Klage på Norsk kulturminnefonds avslag på søknaden om tilskudd til prosjektet på det vernete sjømannshjemmet i Stavanger kommune, Rogaland

Saken gjelder det nye sjømannshjemmet i Stavanger. Det sto ferdig i 1933 og erstattet da det gamle sjømannshjemmet som var fra 1870-åra og lå i Øvre Strandgate. Prosjektet det er søkt om tilskudd til, gjelder arbeidet med å rehabilitere fasaden gjennom å vaske og rense murfasaden, utbedre skader i det ytre murlaget, beise vinduskarmene og reparere beslaget i kjellervinduene. I den kommunale kulturminneplanen er bygningen regulert til bevaring. Den representerer funksjonalismen og har form som en kantete U rundt et gårdsrom, hvor "bunnen" av U-en ligger som en festning på toppen av Rudlåparken, med utsikt utover fjorden mot Ryfylkefjellene. Da Norsk kulturminnefond behandlet søknaden, la de vekt på at sjømannshjemmet ble oppført i 1933 i funksjonalistisk stil. Eieren opplyste at tiltaket det søkes støtte til, ble påbegynt på seinsommeren 2017, fordi det da var nødvendig å utbedre fasasen. Videre opplyste eieren at prosjektet skulle bli ferdig i løpet av november samme år. Kulturminnefondet gir som hovedregel ikke tilskudd til tiltak som er påbegynt, eller som er sluttført, når søknaden blir behandlet, jf. forskrift om vedtekter for Norsk kulturminnefond. I slike tilfelle får ikke fondet anledning til å sette vilkår for et eventuelt tilskudd. På den bakgrunnen ble søknaden avslått. Klima- og miljødepartementet har stadfestet avslaget.

Klima- og miljødepartementet viser til klagen datert 23. mars 2018 på Norsk kulturminnefonds vedtak datert 7. februar 2018 om å avslå søknaden om tilskudd til det vernete sjømannshjemmet i Stavanger kommune.

Klima- og miljødepartementet har vurdert alle sidene ved saken og har, etter en samlet vurdering, kommet til det ikke foreligger feil ved rettsanvendelsen eller ved saksbehandlingen, feil som kan ha hatt innvirkning på vedtakets innhold, jf. forvaltningsloven paragraf 41. Departementet har heller ingen merknader til kulturminnefondets skjønnsutøvelse i saken. Klima- og miljødepartementet har derfor ikke funnet grunn til å omgjøre Norsk kulturminnefonds vedtak av 23. mars 2018. Klagen tas ikke til følge.

Bakgrunn

Saken gjelder det nye sjømannshjemmet i Stavanger. Det sto ferdig i 1933 og erstattet da det gamle sjømannshjemmet som var fra 1870-åra og lå i Øvre Strandgate. Prosjektet det er søkt om tilskudd til, gjelder arbeidet med å rehabilitere fasaden gjennom å vaske og rense murfasaden, utbedre skader i det ytre murlaget, beise vinduskarmene og reparere beslaget i kjellervinduene.

Klageren søkte om 150 000 kroner i tilskudd, noe som utgjør 23.5 prosent av totalsummen på 638 281 kroner. Den private delen av finansiering var satt til 488 281 kroner eller 76,5 prosent.

I den kommunale kulturminneplanen er bygningen regulert til bevaring. Den representerer funksjonalismen og har form som en kantete U rundt et gårdsrom, hvor "bunnen" av U-en ligger som en festning på toppen av Rudlåparken, med utsikt utover fjorden mot Ryfylkefjellene.

I følge kulturminnefondet er bygningen vernet, og da eieren i 2008 gikk i gang med en fullstendig rehabilitering, var det i nært samarbeid med byantikvaren. Det ble lagt vekt på å bruke materialer og løsninger i overensstemmelse med det funksjonalistiske formspråket. Søknaden inneholdt en oppdragsbekreftelse som viste at deler av tiltaket var utført, og at resten var planlagt utført i november 2017.

Da Norsk kulturminnefond behandlet søknaden, la de vekt på at sjømannshjemmet ble oppført i 1933 i funksjonalistisk stil. Eieren opplyste at tiltaket det søkes støtte til, ble påbegynt på seinsommeren 2017, fordi det da var nødvendig å utbedre fasasen. Videre opplyste eieren at prosjektet skulle bli ferdig i løpet av november samme år.

Kulturminnefondet gir som hovedregel ikke tilskudd til tiltak som er påbegynt, eller som er sluttført, når søknaden blir behandlet, jf. forskrift om vedtekter for Norsk kulturminnefond. I slike tilfelle får ikke fondet anledning til å sette vilkår for et eventuelt tilskudd.

På den bakgrunnen ble søknaden avslått.

Klagerens merknader, datert 23. mars 2018

Klageren viser til at etter at bygningen var rehabilitert, oppstod det store sprekker i fasaden. Eieren reklamerte overfor entreprenøren. Men det førte ikke fram. I tillegg ble kravet foreldet.

Våren 2017 ble styret ved sjømannshjemmet rådet til å få utført kompenserende tiltak så raskt som mulig for å forhindre mer omfattende skader i fasaden og strukturen på bygget, noe som kunne skje dersom bygget ble stående gjennom en fuktig høst og vinter med store sprekker i muren.

På grunn av en tidlig og kald vinter, stoppet arbeidet opp i midten av november 2017.

Klagen blir oppsummert med:

  • Grunnen til at renovasjonsprosjektet ble startet før det var søkt om støtte, var at det ble ansett som nødvendig å sette det i gang arbeid for å unngå større skader og økte kostnader.
  • Grunnen til prosjektet ikke ble ferdig, går fram av søknaden fra 30. oktober 2017.

Kulturminnefondets merknader, jf. oversendelsen datert 21. juni 2018

Norsk kulturminnefond begrunnet sitt avslag med å viset til at arbeidet ble påbegynt før fondet hadde kunnet fatte vedtak i saken.

For å sikre at tiltak blir utført på en best mulig måte når det gjelder det aktuelle kulturminnet, mener fondet at det er viktig at de på forhånd kan vurdere bygningens tilstand og hvilken virkning tiltaket vil ha på anlegget og dets kulturminneverdi. Når arbeidene allerede er utført eller er satt i gang, får ikke fondet muligheten til å sette vilkår for hvordan arbeidet skal utføres. Fondet har derfor innarbeidet en praksis med ikke å prioritere å støtte prosjekt hvor arbeidet allerede er satt i gang. Dette går også fram av forskriften for fondets virksomhet paragraf 11, tredje ledd.

Videre viser fondet til at søknadsmengden er stor og at fondet derfor må prioritere strengt blant mange gode og viktige prosjekt.

Norsk kulturminnefond har gått gjennom saken på nytt uten å finne at det foreligger særlige grunner for å fravike den innarbeidete praksisen. Det er heller ikke kommet fram nye momenter i saken som skulle tilsi at vedtaket skulle endres.

Fondet opprettholder avslaget.

Klima- og miljødepartementets merknader

I henhold til gjeldende forskrift for Norsk kulturminnefond paragraf 14, kan vedtak i saker om tildeling av tilskudd påklages til Klima- og miljødepartementet.

I vurderingen av klagen kan departementet prøve alle sidene av saken og ta hensyn til nye omstendigheter, jf. forvaltningsloven paragraf 34, andre ledd. I klagesaksbehandlingen skal departementet vurdere synspunktene som klageren fremmer.

Med en svært stor søknadsmengde og begrensete tilskuddsmidler, må kulturminnefondet prioritere strengt mellom søknadene som kommer inn. Det innebærer å prioritere ned noen søknader. Videre har fondet innarbeidet en praksis, som også er nedfelt i forskriften, om ikke å gi støtte til tiltak som allerede er satt i gang før søknaden kan behandles.

Klima- og miljødepartementet støtter Norsk kulturminnefonds avgjørelse. Departementet har ingen merknader til fondets skjønnsutøvelse i denne saken og kan for øvrig ikke se at det er feil ved rettsanvendelsen eller ved saksbehandlingen, feil som kan ha vært avgjørende for innholdet i vedtaket, jf. forvaltningsloven paragraf 41.

Klagen tas derfor ikke til følge.

Med hilsen

Mathys Truyen (e.f.)
avdelingsdirektør

Marianne Moltke-Hansen
seniorrådgiver

Kopi til Norsk kulturminnefond