Medleverordninger er arbeidstidsordninger hvor ansatte jobber vakter på minimum ett døgn mens de bor sammen med beboere. Medleverforskriften gir unntak fra arbeidsmiljølovens arbeidstidsbestemmelser for å kunne tilrettelegge for medleverordninger innen institusjoner for personer med rus- eller adferdsproblemer, barn og unge plassert i barnevernsinstitusjoner, personer med utviklingshemming og enslige mindreårige.

Rapporten finner at andelen virksomheter med døgnvakter har vært relativt stabil de siste fem årene. Hverken innføringen av medleverforskriften i 2005 eller utvidelsen av brukergruppene i forskriften i 2016/2017, har hatt en markant påvirkning på omfanget av døgnvakter. Videre finner rapporten at ansatte med døgnvakter har høyere stillingsprosent enn ansatte med andre turnusløsninger. De har også oftere mer enn én stilling, og de er oftere menn enn ansatte i andre turnusløsninger. Ukentlig arbeidstid for fulltidsansatte som jobber døgnvakter varierer for de aller fleste mellom 35 og 60 timer i uken. Ansatte som jobber døgnvakter opplever fordeler knyttet til arbeidsmiljø, balansen mellom jobb og hjem, selvrapportert helse og tilfredshet med turnusen. Funnene er i tråd med tidligere studier på medleverordninger.

De utfordringene som trekkes frem er knyttet til når arbeidsbelastningen blir for høy eller hvileperioder ikke overholdes. Selv om ansatte generelt oppgir å trives bedre med medleverturnus, viser registerdata at virksomheter med denne ordningen har høyere turnover.

Selv om noen utfordringer nevnes, er det samlede bildet positivt. De utfordringene som trekkes frem er knyttet til standardisering av tilbudet, konsekvensene av at ansatte er lenge borte fra institusjonen av gangen, og vanskeligheter med å få vikarer ved sykdom og ferie.  

Medleverordninger og medleverforskriften
Foto: OsloMet, Arbeidsforskningsinstituttet AFI