Klage på Norsk kulturminnefonds avslag på søknad om tilskudd til istandsetting av Konfirmantstue/ bryggerhus i Steinkjer kommune, Nord-Trøndelag fylke

Saken gjelder istandsetting av Konfirmantstuen på Tuv prestegård, fra 1700-tallet, i Steinkjer kommune. Bygget er fredet og har en høy nasjonal kulturminneverdi. Lidvar Saur søkte Norsk kulturminnefond om tilskudd til istandsetting av bygningen. Istandsettingen omfatter reparasjon av kjeller, vindu og dører samt pipen på bygget. Søknaden ble avslått av fondet. Avslaget er begrunnet i at fondet mottar en mengde søknader i forhold til begrensede økonomiske midler. Videre må de fordele midlene med hensyn til geografi, type kulturminner og ulike målgrupper blant søkerne. Gjeldende prosjekt er ikke prioritert i konkurranse med andre prosjekter. Avslaget ble påklaget. Fondet opprettholdt sitt vedtak og sendte saken over til departementet for endelig behandling. Departementet har ingen merknader til Norsk kulturminnefonds skjønnsutøvelse i saken og har opprettholdt fondets vedtak om avslag da det ikke foreligger feil ved lovanvendelsen eller ved saksbehandlingen, som kan ha virket bestemmende for vedtakets innhold, jf. forvaltningsloven § 41.

Klima- og miljødepartementet viser til Deres brev av 30.6.2014 vedr klage på Norsk kulturminnefonds vedtak av 28.5.2014 om avslag på søknad om tilskudd til istandsetting av Konfirmantstuen på gamle Tuv prestegård i Steinkjer kommune, Nord – Trøndelag fylke. 

Klima- og miljødepartementet har vurdert alle sider av saken og har etter en samlet vurdering kommet til at det ikke foreligger feil ved lovanvendelsen eller ved saksbehandlingen, som kan ha virket bestemmende for vedtakets innhold, jf. forvaltningsloven (fvl) § 41. Departementet har heller ikke merknader til kulturminnefondets skjønnsutøvelse i saken. Klima- og miljødepartementet har derfor ikke funnet grunn til å omgjøre Norsk kulturminnefonds vedtak av 28.5.2014.

Klagen tas ikke til følge.

Bakgrunn

Saken gjelder Konfirmantstuen/Bryggehus på Tuv prestegård som ble bygget på 1770- tallet. Bygget er fredet i medhold av kulturminneloven § 15 og har høy nasjonal kulturminneverdi.

Lidvar Saur søkte Norsk kulturminnefond om tilskudd den 31.10.2013 på kr 200 000,- til istandsetting av Konfirmantstuen på eiendommen. Istandsettingen omfatter blant annet reparasjon av kjeller, vindu og dører samt istandsetting av pipen på bygget. Nord – Trøndelag fylkeskommune har i vedtak av 17.2.2014 innvilget dispensasjon for istandsettingsarbeidene. Totalkostnadene i prosjektet utgjør kr 315 425,-. Fondet manglet nødvendige opplysninger i saken og sendte mangelbrev til søker den 14.1.2014. Søker supplerte søknaden med etterspurt dokumentasjon den 14.1.2014 og den 17.2.2014. Søknaden om tilskudd ble deretter avslått av Norsk kulturminnefond den 28.5.2014. I avslaget viser fondet til at siden § 10 i forskrift om vedtekter av Norsk kulturminnefond er opphevet, må de ikke lenger tildele 1/3 av tilskuddene til fredete kulturminner eller kulturmiljøer. Kulturminnefondets primære arbeidsfelt er verneverdige kulturminner, mens fredete kulturminner ligger inn under Riksantikvarens ansvar. Avslaget er begrunnet i at fondet har valgt ikke å prioritere gjeldende søknad i konkurranse med andre prosjekter. Vedtaket ble påklaget av Advokathuset v/ Advokat Amund Hatlinghus (heretter kalt klager) på vegne av Livar Saur, den 30.6.2014. Klagen ble behandlet i styremøte i Norsk kulturminnefond den 28.11.2014 der styret opprettholdt vedtaket om avslag. Klagen ble oversendt Klima- og miljødepartementet for behandling i brev datert 15.1.2015. Klager har i brev av 5.2.2015 oversendt sine kommentarer til kulturminnefondets oversendelse.

Klagers anførsler jf. brev av 30.6.2014

Klager mener at kulturminnefondets begrunnelse for avslaget er at fondet fra og med 2014 som hovedregel ikke prioriterer fredete kulturminner, da ansvaret for disse ligger under Riksantikvaren. I brev av den 25.11.2013 meddelte fondet at alle søknader som blir vurdert å falle utenfor tilskuddsordningen skulle få beskjed om dette innen 1.2.2014. Livar Saur ble i mangelbrev av 14.1.2014 oppfordret til å bruke tid og penger på å inngi ytterligere informasjon og dokumentasjon for det omsøkte prosjektet. Allerede fra da søknaden ble innsendt har det vært klart for fondet at søknaden gjelder et fredet bygg. Saur ble etter dette svært overrasket over begrunnelsen for avslaget.

På bakgrunn av det ovennevnte stilles det spørsmål ved om saksbehandlingen har vært forsvarlig og om dette kan har virket inn på vedtaket. Det reises videre spørsmål ved om det har skjedd usakelig forskjellsbehandling og/ eller vilkårlig skjønnsutøvelse.

Klager ber i denne sammenheng belyst om det finnes andre omsøkte prosjekter i samme søknadsrunde hvor det er gitt støtte til fredete objekter. Dersom dette er tilfelle ber klager om at begrunnelsen for disse vedtakene fremlegges.

Norsk kulturminnefonds merknader, jf. brev av 28.11.2014

Norsk kulturminnefond viser til at det i kunngjøring av ny søknadsrunde for 2014, sommeren 2013, ikke ble nevnt noe om at Kulturminnefondet ville prioritere fredete objekter, slik praksisen har vært tidligere. Siden 2013 har fondet ikke blitt pålagt, gjennom føringer fra departementet, å avsette midler til fredete kulturminner. Selv om tidligere ordning allerede da var bortfalt i praksis, ble endringen gjennomført fra årsskiftet 2013/2014. Endring av forskriften trådte i kraft etter søknadsfristen, men før styret fattet de endelige vedtakene om tilsagn. Kulturminnefondet var kjent med endringsarbeidet men kunne vanskelig opplyse om dette før endringen ble iverksatt.

Fondet kan fortsatt gi tilskudd til fredete kulturminner, men vil ikke avsette en egen pott til formålet. Fondet har gitt støtte til 11 kulturminner med ulik fredet status under inneværende tildeling. Som en del av saksbehandlingen innhenter fondet nødvendige opplysninger for å følge opp søknader på objekter fondet mener kan bli prioritert innenfor tilskuddsordningen. Kulturminnefondet foretar en vurdering av alle søknader blant annet på grunnlag av regional fordeling av midlene, type kulturminne og ulike målgrupper.

På grunn av en stor søkermasse og begrenset med midler til disposisjon, må fondet hvert år foreta en streng prioritering blant omsøkte prosjekter. Søknaden er gjennomgått og er blitt vurdert på et faglig grunnlag. Fondet kan ikke se at det foreligger særlige grunner for å prioritere søknaden og omgjøre vedtaket. 

Kulturminnefondet ser at saksbehandlingen for søknadsrunden 2014 kan ha vært uklar men er ikke enig i at det foreligger saksbehandlingsfeil som kan ha virket bestemmende på vedtakets innhold, jf. forvaltningsloven § 41. Fondet kan heller ikke se at det foreligger manglende veiledningsplikt etter forvaltningsplikten § 11. Videre mener fondet at det ikke foreligger usakelig forskjellsbehandling til skade for søker i saken.

Klagers kommentarer til kulturminnefondets oversendelse, jf. brev av 5.2.2015

I tillegg til det som allerede er anført av klager, i brev av 30.6.2014, viser han til at endringen i forskrift om vedtekter for Norsk kulturminnefond ikke avskjærer fondet fra å gi støtte til fredete kulturminner. Klager mener vedtakets begrunnelse ikke inneholder redegjørelse for hvilket faktum som er lagt til grunn, og videre heller ikke hvilke hensyn som er vektlagt, i skjønnsutøvelsen. Vedtakets begrunnelse er mangelfull, jf. forvaltningsloven § 25. Vedtakets begrunnelse styrker mistanken om at skjønnsutøvelsen kan har vært vilkårlig og at det kan ha vært tatt utenforliggende hensyn.

Det fremgår av fondets forberedende klagesaksbehandling at det ved kunngjøringen av søknadsrunden for 2014 ble opplyst at tiltak som var knyttet til kystkultur, tiltak som innebar bevaring av og opplæring i håndverksfag, samt tiltak som gir grunnlag for verdiskapning skulle særlig prioriteres. Av de tiltak som fondet har redegjort for i klagebehandlingen som angår fredete kulturminner kan en bare se ett prosjekt som faller innenfor de særlige prioriterte områder. Saurs tiltak faller innenfor de prioriterte satsningsområder. Omsøkt tiltak innebærer bevaring av og opplæring i håndverksfag. I gjennomføringen av prosjektet er det innhentet fagfolk med unik fagkunnskap innen restaurering.

Departementet kan overprøve fondets frie skjønnsutøvelse. Klager mener hans søknad bør innvilges basert på de tiltak som for søknadsrunde 2014, var særlig prioritert. Subsidiært ber klager om at det gjennomføres en ny behandling av alle søknader for angjeldende søknadsrunde.

Klima- og miljødepartementets merknader

I vurderingen av klagen kan departementet prøve alle sider av saken og ta hensyn til nye omstendigheter jf. forvaltningslovens § 34 annet ledd. Departementet skal i klagesaksbehandlingen vurdere de synspunkter klager fremmer.

I henhold til gjeldende forskrift for Norsk kulturminnefond § 14 kan vedtak i saker om fordeling av midler fra fondet påklages til Klima- og miljødepartementet på grunnlag av feil i saksbehandlingen eller rettsanvendelsen. Departementet kan også overprøve fondets skjønnsutøvelse iht. revidert forskrift gjeldende fra 1.10.2013.

Klima- og miljødepartementet viser til vedtaket av 28.5.2014 om avslag. I vedtaket viser kulturminnefondet til at § 10 i forskrift om vedtekter for Norsk kulturminnefond er blitt opphevet. Som følge av endringen er det ikke lenger krav til at fondet skal sette av midler til fredete kulturminner og kulturmiljøer. Prosjekter som gjelder fredete bygninger konkurrerer om tilskudd på lik linje med andre søkere. Departementet viser til at eiere av fredete kulturminner heller ikke tidligere hadde rett til tilskudd etter § 10, men en mulighet til å søke om støtte. Fondet måtte da, som nå, foreta en streng prioritering avhengig antall søkere og tilgjenglige midler.

Etter departementets vurdering er fondets begrunnelse for vedtaket om avslag av 28.4.2014, og senere redegjørelse i brev av 28.11.2014 basert på en faglig vurdering av gjeldende prosjekt opp mot andre prosjekter. Selv om prosjektet faller innenfor de særlige satningsområdene som fondet har opplyst om i utlysningsteksten for søknadsrunden 2014, må fondet nødvendigvis også foreta en prioritering blant prosjekter innenfor disse satsningsområdene. Fondet mottar en stor mengde søknader i forhold til begrensede økonomiske midler. Videre fordeler fondet midlene med hensyn til geografi, type kulturminner og ulike målgrupper blant søkerne. Med henvisning til ovennevnte kan departementet ikke se at fondet foretar en vilkårlig prioritering av prosjektene og vi har ingen merknader til deres skjønnsutøvelse i saken. Departementet mener at hovedhensynene som har vært avgjørende for utøving av fondets skjønn følger av kulturminnefondets vedtak av 28.4.2014, med senere redegjørelse i brev av 28.11.2014. Vi kan derfor ikke se at fondets begrunnelse for vedtaket om avslag i saken er mangelfull etter forvaltningsloven § 25. 

Klima- og miljødepartementet har vurdert alle sider av saken og har etter en samlet vurdering kommet til at det ikke foreligger feil ved lovanvendelsen eller ved saksbehandlingen, som kan ha virket bestemmende for vedtakets innhold, jf. forvaltningsloven (fvl) § 41.

Klagen tas derfor ikke til følge.

 

Med hilsen

 

Elisabeth Platou (e.f.)
avdelingsdirektør

Zubair Ali Syed
rådgiver

Kopi til:          

Norsk kulturminnefond   Pb 253 Røros   7361   RØROS