Klage på vedtak fattet av Norsk Kulturminnefond om avslag på søknad om tilskudd til tilbakeføring av og oppgradering av Øen-tunet Eigersund kommune i Rogaland fylke

Miljøverndepartementet viser til deres brev av 5. juni 2013 med klage på Norsk Kulturminnefond sitt vedtak av 16. april 2013, der det ikke gis tilskudd til omsøkte tiltak på Øen-tunet.

Miljøverndepartementet har vurdert alle sider av saken og har etter en helhetsvurdering ikke funnet grunn til å omgjøre Norsk Kulturminnefond sitt vedtak av 16. april 2013.

Klagen tas ikke til følge.

Bakgrunn

Søknaden gjelder det midlertidig fredete Øen-tunet oppført på 1700- og 1800-tallet. Det består av våningshus, steinfjøs og høyløe. Øen-tunet er eneste gjenværende gård i sitt slag i Dalane, med en inntakt tunstruktur som dokumenter en tradisjonell byggeskikk i et inntakt kulturlandskap.

Herborg Øen og Kåre Hansen søkte den 29. oktober 2012 om tilskudd til tiltak som å tilbakeføre kledning, pipe, vinduer, og dører, samt oppgradering av kloakkanlegg, vannboring, el-instalasjoner og legging av steinheller på støpt gulv.

Kulturminnefondet avslo søknaden i vedtak datert 16. april 2013, begrunnet med at noen av de omsøkte tiltakene var utført på søketidspunktet, jf forskriftens §11 tredje ledd.  Vedtaket ble påklaget av eierne av Øen-tunet, Herborg Øen og Kåre Hansen i brev datert 5. juni 2013. Kulturminnefondet oversendte klagen 25. september 2013.  I brev av 15. oktober 2013 kommenterer klager oversendelsesbrevet.

Klagers anførsler, jf. brev av 5. juni  2013

Klagers hovedanførsel er at de etter overtakelsen av eiendommen i februar 2012 har de samarbeidet tett med antikvariske myndigheter blant annet som følge av at eiendommen er midlertidig fredet. De har også dokumentert byggets tilstand før under og etter prosessen. I tillegg har de vært nøye med materialer og håndverkere for å få best mulig resultat. De legger ikke skjul på at tiltaket ble iverksatt før fondet hadde vurdert søknaden og fattet vedtak, men forstår ikke helt hvorfor dette er så problematisk når man har fulgt alle retningslinjer.

Klager stiller seg videre spørrende til hvordan Kulturminnefondet kan ende opp med en helt annen vurdering av arbeidene enn kulturminneforvaltningen i fylkeskommunen. De går detaljert gjennom arbeidene og belyser bakgrunnen for de ulike valgene. De mener uansett at alle pålegg er fulgt og at kulturminneforvaltningen i fylkeskommunen er meget godt fornøyd med resultatet.

Klager ber om at sakens gode hensikt og mål kan overskygge kravene i forskriftens § 11, tredje ledd.

Kulturminnefondets anførsler, jf. brev av 25. september 2013

Norsk kulturminnefond viser til at det må prioritere strengt mellom ulike prosjekter på grunn av begrenset med midler og mange søkere.

Norsk kulturminnefond viser til at arbeidene var iverksatt og avsluttet på søknadstidspunktet, jf forskrift for Norsk Kulturminnefond § 11, tredje ledd og dels at fondet ”er av den oppfatning at store deler av kulturminneverdiene her vil gå tapt ved de store oppgraderingstiltakene”.

Når arbeide allerede er ferdigstilt har fondet ingen mulighet til å sette vilkår til utførelsen.

Etter en samlet konkret vurdering mener fondet at det ikke foreligger grunnlag for å omgjøre vedtaket. Vedtaket er fattet med hjemmel i forskrift for Norsk kulturminnefond § 11, tredje ledd.

Klagers kommentar til oversendelsesbrevet, jf. brev av 15. oktober 2013

Klager opprettholder klagen. I brevet legger de særlig vekt på at de har fulgt de antikvariske føringene til fylkeskommunenes fagansvarlige i tråd med den midlertidige fredningen.

Miljøverndepartementets merknader

I henhold til forskrift for Norsk kulturminnefond § 14, kan vedtak i saker om fordeling av midler fra Norsk kulturminnefond bare påklages til Miljøverndepartementet på grunnlag av feil i saksbehandlingen eller rettsanvendelsen. Fondets skjønnsutøvelse kan derfor ikke overprøves av Miljøverndepartementet. Denne begrensningen i klageretten er foretatt med hjemmel i forvaltningsloven § 28 femte ledd.

Departementet har forståelse for klagers anførsel knyttet til fondets anmerkninger om utførelsen av tiltakene ettersom de er godkjent av Rogaland fylkeskommene. Fondet kan som selvstendig forvaltningsorgan vurdere tiltakene annerledes enn fylkeskommunen. Departementet viser imidlertid til at Kulturminnefondet har avslått søknaden med henvisning til  forskriften § 11, tredje ledd som forutsetter at tiltaket ikke må være iverksatt på søknadstidspunktet for å få tilskudd.. Det er gjennom en tidlig søknadsbehandling fondet kan sette vilkår som setter rammer for på hvilken måte istandsettingen skal skje. Departementet har ingen merknader til fondets begrunnelse for avslaget.

Miljøverndepartementet har gjennomgått og vurdert alle sider av saken og kommet frem til at det ikke foreligger feil ved saksbehandlingen eller feil ved lovanvendelsen som kan ha virket bestemmende på vedtakets innhold, jf forvaltningsloven § 41.

Klagen tas ikke til følge.

Konklusjon

Miljøverndepartementet har vurdert alle sider av saken og har etter en helhetsvurdering ikke funnet grunn til å omgjøre Kulturminnefondets vedtak av 19.4.2012.

Klagen tas ikke til følge.

 

Med hilsen

Elisabeth Platou (e.f.)
avdelingsdirektør

Eirik T. Bøe
seniorrådgiver