Klage på avslag på søknad om tilskudd fra Norsk Kulturminnefond. Flomsikring av Jonas Lunds hus i Farsund kommune

Vi viser til Deres brev av 12.07.10 til Norsk kulturminnefond vedr klage på fondets vedtak av 25.05.10 om ikke å gi tilskudd til flomsikring av Jonas Lunds hus.

Miljøverndepartementet har ikke funnet feil ved rettsanvendelsen eller saksbehandlingen, som kan ha hatt betydning for resultatet.
Klagen tas derfor ikke til følge.

Bakgrunn:

Dette er annen gang Miljøverndepartementet behandler klage fra Nils Evanger på vedtak om avslag på søknad om tilskudd fra Norsk kulturminnefond på det samme tiltaket. Evanger søkte den 30.08.09 om støtte til flomsikring av det fredete Jonas Lunds hus i Farsund kommune. Norsk kulturminnefond avslo søknaden i brev av 30.08.09. Evanger klaget på avgjørelsen i brev av 15.12.09. Klagen ble styrebehandlet 02.02.10 og oversendt til Miljøverndepartementet 23.02.10. Miljøverndepartementet fant at Norsk Kulturminnefond hadde begått saksbehandlingsfeil og rettsanvendelsesfeil og opphevet vedtaket. Saken ble ved departementets brev av 19.03.10 sendt tilbake til fondet for ny behandling.

Søknaden ble på nytt avslått av Kulturminnefondet i vedtak av 25.05.10. Fondet fant, etter en samlet vurdering, ikke å kunne prioritere søknaden. Dette avslaget ble også påklaget av Nils Evanger i brev av 12.07.10. Klagen ble behandlet i styremøte 24.11.10 der Kulturminnefondet opprettholdt sitt avslag på søknaden. Klagen ble oversendt Miljøverndepartementet i brev av 10.12.10 for behandling. Klager har ikke kommentert fondets oversendelsesbrev.

Klagers anførsler, jf. brev av 12.07.10

Klager gjennomgår innledningsvis behandlingen av saken fra han sendte søknaden datert 30.08.09 og til kulturminnefondets andre avslag datert 25.03.10. 

Klager anfører at Riksantikvaren har vurdert og godkjent tiltaket med sikte på hvordan det påvirker kulturmiljøet og at dette må anses som tilstrekkelig for Kulturminnefondet. Videre opplyser klager at både Riksantikvaren og Vest-Agder fylkeskommune har støttet tiltaket økonomisk. Når det gjelder mangelfull dokumentasjon av tiltaket, anser klager at dette er tilstrekkelig belyst i den opprinnelige søknaden. Klager påpeker at han aldri har fått opplyst at det skal benyttes eget skjema for søknad om støtte. Klager mener at han har oversendt detaljert prosjektbeskrivelse med sin søknad, sammen med et så detaljert kostnadsoverslag som det er mulig å fremskaffe fordi et slikt tiltak har mange usikkerhetsmomenter. Klager hevder at dette kostnadsoverslaget bør anses som godt nok budsjett for fondets saksbehandling. Til slutt henviser klager til at avbøtende tiltak faller inn under Kulturminnefondets ansvarsområde. 

Norsk kulturminnefonds merknader, jf styremøte 24.11.2010.

Kulturminnefondet påpeker innledningsvis at klager har oversittet fristen for klagebehandling. Han har ikke tatt kontakt med fondet for å få fristen forlenget og har heller ikke bedt om oppreisning i ettertid. Fondet har allikevel besluttet å behandle klagen.

Fondet finner det beklagelig at søkeren ikke fikk opplysninger om at det finnes et eget skjema til bruk for søknader. Dette er lett tilgjengelig på fondets nettsider. Fondets vedtekter stiller imidlertid ikke krav om at søknader skal være på skjema. Videre ser fondet positivt på at det gjøres tiltak for å beskytte det fredete anlegget og viser til eierens vilje til å ivareta kulturminneverdiene i bygningen.

Fondet mener imidlertid at søknaden fremstår noe uoversiktlig i beskrivelsen av planlagt tiltak og at det derfor er vanskelig å vurdere prosjektets antikvariske målsetning. Fondet mener at prosjektet ikke gjelder istandsetting av eksisterende anlegg, men bygging av nytt. Videre mener fondet at kostnadsoverslaget fremstår som uklart. Fondet konkluderer med at man etter en samlet og konkret vurdering og på grunn av begrensede økonomiske midler ikke kan prioritere denne søknaden.  Innenfor de økonomiske rammene fondet har til rådighet må prosjekter med høy grad av autentisitet og antikvarisk, kulturminnefaglig verdi prioriteres.

Departementets merknader

Om rammer for behandling av klager på avslag: 
I henhold til forskrift om vedtekter for Norsk kulturminnefond § 11 kan vedtak i saker om tildeling av midler bare påklages til Miljøverndepartementet på grunnlag av feil i saksbehandlingen eller på grunn av feil rettsanvendelse. Fondets skjønnsutøvelse kan ikke overprøves av departementet. Denne begrensning i klageadgangen er gjort med hjemmel i forvaltningsloven § 28 tredje ledd.

Til saken
Dette er andre gangs behandling av Nils Evangers søknad om tilskudd til flomsikring av det fredete Jonas Lunds Hus i Farsund kommune. Første gang saken var til behandling ble den avvist og således ikke realitetsbehandlet av Kulturminnefondet. Etter departementets vedtak, ble saken sendt tilbake til fondet for realitetsbehandling.

Miljøverndepartementet konstaterer at Kulturminnefondet tar klagen opp til behandling til tross for at Evanger har oversittet klagefristen. I vedtaket datert 29.04.10 hevder fondet at søknaden er mangelfullt dokumentert og det påpekes som en feil at det ikke er brukt søknadsskjema. Det vises også til at det ikke foreligger godkjenning eller dispensasjon fra antikvarisk myndighet.

I sin oversendelse til Miljøverndepartementet viser Kulturminnefondet til at det ikke er krav om at det skal brukes eget søknadsskjema og beklager at søkeren ikke ble opplyst om at slikt skjema finnes. Departementet vil understreke at det ikke kan brukes som argument for å avslå søknaden at skjema ikke er brukt. Det må i slike tilfeller forventes at søker får den informasjon som er nødvendig for å levere en god nok søknad. I denne saken var det ingen slik kontakt mellom fondet og søker.

Miljøverndepartementet mener at det kan stilles spørsmål ved om Kulturminnefondet har oppfylt sin utrednings- og informasjonsplikt etter forvaltningsloven § 17 i denne saken. Dersom fondet mente at tiltaket ville kunne prioriteres, burde det vært tatt kontakt med søker for å få de opplysningene fondet mente ikke gikk klart nok fram av søknaden.

Kulturminnefondet har imidlertid ved klagebehandlingen av søknaden gått grundig inn i realiteten i saken. Til tross for at fondet ser positivt på søkerens innsats for å ta vare på det fredete anlegget og at Riksantikvaren har gitt økonomisk støtte til prosjektet, finner fondet at man innenfor de begrensede økonomiske rammene man har til rådighet, må prioritere prosjekter med høyere grad av autentisitet og antikvarisk, kulturminnefaglig verdi.

Konklusjon

Da Norsk kulturminnefond har foretatt en skjønnsmessig vurdering basert på tilgjengelige opplysninger og således foretatt en realitetsvurdering av søknaden og tiltaket, kan Miljøverndepartementet ikke se at det er gjort saksbehandlingsfeil som kan ha virket bestemmende på vedtakets innhold, jf forvaltningsloven § 41.

Klagen tas derfor ikke til følge.

 

Med hilsen

Elisabeth Platou (e.f.)
avdelingsdirektør

 Ivar Aarrestad
 rådgiver

Kopi:
Norsk Kulturminnefond