Klage på avslag om tilskudd fra Norsk kulturminnefond - Prosjekt: 170573 Ljørbu Brennkrok - Koppang Sportsfiskere, Stor-Elvdal kommune, Hedmark

Klima- og miljødepartementet viser til klage av 22.03.2017 på Norsk Kulturminnefonds vedtak av 06.02.2017. Klagen gjelder avslag på søknad om støtte til en eldre ljørbu på Brennkroktjern i Stor-Elvdal.

Styret i Norsk Kulturminnefond behandlet klagen i styremøte 21.06.2017. Klagen ble ikke tatt til følge, og er med brev av 25.07.2017 oversendt Klima- og miljødepartementet til endelig behandling.

Klager fikk med brev fra Norsk Kulturminnefond av 25.07.2017 oversendt kopi av oversendelsesbrevet til Klima- og miljødepartementet med vedlegg. Det var her opplyst om klagers mulighet til å kommentere innholdet i klageoversendelsen, med en frist på 3 uker. Klager har kommentert klageoversendelsen i brev av 14.08.2017.

Klima- og miljødepartementet har vurdert alle sider ved saken og har etter en samlet vurdering kommet til at det ikke foreligger feil ved rettsanvendelsen eller ved saksbehandlingen, som kan ha virket bestemmende for vedtakets innhold, jf. forvaltningsloven (fvl) § 41. Departementet har heller ikke merknader til fondets skjønnsutøvelse. Klima- og miljødepartementet har derfor ikke funnet grunn til å omgjøre Norsk Kulturminnefonds vedtak av 06.02.2017.

Klagen tas ikke til følge.

Bakgrunn

Saken gjelder en eldre ljørbu på Brennkroktjern i Stor-Elvdal, eldste årstall oppgitt i koia er 1868. Koia beskrives å være i dårlig forfatning. Ifølge søker har endrede boforhold på femtitallet ført til at det i dag er svært få ljørbuer igjen ute i terrenget. Koppang Sportsfiskere overtok koia og åpnet den for allmennheten. I 2007 ble koia reddet ved å legge ny papp på taket. Koppang Sportsfiskere søker midler fra fondet til å demontere bua for utskiftning av nødvendige laftestokker. Koia planlegges deretter å bli montert opp på solsiden av innsjøen for økt bruk og vil da være mer tilgjengelig for allmennheten.

Av totale kostnader beregnet til kr 180 900, ble det søkt om 41,5 % - kr 75 000 kr, privatandelen utgjorde 34,4%, mens resten var annet offentlig tilskudd.

Ved vurderingen av søknaden uttalte fondet at Kulturminnefondet har begrensede midler til disposisjon. Dermed måtte det foretas en streng prioritering mellom de omsøkte prosjektene. Fondet skal utdeles til et representativt utvalg kulturminner – hvor geografisk, sosial, etnisk, næringsmessig og tidsmessig bredde ivaretas. På bakgrunn av dette ble ikke det omsøkte prosjektet prioritert i denne runden.

Søknaden ble etter dette avslått.

Klagers anførsler etter brev av 22.03.2017

I brevet viser søker til Hedmark fylkeskommunes uttalelse i forbindelse med tildeling av 25.000 kr – "Tidligere koier er viktige historiefortellere om livet på skogen i Hedmark". Skoghusvær er et prioritert tema i fylkesplanen, "kulturminner for Hedmarks fremtid", og er av regional verdi.

Klager har gjennomgått Norsk Kulturminnefond sine tildelinger for 2016 og 2017 og et stort antall tildelinger for 2015. Etter gjennomgangen fant ikke klager et eneste prosjekt som omhandlet et liknende kulturminne.

Klager fremhever at det er få gjenstående ljørbuer ute i naturen. De er sårbare og forfaller fort. Ljørbuen det søkes støtte til i denne saken vil bli vedlikeholdt gjennom en aktiv bruk. Koia vil etter planen bli plassert nært et fiskevann og populære turområder. Klager mener at bruken av koia burde vektlegges i søknaden.

Avslutningsvis påpeker klager at "… i forhold til mange like prosjekter i Kulturminnefondet innen våningshus, stabbur, diverse driftsbygninger innen landbruk, seterhus/tun, naust eller sjøboder er dette etter det vi kan se et svært sjeldent prosjekt".

Klager ber om at saken vurderes på nytt.

Norsk Kulturminnefonds vurderinger og vedtak i klagesaken etter brev av 23.06.2017

Norsk Kulturminnefond viser til at det er en interessant koie sportsfiskerne tar vare på, og at den forteller en viktig historie om livet på skogen. Videre uttaler fondet at det gjennom årene har blitt gitt støtte til bevaring av veldig mange kulturminner med tilknytning til landbruket. En gjennomgang av tildelingene viser at innlandsfylkene, som Hedmark og Oppland, har fått forholdsvis mye støtte og da særlig til kulturminner knyttet primærnæringene. Støtten har blitt gitt til ulike typer primærnæringer, men mange av dem vil representere virksomhet med tilknytning til skogdrift og utmarksnæringene.

I vurderingen har fondet lagt vekt på at koia åpnes for allmennheten. Det store antall søkere fører imidlertid til at fondet må foreta en streng prioritering slik at geografisk, tematisk, etnisk, nærings- og tidsmessig bredde blir ivaretatt, ved fordeling av tilskuddsmidlene. Fondet ser på denne bakgrunn ikke at det foreligger grunner for å endre vedtaket.

Klagen blir dermed ikke tatt til følge.

Klagers merknader av 14.08.2017 til Norsk Kulturminnefonds oversendelse

Klager viser til Norsk Kulturminnefonds uttalelser under behandlingen av saken. I tillegg viser klager til Hedmark kommunes uttalelse i forbindelse med sitt vedtak om å gi støtte. Her fremheves koiens viktige betydning som historieforteller om livet på skogen i Hedmark.

Klager viser forståelse for at mange får avslag på søknadene om støtte som følger av fondets begrensede midler. Likevel mener klager at vi i denne saken står ovenfor et helt spesielt og sjeldent objekt stående ute i skogen. Klager mener Norsk Kulturminnefond ikke har tatt inn over seg hvor sjeldent objekt man står ovenfor i denne saken og at det er laget en for stor sekkepost med primærnæring og deretter skog og utmark i ett.

Klager mener sjeldenheten i objektet og en spesiell næring er "… hovedgrunn til at vi tross Kulturminnefondet sin for liten ramme mener at de kunne vurdert saken annerledes."

Av subsidiære påstander i klagers merknad nevnes blant annet koias planlagte plassering -som vil være i nærheten av oppkjørt skiløype. I tillegg vil det være gode muligheter for overnatting i koia i tilknytning til fisketurer på sommeren.

Klima- og miljødepartementets merknader

I vurderingen av klagen kan departementet prøve alle sider av saken og ta hensyn til nye omstendigheter, jf. fvl § 34 andre ledd. Departementet skal i klagesaksbehandlingen vurdere de synspunkter klager fremmer.

I henhold til gjeldende forskrift for Norsk Kulturminnefond § 14 kan vedtak i saker om fordeling av midler påklages Klima- og miljødepartementet på grunnlag av feil i saksbehandlingen eller rettsanvendelsen. Departementet kan også overprøve fondets skjønnsutøvelse.

Norsk Kulturminnefond har begrenset med midler til rådighet og må foreta en streng prioritering blant en stor søkermasse. Klima- og miljødepartementet viser til at fondet har begrunnet avslaget med at søknaden ikke kan gis høyeste prioritet i forhold til den totale søkermassen. Departementet ser arbeidet Koppang Sportsfiskere har utført på den sjeldne koien og dens viktige historiske betydning. Departementet ser også betydningen av friluftslivet koien kan få for allmennheten - både på sommeren og vinteren. Departementet forstår at fondet må foreta vanskelige avveininger og valg. Denne gangen har geografi, type kulturminne og ulike målgrupper blant søkerne vært utslagsgivende for at søknaden ikke nådde opp i konkurranse med andre prosjekter.

Klima- og miljødepartementet har ingen merknader til Norsk Kulturminnefonds skjønnsutøvelse i saken. Departementet ser heller ikke at det foreligger feil ved saksbehandlingen eller rettsanvendelsen i saken, jf. forvaltningsloven § 41.

Klagen tas dermed ikke til følge.

Med hilsen

 

Jan Mathys Truyen (e.f.)
avdelingsdirektør

Amalie Jota
førstekonsulent

Kopi
Norsk kulturminnefond