sendes tilbake for ny behandling.

Med hilsen

Elisabeth Platou (e.f.)
avdelingsdirektør

 Ivar Aarrestad
 rådgiver

Kopi:
Norsk Kulturminnefond