Likeverdige spesialisthelsetjenester til samene i Norge
Rapport | Dato: 16.10.2026 | Helse- og omsorgsdepartementet
Dette ekspertutvalget ble nedsatt av regjeringen i juni 2025 for å gjennomføre en utredning for å vurdere om statens forpliktelser overfor den samiske befolkningen blir ivaretatt i spesialisthelsetje-nesten, og vurdere eventuelle behov for tiltak. Videre ble utvalget bedt om å vurdere organiseringen av spesialisthelsetjenesten til samiske pasienter i hele Norge og vurdere og foreslå hvordan spesia-listhelsetjenesten kan rekruttere bemanning med nødvendig kompetanse i møte med den samiske befolkningen.
Kapittel 1 beskriver utvalgets mandat og arbeid. Kapittel 2 gir bakgrunn om samene og samisk helse. Samene er Norges urfolk. Fornorskingspolitikken har hatt store konsekvenser for språk, kultur, identitet og tillit til offentlige tjenester, og påvirker fortsatt helse og livskvalitet. Kunnskapsgrunnlaget viser at samer på mange områder har tilsvarende helse som befolkningen ellers, men at utfordringer knyttet til psykisk helse, diskriminering, minoritetsstress, vold og tilgang til språk- og kulturtilpassede tjenester krever særlig oppmerksomhet. Likeverdige tjenester forutsetter kunnskap om samisk språk, kultur, historie og levekår.
Kapittel 3 gjennomgår statens forpliktelser overfor samene når det gjelder spesialisthelsetjenesten. Som urfolk har samene rett til tilfredsstillende helsetjenester som ivaretar språk, kultur og tradisjonelle medisinske praksiser. Retten gjelder for samer i hele Norge, men det er rom for geografiske variasjoner i hvilke tjenester som tilbys. Som urfolk har samene en utstrakt rett til selvstyre og medbestemmelse både i utformingen av samiske helsetjenester og i styringen av dem. Det må erkjennes at det rent rettslig ikke er helt klart hvor omfattende denne retten er innenfor spesialisthelsetjenesten. Utvalget forstår det samlede rettskildebildet slik at samene har rett til selv å utforme sine spesialisthelsetjenester og å ha kontroll over disse slik de er i stand til og ønsker, og at myndighetene skal samarbeide med samene om å få dette til. Samene har rett til selvstyre over en særskilt samisk spesialisthelsetjeneste og rett til reell medbestemmelse i språk- og kulturtilpassing for helsetjenester som er felles for samene og storsamfunnet.
Kapittel 4 beskriver premissene for utvalgets vurderinger. Utvalget legger til grunn at utviklingen av samiske spesialisthelsetjenester må bygge på samenes rettigheter som urfolk, erfaringene fra fornorskingen og behovet for forsoning. Tjenestene må kjennetegnes av samisk innflytelse, høy faglig kvalitet, språk- og kulturkompetanse, likeverdig tilgang og bærekraftig ressursbruk. Kapittel 5 beskriver dagens organisering av samiske spesialisthelsetjenester, sentrale utfordringer ved dagens modell og erfaringer fra andre lands organisering av helsetjenester til urfolk.
I kapittel 6 anbefaler utvalget at det etableres en nasjonal struktur for samiske spesialisthelsetjenester, bestående av tre gjensidig forsterkende hovedelementer: en nasjonal enhet for samisk helse, samiske helseteam og samiske sykehusprogram. Formålet er å styrke samisk selvstyre og medbestemmelse, sikre mer likeverdig tilgang til språk- og kulturtilpassede tjenester, bygge opp og spre samisk helsekompetanse og legge til rette for mer helhetlige pasientforløp i hele landet.
Utvalget anbefaler at sørge-for-ansvaret fortsatt ligger hos staten og de regionale helseforetakene, slik det er for resten av befolkningen. Dette begrunnes med at samiske pasienter skal ha tilgang til den ordinære spesialisthelsetjenestens samlede kapasitet, infrastruktur og medisinske kompetanse, at ansvaret må følge pasientenes geografiske tilhørighet, og at det verken anses som realistisk eller ønskelig å etablere en egen samisk spesialisthelsetjeneste med et selvstendig sørge-for-ansvar. Videre vil et eget sørge-for-ansvar kunne svekke de regionale helseforetakenes ansvar for samiske pasienter i egne områder.
Utvalget legger til grunn at samisk språk- og kulturkompetanse skal styrkes i alle de regionale helseforetakene, at samisk representasjon sikres i styrende organer i alle regionale og noen lokale helseforetak, og at samisk tradisjonell medisin og kulturtilpassede behandlingsformer skal kunne inngå som supplement til ordinær behandling, når dette er ønsket av pasienten og faglig forsvarlig.
Utvalget mener at øremerkede midler og forutsigbar finansiering er en grunnleggende forutsetning for utviklingen av samiske spesialisthelsetjenester. Øremerket finansiering på poster på statsbudsjettet må omfatte den nasjonale enheten, samiske helseteam, samiske sykehusprogram og særskilte tiltak for bemanning og kompetanseutvikling.Nytt avsnitt:
Utvalget mener at spesialisthelsetjenestene må bli mer tilgjengelige gjennom økt bruk av ambulante tjenester, mer desentraliserte spesialisthelsetjenester og bruk av digitale konsultasjoner. For pasienter som fortsatt må reise, må pasientreiseordningen forbedres. Utvalget anbefaler en gjennomgang av pasientreiseordningen med særlig oppmerksomhet på samiske pasienters behov.
Samiske helseteam bør etableres i relevante områder for å styrke samhandlingen mellom kommunale tjenester og spesialisthelsetjenesten, gjøre samisk språk- og kulturkompetanse tilgjengelig nærmere pasientene og bidra til mer sammenhengende pasientforløp. Samiske sykehusprogram bør etableres ved sykehus med tilstrekkelig pasientgrunnlag for å sikre samiske pasienter tilgang til språk-, kultur- og støttetjenester under sykehusopphold.
Dagens Sámi klinihkka/SÁNÁG/SANKS bør videreutvikles til en ny nasjonal enhet for samisk helse med både kliniske funksjoner og et utvidet nasjonalt ansvar for forskning, fagutvikling, kompetansespredning, språk- og tolketjenester, opplæring av pasienter og pårørende samt koordinering av de samiske helseteamene og sykehusprogrammene. Utvalget har vurdert fire alternativer for organisering av den nasjonale enheten: Nasjonal enhet for samisk helse som en videreutvikling av dagens struktur, som et datterselskap, som eget helseforetak eller organisert som en ny organisasjon/særskilt rettssubjekt som ikke er et foretak. Alle alternativene innebærer en styrking sammenlignet med dagens organisering og vurderes å kunne bidra til bedre ivaretakelse av samiske pasienters behov og rettigheter. Forskjellene mellom alternativene gjelder i hovedsak grad av organisatorisk selvstendighet, integrasjon i helseforetakssystemet og administrativ kompleksitet. Utvalget vurderer at alternativene innenfor helseforetakssystemet gir sterkere integrasjon med eksisterende strukturer og kan være enklere å gjennomføre, mens alternativ 4 gir den sterkeste institusjonelle forankringen av samisk selvstyre. Utvalget mener at dette er det aller viktigste kriteriet. Alternativ 4 er derfor utvalgets foretrukne alternativ for organiseringen av en nasjonal enhet for samisk helse.
Utvalget understreker at vellykket gjennomføring forutsetter øremerkede midler, styrket kunnskapsgrunnlag om samisk helse, økt samisk representasjon i styrende organer, styrket samarbeid mellom kommunale tjenester og spesialisthelsetjenesten og en ny nasjonal handlingsplan for samiske helse- og omsorgstjenester.
I kapittel 7 svarer utvalget på spørsmålene i mandatet om bemanning og rekruttering. Utvalget vurderer at mangel på personell med samisk språk- og kulturkompetanse er en av de største utfordringene for utviklingen av likeverdige samiske spesialisthelsetjenester. Tilgang på slik kompetanse er en grunnleggende forutsetning for gode og kulturelt tilpassede tjenester til samiske pasienter.
Utvalget anbefaler en helhetlig og langsiktig strategi for rekruttering, kompetanseutvikling og stabilisering av personell med samisk språk- og kulturkompetanse. Helseforetakene bør arbeide mer aktivt og systematisk med rekruttering, kartlegge behovet for samisk kompetanse og etterspørre samisk språk- og kulturkompetanse ved ansettelser når dette er relevant. Arbeidet bør omfatte aktive rekrutteringsstrategier, økonomiske virkemidler, kompetanseheving, utdanningstiltak, fleksible arbeidsformer og tiltak for å beholde personell over tid. Utvalget peker på behovet for mer systematisk opplæring i samisk språk- og kulturkompetanse i UH-sektoren. Utvalget anbefaler også styrking av utdanningsløpene for personell med samisk språk- og kulturkompetanse, herunder tolkeutdanning, studiekvoteordninger, praksisplasser og andre tiltak som kan sikre framtidig rekruttering.
Kapittel 8 handler om digitalisering, teknologi, infrastruktur og samhandling. Utvalget vurderer at digitalisering og teknologi er viktige virkemidler for å sikre tilgjengelige, likeverdige og kulturelt tilpassede spesialisthelsetjenester til samiske pasienter. Teknologiske løsninger kan redusere betydningen av store geografiske avstander, gjøre samisk språk- og kulturkompetanse tilgjengelig på tvers av kommuner og regioner og bidra til bedre samhandling mellom tjenestenivåene.
Utvalget anbefaler økt bruk av digital hjemmeoppfølging, videokonsultasjoner, samiske tolketjenester og samiskspråklige digitale helseløsninger samt satsing på forskning, innovasjon og kompetanseutvikling innen samisk helseteknologi.
Kapittel 9 redegjør for økonomiske og administrative konsekvenser. Utvalget legger til grunn at utviklingen av samiske spesialisthelsetjenester krever langsiktig og øremerket finansiering. Forslagene vil kreve langsiktig satsing på personell og kompetanse, men forventes over tid å gi betydelige gevinster gjennom mer likeverdige og tilgjengelige tjenester, bedre pasientforløp, tidligere diagnostikk, redusert reisebelastning, bedre ressursutnyttelse og økt tillit til helsetjenesten. Slik kan forslagene bidra til å styrke det samiske samfunnet i tråd med Grunnloven § 108.