Forrige kapittel

Innsatsområder

Bidra til mangfold og inkludering i rekrutteringen til læreplasser

Mangfold og inkludering skal vektlegges i lærlingearbeidet i staten. Elever som har særlige utfordringer med å få læreplass er en sammensatt gruppe. Elever med lave karakterer og høyt fravær og gutter med flerkulturell bakgrunn har særlige utfordringer. Ofte mangler disse elevene nettverk som kan hjelpe dem å få en læreplass.

Buddyordningen er en ordning der en andreårslærling får ansvar for å være fadder for en skoleelev. Fadderen skal fungere som en rollemodell, støtte og være pådriver for eleven gjennom skoleåret for å sikre at denne eleven får en læreplass. Faddere kan få opplæring i regi av Samarbeidsorganet for statlige virksomheter (OK stat).

Lærekandidat er en ordning for de som ønsker videregående opplæring i bedrift, men som tror det kan bli vanskelig å fullføre fag- eller svenneprøve. Lærekandidater tar sikte på å oppnå et begrenset antall kompetansemål. Når lærekandidaten har bestått kompetanseprøven, får vedkommende et kompetansebevis fra fylkeskommunen. Hvis det i løpet av læretiden viser seg at eleven likevel kan oppnå yrkeskompetanse, kan opplæringskontrakten, etter samtykke fra fylkeskommunen, endres til ordinær lærekontrakt med fag-/svennebrev som mål.

Samarbeidsorganet for statlige virksomheter (OK stat) tilbyr råd og veiledning til utlysning og rekruttering av lærlinger. OK stat skal bistå statlige virksomheter med å markedsføre dem som attraktive lærebedrifter.

Delmål

Statlige virksomheter vektlegger mangfold og inkludering i rekrutteringen til læreplasser.
Lærebedriftene legger til rette for at deres egne andreårslærlinger kan være faddere og fungere som rollemodell for elever med særskilte utfordringer og som står i fare for å falle ut av skolen (Buddyordning).
Statlige virksomheter tar i bruk lærekandidatordningen.

Illustrasjon av en lærling innen mediefag sitter ved en dataskjerm med et digitalt grensesnitt som viser video, bilde, kode og en lyspære, som symboliserer digitalt innhold, teknologi og kreativitet og nytenkning.

Legge til rette for praksisplasser for elever på videregående skole

Mange elever ønsker seg et mer praktisk løp i skolen, og vil via en praksisplass kunne bli motivert for å fullføre utdanningen på sikt. Praksisplass i bedrift er mange elevers første møte med et arbeidssted i et mulig fremtidig yrke.

Det kan være et springbrett til læreplass å være praksiselev i en virksomhet. Formålet er å gi elevene en mulighet til å prøve ut ett eller flere aktuelle lærefag, slik at de kan få et godt grunnlag for å velge lærefag senere. For lærebedriften er dette også en unik mulighet til å bli kjent med mulige søkere til ledige læreplasser. For å bidra til flere praksisplasser, bør statlige virksomheter samarbeide tettere med aktuelle videregående skoler om praksisplasser. Dette vil kunne bidra til at elever får en relevant utplassering i løpet av skoletiden, og kan også gi virksomheter verdifull erfaring når de skal rekruttere lærlinger.

Delmål

Statlige virksomheter bør ta inn så mange praksiselever som mulig.
Statlige virksomheter samarbeider tett med videregående skoler om praksisplasser.

Illustrasjon av en lærling i byggdrifterfaget som har på seg arbeidsklær, og får veiledning av en faglig leder.

Øke virksomhetenes lærefagportefølje

Statlige virksomheter bør kartlegge behov og muligheter for å ta inn lærlinger også i nye lærefag. Mange virksomheter vegrer seg for å ta inn lærlinger fordi de ikke har nok relevante arbeidsoppgaver å tilby eller fordi de ikke sitter med kompetansen til å fylle alle læreplanmålene i fagene. Da kan det være aktuelt å samarbeide med andre virksomheter og dele på ansvaret. Det vil kunne åpne muligheter for å ta inn lærlinger i nye lærefag.

Arbeidsgiverportalen har et kartleggingsverktøy som kan hjelpe virksomhetene med dette.

Delmål

Statlige virksomheter kartlegger om det er mulig å tilby opplæring i ytterlige lærefag, eventuelt i samarbeid med andre virksomheter.
Statlige virksomheter tar inn flere lærlinger i lærefag som samfunnet har behov for.

Illustrasjon av en lærling som sitter i en resepsjon og snakker og vinker ut i rommet.

Hvem kan bli faglig leder?

De som er kvalifisert til å være faglig leder, har fagbrev eller svennebrev i lærefaget, minimum fem års relevant erfaring innenfor arbeidsområdet, eller relevant høyere utdanning. En faglig leder bør også være motivert for å ta ansvar for en lærling. Arbeidet med oppfølging av lærlingen kan deles med en eller flere instruktører som gir opplæring i ulike arbeidsområder.

Rekruttering av lærlinger

Det er mange gode måter å rekruttere lærlinger på. Virksomheten kan lyse ut stillingen og gjennomføre en ordinær rekrutteringsprosess, som ved ansettelse av andre medarbeidere. Mange virksomheter tar også imot åpne søknader. Ettersom lærlingene ikke er omfattet av statsansatteloven, er det ikke krav om utlysning.

Dersom virksomheten likevel velger utlysning, må det utarbeides offentlig og utvidet søkerliste. Lærlingene kan også rekrutteres etter å ha hatt praksisplass i virksomheten. Dette er en god anledning for virksomheten til å bli kjent med mulige søkere. Andre muligheter er å ta kontakt med videregående skoler som tilbyr de aktuelle lærefagene. Det er mulig å delta på skolebesøk og gjennomføre intervju med elevene. Noen virksomheter velger å invitere skoleklasser med lærere på bedriftsbesøk, der de gir dem presentasjon og en omvisning på arbeidsplassen.