8 Prioriteringer for norsk bistand til Vest-Balkan
Et kjennetegn ved Norges bistand har vært evnen til fleksibelt og raskt å tilpasse seg de skiftende utfordringene i regionen. Den overordnete positive utviklingen i regionen tilsier at Norge bør fortsatt trappe ned bistanden og klarere konsentrere den om enkelte land og sektorer. I vurderingen av prioriteringer for norsk bistand geografisk og tematisk mener Regjeringen det er viktig å se på fire forhold: i) landenes prosess mot EU-integrasjon og tilhørende tilgang til EU-midler; ii) landenes politiske stabilitet; iii) landenes potensielle rolle for regional stabilitet; iv) Norges mulighet til å utgjøre en forskjell.
Regjeringen mener at bistanden gradvis kan fases ut i Albania, Montenegro og Kroatia. For Kroatias del vil utfasingen kunne skje raskt, i tråd med den positive utviklingen i landet.
Serbias strategisk viktige rolle i regionen tilsier fortsatt norsk bistand. Norges nære forhold til Serbia gir en særlig mulighet til å sette bistanden inn i en overordnet bilateral politisk ramme og bidra til reformarbeidet. Bistanden til Serbia vil bli justert ned, men det legges ikke noen tidsplan for utfasing.
Bosnia-Hercegovina, Kosovo og til en viss grad Makedonia er særlig sårbare land. Bistanden til Makedonia vil bli redusert, men nivået vil avhenge av landets håndtering av eksterne og interne utfordringer og evne til å absorbere norsk bistand. Bosnia-Hercegovina og Kosovo står også overfor langsiktige utviklingsutfordringer. Det er Regjeringens oppfatning at Norge må bidra til en felleseuropeisk innsats for å sikre en positiv utvikling i sårbare stater i regionen. Den norske bistanden til de to landene har derfor et mer langsiktig perspektiv. Bistanden bør allikevel på mellomlang sikt kunne bli redusert i takt med oppnådde milepæler i reformarbeidet.
Forslag om bevilgninger til bistand i denne regionen vil på vanlig måte bli lagt fram for Stortinget i de årlige budsjettforslagene. Som del av en langsiktig og strategisk tilnærming tar regjeringen sikte på at den samlede bistanden til regionen trappes ned nominelt fra 575 millioner kroner i 2010 til 400 millioner kroner i 2013. Regjeringen vil vurdere ytterligere reduksjon av bistanden til regionen etter 2013.
8.1 Regionale satsinger
Felles fortid, felles utfordringer og felles strategiske mål om euroatlantisk integrasjon har vært hovedbegrunnelsen for å støtte regionale satsinger. Regionalt samarbeid er et mål i seg selv, for å overvinne spenninger fra krigene på 90-tallet, for å integrere Vest-Balkan politisk og økonomisk i Sørøst-Europa og for å bidra til større internasjonale regionale satsninger. Regjeringen vil ha følgende regionale satsinger frem mot 2013.
Regionalt samarbeid: Støtte til regionale samarbeidsorganisasjoner samt nettverk for bedre samarbeid innen justis- og sikkerhetssektoren, kampen mot organisert kriminalitet og korrupsjon
Økonomisk utvikling: innovasjon, næringsutvikling og utdanning, herunder videreføring av HERD-programmet (se boks 6.2) med fokus på energi, maritim sektor, IKT og landbrukssektoren; videreutvikling av nettverket av inkubatorer i regionen, særlig innen IKT; bidrag til WBIF (se boks 6.1) og andre regionale fond for økonomisk utvikling.
Menneskerettigheter og demokratiutvikling: Styrke regionalt samarbeid for fremme av menneskerettigheter, særlig for likestilling og kvinners rettigheter, seksuelle minoriteter, barn og unge, og støtte samarbeid for etablering av overvåkingsmekanismer for menneskerettighetsstandarder i regionen.
Forsoning: Støtte regionalt arbeid for dokumentasjon og informasjon om krigsforbrytelser og straffeforfølging og regionale nettverk for lokale forsoningsinitiativ.
8.2 Bosnia-Hercegovina
Regjeringen vil videreføre bistanden til Bosnia-Hercegovina på opp mot dagens nivå. Landet står fremdeles overfor store utfordringer. Den kompliserte statsstrukturen hemmer politiske reformer og sementerer etniske motsetninger. Den er også en stor utfordring for god bistandskoordinering. Hovedformålet med bistanden vil være konsolidering av staten. Videre euroatlantisk integrasjon vil være et viktig virkemiddel.
Manglende tempo i reformprosessene gjør det nødvendig med et langsiktig perspektiv på norsk bistand. For institusjonsutviklingsprosjekter og øvrige bidrag til reformarbeid vil oppnådde milepæler kunne gi rom for fremtidig reduksjon. En viss reduksjon i bistanden vil også kunne komme når Norges innsats innen humanitær minerydding avvikles i 2014. Prioriteringene for norsk bistand vil bli forankret gjennom dialog med relevante bosniske myndigheter. I tillegg vil Norge fortsette den sektorvise dialogen og giverkoordinerende arbeid gjennom internasjonale fora. Norge bør prioritere innsatsen på følgende sektorer:
Godt styresett, herunder justissektoren. En særlig prioritet vil bli gitt til videreføring av det bilaterale justissektorprogrammet. Det vil også bli gitt støtte til institusjonsbyggingsprosjekter, med hovedvekt på ytterligere konsolidering av statsnivået. Norge vil søke å bidra med støtte til bredere giverfond eller større bilaterale programmer.
Forsvars- og sikkerhetssektorreform. Norge vil fortsatt bidra aktivt til forsvarsreform og NATO-integrasjon. Støtten vil bli konsentrert om omstillingsprosjekter og reform av sentrale institusjoner, herunder forsvarsministeriet. I tråd med Bosnia-Hercegovinas nasjonale strategi for minerydding vil Regjeringen videreføre innsatsen gjennom Norsk Folkehjelp, med en planlagt uttrekning i 2014. Kjønnsperspektivet og implementering av sikkerhetsrådsresolusjon 1325 vil bli tillagt vekt.
Økonomisk utvikling. Norsk innsats vil særlig bli rettet inn mot videreføring av inkubator-konseptet, støtte til innovasjonsmiljøer og til kapasitetsbygging som er nødvendig for videre EU-integrasjon.
Utdanning. Det er stort behov for reform av utdanningssektoren i Bosnia-Hercegovina. Norge har så langt gitt støtte til avgrensede prosjekter. Regjeringen ønsker, gjennom dialog med bosnisk-hercegovinske myndigheter, å utvikle et bredere bilateralt utdanningsprogram.
Styrking av det sivile samfunn. Regjeringen vil fremme forsoningsprosesser, dokumentasjon av krigsforbrytelser, menneskerettighetsarbeid, likestilling og kvinners rettigheter, inkludert bekjempelse av kjønnsrelatert vold.
8.3 Serbia
Norges bilaterale støtte til Serbia har en strategisk begrunnelse. Serbia er et nøkkelland for stabilitet i regionen. Norges positive omdømme og gode politiske forhold til landet gir gode forutsetninger for å utgjøre en forskjell. Dette er hovedårsaken til at Regjeringen mener Norge bør videreføre innsatsen i landet. Selv med de klare serbiske reservasjonene mot NATO-medlemskap, vil Norge kunne fortsette å spille en viktig rolle for å lette en ytterligere serbisk tilnærming til NATO, samt forankre et europeisk perspektiv i serbisk politikk.
Tidligere har store deler av bistanden vært kanalisert gjennom norske frivillige organisasjoner, men med økt fokus på statsbygging i bistanden gjennomføres prosjektene i økende grad hos serbiske partnere, med faglig bistand fra norske miljøer. Rundt halvparten av bistanden til Serbia fordeles i dag gjennom et bilateralt samarbeid med Serbias regjering. Regjeringen legger opp til en økning av denne andelen.
I takt med Serbias fremskritt mot EU-integrasjon anbefaler Regjeringen at norsk bistand justeres ned over de neste årene. Norsk bistand bør konsentreres om følgende sektorer:
Godt styresett, herunder justis- og politisektoren: Støtte til justissektoren vil være den viktigste komponenten. Det vil videre gis støtte til å sikre demokratisk kontroll av politiet, sikre uavhengige domstoler, styrke kampen mot organisert kriminalitet og korrupsjon, samt styrke de uavhengige kontrollinstitusjoner som ombud, riksrevisjon og antikorrupsjonsbyrå.
Forsvars- og sikkerhetssektorreform. Videreutvikle demokratisk kontroll av de militære styrker og følge opp FNs sikkerhetsrådsresolusjon 1325.
Energi og klima. Bidra til gjennomføring av lover og oppbygging av administrativ kapasitet på energi-, og klimaområdet av betydning for Serbias EU-prosess og rammevilkårene for utenlandske investeringer.
Fremme av likestilling, kvinners rettigheter og minoriteters rettigheter, inkludert bekjempelse av kjønnsrelatert vold og sosial inkludering av ovennevnte grupper.
8.4 Kosovo
Kosovos utvikling og fulle deltakelse i verdenssamfunnet hindres av at flere land ikke har anerkjent landets selvstendighet, herunder også enkelte EU-land. Kapasiteten i landets politiske institusjoner er på mange områder svakt utviklet, og minoritetsspørsmål er en vedvarende kilde til konflikt. I tillegg er arbeidsledigheten høy, særlig blant unge, og mulighetene for økonomisk utvikling hemmes i en viss grad av landets utenrikspolitiske utfordringer.
Regjeringens hovedanalyse er at utviklingen i Kosovo går i riktig retning. Landet er imidlertid sårbart, og muligheten for tilbakeslag er til stede. Regjeringen mener derfor Norge bør opprettholde støtten til Kosovo på opp mot dagens nivå til 2013. En eventuell nedtrapping av bistanden etter 2013 bør være mulig gitt en fortsatt positiv utvikling i landet. Regjeringen er imidlertid forberedt på at bistanden til Kosovo kan bli av mer langvarig karakter. Norge bør fokusere innsatsen på følgende områder:
Godt styresett, herunder justis- og politisektoren: Støtte EULEX’ innsats innen justis- og politifeltet, og gi støtte til justissektorreform med særlig fokus på domstolsapparatet og kampen mot organisert kriminalitet, kapasitetsbygging og demokratiutvikling i sentrale institusjoner, minoriteters politiske deltakelse.
Økonomisk utvikling, herunder sysselsetting og utdanning. Videre støtte vil bli gitt til næringsinkubatorer, utvikling av små og mellomstore bedrifter, sysselsetningstiltak og yrkesrettet multietnisk utdanning, fokus på unge og kvinner, samt minoritetsområder.
Styrking av det sivile samfunn: Regjeringen vil fremme likestilling og kvinners rettigheter, inkludert bekjempelse av kjønnsrelatert vold, fremme minoriteters rettigheter og sivilt samfunns overvåking av opprettholdelse av rettsstatsprinsipper.
8.5 Makedonia
I takt med Makedonias positive utvikling mot EU og NATO og fremdrift i tråd med Ohrid-avtalens (se boks 2.2) mål, har Norge trappet ned sin bistand. Fremdriften har nå i noen grad stoppet opp, og det reises på ny bekymring for landets interne stabilitet. Samtidig kan det stilles spørsmål ved landets evne til å absorbere norsk bistand på en tilfredsstillende måte. Regjeringen vil derfor, avhengig av den politiske utviklingen, fortsette nedtrapping av bistanden frem til 2013. Nivået etter 2013 vil avhenge av landets politiske stabilitet og økonomiske utvikling.
I økende grad har prosjektene blitt valgt ut gjennom en bilateral samarbeidsavtale med makedonske myndigheter, og målsetningen har vært at 50 % av midlene skal fordeles gjennom denne mekanismen. Prioriteringene skal derfor være forankret i landets egne prioriteringer, planer og behov. Norske organisasjoner spiller en stadig mindre rolle i prosjektsamarbeidet med Makedonia.
Fra norsk side vil man foreslå følgende sektorer for fortsatt bistand til Makedonia:
Godt styresett. Med særlig vekt på; antikorrupsjonstiltak, reformer innen rettsvesenet, støtte til EU-tilpasning og styrking av Makedonias kompetanse til å føre forhandlinger om EU-medlemskap, samt reformer innen offentlig forvaltning som kan fremme transparens, profesjonalitet og politisk uavhengighet.
Energi og klima. Bidra til utvikling av lovverk, gjennomføring av lover og oppbygging av administrativ kapasitet på energi-, og klimaområdet av betydning for Makedonias EU-prosess og rammevilkårene for utenlandske investeringer.
Fred og forsoning. Bidra til økt integrasjon og bedre sameksistens mellom etniske grupper, herunder støtte til å fremme integrert undervisning. Støtte til gjennomføring av Ohrid-avtalen.
Økonomisk utvikling, tiltak for økt sysselsetting. Særlig vekt vil bli lagt på kompetansehevings- og utdanningstiltak som kan styrke jobbmulighetene for etniske minoriteter, kvinner og ungdom.
8.6 Kroatia, Albania, Montenegro
Kroatia er et viktig land i regionen og en potensiell sterk samarbeidspartner for Norge innen flere sektorer. Som partner i NATO og som et land som snart vil bli en del av det indre marked, mener Regjeringen det nå er viktig å utvikle det bilaterale samarbeidet uten bruk av bistandsmidler. Norge vil derfor avslutte resterende bistandsaktiviteter i Kroatia i løpet av 2011.
Regjeringen mener det er riktig å opprettholde et begrenset bistandssamarbeid med Albania frem til 2013, med vekt på de sektorer der Norge kan utgjøre en forskjell. Landet har store uutnyttede vannkraftsressurser. Regjeringen mener Norge bør bistå med sin kompetanse i utviklingen av energisektoren, herunder innføring av europeiske standarder som gjør det mulig for utenlandske selskaper å investere i sektoren. Norge bør også kunne fortsette arbeidet for likestilling og kvinners rettigheter, spesielt når det gjelder vold i hjemmet og menneskehandel. Det er videre ønskelig å ha en åpning for å støtte prosjekter som kan skape synergieffekter med norsk satsninger i nabolandene.
Montenegro er trolig det landet som kan vise til den raskeste fremgangen når det gjelder euroatlantisk integrasjon. Det er også vanskelig å se at landet utgjør noen trussel for regional stabilitet. Samtidig er erfaringen at bistandssamarbeidet med Montenegro har vært effektiv og gitt gode resultater. Regjeringen vil derfor opprettholde et begrenset bistandssamarbeid med Montenegro frem til 2013 for å støtte landets reformprosess og integrasjon i euroatlantiske strukturer. All bistand vil kanaliseres gjennom det bilaterale stat-til-stat samarbeidet.