Klage på vedtak om avslag på søknad om tilskudd fra Norsk Kulturminnefond til istandsetting av taket til Villa Stein i Oslo

Villa Stein er en sveitservilla oppført i 1914 på Nordstrand i Oslo. Bygningen er regulert til bevaring og er oppført på byantikvarens guleliste over bevaringsverdige bygninger. Beboer Catherine Andersen søkte fondet om tilskudd til istandsetting av deler av taket på villaen. Fondet avslo søknaden med begrunnelse om at den var for mangelfull til å kunne realitetsbehandles. Vedtaket ble påklaget av Catherine Andersen men fondet opprettholdt sitt vedtak. Saken ble sendt over til departementet for endelig behandling. Departementet opprettholdt fondets vedtak i saken da vi ikke kunne se at det forelå saksebehandlingsfeil eller lovanvendelsesfeil som kan ha virket inn på vedtakets innhold jf. forvaltningsloven § 41.

Miljøverndepartementet viser til deres brev av 5.6.2012 med klage på avslag på søknad om tilskudd til omlegging av deler av taket på Villa Stein i Axel Huitfeldtsvei 1, Oslo kommune.

Miljøverndepartementet har vurdert alle sider av saken og har etter en samlet vurdering, ikke funnet grunnlag for å omgjøre kulturminnefondets vedtak av 19.4.2012.

Klagen tas ikke til følge.

Bakgrunn

Villa Stein er en sveitservilla oppført i 1914 på Nordstrand i Oslo. Bygningen er regulert til bevaring og er oppført på Byantikvarens gule liste over bevaringsverdige bygninger. Huset er i bruk som bolig.

Den 29.1.2012 søkte beboer Catherine Andersen fondet om tilskudd på kr 200.000,- til istandsetting av deler av taket på villaen grunnet råteskader. I søknaden påpeker søker at en fullstendig oversikt over skadeomfanget vil foreligge først når taket er fjernet. I e-post av 15.2.2012 etterspurte fondet bilder av skadene på taket. Søker sendte over bilder den 20.2.2012. Fondet manglet fortsatt dokumentasjon som kunne påvise den tekniske tilstanden for taket. Fondet avslo søknaden, den 19.4.2012, med begrunnelse om at den var for mangelfull til å kunne realitetsbehandles. Vedtaket ble påklaget av Catherine Andersen (heretter kalt klager) i brev av 5.6.2012. Etter å ha vurdert saken på nytt, opprettholdt fondet sitt vedtak i saken og sendte denne over til Miljøverndepartementet for endelig behandling den 15.1.2013.

Klagers anførsler, jf brev av 5.6.2012

Klager er uenig med fondet i at de ikke har mottatt etterspurt dokumentasjon i saken. Fondet ba om bilder av skadene, noe som ble sendt pr e-post. I etterkant har hun ikke fått ytterligere henvendelser fra fondet. Vedtaket om avslag er derfor fattet på feil grunnlag.

Klager viser til at hun ikke har råd til å finansiere det omsøkte tiltaket alene og er avhengig av støtte fra fondet. Dersom hun ikke får støtte vil hun måtte velge et billigere alternativ, som vanlig taksten.

Norsk kulturminnefonds merknader, jf oversendelse datert 15.1.2013

Fondet viser til at søknaden mangler en nøyaktig beskrivelse av takets tilstand. Oversendt bildematerialet viser et utett takutstikk, men dokumenterer ikke takets tilstand for øvrig. Det er uklart om resterende deler av taket er utett. Utette tak skyldes ofte at tettesjiktet er i dårlig forfatning og ikke at steinen er dårlig. I så fall avhjelper det ikke skaden å skifte taksteinen. Etter en telefonsamtale med huseier har fondet funnet ut at enkelte steiner på taket er slitte.

I henhold til kostnadsoverslaget i søknaden virker det som om hele taket skal skiftes ut og ikke bare deler av taket. I utgangspunktet prioriterer fondet takprosjekter som gjelder utskifting av kun nødvendige bygningsdeler, retekking, med mest mulig gjenbruk. Dette for at kulturminneverdiene i minst mulig grad skal forringes som følge av tiltaket. Fondet viser videre til at tidspresset i forbindelse med behandling av søknader gjør det generelt vanskelig å gi råd eller etterspørre dokumentasjon etter at søknadsfristen har gått ut.

Departementets merknader

I henhold til forskrift for Norsk kulturminnefond § 14, kan vedtak i saker om fordeling av midler fra Norsk kulturminnefond bare påklages til Miljøverndepartementet på grunnlag av feil i saksbehandlingen eller rettsanvendelsen. Fondets skjønnsutøvelse kan derfor ikke overprøves av Miljøverndepartementet. Denne begrensningen i klageretten er foretatt med hjemmel i forvaltningsloven § 28 femte ledd. Ved klage kan kulturminnefondet selv vurdere alle sider av saken, uansett hva klagen er begrunnet med. 

Miljøverndepartementet viser til at i utgangspunktet skal en søknad være komplett på søknadstidspunktet. Samtidig har fondet en alminnelig veiledningsplikt etter forvaltningsloven (fvl) § 11 både før og etter at søknaden er mottatt til behandling. Fondet skal videre før et vedtak fattes i saken, sørge for at saken er så godt opplyst som mulig, jf fvl § 17.

I gjeldende sak ble søker kontaktet av fondet som ba om å få bilder av skadene på taket. De mottok imidlertid et mangelfullt bildemateriale. Videre viser fondet til at søknaden ikke inneholdt tilfredsstillende dokumentasjon som kunne påvise den tekniske tilstanden til den aktuelle delen av taket. Det er også usikkert om søknaden gjelder en full utskifting av hele taket eller kun en restaurering av eksisterende tak.

Departementet mener at søker kunne ha tatt direkte kontakt med fondet, før hun valgte å søke, for å finne ut av hva som burde vært lagt ved som nødvendig dokumentasjon til søknaden. For øvrig ligger informasjon og veiledning ute på fondets hjemmeside som gir en god oversikt over hva som skal være med i en søknad. Eventuelle uklarheter i denne sammenheng bør avklares direkte med fondet før søknaden blir innsendt. 

Det vises videre til at veiledningsplikten etter fvl § 11 må tilpasses forvaltningsorganets situasjon og kapasitet, jf § 11, 2 punktum. I gjeldende sak har fondet underveis i saksbehandlingen forsøkt å innhente nødvendige opplysninger for å kunne ta stilling til tiltaket. Søknaden lider imidlertid av flere mangler som i sum gjør det vanskelig for fondet å realitetsbehandle søknaden. Etter departementets vurdering  kan det ikke forventes at fondet burde ha brukt mer tid og ressurser utover det som allerede er gjort i saken for å bringe klarhet i hvilke arbeider som er nødvendig for å tette taket.  .

Departementet kan ikke se at det foreligger saksbehandlingsfeil eller lovanvendelsesfeil som kan ha vært avgjørende for innholdet i vedtaket, jf. forvaltningsloven § 41.

Konklusjon

Miljøverndepartementet har vurdert alle sider av saken og har etter en samlet vurdering, ikke funnet grunnlag for å omgjøre kulturminnefondets vedtak av 19.4.2012.

Klagen tas ikke til følge.

 

Med hilsen

Elisabeth Platou
Avdelingsdirektør (e.f.)

Zubair Ali Syed
rådgiver

Kopi:
Norsk kulturminnefond Pb 253 Røros 7361 RØROS

Adresseliste
Cathrine Andersen  Axel Huitfeldtsvei 1 170 OSLO